3.1.2.9 Merknader fra Venstre
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at Norge står foran store omstillinger i årene som kommer. Klimautfordringene
blir tydeligere for hvert år, samtidig som verden ikke har vært
mer urolig siden andre verdenskrig. Vi vet at det ikke lenger holder
å skyve problemene foran oss. Vi må modernisere tjenestene våre, styrke
Ukraina og vårt eget forsvar, få fart på innovasjonen og omstille
økonomien i tide. Likevel har politikken under denne regjeringen
vært preget av nøling, utydelige valg og prioriteringer som ikke
møter de reelle utfordringene landet står overfor.
Dette medlem mener at Norge kan mer.
Vi har kunnskapen, ressursene og mulighetene til å ta en tydeligere
posisjon i det grønne skiftet, styrke økonomien og sørge for at
folk og bedrifter faktisk får bedre tjenester for pengene som brukes.
Det krever en annen kurs enn den regjeringen fører: Mindre symbolpolitikk,
mer gjennomføring; mindre byråkrati, mer handlingskraft; færre runde
formuleringer, tydeligere resultater.
Dette medlem mener at Venstres alternative statsbudsjett
for 2026 er et reelt og gjennomførbart alternativ til regjeringens
forslag. Venstre viser en klar retning: mer frihet for mennesker
og bedrifter, sterkere og mer målrettede grep for grønn omstilling,
og en smartere bruk av fellesskapets penger. Målet er enkelt: Norge skal
ikke bare følge utviklingen – vi skal lede den, med tjenester som
faktisk fungerer og en økonomi som står sterkere i møte med framtiden.
Dette medlem peker på at Norge har
noen store utfordringer vi må løse, og 2026 blir et helt avgjørende år
for å løse dem.
-
Mangel på folk. Vi må få flere i arbeid.
-
Klimakrise. Vi kan og må nå klimamålene.
-
Kunnskapskrise. Vi må prioritere det viktigste i skolen.
-
Kollektivtransportkrise. Vi må satse mer for å unngå kollaps.
-
Kriminalitet og utenforskap blant unge. Vi kan og må snu
utviklingen.
-
Statlig rikdom, kommunal fattigdom. Vi må gjøre ting enklere,
effektivisere og digitalisere mer og prioritere riktigere.
-
Sikkerhetspolitisk krise. Vi må gjøre langt mer for at Ukraina
skal vinne krigen.
Dette medlem mener at Venstres budsjettforslag
samlet gjør det mer lønnsomt å jobbe, skape arbeidsplasser, ta grønne
valg og satse på kunnskap og utvikling. Norge trenger en ny kurs,
en kurs som viser at Norge kan mer.
I sum omprioriterer Venstre om lag 56 mrd. kroner fordelt med
om lag like store deler på statsbudsjettets utgiftsside og i skatte-
og avgiftsopplegget.
Budsjettavtalen mellom
Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Rødt
Dette medlem viser til den inngåtte
avtalen mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Rødt av 29. november
2025. Det er dessverre en avtale som skrinlegger alle norske klimamål
i uoverskuelig framtid. Avtalen er triste nyheter for klima, norsk
næringsliv og en ansvarlig økonomisk politikk. Avtalen innebærer
alt annet enn «tidenes klimabudsjett», slik enkelte av avtalepartnerne
forsøker å framstille det. Det er positivt at enkelte av Arbeiderparti-regjeringens
kutt i natur- og klimatiltak reverseres, og det var helt nødvendig
å sikre at det ikke blir kollaps i kollektivtransporten neste år, men
avtalen bidrar til å øke de norske klimagassutslippene, ikke redusere
dem.
Dette medlem konstaterer at statsminister
Jonas Gahr Støre per nå har mislykkes med å sikre et flertall for
statsbudsjettet 2026, og Miljøpartiet De Grønne har mislykkes i
å gjøre Støre grønnere, slik de lovet at de var de eneste som kunne,
før valget. Det at et flertall per nå ikke stiller seg bak statsbudsjettet
for 2026, er en regelrett tuttifrutti-kollaps. Resultatet av flertallets
kollaps og den inngåtte avtalen mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet
og Rødt, har som konsekvens at de norske klimagassutslippene økes
og at det blir vanskeligere for Norges Bank å senke renten. Det
igjen har store konsekvenser for norske husholdninger, norsk næringsliv
og norske kommuner.
Dette medlem viser videre til at
det i den inngåtte avtalen mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet
og Rødt, framkommer en rekke nye opplysninger om anslagsendringer
mv. Dette medlem vil understreke at dette
er noe spesielt, all den tid dette medlem stilte spørsmål
til finansdepartementet om det fantes slike (Venstres budsjettspørsmål
nummer 316), og fikk til svar at
«Anslag på bevilgningsbehov gjøres i forbindelse med de
ordinære budsjettfremleggene. Det er ikke foretatt nye anslag på
bevilgningsbehov etter at statsbudsjettet for 2026 ble lagt frem.»
