9.1 Representantforslag 73 S (2024–2025)

Komiteen viser til Innst. 501 S (2024–2025).

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rødt, viser til finansministerens innspill i brev av 24. februar 2025 samt brev 23. april 2024, hvor det fremheves at Norge har i lang tid gitt klart uttrykk for at den israelske bosettingspolitikken er i strid med folkeretten, samt har frarådet handel som medvirker til disse bruddene på folkeretten.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, viser til at forslagsstillerne trekker frem Finansdepartementets reaksjon på Russlands fullskala invasjon av Ukraina i 2022 da alle investeringer i Russland ble fryst. I svarbrevet gjøres det oppmerksom på at situasjonene er ulike. Russland er gjenstand for brede internasjonale sanksjoner, som Norge tar del i.

Dette flertallet påpeker at Etikkrådet over tid har hatt oppmerksomhet på selskaper som opererer i de okkuperte palestinske områdene (OPT), også før Hamas’ terrorangrep i Israel 7. oktober 2023 og den påfølgende krigen i Gaza.

Dette flertallet viser til at SPU ikke skal være et virkemiddel i utenrikspolitikken, og at det er bred politisk enighet om dette. Videre må det understrekes at Norge ikke har tradisjon for å gjennomføre unilaterale sanksjoner.

Dette flertallet tilrår at forslagene ikke vedtas.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at oljefondet i lengre tid har vært investert i en rekke selskaper som bidrar til Israels ulovlige okkupasjon av palestinske områder. FN har lenge operert med ni svartelistede selskaper som inkluderer både israelske og utenlandske selskaper med tilknytning til de okkuperte områdene. Disse medlemmer viser til at Israels okkupasjon av Vestbredden, Øst-Jerusalem og Gaza er erklært ulovlig av Den internasjonale domstolen. Norge er forpliktet til å gjøre alt landet kan for å hindre bidrag til den ulovlige okkupasjonen.

Disse medlemmer merker seg at til tross for en mangeårig kampanje fra Norsk Folkehjelp, Fagforbundet, Palestinakomiteen med flere har verken Norges Bank Investment Management eller Etikkrådet for Statens pensjonsfond utland ryddet opp i porteføljen. Norges Bank peker på Etikkrådet, og Etikkrådet har i brev til Finansdepartementet uttalt at retningslinjene ikke nødvendigvis vil omfatte alle disse selskapene. Etikkrådet skriver også i brevet at det ligger utenfor mandatet deres å vurdere eventuelle folkerettslige forpliktelser som Norge måtte ha knyttet til fondet sine investeringer. Disse medlemmer mener at denne ballkastingen mellom Etikkrådet og Norges Bank gjør det helt nødvendig med en instruks fra regjeringa. Slik finansministeren ga tydelig beskjed til Norges Bank om å selge seg ut av russiske selskap etter Russlands folkerettsstridige invasjon av Ukraina i 2022, bør finansministeren nå gi instruks til Norges Bank om å trekke investeringene ut av selskap som bidrar til Israels ulovlige okkupasjon av palestinske områder.

Disse medlemmer viser til statsrådens svarbrev, der det understrekes at oljefondet ikke er et utenrikspolitisk instrument. Disse medlemmer mener at dette ikke handler om utenrikspolitikk, men om å følge Norges folkerettslige forpliktelser. Som Den internasjonale domstolen har slått fast, er tredjestater forpliktet til å skille mellom Israel og okkuperte områder. Tredjestatene er videre forpliktet til å avslutte eventuell medvirkning til den ulovlige okkupasjonen. Som FNs spesialrapportør for de palestinske områdene har erklært, er oljefondets investeringer i selskaper knyttet til de ulovlige bosetningene medvirkende til Israels okkupasjon av Palestina. Videre har en ekspertgruppe nedsatt av FN påpekt at finansinstitusjoner som investerer i selskap som leverer våpen til Israel, risikerer å bli medskyldige i grusomme forbrytelser. Oljefondet blir spesifikt trukket fram som et eksempel på et fond som investerer i selskaper som produserer våpen brukt av Israel. Disse medlemmer mener vi må forvalte oljeformuen i tråd med våre folkerettslige forpliktelser. Å ikke gjøre det er utenrikspolitikk.

Disse medlemmer merker seg at Etikkrådet, ifølge statsråden, mener at utviklingen i normgrunnlaget og i situasjonen i de okkuperte palestinske områdene «gir grunnlag for å utelukke nokre fleire selskap med forbinding til Vestbreidda enn dei som allereie er utelukka». Disse medlemmer mener det haster å trekke fondet ut av disse selskapene.

