Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Kari Henriksen, Frode Jacobsen og Kirsti Leirtrø,
fra Høyre, lederen Peter Frølich og Svein Harberg, fra Senterpartiet,
Eivind Drivenes og Willfred Nordlund, fra Fremskrittspartiet, Carl
I. Hagen, fra Sosialistisk Venstreparti, Audun Lysbakken, fra Rødt,
Seher Aydar, og fra Venstre, Naomi Ichihara Røkkum, viser
til særskilt melding fra Sivilombudet om manglende svar og lang
behandlingstid, Dokument 4:2 (2024–2025). Meldingen er basert på
at Sivilombudet mottar klager fra enkeltpersoner, og at antallet
har økt de senere år. Komiteen viser
til at Sivilombudet hvert år har rapportert om økningen, men at
det nå vurderes alvorlig nok til å fremlegge en egen melding.
Komiteen merker
seg at meldingen omfatter perioden fra 2016 til 2024, og viser at
det har vært en markant økning fra 621 til 1 470 klager på manglende
svar og sen saksbehandling. Klagene har kommet mot 168 ulike offentlige
organer, hvorav halvparten er kommuner. Mange ulike sektorer innen
offentlig forvaltning får klager. Det inkluderer offentlighet og
innsyn, Nav, utlendingsfeltet og plan og bygg.
Komiteen er kritisk
til at mange forvaltningsorganer ikke svarer på skriftlige henvendelser,
selv etter flere purringer, og at de ikke overholder krav om foreløpig
svar og forsinkelsesmeldinger. Antallet saker Sivilombudet har undersøkt
om manglende svar og sen saksbehandling har vokst fra 310 i 2017
til 500 i 2024. Kravene til foreløpig svar eller forsinkelsesmelding
er derfor brutt i tilnærmet alle disse sakene. Komiteen merker
seg at dette medfølges av en økning i saker hvor veiledningsplikten
er brutt.
Komiteen viser til
at meldingen avdekker et stort antall saker hvor det er lang saksbehandlingstid.
I en rekke av disse sakene vil den lange tiden i seg selv utgjøre
en belastning for den enkelte borger. I saker om utlegg eller gjeldsordning
vil den lange saksbehandlingstiden (respektiv gjennomsnittlig 250
dager og gjennomsnittlig 309 dager) medføre økonomiske problemer
for den enkelte. Komiteen mener det
er uholdbart.
Komiteen merker
seg at Sivilombudet har sett på mulige forklaringer på manglende
svar eller lang behandlingstid. Det pekes først på forvaltningens
oppgaver og ressurser. Isolert sett kan det betyr enten at forvaltningen
har fått flere oppgaver eller at ressursene ikke har fulgt tritt.
Meldingen peker likevel på at det er fullt mulig å bli mer effektiv
i forvaltningen, og at forholdet mellom oppgaver og ressurser ikke
er en hindring for å få ned saksbehandlingstiden og øke svarprosenten.
Komiteen viser videre
til at regelverket i seg selv kan være en forklaring. Ombudet peker
på at det i noen sektorer er slik at forvaltningen kan bidra til
at regelverket blir mer hensiktsmessig å forvalte. I de sektorer
dette ikke skjer, vil forvaltningen ha større utfordringer med å redusere
saksbehandlingstiden. Komiteen vil anbefale
at det i fremtiden legges langt større vekt på at regelverk skal
være hensiktsmessig, forståelig og begrenset til det som er høyst
nødvendig.
Komiteen viser til
at komiteen den 8. april 2025 ba statsministeren om kommentarer
til meldingen. Statsministeren svarte i brev 5. mai. Statsministeren
uttrykker bekymring for Sivilombudets funn, og uttaler:
«Det er avgjørende for rettsstaten at
enkeltpersoner får sine saker behandlet raskt, effektivt og i tråd
med gjeldende lovverk. Enhver borger har krav på forutsigbarhet,
klarhet og rettidig avklaring i møte med forvaltningen. Langvarige
ventetider og manglende respons kan ha alvorlige konsekvenser –
for den enkeltes rettigheter og økonomi, og for tilliten til det
offentlige.»
Komiteen merker
seg videre at statsministeren trekker frem Prop. 79 L (2024–2025)
Lov om saksbehandlingen i offentlig forvaltning (forvaltningsloven), den
pågående tillitsreformen og ny nasjonal digitaliseringsstrategi
som skal gå frem mot 2030.
Komiteen viser videre
til brev fra Sivilombudet datert 9. mai 2025, hvor brev fra statsministeren
blir kommentert. Komiteen merker seg
at ombudet vurderer det slik at de nevnte tiltakene ikke vil være
tilstrekkelige for å løse utfordringene med manglende svar og lang
behandlingstid. Ombudet underbygger sin vurdering med at forvaltningen
allerede i dag i betydelig grad opptrer i strid med gjeldende forvaltningslov.
Komiteen vil anbefale
at regjeringen tar ansvar for å følge opp arbeidet, og måle i hvilke
grad antall manglende svar går ned og saksbehandlingstiden i det offentlige
minker.
Komiteen fremmer
derfor følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme
tilbake til Stortinget på egnet måte med en redegjørelse om hvordan arbeidet
med å senke antall manglende svar fra offentlig forvaltning og redusere
saksbehandlingstid går.»
Komiteen viser
til at det kan være nyttig med publisert statistikk over hvor lang
saksbehandlingstid ulike offentlige forvaltningsorgan har. Det finnes
allerede slik statistikk på en rekke områder, men samtidig ikke for
mange av de områdene der det er spesielt lang saksbehandlingstid.
Komiteen fremmer
derfor følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge
for at langt flere forvaltningsorganer løpende offentliggjør statistikk over
forventet/reell saksbehandlingstid for de søknader og klager organet
behandler.»
Komiteen merker
seg at lang saksbehandlingstid for mange kan gi store negative konsekvenser,
slik statsministeren er inne på i sitt svar til komiteen (se sitat over).
Dette gjelder blant annet der enkeltpersoner søker om tillatelser,
løyver, lisens, konsesjon, autorisasjoner, dispensasjon og bevillinger.
For mange slike formål er det allerede i dag fastsatt saksbehandlingsfrister, mens
det for andre bør fastsettes slik frist.
Komiteen viser til
at dersom lovfestede saksbehandlingsfrister oversittes, kan det
i enkelte tilfeller være aktuelt at søknaden skal kunne anses innvilget. Dette
passer imidlertid ikke for alle typer søknader. Komiteen vil
be regjeringen vurdere nærmere hvilke områder et slikt tiltak kan
ha effekt på lang saksbehandlingstid, og innføre slike ordninger
på flere områder enn i dag.
Komiteen fremmer
derfor følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge
til rette for at det ved nye lovforslag som innebærer behandling
av søknader, og ved større revisjoner av eksisterende søknadsordninger,
også vurderes om det bør fastsettes konkrete saksbehandlingsfrister.»
Komiteens medlem
fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen regelfeste
at der offentlig forvaltning oversitter saksbehandlingsfrist, skal
søkeren automatisk få godkjent søknaden.»