Dette medlem viser til at det i avtalen
mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Rødt fremkommer følgende
nye anslagsendringer og opplysninger:
|
Dept.
|
Kap.
|
Post
|
Tiltak
|
Mill. kr
|
|
AID
|
3640
|
86
|
Overtredelsesgebyr
(anslagsendring)
|
30,5
|
|
AID
|
605
|
1
|
Endret periodisering
av utgifter ifm. Oppfølging av pensjonsforliket
|
25,5
|
|
FD
|
4760
|
45
|
Tilbakebetaling
forlik om NH90
|
3 300,0
|
|
DFD
|
1515
|
22
|
Mindrebehov
Prosjekt IKT i nytt regjeringskvartal
|
40,0
|
|
ED
|
1825
|
60
|
Lavere etterspørsel
etter tilskudd til energitiltak i kommunale bygg
|
100,0
|
|
HOD
|
701
|
21
|
Digital samhandling,
mindreforbruk pga. forsinkede prosjekter i satsningen, Steg 2
|
30,0
|
|
KLD
|
1471
|
45
|
Kjøp av materiell
til forskningsstasjonen Troll, periodisering
|
95,0
|
|
NFD
|
3950
|
50
|
Tilbakeføring
av tapsavsetningsmidler fra lån Norwegian Air Shuttle
|
59,0
|
|
NFD
|
5325
|
53
|
Innovasjon
Norge. Tilbakeføring av ubrukte tiltakspakkemidler (beløp = endring
mellom Venstres alt. budsjett og avtalen)
|
16,0
|
|
NFD
|
5460
|
85
|
Eksfin. Lånegarantiordning
for små og mellomstore bedrifter (beløp = endring mellom Venstres
alt. budsjett og avtalen)
|
425,0
|
|
NFD
|
1428
|
50
|
Anslagsendring:
Midlertidig energitilskuddsordning til næringslivet, ubenyttet bevilgning
|
800,0
|
|
SD
|
1332
|
63
|
Anslagsendring:
Oppdaterte prognose for bruk av statlige midler til Fornebubanen
i 2026
|
190,0
|
|
Sum anslagsendringer:
|
5 111,0
|
Dette medlem justerer derfor Venstres
alternative budsjett med å øke overføringene til kommunesektoren
tilsvarende 5 111 mill. kroner, fordelt med 4,5 mrd. kroner i økte
frie inntekter til kommunene, og 611 mill. kroner i økte frie inntekter
til fylkeskommunene.
Ut over dette støtter ikke dette medlem noen
av de øvrige endringer i avtalen når det gjelder budsjettendringer
eller endringene i skatter og avgifter som de samme partiene har
blitt enige om, ut over de som allerede ligger i Venstres alternative
statsbudsjett. Dette medlem registrerer
også at Venstre nå reduserer el-avgiften mer enn det Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne har blitt enige om. Det
framstår som svært spesielt at avtalepartnerne er mer opptatt av å
redusere avgiftene på fossilt drivstoff, enn strømregningen for
norsk næringsliv. Etter dette medlems syn
blir det dobbelt feil.
Dette medlem støtter videre følgende
«verbaler» eller anmodningsvedtak i den inngåtte avtalen: 1, 5, 6,
8, 10, 11, 12, 13, 14, 15, 16 og 17.
I sum medfører Venstres samlede opplegg en oljepengebruk som
er om lag 5 mrd. kroner lavere enn det som framgår av budsjettavtalen
mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Rødt.
Flere må i arbeid
Dette medlem vil påpeke at regjeringens
egen perspektivmelding viser at Norge vil få stor mangel på arbeidskraft
i årene som kommer, særlig innen helse og omsorg. Bare i denne sektoren
vil det mangle 180 000 ansatte, mens samlet sysselsettingsvekst
i økonomien er anslått til kun 75 000 personer.
Mangelen på arbeidskraft krever reformer og bedre ressursbruk.
Det krever en målrettet politikk som gjør det mer lønnsomt å jobbe,
som gjør det enklere å komme til Norge for å jobbe, som gjør det
lettere å starte en bedrift for seg selv og kanskje noen til, insentiver
for å ansette flere lærlinger og det krever ikke minst tiltak for å
inkludere flere i arbeidslivet.
Regjeringen har dessverre på mange områder valgt å gjøre det
vanskeligere. Inkluderingsdugnaden og arbeidsorientert uføretrygd
er blitt avviklet. Dette gjør det vanskeligere å få flere inn i
arbeid. I tillegg har regjeringen strammet inn midlertidige ansettelser
og innleie, som er viktige veier inn i arbeidslivet. Regjeringen
foreslår også å skrinlegge Stortingets vedtak om å gjøre det enklere
å rekruttere spesialister fra utenlandet.
I tillegg må skattesystemet og trygdesystemet endres slik at
det lønner seg å jobbe. Dagens systemer har for få insentiver ved
å gå fra trygd til arbeid. Unge og innvandrere rammes særlig hardt,
fordi deltidsjobber ofte gir lite ekstra inntekt etter skatt og
reduksjon i ytelser.
