9.2 Representantforslag 116 S (2024–2025)
Komiteen viser til
Innst. 481 S (2024–2025).
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Rødt, viser til
brev fra finansministeren av 8. april 2025, hvor det påpekes at
SPUs aksjeinvesteringer skjer hovedsakelig i annenhåndsmarkedet
og at disse kjøpene ikke bidrar med ny kapital til selskaper. Dermed
har SPU-investering marginal betydning for finansieringen av forsvarsindustrien
og disse selskapenes kapitaltilgang.
Flertallet påpeker
at de etiske retningslinjene består av både produkt- og atferdskriterium.
Selv om de ulike kriteriene i retningslinjene skal ivareta ulike
etiske hensyn, kan anvendelsen av dem likevel berøre de samme selskapene.
Flertallet mener
fondets etiske rammeverk med jevne mellomrom bør gjennomgås helhetlig,
og viser til at dette sist ble gjort i 2021.
Komiteens
medlemmer fra Høyre viser til at forsvarsindustrien spiller
en avgjørende rolle i å beskytte våre samfunn og verdier. På grunn
av den kraftige forverringen i den sikkerhetspolitiske situasjonen,
er denne rollen blitt mer avgjørende enn på mange tiår. Disse medlemmer mener at det absolutte
forbudet mot investeringer i selskaper som produserer kjernevåpenkomponenter,
ikke lenger er riktig. Endringer i fondets etiske rammeverk bør,
slik regjeringen påpeker, ikke skje enkeltvis, men gjennom brede
og grundige gjennomganger, som kan sikre legitimitet og bred forankring
i Stortinget og befolkningen.
Disse medlemmer viser
til at forrige gjennomgang ble gjort i en helt annen sikkerhetspolitisk
situasjon. Kjernevåpenkriteriet bør derfor vurderes i en ny, helhetlig
gjennomgang av retningslinjene.
Disse medlemmer fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
gjennomføre en helhetlig gjennomgang av retningslinjene for observasjon
og utelukkelse av selskaper fra Statens pensjonsfond utland, herunder
av kjernevåpenkriteriet.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne vil påpeke
at selv om SPUs investeringer i hovedsak gjøres på annenhåndsmarkedet,
har det selvsagt betydning for finansieringen for disse selskapene.
Økt aksjepris kan legge til rette for emisjoner til høyere priser,
og en høyere markedsverdi på egenkapitalen bidrar til lavere gjeldsgrad.
Dette kan igjen styrke investeringsviljen hos investorer, og forbedre
selskapets lånemuligheter hos kreditorer.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til at sikkerhetssituasjonen
i Europa og nærområdene er dramatisk endret de siste årene. Russlands
fullskala invasjon av Ukraina, kombinert med økende geopolitisk
ustabilitet, understreker behovet for å styrke både nasjonal og
alliert forsvarsevne. Disse medlemmer mener
det er kritisk at Norge i større grad bidrar til å sikre forsyningslinjene
og produksjonskapasiteten i forsvarsindustrien, også gjennom investeringer
fra Statens pensjonsfond utland (SPU).
Disse medlemmer viser
til at SPU i dag er utelukket fra å investere i flere sentrale forsvarsindustrielle selskaper,
som Boeing, BAE Systems, Airbus og Lockheed Martin, som følge av
at de produserer komponenter til kjernevåpen. Disse
medlemmer mener det er et paradoks at staten på den ene siden
kjøper forsvarsmateriell som F-35-kampfly fra Lockheed Martin, mens man
på den andre siden forbyr SPU å investere i samme selskap. Det fremstår
som inkonsistent og svekker både fondets investeringsmuligheter
og vår langsiktige sikkerhetspolitiske strategi.
Disse medlemmer viser
til at kjernevåpen i dag inngår som en del av NATOs avskrekking,
og at kjernevåpen, uansett politisk syn, vil være en del av det
sikkerhetspolitiske landskapet i overskuelig fremtid. Det er derfor
etter disse medlemmers syn ikke hensiktsmessig
å utelukke investeringer i selskaper som bidrar til NATOs kollektive
forsvarsevne.