Disse medlemmer viser til at Etikkrådet ikke har anbefalt uttrekk fra mer enn 12 selskaper selv om de i flere år har hatt godt dokumenterte FN-lister over selskaper som knyttes til Israels ulovlige okkupasjon tilgjengelig. Disse medlemmer mener Etikkrådets terskel for bruk av § 4 i de etiske retningslinjene er altfor høy. Det er åpenbart behov for klargjøring av retningslinjene og senking av terskelen. Disse medlemmer mener situasjonen i palestinske områder er så prekær at vi ikke kan vente enda lenger på uttrekk fra selskaper som medvirker til Israels okkupasjon og folkemord. Disse medlemmer viser til egne forslag i Innst. 501 S (2024–2025), jf. Dokument 8:73 (2024–2025).

Komiteens medlemmer fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne deler forslagsstillernes syn om at det er nødvendig å skjerpe regelverket knyttet til Statens pensjonsfond utlands investeringer i selskaper som bidrar til alvorlige brudd på folkeretten, menneskerettighetene eller til å opprettholde ulovlig okkupasjon. Dette er en særlig aktualisert problemstilling knyttet til Israels brudd på folkeretten i Gaza og på Vestbredden.

Disse medlemmer legger også til grunn at dette synet for alle praktiske formål også deles av Etikkrådet, som bl.a. har uttrykt at de etiske retningslinjene gir grunnlag for å utelukke flere selskap enn de som allerede er utlukket, som følge av situasjonen i Israel, på Vestbredden og Gaza.

Utfordringen er imidlertid at det tar lang tid, gjelder for få selskaper og at dagens regelverk er uklart, spesielt med tanke på selskaper som er indirekte involvert i normbrudd eller som leverer generiske produkter direkte til selskaper som allerede er utelukket fra fondet, og/eller der leveransen har tett sammenheng med det samme underliggende normbruddet, for eksempel leveranser av materialer og utstyr til entreprenørfirma som bygger ulovlige bosetninger på okkupert område.

Disse medlemmer erkjenner at dette er en komplisert problemstilling og legger til grunn at det at et selskap er satt på den såkalte svartelisten fra FN, ikke automatisk medfører utelukkelse fra SPU, men at det må gjøres en separat vurdering av hvert enkelt selskap.

Under disse forutsetninger vil disse medlemmer støtte forslaget om å be Norges Bank selge fondet ut av selskap som bidrar til Israels ulovlige okkupasjon. Disse medlemmer mener imidlertid at det isolert sett kan argumenteres med at forslaget er en videreføring av dagens praksis, selv om forslagsstillerne åpenbart ikke legger en slik forståelse til grunn. Det er derfor behov for en tydeligere instruks til regjeringen og Norges Bank som faktisk kan bety en endring fra dagens regelverkspraktisering.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen snarest mulig komme tilbake til Stortinget med forslag til en innstramming i utelukkelseskriteriene for Statens pensjonsfond utland, der terskelen senkes for å utelukke selskaper som leverer generiske produkter direkte til selskaper som allerede er utelukket fra fondet, og der leveransen har tett sammenheng med det samme underliggende normbruddet, for eksempel leveranser av materialer og utstyr til entreprenørfirma som bygger ulovlige bosetninger på okkupert område.»

9.2 Representantforslag 116 S (2024–2025)

Komiteen viser til Innst. 481 S (2024–2025).

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Rødt, viser til brev fra finansministeren av 8. april 2025, hvor det påpekes at SPUs aksjeinvesteringer skjer hovedsakelig i annenhåndsmarkedet og at disse kjøpene ikke bidrar med ny kapital til selskaper. Dermed har SPU-investering marginal betydning for finansieringen av forsvarsindustrien og disse selskapenes kapitaltilgang.

Flertallet påpeker at de etiske retningslinjene består av både produkt- og atferdskriterium. Selv om de ulike kriteriene i retningslinjene skal ivareta ulike etiske hensyn, kan anvendelsen av dem likevel berøre de samme selskapene.

Flertallet mener fondets etiske rammeverk med jevne mellomrom bør gjennomgås helhetlig, og viser til at dette sist ble gjort i 2021.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at forsvarsindustrien spiller en avgjørende rolle i å beskytte våre samfunn og verdier. På grunn av den kraftige forverringen i den sikkerhetspolitiske situasjonen, er denne rollen blitt mer avgjørende enn på mange tiår. Disse medlemmer mener at det absolutte forbudet mot investeringer i selskaper som produserer kjernevåpenkomponenter, ikke lenger er riktig. Endringer i fondets etiske rammeverk bør, slik regjeringen påpeker, ikke skje enkeltvis, men gjennom brede og grundige gjennomganger, som kan sikre legitimitet og bred forankring i Stortinget og befolkningen.