Dette medlem viser til at nye tall
fra Nav i november 2025 viser at arbeidsledigheten blant unge mellom
15 og 24 år øker, og er rekordhøy. Samtidig viser de samme tallene
at 35 000 unge ønsker å jobbe mer enn i dag. Målrettede tiltak for
denne gruppen, som f.eks. et eget arbeidsskattefradrag for alle
unge i jobb, må derfor prioriteres.
Dette medlem foreslår derfor en kraftfull
pakke på over 15 mrd. kroner for å få flere i jobb og flere til
å arbeide mer. Dette medlem foreslår
betydelige skattelettelser for alle inntekter, øke frikortgrensen
til 150 000 kroner, egne og målrettede arbeidsskattefradrag til både
unge og eldre og dette medlem foreslår
en omlegging av ordningene med sykelønn og arbeidsavklaringspenger
som gir større insentiver til å komme tilbake i jobb raskere, samtidig
som ordningene får en bedre sosial innretning enn i dag. Dette medlem foreslår også at eldre arbeidstakere
over 70 får rett på sykepenger og at det skal være mulig å fortsette
med opptjening av pensjon etter fylte 75 år. I tillegg er det viktig
at Nav ikke bare har en forsterket innsats mot unge, men at dette
også gjelder for eldre aldersgrupper som står i fare for å falle
permanent ut av arbeidslivet.
Dette medlem fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
sikre at flere eldre kan jobbe lenger gjennom å fremme forslag til
endringer i folketrygdloven § 3-15, tredje ledd og § 8-3, første
ledd slik at eldre arbeidstakere både kan tjene opp pensjon etter
fylte 75 år og få rett på sykepenger etter fylte 70 år.»
«Stortinget ber regjeringen gjennom
Nav iverksette en forsterket sysselsettingsinnsats for rettet mot
aldersgruppen 55–66 år for å sikre at flere står i arbeid lenger og
for å motvirke aldersdiskriminering i arbeidslivet.»
I tillegg foreslår Venstre en rekke
grep for å bedre de sosiale ordningene og rettighetene for selvstendig
næringsdrivende både når det gjelder fødselsomsorg, sykepenger,
pensjon, dagpenger og arbeidsavklaringspenger. Regjeringen har lenge
lovet å styrke disse rettighetene. Det løftet er nå erstattet av
et nytt løfte om en informasjonskampanje.
Regjeringen forslår flere fornuftige grep når det gjelder økt
satsing på varig lønnstilskudd og VTA-plasser for å få flere uføre
i arbeid. Det er grep som dette medlem og
Venstre støtter, men det er for lite for sent. Dette
medlem foreslår derfor å doble regjeringens økning både når
det gjelder varig lønnstilskudd og VTA-plasser. I tillegg foreslår dette medlem en betydelig økning i ordningen
med midlertidig lønnstilskudd, tilsvarende 1 000 ekstra plasser.
Dette medlem vil peke på følgende
hovedgrep for å få flere i arbeid:
-
Skattelettelse for alle arbeidsinntekter
og egne skattefradrag for unge og eldre
-
Få flere uføre til å jobbe mer gjennom å øke inntektsgrense
før avkortning av pensjon, flere VTA-plasser og dobling av regjeringens
støtte til varig lønnstilskudd
-
Reform av sykelønnsordningen og ordningen med arbeidsavklaringspenger.
|
Flere i arbeid
|
Mill. kr
|
|
Økt personfradrag
= skattelette for alle på 2 500 kroner
|
9 800,0
|
|
Jobbskattefradrag
for unge, 50 000 kroner
|
1 700,0
|
|
Jobbskattefradrag
for personer over 70 år, 50 000 kroner
|
350,0
|
|
Øke frikortgrensen
til 150 000 kroner
|
1 190,0
|
|
Innføre en
rett til sykepenger for personer over 70 år som er i arbeid.
|
160,0
|
|
Økt inntektsgrense
i uføreordningen fra 0,4 til 0,75 G, fra 1.7.2026
|
523,0
|
|
Varig lønnstilskudd
|
40,0
|
|
500 flere
VTA-plasser
|
78,0
|
|
Midlertidig
lønnstilskudd (1 000 flere plasser)
|
260,0
|
|
Reduserte
gebyr, arbeidstillatelse for borgere utenfor EØS
|
40,5
|
|
Reform av
AAP-ordningen: Kompensasjonsgraden i det første året økes fra 66
til 80 pst. I år to reduseres den til 70 pst. og i år tre til 66
pst.