Disse medlemmer understreker
at produksjonskapasiteten i vestlig forsvarsindustri er utilstrekkelig,
noe krigen i Ukraina har synliggjort. Russland har i dag en produksjonskapasitet
på om lag 250 000 artillerigranater i måneden, mens samlet vestlig
kapasitet ligger betydelig lavere. SPU kan etter disse
medlemmers syn bidra til å styrke denne kapasiteten gjennom å
være en langsiktig og forutsigbar investor.
Videre viser disse medlemmer til
at forsvarsindustrien har hatt en positiv lønnsomhetsutvikling,
og at investeringer i sektoren også kan forventes å gi god avkastning
til fellesskapet. Da de etiske retningslinjene for SPU ble etablert
i 2004, var det under en annen sikkerhetspolitisk virkelighet enn
den vi står i i dag. Disse medlemmer mener
det er nødvendig å tilpasse retningslinjene til den nye situasjonen. Disse medlemmer viser til eget forslag
i Innst. 481 S (2024–2025), jf. Dokument 8:116 (2024–2025).
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti understreker at atomvåpen er
masseødeleggelsesvåpen med katastrofale humanitære konsekvenser.
Bruk av atomvåpen bryter med humanitærretten fordi det ikke er mulig
å skjerme sivile. Dette medlem mener
at Norge ikke skal investere nordmenns fremtidige pensjon i varer
som ved bruk bryter humanitærretten.
Dette medlem viser
til høringsinnspill fra ICAN, Nei til Atomvåpen og Leger mot Atomvåpen
som påpeker at investeringer i selskaper som produserer kjernefysiske
våpen, ikke vil bidra til økt produksjon av forsvarsmateriell i
Europa. Ifølge høringsinnspillet er 10 av de 14 selskapene som er
utelukket på grunnlag av våpenkriteriet, amerikanske, ikke europeiske.
Komiteens medlem
fra Venstre deler forslagsstillernes syn om at det er nødvendig
å skjerpe regelverket knyttet til Statens pensjonsfond utlands investeringer
i selskaper som bidrar til alvorlige brudd på folkeretten, menneskerettighetene
eller til å opprettholde ulovlig okkupasjon. Dette er en særlig
aktualisert problemstilling knyttet til Israels brudd på folkeretten
i Gaza og på Vestbredden.
Dette medlem legger
også til grunn at dette synet for alle praktiske formål også deles
av Etikkrådet, som bl.a. har uttrykt at de etiske retningslinjene
gir grunnlag for å utelukke flere selskap enn de som allerede er
utlukket, som følge av situasjonen i Israel, Vestbredden og Gaza.
Utfordringen er imidlertid at det tar lang tid,
gjelder for få selskaper og at dagens regelverk er uklart, spesielt med
tanke på selskaper som er indirekte involvert i normbrudd, eller
som leverer generiske produkter direkte til selskaper som allerede
er utelukket fra fondet, og/eller der leveransen har tett sammenheng
med det samme underliggende normbruddet, for eksempel leveranser
av materialer og utstyr til entreprenørfirma som bygger ulovlige
bosetninger på okkupert område.
Dette medlem erkjenner
at dette er en komplisert problemstilling og legger til grunn at
det at et selskap er satt på den såkalte svartelisten fra FN, ikke
automatisk medfører utelukkelse fra SPU, men at det må gjøres en
separat vurdering av hvert enkelt selskap.
Under disse forutsetninger vil dette
medlem støtte forslaget om å be Norges Bank selge fondet ut
av selskap som bidrar til Israels ulovlige okkupasjon. Dette medlem mener imidlertid at det
isolert sett kan argumenteres med at forslaget er en videreføring
av dagens praksis, selv om forslagsstillerne åpenbart ikke legger
en slik forståelse til grunn. Det er derfor behov for en tydeligere
instruks til regjeringen og Norges Bank som faktisk kan bety en
endring fra dagens regelverkspraktisering.
Dette medlem viser
i så måte til forslag om innstramming i utelukkelseskriteriene for
Statens pensjonsfond utland, der terskelen senkes for å utelukke selskaper
som leverer generiske produkter direkte til selskaper som allerede
er utelukket fra fondet, og der leveransen har tett sammenheng med
det samme underliggende normbruddet, for eksempel leveranser av
materialer og utstyr til entreprenørfirma som bygger ulovlige bosetninger
på okkupert område. Det vises til forslag i denne innstillingen.