Søk

Innhold

7. Unntak for korrespondanse mellom Stortingets organer og partigrupper og representanter

7.1 Konsultasjoner mellom presidentskapet og partigruppene

7.1.1 Gjeldende rett

Etter dokumentinnsynsreglene § 4 siste punktum er det adgang til å unnta dokumenter som utveksles som ledd i konsultasjoner mellom Stortingets presidentskap og partigruppene. Unntaket ble innført i 2018, på bakgrunn av at presidentskapets ansvar for administrative saker ble formalisert i forretningsordenen § 9 a. I henhold til § 9 a annet punktum skal presidentskapet drøfte administrative saker av særlig viktighet med partigruppene.

7.1.2 Utvalgets vurdering og forslag

Utvalget viser til at begrunnelsen for unntaksadgangen er presidentskapets behov for foreløpige drøftelser med partigruppene, jf. Innst. 406 S (2017–2018) punkt 3.9. Utvalget anser at dette unntaket er velbegrunnet, og foreslår at det videreføres.

7.1.3 Presidentskapets merknader

Presidentskapet viser til utvalgets vurdering og er enig i at bestemmelsen i dokumentinnsynsreglene § 4 siste punktum bør videreføres. Det vises til at konsultasjoner og avklaringer med partigruppene inngår som en sentral del av saksforberedelsen og forankringen av presidentskapets avgjørelser.

7.2 Korrespondanse med Stortingets utredningsseksjon

7.2.1 Gjeldende rett

Utredningsseksjonen ble opprettet av presidentskapet 1. oktober 1999, etter en innstilling fra et utvalg nedsatt av presidentskapet høsten 1996.

Fra seksjonens opprettelse har det vært et grunnprinsipp at dialogen mellom seksjonen og oppdragsgiverne er fortrolig. Et avlevert notat anses som konfidensielt inntil oppdragsgiver selv bestemmer noe annet. Dette er regulert i dokumentinnsynsreglene § 2, der det fremgår at Stortingets regler om dokumentinnsyn ikke gjelder for dokumenter som utveksles mellom Stortingets utredningsseksjon og stortingsrepresentantene, stortingsgruppene og gruppesekretariatene.

Selv om alle oppdrag i utgangspunktet behandles fortrolig, kan oppdragsgiver velge å offentliggjøre et notat eller samtykke til offentliggjøring. Når dette skjer, blir dokumentet normalt publisert på stortinget.no.

7.2.2 Utvalgets vurdering og forslag

Når det gjelder spørsmålet om unntaksadgang for korrespondanse mellom stortingsrepresentanter, gruppesekretariatene og Stortingets utredningsseksjon, mener et samlet utvalg at det fortsatt er behov for en form for adgang til å unnta dokumenter fra offentlighet. Dette for å legge til rette for at stortingsrepresentanter kan innhente utredninger til bruk i sitt arbeid med politiske og parlamentariske saker. I spørsmålet om utforming av unntaksadgangen er imidlertid utvalget delt i et flertall og et mindretall.

Utvalgets flertall mener bruken av utredningsseksjonen fortsatt bør kunne foregå innenfor konfidensielle rammer når dette er ønsket av oppdragsgiver. Flertallet anser at denne unntaksadgangen har en parallell i den adgang forvaltningen har til å unnta dokumenter som inngår i den interne saksforberedelsen. Videreføring av unntaksadgangen vil i størst mulig grad legge til rette for bruk av utredningstjenesten i en forberedende fase av politikkutforming. Full offentlighet om alle oppdrag bestilt fra utredningsseksjonen vil trolig redusere omfanget av bestilte utredninger og svekke grunnlaget for forberedelse og utredning av politiske initiativ. Særlig gjelder dette for tema som kan fremstå som politisk vanskelige og kontroversielle. I praksis blir også utredningsseksjonen mest brukt av opposisjonen på Stortinget, og redusert bruk av utredningsseksjonen vil særlig gå ut over opposisjonens mulighet til utredning av faglige spørsmål. Også hensynet til mindre partier med begrensede egne utredningsressurser tilsier at dagens ordning om konfidensialitet bør opprettholdes.

Utvalgets mindretall mener dagens unntak for korrespondanse med utredningsseksjonen er for omfattende, og at unntaket bør begrenses til utsatt innsyn i seks måneder og eventuelt anonymisering av den som har bestilt utredningen. Mindretallet viser til at slike utredninger kan ha stor offentlig interesse, og at velgerne som de «reelle oppdragsgiverne» bør kunne gjøre seg kjent med utredningene. Mindretallet mener det ikke er logisk å sammenligne interne utredninger utført for regjeringsmedlemmer med utredninger bestilt av stortingsrepresentanter, da det ofte vil dreie seg om ulik type informasjon. Selv om noen stortingsrepresentanter kan være engstelige for innsyn i hvilken politikk de ber om å få utredet, vil velgerne forstå at noen utredninger er del av en tankeprosess, og utredninger som brukes for å fremme konkret politikk, må representanten uansett eie og begrunne overfor velgerne.

7.2.3 Presidentskapets merknader

Presidentskapet er enig med utvalgets flertall i at korrespondanse mellom utredningsseksjonen og representanter eller partigrupper i utgangspunktet skal være unntatt fra offentlighet på samme måte som i dag. Presidentskapet viser til at konfidensialitet er en forutsetning for at utredningsseksjonens tjenester skal kunne brukes som forutsatt, som ledd i saksutredning og politikkutvikling. Selv om samtlige partier på Stortinget bruker utredningstjenesten, er det en tjeneste som er særlig viktig for opposisjonen, herunder de mindre partiene, som har mer begrenset kapasitet til å besørge egne saksutredninger på annen måte. Det vil blant annet være uheldig hvis partigrupper eller representanter avstår fra å få opplyst og utredet temaer som ledd i deres politikkutvikling fordi utredningene offentliggjøres og dermed kan avsløre interne prosesser som partiet ikke ønsker at offentligheten skal ha kjennskap til. Presidentskapet vil fastholde regelen om at det er bestilleren som avgjør hvorvidt en utredning skal offentliggjøres eller ikke, men mener i likhet med flertallet at rutinene bør justeres slik at bestilleren ved levering tar mer aktivt stilling til om og når det er ønskelig å offentliggjøre utredningen.

