Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget våren 2026 med en plan for mer plantebasert mat. Planen skal inneholde konkrete mål samt tiltak som vil bidra til å nå disse, og som strekker seg fram mot 2035. Planen må inneholde tiltak for å øke både produksjon av og etterspørsel etter frukt og grønt, i tråd med allerede vedtatte klimamål samt de nasjonale kostholdsrådene.

Stortinget ber regjeringen følge opp jordbrukets klimaavtale om å bidra til å endre matforbruket i den norske befolkningen slik at matforbruket i størst mulig grad blir i tråd med kostholdsrådene.

Stortinget ber regjeringen innrette produksjonsstøtten slik at bønder aktivt premieres for å velge klima- og miljøvennlige produksjonsmetoder, inkludert bruk av regenerativt jordbruk, karbonbinding og redusert bruk av importert kraftfôr.

Stortinget ber regjeringen jobbe for at norske grønnsaksprodukter kan ha større avvik i fasong ut til forbruker.

Stortinget ber regjeringen kartlegge omstillingsevnen fra ikke-spiselig til spiselig produksjon i den norske veksthusnæringen.

Stortinget ber regjeringen legge frem en plan for omdisponering av alternative arealer, som golfbaner og blomsterproduksjon, til matproduksjon i krisesituasjoner.

Stortinget ber regjeringen beregne hva det vil koste å øke selvforsyningen til 50 pst. korrigert for import av fôr.

Stortinget ber regjeringen etablere et tilskudd til markedshager og andelsbruk av frukt og grønt i forbindelse med jordbruksforhandlingene 2026. Tilskuddet skal ikke være basert på mengde areal i bruk, men heller produksjon, mangfold og kvalitet.

Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endringer i tilskuddene i forbindelse med jordbruksforhandlingene 2026, slik at inntektsmulighetene for småskalaprodusenter av grønnsaker styrkes.

Stortinget ber regjeringa seinast i samband med jordbruksoppgjeret for 2026 etablere ordningar som stimulerer til auka bruk av marknadshagar og andelsbruk av frukt og grønt.

Stortinget ber regjeringen foreta en helhetlig gjennomgang av norsk landbrukspolitikk med mål om å modernisere og forenkle den, og samtidig integrere den tettere i den øvrige økonomiske politikken.

Stortinget ber regjeringen inkludere et årlig samfunnsregnskap av landbruket i forbindelse med jordbruksoppgjøret, for å sikre økt transparens og bedre politisk styring av de økonomiske virkemidlene.

Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å forenkle jordlovas regler for deling av jordbrukseiendom, slik at generasjonsskifter og effektiv drift lettere kan gjennomføres.

Stortinget ber regjeringen bruke «dekningsgrad» som mål på norsk matsikkerhet, i tillegg til «selvforsyningsgrad», for bedre å reflektere den reelle evnen til å sikre matforsyningen i landet.

Stortinget ber regjeringen foreta en helhetlig gjennomgang av importvernet for å identifisere hvilke tollbarrierer som kan bygges ned uten at det rammer norsk matproduksjon unødig, og på den måten sikre størst mulig fordel for forbrukerne, med minst mulig ulempe for landbruket.

Stortinget ber regjeringen flytte ansvaret for markedsregulering fra samvirkeforetakene til Landbruksdirektoratet, for å sikre en mer effektiv og konkurranse-nøytral regulering.

Stortinget ber regjeringen avvikle markedsreguleringen på egg.

Stortinget ber regjeringen sikre at Konkurransetilsynet i større grad kan følge opp landbrukssektoren, på lik linje med resten av verdikjeden for mat.

Stortinget ber regjeringen gjennomføre og offentliggjøre en samlet marginstudie av hele verdikjeden for dagligvarer.

Stortinget ber regjeringen styrke satsingen på klimatiltak i jordbruket til et nivå som sikrer at jordbrukssektoren når målene i klimaavtalen mellom staten og jordbruket.

Stortinget ber regjeringen etablere og, sammen med de berørte fylkene og kommunene, fullfinansiere et statlig restaureringsprosjekt for Oslofjorden.

Stortinget ber regjeringen styrke tollvernet ved å gå fra krone- til prosenttoll på tollinjer hvor prosenttoll gir best beskyttelse, med virkning fra 1. januar 2026.

Stortinget ber regjeringen sette to overordnede mål for norsk landbrukspolitikk: matsikkerhet og økt verdiskaping.

Stortinget ber regjeringen for budsjettåret 2026 foreslå overgang til prosenttoll for flere produkter, blant annet storfekjøtt, epler og løk.

Stortinget ber regjeringa utarbeide ein heilskapleg klimastrategi for jordbruket som ser jordbrukspolitikk, kosthaldspolitikk og klimapolitikk i samanheng, inneheld ein realistisk og fagleg forankra plan for korleis jordbruket skal nå klimamåla sine, og blinkar ut kva vegval som då må takast.

