Representantforslagets forslag 1

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet, stiller seg bak pensjonsreformen fra 2011 der den øvre aldergrensen for pensjonsopptjening ble hevet fra 69 til 75 år. Flertallet peker på at det var ledd i tilpasningen til fleksible uttaksregler. I tillegg ble det i forbindelse med pensjonsavtalen i 2024 enighet om at aldersgrensene i pensjonssystemet skal økes gradvis fra og med 1964-kullet. Flertallet viser videre til at aldersgrensene vil øke med én til to måneder per årskull og om lag ett år per tiår. 75-årsgrensen vil dermed i takt med andre aldersgrenser i pensjonssystemet, bidra til å gi seniorene bedre muligheter til å tjene opp pensjon.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til statsrådens svarbrev, der det fremkommer at i et pensjonssystem med alle års opptjening bør det i prinsippet ikke være noen øvre eller nedre grense for pensjonsopptjening. Tall fra SSB viser at det er få lønnsmottakere i aldersgruppen 75 til 79 år, men dette er ingen god grunn til å skulle frata dem som velger å fortsette å jobbe, retten til å tjene opp pensjon. Dersom det ikke er noen øvre aldersgrense for pensjonsopptjening er det grunn til å tro at også flere vil velge å fortsette å jobbe også etter fylte 75 år.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å fjerne 75-årsgrensen for å kunne opptjene pensjon.»

Representantforslagets forslag 2

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet, stiller seg bak pensjonsforliket fra 2024, hvor det ble enighet om en gradvis økning av aldersgrensene i pensjonssystemet og tilgrensende ordninger fra og med 1964-kullet. Sosiale rettigheter som sykepenger, dagpenger og arbeidsavklaringspenger vil altså utvides i tråd med endringen av normert pensjoneringsalder.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Rødt viser til at folketrygdens regler om sykepenger og dagpenger er aldersdiskriminerende og at forskjellsbehandlingen på bakgrunn av alder motvirker yrkesdeltakelse i de aldersgruppene som rammes. Disse medlemmer mener at rimelighetsbetraktningene som er lagt til grunn i forarbeidene til folketrygdloven §8-3 om sykepenger, er uholdbare. Disse medlemmer mener det er urimelig å fjerne retten til sykepenger for eldre arbeidstakere grunnet at faren for å bli syk øker med alderen. Disse medlemmer mener også at bortfall av rett til dagpenger etter fylte 67 år under henvisning til at man har rett til alderspensjon, ikke er et holdbart argument og kan bidra til at personer som ellers ønsker å kunne jobbe videre ikke finner grunn til å fortsette i yrkeslivet. Disse medlemmer mener at seniorer i arbeidslivet skal ha de samme rettighetene som alle andre.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til nødvendige lovendringer for å sikre alle arbeidstakere, uavhengig av alder, like rettigheter til sykepenger og dagpenger.»

Representantforslagets forslag 3

Komiteens medlemmer fra Høyre understreker at sikkerhet for fører og passasjerer alltid må komme først og veie desto tyngre når det er snakk om persontransport som inngår i et offentlig tilgjengelig transporttilbud. Det er tilsvarende regler for fly og tog, der sikkerhets- og risikovurderinger også står sentralt. Disse medlemmer støtter derfor ikke en generell, ukritisk oppheving av aldersgrensen.

Disse medlemmer viser samtidig til at det i dagens samfunn, der folk lever sunnere og lengre, burde være rom for å reelt vurdere dispensasjoner der folks kjøreferdigheter og helse utvilsomt er på topp. Disse medlemmer er kjent med at Politidirektoratet etter yrkestransportloven § 37 h kan gi dispensasjon i «særskilde høve». Terskelen er imidlertid høy, og disse medlemmer er kjent med at denne bestemmelsen i dag praktiseres i overkant strengt og i praksis ikke brukes. Disse medlemmer mener det bør sikres en mer reell unntaksadgang, fordi det i noen tilfeller kan være behov for å gjøre tidsbegrensede unntak. Et eksempel kan være der man i en distriktskommune ikke har tilgang på annen arbeidskraft, og den lokale, erfarne sjåføren sier seg villig til å fortsette kjøringen i påvente av at ny sjåfør er lært opp og på plass. Disse medlemmer understreker at forutsetningen for unntak fra det generelle kravet alltid må være at sjåføren har dokumentert god helse i form av en helseattest.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det sikres en mer reell adgang til å gjøre tidsbegrensede unntak fra alderskravet på 75 år for kjøreseddel for persontransport, forutsatt at sjåføren kan dokumentere god helse, og komme tilbake til Stortinget senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2026.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Rødt viser til statsrådens svarbrev der det fremkommer at høy alder i seg selv ikke nødvendigvis tilsier at man blir en dårligere sjåfør. Likevel fastholdes den aldersdiskriminerende regelen om at ingen personer som har fylt 75 år har anledning til å inneha kjøreseddel. Påstanden om at hverken ordinær legeundersøkelse eller årlig fornyelse av helseattest er nok for å fastslå om man oppfyller vilkårene for å kunne inneha kjøreseddel etter fylte 75 år, må anses som uholdbar. Det er også grunn til å etterspørre dokumentasjon for hvorfor denne tilstanden inntreffer likt ved 75 års alder for absolutt alle som innehar en kjøreseddel. Ifølge statsråden er dagens aldersgrense et resultat av en kompleks avveining, og etter disse medlemmers oppfatning er effekten av denne avveiningen et yrkesforbud for mange buss- og taxisjåfører som ønsker å stå på videre i arbeidslivet selv etter fylte 75 år. Disse medlemmer mener at skikkethet for kjøreseddel må være en individuell vurdering for alle, uavhengig av alder.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å fjerne aldersgrensen på 75 år for kjøreseddel for persontransport.»