|
715,0
|
|
Senket inngangskrav
til arbeidsavklaringspenger til 40 pst. av redusert arbeidsevne,
som del av sykepengereform
|
55,0
|
|
Økt lærlingetilskudd
og lærlingefond etter britisk modell
|
220,0
|
|
Fritak for
arbeidsgiveravgift i ett år for arbeidsgivere som ansetter en person
med flyktningstatus
|
270,0
|
|
Forbedring
i sosiale rettigheter (fødsel, dagpenger, sykepenger, pensjon og
AAP) for selvstendig næringsdrivende
|
326,0
|
|
Sum alle tiltak for å få flere i arbeid og
flere til å jobbe mer
|
15 727,5
|
Omlegging av ordningene
med sykelønn og arbeidsavklaringspenger
Dette medlem har lenge tatt til orde
for å endre sykelønnsordningen i tråd med anbefalingene fra ekspertutvalget
til sysselsettingsutvalget fra. Det går kort fortalt ut på at refusjonsgraden
i sykepengeordningen reduseres fra 100 til 80 pst. etter seks måneder,
med unntak av personer som har aktiv sykemelding. De vil beholde
100 pst. kompensasjon. I tillegg foreslås det en rekke andre endringer,
bl.a. et større økonomisk ansvar for arbeidsgivere etter 16. sykedag,
og en mulighet til å forlenge sykeperioden ut over ett år, men da
med samme kompensasjonsgrad som i arbeidsavklaringspengeordningen
(maksimalt 66 pst. av inntekt inntil 6 G). Hensikten med denne omleggingen
er å få folk raskere tilbake i jobb og begrense den store utgiftsveksten
som har vært knyttet til sykepenger. Siden denne regjeringen overtok,
har utgiftene til sykepenger økt med nesten 20 mrd. kroner, hensyntatt
lønnsvekst.
I dag er det også slik at det er en stor grad av langtidssykemeldte
som ikke kommer tilbake i jobb. Ifølge en SSB-rapport fra juli 2024
var 59 pst. av kvinner og 41 pst. av menn ikke tilbake i jobb i
året etter siste langtidssykemelding. I veldig stor grad går disse
over til ordningen med arbeidsavklaringspenger, noe som betyr en
brå nedgang i kompensasjonsgrad/inntekt og få reelle insentiver
til å komme tilbake i jobb. Særlig etter at AAP-ordningen ble endret
til å i prinsippet være en «evigvarende ordning».
Dette medlem viser til at Venstre
ofte er blitt kritisert for at vårt forslag til endring i sykelønnsordningen er
«usosialt» og rammer de svakeste. Dette medlem mener
at dagens ordning, som «alle» forsvarer, er vel så usosial. Selv
om den enkelte har gode utsikter til å komme tilbake i jobb (f.eks.
kreftbehandling, kompliserte bruddskader og enkelte psykiske lidelser)
blir stønadsgraden automatisk kuttet fra 100 pst. til 66 pst. Det
er både dramatisk for den enkelte, unødvendig og «usosialt». Dette medlem foreslår derfor en omlegging
av ordningen med både sykelønn og AAP for å gjøre ordningen mer
sosial og for å hele tiden gi insentiver til at den enkelte skal
komme raskere tilbake i jobb.
Konkret foreslår dette medlem at
kompensasjon i sykelønn endres i tråd med tilrådningen fra ekspertutvalget,
altså 100 pst. kompensasjon de første 6 månedene, og 80 pst. de
påfølgende 6 månedene (men 100 pst. for personer med aktiv sykemelding).
I tillegg foreslår dette medlem at kompensasjonsgraden
i AAP økes fra 66 pst. til 80 pst. det første året, 70 pst. i år 2,
og deretter 66 pst. (som i dag).
Hensikten med omleggingen er 1) at nedtrappingen fra sykelønn
til arbeidsavklaringspenger skal være mindre dramatisk, 2) at endringen
henger logisk sammen med endringer i sykelønn, 3) at personer som med
stor sannsynlighet til å komme tilbake til arbeidslivet i løpet
av det første året etter endt sykelønnsperiode beholder samme kompensasjon
og 4) et mye større insentiv enn tidligere for den enkelte til raskere
avklaring og retur til arbeidslivet.
Vi kan og må nå klimamålene
Dette medlem viser til at klimaendringene
utgjør en alvorlig og langsiktig trussel mot fremtidig sikkerhet
og velferd. Norge har forpliktet seg til å kutte utslippene med
minst 55 pst. innen 2030, og med 70–75 pst. utslippskutt innen 2035.
Likevel har norske utslipp kun gått ned med 12 pst. de siste 35
årene. Skal vi nå målene, krever det en helt ny kraft i klimapolitikken.
Et grunnleggende premiss for å lykkes er at det må lønne seg
å ta klimavennlige valg, og det må koste mer å forurense. I dag
er det ofte motsatt: Det kan være dyrere eller mer krevende å reise
grønt, spise klimavennlig eller reparere fremfor å kjøpe nytt. Dagens
skatte- og avgiftssystem gjør at både husholdninger og bedrifter
møter barrierer når de vil velge bærekraftige løsninger. Denne ubalansen
må rettes opp slik at rammebetingelser og virkemidler trekker i
samme retning – mot lavere utslipp.
