Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en ny modell for fordeling av vederlag til berørte samiske rettighetshavere i tradisjonelle samiske områder, jf. ny minerallov § 10-8, slik at vederlaget i større grad kommer flere berørte samiske interesser til gode.

Mineralloven § 4-3 andre ledd bokstav d skal lyde:

• d. det ikke er særlige forhold ved det omsøkte undersøkelsesområdet som tilsier at undersøkelsestillatelse ikke bør gis, herunder at det før lovens ikrafttredelse ikke er inngått avtale med grunneier om fremtidig utvinning i området som er rimelig reserve for eksisterende drift, og

Mineralloven § 10-10 skal lyde:

§ 10-10 Vederlag til grunneier ved undersøkelsestillatelser til industrimineraler og lette metaller

Den som har undersøkelsestillatelse etter § 4-3, eller utvinningsrett etter § 5-2 til industrimineraler og lette metaller, skal betale et årlig vederlag til grunneier. Første vederlag skal betales før undersøkelsestillatelse gis av Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard etter § 4-5. Vederlaget skal deretter betales forskuddsvis. Departementet kan i særlige tilfeller gjøre unntak fra plikten til å betale vederlag etter dette leddet.

Rettighetene faller bort dersom tiltakshaveren ikke har betalt vederlag i samsvar med første ledd.

Departementet kan gi forskrift om størrelsen på det årlige vederlaget og om frister og betalingen.

Mineralloven § 5-2 tredje ledd skal lyde:

Utvinningsrett til drivverdige forekomster av industrimineraler og lette metaller krever avtale med grunneier i tillegg til utvinningsrett etter første ledd. Dersom en avtale ikke kommer i stand, kan den som har undersøkelsestillatelse etter § 4- 3, søke om ekspropriasjon av grunn og rettigheter etter § 9-1 første ledd bokstav e.

Mineralloven § 2-1 første ledd skal lyde:

Mineralvirksomhet skal foregå på en forsvarlig måte og i samsvar med gjeldende regelverk. Mineralvirksomheten skal ivareta hensynet til forsvarlig ressursforvaltning og sikkerhet for personell, miljø og omgivelser. Planlegging og gjennomføring av mineralvirksomhet skal skje slik at inngrep i grunn, kulturminner og ulemper for nærmiljøet og dets brukere begrenses mest mulig innenfor hva som er praktisk og økonomisk forholdsmessig. Inngrep i areal og naturmangfold skal bevare områdets økologiske funksjon og gi grunnlag for tilbakeføring til naturlig tilstand. Mineralvirksomheten må ikke hindre eller vanskeliggjøre annen næringsvirksomhet uten rimelig grunn eller vanskeliggjøre den i urimelig grad.»

Minerallovens § 2-5 skal lyde:

§ 2-5 Plikt til opprydding og tilbakeføring

Tiltakshaveren skal sørge for forsvarlig opprydding og tilbakeføring innenfor rettighetsområdet mens mineralvirksomheten pågår. Når virksomheten opphører, skal grunnen og naturmangfoldet så langt det lar seg gjøre, tilbakeføres på en måte som ivaretar hensynet til videre bruk og til naturens reproduksjonsevne.

Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard kan fastsette en frist for når opprydding og tilbakeføring skal være fullført.

Mineralloven § 6-5 tredje ledd skal lyde:

Planen skal dokumentere at tiltakshavers forretningsplan er sirkulær, og vise hvordan overskuddsmasser kan gjenbrukes. Planen skal også vise hvordan tiltakshaver planlegger å redusere naturbelastningen og mengden deponert masse.

Stortinget ber regjeringen, i dialog med Sametinget, utrede forslag til endringer av mineralloven slik at den bringes i samsvar med folkerettens regler om urfolks rett til selvbestemmelse og selvstyre i interne saker, og slik at den synliggjør inngrepsterskelen for menneskerettsbrudd etter SP-konvensjonen artikkel 27.

Mineralloven § 1-8 andre ledd skal lyde:

Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard kan avholde et dialogmøte for å planlegge behandlingen av en søknad om tillatelse til mineralvirksomhet. Dersom virksomheten krever driftskonsesjon etter § 6-2, skal det avholdes et slikt møte, og senest før oppstart av planprosessen etter plan- og bygningsloven. Tiltakshaveren, den berørte kommunen og andre relevante myndigheter som er berørt av den aktuelle saken, skal delta.

Mineralloven § 1-8 tredje ledd skal lyde:

Behandling av søknad om driftskonsesjon skal samordnes med søknad om tillatelse etter forurensningsloven § 11.

Foreslått tredje ledd blir fjerde ledd.

Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til endringer i sameloven for å lovfeste terskelen for hvilke inngrep som bryter med menneskerettighetene etter SP-konvensjonen artikkel 27.

Mineralloven § 6-1 skal lyde:

§ 6-1 Meldepliktig utvinning

Planlagt samlet utvinning av mineralforekomster over 500 m³ og opp til 5 000 m³ skal meldes til Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard minst fire uker før driften blir satt i gang.

Mineralloven § 6-2 første ledd skal lyde:

Planlagt samlet utvinning av mineralforekomster på mer enn 5 000 m³ krever konsesjon fra Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard. Prøveuttak etter § 4-13 krever ikke driftskonsesjon.

Mineralloven § 2-5 første ledd skal lyde:

Tiltakshaveren skal sørge for forsvarlig opprydding og istandsetting innenfor rettighetsområdet mens mineralvirksomheten pågår. Når virksomheten opphører, skal grunnen og naturmangfoldet så langt det lar seg gjøre, tilbakeføres på en måte som ivaretar hensynet til videre bruk og til naturens reproduksjonsevne.

Mineralloven § 4-3 andre ledd bokstav d skal lyde:

• d. det ikke er særlige forhold ved det omsøkte undersøkelsesområdet som tilsier at undersøkelse ikke bør gis eller fremtidig drift bør utelukkes, og

Mineralloven § 4-3 andre ledd bokstav f skal lyde:

• f. det er en klar, allmenn samfunnsnytte av utvinning av mineralene som undersøkelsene tar sikte på.

Mineralloven § 6-5 andre ledd skal lyde:

Planen skal baseres på bruk av de beste tilgjengelige driftsmetodene og teknologiene. Planen skal ta utgangspunkt i en sirkulær forretningsplan som viser hvordan overskuddsmasser kan gjenbrukes, og bidra til å redusere naturbelastningen og deponerte masser så mye som mulig. Ved vurderingen av hvilke driftsmetoder og teknologi som skal benyttes, skal kostnaden for tiltakshaveren veies opp mot effekten av tiltaket.»