Representantforslagets forslag 4

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, viser til at det i 2021 ble gjort en utredning av forslaget om å oppheve kravet om helseattest for ordinært førerkort fra 80 års alder. Den konkluderte med en klar faglig anbefaling om å beholde kravet om helseattest for alle bilførere over 80 år av hensyn til trafikksikkerheten. Flertallet støtter de faglige rådene og mener at hensynet til trafikksikkerhet må veie tungt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Rødt mener at kravet om helseattest for ordinært førerkort for personer som har fylt 80 år er en aldersdiskriminerende regel. Flere land har gått bort fra et slikt regelverk. Disse medlemmer mener at førerkort er viktig for bevegelsesfriheten i samfunnet og har en særlig verdi i et land med spredt bosetting og lange reiseavstander. For mange seniorer kan tap av førerretten medføre større grad av isolasjon. Kravet om helseattest for ordinært førerkort fra fylte 80 år er en byråkratisk regel som bør avvikles.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen oppheve kravet om helseattest for ordinært førerkort fra 80 års alder.»

Representantforslagets forslag 5

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at mye av dagens boligmasse ikke er tilpasset eldres behov og at mange etablerte finansieringsordninger er mangelfulle når det gjelder utbygging av aldersvennlige boliger. Disse medlemmer mener at det offentliges oppgave er å legge til rette for utbygging av praktiske boformer for seniorer og at gode krefter må inviteres med i å bygge ut tilpassede boligtilbud over hele landet.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til hvordan man kan legge til rette for utbygging av seniorvennlige boliger basert på et offentlig–privat samarbeid.»

Komiteens medlemmer fra Høyre vil skape et mer aldersvennlig samfunn. Disse medlemmer peker på at det de neste årene vil bli mange flere eldre som kan få behov for ny bolig eller boform. Ved at det er tilrettelagt for nok tilpassede boliger, kan flere eldre bo hjemme lenger. Disse medlemmer ser behovet for nye bofellesskap og fellesskapsløsninger tilpasse eldre. Disse medlemmer fremhever viktigheten av at byggeforskrifter og offentlige støtteordninger tilpasses slik at det er mulig å bygge nok tilpassede boliger. Disse medlemmer støtter forslag 5 og mener det er viktig å legge til rette for økt offentlig–privat samarbeid ved utbygging av boligmarkedet for tilpassede boliger for eldre.

Representantforslagets forslag 6

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Rødt viser til statsrådens svarbrev, der det fremkommer at det foregår flere statlige initiativ opp mot frivillig sektor som kan være relevante for seniorer. Disse medlemmer viser videre til at det er mange seniorer som i dag bidrar med mye frivillig arbeid. Disse medlemmer mener det foregår mye bra når det gjelder frivillig sektor og senioraktiviteter. Antallet seniorer vil øke i tiden fremover og disse medlemmer mener det derfor må rettes mer oppmerksomhet mot mulige aktiviteter særlig for eldre seniorer.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen ta et initiativ sammen med relevante organisasjoner og privat sektor for å legge til rette for at seniorer etter endt yrkeskarriere kan få anledning til å fortsette som bidragsytere i samfunnet.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt mener det bør settes av midler i egen pott i forbindelse med trygdeoppgjøret som kan styrke de frivillige organisasjonenes arbeid, for eksempel Pensjonistforbundets lokallag, i deres arbeid for å bedre samspillet mellom kommunenes og de frivillige organisasjonenes arbeid på eldreområdet.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at det i forbindelse med trygdeoppgjøret settes av midler i egen pott til styrking av de frivillige organisasjonene, for eksempel lokallag i Pensjonistforbundet, i deres arbeid for å bedre samspillet mellom kommunene og de frivillige organisasjonene på eldreområdet.»

Komiteens medlemmer fra Høyre vil skape et mer aldersvennlig samfunn. Disse medlemmer mener det er viktig at det legges til rette for at seniorer etter endt yrkeskarriere kan få anledning til å fortsette som bidragsytere i samfunnet. Disse medlemmer peker på at dette er mennesker som har store ressurser og mulighet til å bidra i samfunnet – mer enn de kanskje gjør i dag. Samtidig kan det å bidra i samfunnet etter endt yrkeskarriere forebygge og redusere ensomhet. Disse medlemmer støtter derfor forslag 6 i representantforslaget.