Samtidig trengs det mer lederskap i klimapolitikken. Det holder
ikke å sette nye mål uten å følge dem opp med konkrete planer og
tydelige ansvarsforhold. Norge trenger en styring som gjør politikken
mer bindende, gir retning og sikrer at summen av enkeltvedtak faktisk
bringer landet nærmere klimamålene. Helhetlige planer, tydelig ansvar
og uavhengige faglige vurderinger er avgjørende for å lykkes.
Det er store muligheter for utslippskutt i alle sektorer. I industrien
finnes et stort potensial for å kutte utslipp, men det krever bedre
insentiver og sterkere satsing på sentrale løsninger som karbonfangst
og -lagring. Det samme gjelder transportsektoren, hvor det må legges
til rette for en raskere overgang til nullutslippsløsninger i både
veitrafikken og skipsfarten, samtidig som det bygges ut bedre alternativer
som kollektivtransport, sykkel og tog.
Dette medlem viser til at regjeringen
i perspektivmeldingen selv peker på at av utfordringene i tiårene fremover
vil særlig klimaendringer og omstillingen til et lavutslippssamfunn
påvirke utviklingen i realkapitalen. Tilgang på realkapital, som
eksempelvis bolig, bygg, anlegg, maskiner og annet utstyr, er grunnleggende
for effektiv utnyttelse av arbeidskraft og naturressurser. For at realkapitalbeholdningen
i Norge skal kunne opprettholdes over tid, kreves både vedlikehold
av eksisterende strukturer og nye investeringer i tråd med teknologisk fremgang
og andre utviklingstrekk i økonomien. Regjeringens hovedproblem
er at de ikke følger opp sine egne analyser med en politikk som
løser utfordringene. Snarere er regjeringens politikk både dyr og
dårlig. Regjeringen foreslår i sitt budsjettforslag kutt i en rekke
ordninger som bidrar til omstilling til et lavutslippssamfunn i
Norge, og ber samtidig om fullmakt til å bruke 15 mrd. kroner til
å kjøpe klimakvoter, eller bidra til teknologiutvikling og nullutslippsløsninger
i andre land. Det blir dobbelt feil.
Dette medlem viser til at Venstre
denne høsten også har fremmet et eget forslag i Stortinget om en
plan som sørger for at Norge kutter utslipp og når klimamålene (Dokument
8:3 S (2025–2026)). Dette ligger nå til behandling i Stortinget
og mange av forslagene som fremmes i dette initiativet følges opp
i Venstres alternative statsbudsjett for 2026.
Venstres hovedgrep for
å redusere klimagassutslippene
Dette medlem viser til at følgende
tiltak er hovedgrepene i Venstres alternative statsbudsjett for
å redusere klimagassutslipp og nå Norges klimamål og klimaforpliktelser.
Økt CO2-avgift:
Prising av klimagassutslipp er det viktigste virkemiddelet vi har
for å sikre omstilling og lavere utslipp. Venstre foreslår derfor
å øke CO2-avgiften gradvis til 3 000 kroner (2020-kroner)
per tonn i 2030.
Et grønt skattesystem: For å sikre
grønn vekst er det avgjørende at vi både priser utslipp, stimulerer
til mer miljøvennlig adferd og reduserer skattene til både personer
og næringsliv. Venstre foreslår derfor å redusere skattenivå betydelig
både på arbeid og på norsk eierskap. I tillegg foreslår vi omlegginger
i momssystemet, som gjør at grønne valg lønner seg.
Støtte til omstilling: For å akselerere
omstillingen i næringslivet og industrien foreslår Venstre å øke
bevilgningene til Enova med 3,5 mrd. kroner, som blant annet kan
gå til punktutslippsprogrammet i industrien og energieffektiviseringstiltak.
Dessuten vil Venstre styrke og endrer den samlede forskningsinnsatsen
med over 1 mrd. kroner, styrke Miljøteknologiordningen, Bionova og
legge til rette for økt digitalisering og satsing på kunstig intelligens.
Momsfritak på frukt og grønt og full moms
på kjøtt: Venstre vil gjøre det dyrere å spise mat med høyt
klimaavtrykk, og billigere å spise klimavennlig og sunt. Venstre
foreslår derfor å øke momsen på kjøtt, og gjøre det langt billigere
å spise frukt og grønt.
Klimasats: Klimasats er en viktig
støtteordning for omstilling og utslippskutt i kommunene og fylkeskommunene.
Venstre foreslår å videreføre Klimasats og styrke ordningen med
200 mill. kroner.
CO2-fangst:
Avfall er en av hovedkildene til klimagassutslipp, og uten en plan
for dette vil vi ikke komme i mål med våre langsiktige klimamål.
Venstre foreslår derfor en tilskuddsordning for planlegging av karbonfangst-
og lagring ved avfallsanlegg i de store byene og til gasskraftverket
på Melkøya. I tillegg foreslår Venstre en negativ CO2-avgift
for fangst og lagring av biogent avfall.