Disse medlemmer viser til at forrige gjennomgang ble gjort i en helt annen sikkerhetspolitisk situasjon. Kjernevåpenkriteriet bør derfor vurderes i en ny, helhetlig gjennomgang av retningslinjene.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en helhetlig gjennomgang av retningslinjene for observasjon og utelukkelse av selskaper fra Statens pensjonsfond utland, herunder av kjernevåpenkriteriet.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne vil påpeke at selv om SPUs investeringer i hovedsak gjøres på annenhåndsmarkedet, har det selvsagt betydning for finansieringen for disse selskapene. Økt aksjepris kan legge til rette for emisjoner til høyere priser, og en høyere markedsverdi på egenkapitalen bidrar til lavere gjeldsgrad. Dette kan igjen styrke investeringsviljen hos investorer, og forbedre selskapets lånemuligheter hos kreditorer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at sikkerhetssituasjonen i Europa og nærområdene er dramatisk endret de siste årene. Russlands fullskala invasjon av Ukraina, kombinert med økende geopolitisk ustabilitet, understreker behovet for å styrke både nasjonal og alliert forsvarsevne. Disse medlemmer mener det er kritisk at Norge i større grad bidrar til å sikre forsyningslinjene og produksjonskapasiteten i forsvarsindustrien, også gjennom investeringer fra Statens pensjonsfond utland (SPU).

Disse medlemmer viser til at SPU i dag er utelukket fra å investere i flere sentrale forsvarsindustrielle selskaper, som Boeing, BAE Systems, Airbus og Lockheed Martin, som følge av at de produserer komponenter til kjernevåpen. Disse medlemmer mener det er et paradoks at staten på den ene siden kjøper forsvarsmateriell som F-35-kampfly fra Lockheed Martin, mens man på den andre siden forbyr SPU å investere i samme selskap. Det fremstår som inkonsistent og svekker både fondets investeringsmuligheter og vår langsiktige sikkerhetspolitiske strategi.

Disse medlemmer viser til at kjernevåpen i dag inngår som en del av NATOs avskrekking, og at kjernevåpen, uansett politisk syn, vil være en del av det sikkerhetspolitiske landskapet i overskuelig fremtid. Det er derfor etter disse medlemmers syn ikke hensiktsmessig å utelukke investeringer i selskaper som bidrar til NATOs kollektive forsvarsevne.

Disse medlemmer understreker at produksjonskapasiteten i vestlig forsvarsindustri er utilstrekkelig, noe krigen i Ukraina har synliggjort. Russland har i dag en produksjonskapasitet på om lag 250 000 artillerigranater i måneden, mens samlet vestlig kapasitet ligger betydelig lavere. SPU kan etter disse medlemmers syn bidra til å styrke denne kapasiteten gjennom å være en langsiktig og forutsigbar investor.

Videre viser disse medlemmer til at forsvarsindustrien har hatt en positiv lønnsomhetsutvikling, og at investeringer i sektoren også kan forventes å gi god avkastning til fellesskapet. Da de etiske retningslinjene for SPU ble etablert i 2004, var det under en annen sikkerhetspolitisk virkelighet enn den vi står i i dag. Disse medlemmer mener det er nødvendig å tilpasse retningslinjene til den nye situasjonen. Disse medlemmer viser til eget forslag i Innst. 481 S (2024–2025), jf. Dokument 8:116 (2024–2025).

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti understreker at atomvåpen er masseødeleggelsesvåpen med katastrofale humanitære konsekvenser. Bruk av atomvåpen bryter med humanitærretten fordi det ikke er mulig å skjerme sivile. Dette medlem mener at Norge ikke skal investere nordmenns fremtidige pensjon i varer som ved bruk bryter humanitærretten.

Dette medlem viser til høringsinnspill fra ICAN, Nei til Atomvåpen og Leger mot Atomvåpen som påpeker at investeringer i selskaper som produserer kjernefysiske våpen, ikke vil bidra til økt produksjon av forsvarsmateriell i Europa. Ifølge høringsinnspillet er 10 av de 14 selskapene som er utelukket på grunnlag av våpenkriteriet, amerikanske, ikke europeiske.

Komiteens medlem fra Venstre deler forslagsstillernes syn om at det er nødvendig å skjerpe regelverket knyttet til Statens pensjonsfond utlands investeringer i selskaper som bidrar til alvorlige brudd på folkeretten, menneskerettighetene eller til å opprettholde ulovlig okkupasjon. Dette er en særlig aktualisert problemstilling knyttet til Israels brudd på folkeretten i Gaza og på Vestbredden.

Dette medlem legger også til grunn at dette synet for alle praktiske formål også deles av Etikkrådet, som bl.a. har uttrykt at de etiske retningslinjene gir grunnlag for å utelukke flere selskap enn de som allerede er utlukket, som følge av situasjonen i Israel, Vestbredden og Gaza.