Stortinget ber regjeringa styrke Opplysningskontoret for frukt og grønt, og greie ut ein modell med eit uavhengig opplysingskontor for berekraftig og helsefremjande mat i tråd med fagleg baserte kosthaldsråd.

Stortinget ber regjeringa reforhandle klimaavtalen med jordbruksorganisasjonane.

Stortinget ber regjeringen, innenfor rammen av jordbruksoppgjøret, styrke investeringsstøtten spesielt for yngre bønder som står overfor tunge investeringer, særlig knyttet til løsdrift.

Stortinget ber regjeringen, innenfor rammen av jordbruksoppgjøret, styrke velferdsordningene for bønder, med særlig vekt på unge bønder i etableringsfasen.

Stortinget ber regjeringen sikre et mer fleksibelt regelverk som tillater kombinasjonsdrift med annen næringsvirksomhet på gårdsbruk.

Stortinget ber regjeringen i større grad likestille landbrukssektoren med andre sektorer i miljø- og klimapolitikken.

Stortinget ber regjeringen utarbeide en egen strategi for eksport av norsk landbruksteknologi.

Stortinget ber regjeringen etablere et nasjonalt katapultsenter for utvikling, testing og kommersialisering av landbruksteknologi.

Stortinget ber regjeringen legge til rette for økt forskning på og bruk av bioteknologi innen norsk landbruk, for å sikre robuste, klimatilpassede produksjonsmetoder.

Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en ordning for CO₂-merking av dagligvarer.

Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med tiltak for økt arealuavhengig produksjon av plantevekster, slik som urban landbruksproduksjon og vertikalt landbruk.

Stortinget ber regjeringen videreføre teigbaserte tilskudd, og fortsette systemutviklingen for teigbasert tilskudd, for å sikre en treffsikker tilskuddsfordeling som gjør at mer av Norges ressursgrunnlag kan tas i bruk, slik at man øker selvforsyningen.

Stortinget ber regjeringen åpne for at gårdsbruk i flere kommuner i Nord-Norge kan søke på forsøksordninga for teigbasert tilskudd i 2025 og 2026.

Stortinget ber regjeringen sikre at offentlige innkjøp brukes målrettet til å øke etterspørselen etter norsk økologisk mat, slik at målet om minst 10 prosent økologisk jordbruksareal innen 2032 nås.

Stortinget ber regjeringen utforme innkjøpsordninger som gir forutsigbarhet og markedsadgang for små og mellomstore produsenter.

Stortinget ber regjeringen rapportere årlig til Stortinget om utviklingen i offentlig etterspørsel etter økologiske varer.

Stortinget ber regjeringen fastsette et tallfestet mål for offentlig innkjøp av økologisk mat som skal nås innen 2030.

Stortinget ber regjeringa seinast i samband med jordbruksoppgjeret for 2026 sørge for at det blir gitt kvalitetstilskot for alle lammeslakt som held god kvalitet, og at det er gode og føreseielege rammevilkår for bønder som driv med gammalnorsk sau.

Stortinget ber regjeringen fase ut normeringsfaktoren i tallgrunnlaget for utregning av inntekter i jordbruket etter 2027.

Stortinget ber regjeringen ta i bruk produksjonsregulerende virkemidler der det er vurdert som nødvendig for å hindre overproduksjon, som et viktig klimatiltak mot matsvinn og dårlig ressursutnyttelse.

Stortinget ber regjeringen gjøre måltallet for nedbygging av matjord rettslig bindende.

Stortinget ber regjeringa seinast i samband med jordbruksoppgjeret for 2026 få på plass ei statleg støtteordning for omstilling av gardsbruk som ønskjer å gå over frå animalsk til plantebasert matproduksjon.

Stortinget ber regjeringa utvide distriktstilskotet til grønt- og potetproduksjon til å omfatte fleire sortar grønsaker og inkludere proteinvekstar.

Stortinget ber regjeringen øke tilskuddene til ammeku, sau, geit og andre grovfôr- og utmarksbeitebaserte produksjoner.

Stortinget ber regjeringen inkludere kostnadskompensasjon for investeringer i bedre dyrevelferd, økt selvforsyning, jordhelse og klima- og miljøtilpasning i rammen for jordbruksforhandlingene, selv når disse investeringene ikke har en inntektsside i avtaleåret.

Stortinget ber regjeringen utrede hvordan finansielt sterke ledd i verdikjeden for landbruksprodukter kan bidra til å finansiere nødvendige investeringer i jordbruket for å nå målsettinger om god dyrevelferd, kutt i klimagassutslipp og styrket jordkvalitet. Utredningen skal gjøres i samarbeid med de relevante aktørene.

Stortinget ber regjeringen opprette en stipendordning for småskalaprodusenter av grønnsaker, med beløp minst på nivå med studiefinansieringen for høyere utdanning.