Overgang til nullutslippsløsninger i andre
sektorer enn veitrafikken: For å nå klimamålene er det helt
avhengig at også båt- og flytransport gradvis legges om til å være
basert på nullutslippsløsninger. Derfor foreslår Venstre å innføre
krav om nullutslippsløsninger på hurtigbåter, servicefartøy i havbruksnæringen
og offshorefartøy m.m. og øke støtten til testarenaer og utviklingskontrakter
for utslippsfri luftfart.
Et grønt og moderne transportsystem:
Det må lønne seg å ta miljøvennlige valg. Med Venstres budsjett blir
elbiler billigere enn fossile kjøretøy. Venstre foreslår å redusere
prisen på månedskort i kollektivtransport og på tog med 200 kroner,
styrke kollektivtransporten i fylkeskommunene med 1 mrd. kroner,
forbedre jernbanetilbudet og øke tilskuddene til klimavennlig byutvikling.
Venstre foreslår også å fortsette støtten til nullutslipp i tungtransporten,
og øke bevilgningen til Grønt landtransportprogram.
Klimaansvar utenfor Norges grenser:
Norges ansvar stopper ikke ved landegrensene. Venstre foreslår derfor
å styrke Klimainvesteringsfondet og regnskogssatsningen med henholdsvis
1 350 og 170 mill. kroner.
Venstres grønne bok
Dette medlem viser til at Norge har
forpliktet seg til å kutte 22,1 millioner tonn CO₂-ekvivalenter innen
2030 gjennom innsatsfordelingsforordningen i klimaavtalen med EU.
Det er et ambisiøst mål, men det er både nødvendig og fullt mulig
å nå dersom vi tar i bruk effektive virkemidler og setter retning
i klimapolitikken, og det er en avtale vi ikke kan «kjøpe oss ut
av», gjennom bruk av kvotekjøp fra land utenfor EU/EØS.
Gjennom en rekke år har vi hørt en regjering som med skråsikkerhet
har hevdet at de har en plan for å nå klimamålene i 2030 og er i
rute for å nå dem. I alle årene har regjeringen vist til sin egen
«grønne bok». Dette viser seg – slik Venstre har hevdet i de siste
fire årene – at ikke stemmer. Regjeringen har basert sine analyser
på helt urealistiske forventning om bl.a. klimakutt i jordbruket
og effekt av økt bruk av biodrivstoff av tvilsom karakter. Norge
har rett og slett kastet bort fire år med den politikken som har
vært ført de siste årene.
Det viser årets «grønne bok» med all tydelighet. Regjeringens
faktiske og planlagte politikk fører bare til at Norge kutter 8,7
millioner tonn fram til 2030. Det etterlater et betydelig utslippsgap:
13,4 millioner tonn som må kuttes for å nå målet og forpliktelsene
vi har inngått. Selv om regjeringen legger inn bruk av engangskvoter som
allerede er avtalt med EU, og som også Venstre støttet, vil Norge
likevel mangle 7,6 millioner tonn for å levere på avtalen.
Dette medlem mener dette er både
pinlig og svakt. Derfor foreslår dette medlem en
tydeligere og mer treffsikker politikk som både kutter utslipp og
moderniserer økonomien. Dette medlem viser
til at Venstre i sitt alternative opplegg oppnår 17,7 millioner tonn
i kutt – mer enn det dobbelte av regjeringens forslag – og reduserer
utslippsgapet til 4,4 millioner tonn. Når bruk av engangskvoter
inkluderes, viser Venstres forslag at Norge ikke bare når målet,
men har 1,4 millioner tonn i en nødvendig kvotereserve.
Forskjellene skyldes først og fremst at Venstre prioriterer virkemidler
som virker: en tydeligere opptrapping av klima- og miljøavgifter,
sterkere satsing på utslippskutt i transport og sjøfart, større
innsats i jordbruket, og økt bruk av Enova, Klimasats og karbonfangst
i avfallssektoren.
Kort sagt: Regjeringens opplegg er ikke nok til å nå klimamålene. Dette medlem mener at Norge kan mer.
Vi har kunnskapen, ressursene og mulighetene til å ta en tydeligere
posisjon i det grønne skiftet. Dette medlem viser
gjennom Venstres alternative statsbudsjett hvordan Norge kan gjøre
det – og hvordan vi kan skape nye muligheter, nye jobber og en mer
moderne økonomi på veien dit.
|
Virkemidler for å
nå målet om 50 pst. kutt i innsatsfordelingsforordningen
|
Regjeringens forslag
|
Venstres forslag
|
|
Opptrapping
av klima- og miljøavgifter
|
2,3
|
4,3
|
|
Endrede krav
til biodrivstoff
|
3,3
|
3,3
|
|
Virkemidler
i veitrafikk
|
1,0
|
2,9
|
|
Virkemidler
sjøfart
|
0,7
|
3,6
|
|
Virkemidler
industri
|
0,5
|
0,8
|
|
Forbud bruk
av fossil gass permanent oppvarming
|
0,9
|
0,9
|
|
Virkemidler
i jordbruket
|
0,7
|
2,6
|
|
CCS på avfallsforbrenningsanlegg
|
0
|
0,45
|
|
Enova
|
0
|
1,1
|
|
Klimasats
|
|
0,1
|
|
Overlapp mellom
målrettede satsninger og endrede klima- og miljøavgifter
|
-0,7
|
-1,9
|
|
Totale utslippskutt
2026–2030
|
8,7
|
17,7
|
|
Utslippsgap for å nå målet i 2030
|
13,4
|
4,4
|
|
Engangskjøp
av kvoter (avtalt med EU)
|
5,8
|
5,8
|
|
Hvor mange tonn mangler for å nå målet?
|
7,6
|
-1,4
|
Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett
for nærmere redegjørelse for hvordan disse tallene framkommer.