7.3 Administrasjonens faglige bistand til representanter mv.

7.3.1 Gjeldende rett

Korrespondanse knyttet til bistand fra utredningsseksjonen til stortingsrepresentanter, stortingsgrupper og gruppesekretariatene unntas fra innsyn etter dokumentinnsynsreglene § 2. For «organer» i Stortinget som omfattes av reglene om innsyn, er det unntaksadgang både for bistand fra utredningsseksjonen og for saksforberedende bistand fra andre deler av administrasjonen. Dette følger av adgangen til å unnta korrespondanse der et «organ ber et annet organ om uttalelse» i dokumentinnsynsreglene § 4.

7.3.2 Utvalgets vurdering og forslag

I tillegg til utredningsseksjonen yter også andre deler av Stortingets administrasjon faglig bistand til stortingsrepresentanter, partigrupper, komiteer og presidentskapet mv. Dette er blant annet rådgivning om forståelsen av forretningsordenen og Grunnloven, eller andre spørsmål knyttet til behandlingen av saker i Stortinget. Videre ytes det bistand til Stortingets presidentskap. Administrasjonen foretar også lovteknisk gjennomgang av lovforslag og yter juridisk bistand ved utforming av representantforslag og grunnlovsforslag.

Denne typen bistand til støtte for det parlamentariske arbeidet er typisk av saksforberedende art, og kan i stor grad sammenlignes med embetsverkets saksforberedende arbeid for politisk ledelse i et departement. Med økt kompleksitet og styrking av bemanning og kompetanse i administrasjonen har også omfanget av administrasjonens faglige bistand til representantene økt sammenlignet med situasjonen i 2009.

Faglig bistand fra administrasjonen og styrking av den juridiske kompetansen og kapasiteten i Stortingets administrasjon ble omtalt ved behandlingen av representantforslag om å opprette en egen lovavdeling på Stortinget. I Innst. 123 S (2014–2015) fra Stortingets presidentskap ble det blant annet fremhevet at lovforslag og grunnlovsforslag som fremsettes av stortingsrepresentanter, bør gjennomgås og kvalitetssikres av faglig kompetente instanser, både når det gjelder lovteknisk utforming og forholdet til Grunnloven og andre rettsregler. Det ble videre uttalt at presidentskapet ville utrede behovet for en styrking av den juridiske kompetansen og kapasiteten i Stortingets administrasjon, noe som senere ble fulgt opp.

En konsekvens av at reglene ikke gjelder for stortingsrepresentantene, stortingsgruppene og gruppesekretariatene, er at disse ikke omfattes av unntaksadgangen som gjelder for «organene» i dokumentinnsynsreglene § 4. Utvalget mener det er gode grunner til at reguleringen som hovedregel bør tilrettelegge for offentlighet om korrespondanse mellom representantene/gruppene og administrasjonen. Da reglene ble endret i 2009, slik at dokumenter utvekslet mellom representantene/gruppene og presidentskapet/Stortingets administrasjon ble omfattet av Stortingets innsynsregler, var begrunnelsen nettopp at det er betydelig offentlig interesse for slike dokumenter og opplysninger, jf. Innst. S. nr. 166 (2008–2009). I innstillingen ble vurderingene av økt offentlighet knyttet til korrespondanse om tildeling av pendlerbolig, søknader om utgiftsdekning og andre økonomiske ordninger for representantene. Korrespondanse om faglige spørsmål av saksforberedende art som ledd i parlamentarisk arbeid synes derimot ikke å ha vært vurdert i innstillingen. Unntaket for utredningsseksjonen, som ble uteglemt ved en feil, ble rettet opp ved Innst. 32 S (2009–2010).

Utvalget mener det fortsatt bør være offentlighet rundt korrespondanse mellom representantene/gruppene og Stortingets administrasjon om økonomiske ordninger mv., og foreslår ikke endringer på dette området. Når det gjelder korrespondanse av saksforberedende art, mener utvalget det kan være behov for en unntaksadgang. Dette behovet gjør seg særlig gjeldende for faglig, saksforberedende bistand fra administrasjonen. Dette vil for eksempel omfatte korrespondanse om lovteknisk gjennomgang av lovforslag og juridisk bistand til utforming av representantforslag og grunnlovsforslag.

Utvalget foreslår en ny hjemmel som gir unntaksadgang for korrespondanse mellom stortingsrepresentantene, stortingsgruppene og gruppesekretariatene og administrasjonen, når dette gjelder intern saksforberedelse tilknyttet parlamentarisk arbeid. Dette vil bidra til at innholdet i reglene for Stortinget i større grad samsvarer med reglene i departementene, hvor det er adgang til å unnta saksforberedende korrespondanse mellom politikere og administrativt ansatte som interne dokumenter.

7.3.3 Presidentskapets merknader

Presidentskapet er enig i utvalgets vurdering og forslag og ser at det er behov for en unntakshjemmel for korrespondanse mellom administrasjonen og stortingsrepresentantene, stortingsgruppene og gruppesekretariatene om faglige spørsmål av saksforberedende art som ledd i parlamentarisk arbeid.

Forrige kapittel
Neste kapittel