Utfordringen er imidlertid at det tar lang tid, gjelder for få selskaper og at dagens regelverk er uklart, spesielt med tanke på selskaper som er indirekte involvert i normbrudd, eller som leverer generiske produkter direkte til selskaper som allerede er utelukket fra fondet, og/eller der leveransen har tett sammenheng med det samme underliggende normbruddet, for eksempel leveranser av materialer og utstyr til entreprenørfirma som bygger ulovlige bosetninger på okkupert område.

Dette medlem erkjenner at dette er en komplisert problemstilling og legger til grunn at det at et selskap er satt på den såkalte svartelisten fra FN, ikke automatisk medfører utelukkelse fra SPU, men at det må gjøres en separat vurdering av hvert enkelt selskap.

Under disse forutsetninger vil dette medlem støtte forslaget om å be Norges Bank selge fondet ut av selskap som bidrar til Israels ulovlige okkupasjon. Dette medlem mener imidlertid at det isolert sett kan argumenteres med at forslaget er en videreføring av dagens praksis, selv om forslagsstillerne åpenbart ikke legger en slik forståelse til grunn. Det er derfor behov for en tydeligere instruks til regjeringen og Norges Bank som faktisk kan bety en endring fra dagens regelverkspraktisering.

Dette medlem viser i så måte til forslag om innstramming i utelukkelseskriteriene for Statens pensjonsfond utland, der terskelen senkes for å utelukke selskaper som leverer generiske produkter direkte til selskaper som allerede er utelukket fra fondet, og der leveransen har tett sammenheng med det samme underliggende normbruddet, for eksempel leveranser av materialer og utstyr til entreprenørfirma som bygger ulovlige bosetninger på okkupert område. Det vises til forslag i denne innstillingen.

9.3 Representantforslag 117 S (2024–2025)

Komiteen viser til Innst. 480 S (2024–2025).

Komiteen viser til brevet fra finansminsteren av 31. mars 2025, hvor det fremkommer at styret i NIB har åpnet for å finansiere materiell med både sivilt og militært bruksområde, men at finansiering av våpen og ammunisjon fortsatt ikke er inkludert. Komiteen bemerker at Norges representant i NIBs styre jobber aktivt med å muliggjøre investeringer i virksomheter som produserer våpen og ammunisjon.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne, ber regjeringen fortsette arbeidet med å gjennomføre endringen så raskt som mulig.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at Den nordiske investeringsbank (NIB) er en nordisk-baltisk bank, som er statlig eid med Norge som nest største eier etter Sverige.

Disse medlemmer viser til eget forslag i Innst. 480 S (2024–2025), jf. Dokument 8:117 (2024–2025).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at NIBs fremste oppgave er å gi lån til finansiering av investeringsprosjekter og eksport som er i nordisk-baltisk interesse. Disse medlemmer viser videre til at banken har en forvaltningskapital på 98 mrd. kroner. Styret i banken består av de nordiske og baltiske finansministrene, og Jens Stoltenberg som styreleder.

Disse medlemmer viser til at NIB har retningslinjer innenfor bærekraft som forbyr finansiering av virksomheter som produserer våpen og ammunisjon. I en tid der det sikkerhetspolitiske bildet er i rask endring og uforutsigbarheten er høyere enn på lenge, mener disse medlemmer at det er av største viktighet at Norge og Europa investerer mer i eget forsvar og egen sikkerhet.

Disse medlemmer mener at man ikke kan la idealistiske hensyn komme i veien for sikkerhet og forsvarsevne. Disse medlemmer viser til at den pågående krigen i Ukraina har vist at produksjonskapasiteten i europeisk forsvarsindustri er for lav, og det er behov for store investeringer i forsvarsindustrien. Disse medlemmer understreker at Norges og Europas sikkerhet mer enn noen gang er avhengig av forsvarsindustrien og at man får opp produksjonen i denne.

Disse medlemmer viser til at den økte geopolitiske uroen gjør at Europa nå vil øke sine forsvarsutgifter betydelig. Nylig varslet EU en plan om å bruke 800 mrd. euro mer til forsvar de kommende årene. Disse medlemmer viser til at dette vil kreve store investeringer, garantier og finansieringsordninger. EU har selv varselet at de vil gi Den europeiske investeringsbank (EIB) lov til å låne ut penger til kjøp av og investering i militært materiell. Disse medlemmer viser til at EIB ikke har anledning til dette i dag.

Disse medlemmer mener det er helt vesentlig at man ikke legger unødige hindringer for seg selv i møte med den alvorlige situasjonen Europa nå står overfor.