Dette medlem foreslår også en rekke
andre virkemidler og tiltak i Venstres alternative statsbudsjett som
har en positiv effekt på Norges klimagassutslipp, men hvor det ikke
har vært mulig å beregne de konkrete utslippseffektene.
I motsetning til andre partier, velger Venstre heller ikke å
legge inn «hobbybaserte» anslag i sin «grønne bok».
|
Øvrige virkemidler
og tiltak i Venstres alternative statsbudsjett som gir raskere omstilling
og reduserte utslipp
|
Mill. kr
|
|
Økt satsing
på jernbane og kollektivtransport, inkl. reduksjon i månedskortpris
på 200 kroner på all kollektivtransport
|
4 380,0
|
|
Mva-fritak
på reparasjon og brukthandel av sko og klær, elektronikk og husholdnings-
og fritidsvarer
|
680,0
|
|
Øke flypassasjeravgiften
|
580,0
|
|
Miljøteknologiordningen
|
100,0
|
|
Forskning
klima- og miljø
|
75,0
|
|
Økt vrakpant
|
168,0
|
|
Klimatilpasning
|
289,0
|
|
Energieffektiviseringstiltak
|
500,0
|
|
Diverse mindre
satsinger (sirkulærøkonomi, biogass, klimatilpasning, Natursats,
utslippsfrie anleggsplasser, utslippsfri luftfart)
|
225,0
|
|
Klimainvesteringsfondet
og klima- og skoginitiativet (bistand)
|
1 516,0
|
|
Innføre en
ultra-fastfashionavgift (verbalforslag som fremmes i innstillingen
til skatte- og avgiftsproposisjonen)
|
|
Ta vare på naturen
Naturen forsvinner bit for bit. Arealer bygges ned uten helhetlig
oversikt. Arter mister leveområdene sine, skoger flatehogges, myrer
dreneres, og fjorder fylles med avfall og avrenning fra jordbruket.
I byer og tettsteder forsvinner nærnaturen som betyr mest for folks hverdag.
Det biologiske mangfoldet – selve grunnlaget for livet på jorda
– taper terreng. NRK har tidligere avslørt at det har vært over
44 000 inngrep i norsk natur på bare fem år. Det er behov for langt
mer målrettet og forpliktende politikk for å ta vare på naturen.
Norge har dessverre en regjering som viser total mangel på ledelse
for å ta vare på og restaurere norsk natur i tråd med Naturavtalen.
Naturmeldingen som regjeringen la fram i fjor høst bidro i liten
eller ingen grad til å møte naturkrisen. Regjeringens forslag til
statsbudsjett følger opp den samme trenden. Det er i og for seg fint
at det foreslås 100 mill. kroner til tiltak for å redde Oslofjorden,
men det finansieres med kutt i andre ordninger og regjeringens samlede
satsing på natur er igjen i sum en reduksjon i forhold til året
før. Det er ingen sammenheng mellom regjeringens retorikk og politikk når
det gjelder å ta vare på naturen.
I forslaget til statsbudsjett for 2026 foreslår regjeringen kutt
når det gjelder naturrestaurering, kutt i skogvern, kutt i natursats-ordningen
og kutt i opprydningstiltak uten annen begrunnelse enn at det er
innsparingstiltak. Natur er med andre ord nedprioritert av regjeringen.
Dette medlem mener vi må verne og
restaurere mer natur. Særlig er situasjonen i Oslofjorden kritisk. Dette medlem foreslår derfor en tredobling
av innsatsen i forhold til regjeringens forslag, fra 100 til 300 mill.
kroner. Vi vil spesielt peke på at det er behov for en felles og
koordinert støtteordning til nitrogenrensing for kommunene langs
Oslofjorden. Venstre foreslår mer midler til oppryddingstiltak i
forurenset sjøbunn og styrker tiltakene mot marin forsøpling. Dette medlem foreslår styrket satsing
på restaurering av myr, vannforvaltning og bekjempelse av fremmede
arter, og økt tilskudd til vannmiljøtiltak, kalking, anadrom laksefisk
og bekjempelse av pukkellaks. Samtidig ønsker dette
medlem mer midler til tiltak for å ivareta sunne bestander
av villaks og villrein.
Dette medlem vil selvfølgelig reversere
regjeringens kutt og foreslår å styrke innsatsen til frivillig skogvern
i Norge med 400 mill. kroner. Skog er det økosystemet som har størst
rikdom av arter og mest variert naturmangfold. Skogvern og overgang
til et miljøvennlig skogbruk er noe av det viktigste vi kan gjøre
for å bevare det verdifulle naturmangfoldet. I tillegg til å styrke
skogvernsatsningen i Norge foreslår dette
medlem å styrke også klima- og skogsatsningen internasjonalt med
166 mill. kroner i vårt forslag til statsbudsjett for 2026.
Klimasats har blitt et av kommunenes viktigste verktøy for å
kutte utslipp. Skal vi snu naturkrisen må vi gi kommunene et tilsvarende
verktøy for å øke satsingen på natur – for å restaurere myr, gjenåpne
lukkede bekker, bekjempe inntoget av fremmede arter, styrke planarbeider
og kartlegge natur. På samme måte som kommunene får støtte til å
kutte utslipp, må kommunene få støtte fra staten til å bekjempe
naturkrisen. Derfor foreslår dette medlem 100
mill. kroner mer enn regjeringen til Natursats – en støtteordning
etter modell fra Venstres initiativ.
I tillegg går dette medlem mot regjeringens
storstilte satsing på kartlegging av havbunnsmineraler og foreslår
også kraftig reduksjon i tilskudd til bygging av skogsbilveier,
gjødsling av skog og skogsdrift i vanskelig terreng. Alle disse
subsidiene bidrar til mindre natur og naturmangfold.
Dette medlem viser til at Venstre
denne høsten også har fremmet et eget forslag i Stortinget om en
konkret handlingsplan for naturen (Dokument 8:4 S (2025–2026)).
Dette ligger nå til behandling i Stortinget og mange av forslagene
som fremmes i dette initiativet følges opp i Venstres alternative
statsbudsjett for 2026.
Dette medlem vil peke på følgende
hovedgrep for å ta vare på naturen:
Kollektivtransportkrisen
må løses
Kommunenes Sentralforbund og de fleste av landes fylker melder
om at det er krise i kollektivtrafikken. Flere fylker rapporterer
om betydelige kostnadsøkninger som følge av nye og mer miljøvennlig
anbud neste år. Konsekvensen kan bli en ond spiral der det blir
dyrere billetter og kutt i kollektivtilbudet. Altså et dårligere
og dyrere tilbud for de reisende. Dette er ikke noe som har kommet
plutselig, men er en lenge varslet krise. Likevel velger regjeringen
å overse problemet, og gjør i realiteten ingen ting i forslaget
til statsbudsjett for å løse utfordringene mange kommuner står i. Dette medlem foreslår derfor en ekstra
bevilgning på 1 mrd. kroner til fylkeskommunene neste år, for å
videreføre dagens tilbud.
Mer og billigere kollektivtransport
Det må bli enklere, bedre og billigere å reise miljøvennlig.
Når kollektivtransporten er det mest praktiske og rimelige valget,
vil flere også ta det i bruk. NAFs Trafikantbarometer 2025 viser
at mange gjerne reiser med kollektivtransport dersom tilbudet blir
billigere. Hele 56 pst. sier at de gjerne bruker kollektivtransport
til og fra jobb. Et forbedret kollektivtilbud innebærer flere miljøvennlige
reiser og større frihet i hverdagen for folk flest. Erfaringer fra
Tyskland viser at billigere kollektivtransport også kan redusere
utslippene i transportsektoren betydelig. Derfor foreslår dette medlem å bruke 1,75 mrd. kroner
på å redusere månedskortprisene med 200 kroner på kollektivtransport
og tog. Sammen med en mrd. kroner ekstra for å opprettholde kollektivtransport-tilbudet
i fylkene og styrking av byvekstavtaler og økt tilskutt til klima-
og miljøvennlig byutvikling, sikrer dette
medlem og Venstre bedre og billigere kollektivtransport for
alle.
Dette medlem vil også at klimamålet
for 2050 slik det er formulert i klimaloven legges til grunn ved
reforhandlinger av byvekstavtalene og i større grad legge til rette
for grønn godstransport gjennom sømløse overganger fra bane til
sjøtransport, spesielt i den nordligste landsdelen.
Dette medlem fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
legge klimamålet for 2050 fra klimaloven til grunn ved reforhandling
av byvekstavtalene, i tillegg til nullvekstmålet, i tråd med klimautvalgets
anbefalinger for langsiktige planer som NTP.»
«Stortinget ber regjeringen om å
bidra til at transportetatene legger til rette for å realisere en
ny grønn godskorridor mellom Oslo, Bodø, Harstad og Tromsø, gjennom
å få på plass en sømløs overgang mellom bane og sjø i Bodø.»
Flere tog i tide
For at kollektivtransporten skal være et reelt alternativ til
bil, må den være pålitelig. Vi må kunne stole på at toget går. Altfor
ofte opplever de reisende tekniske problemer, innstilte avganger
eller tog som ikke er i rute. Løsningen er ikke boller og kaffe
til passasjerer som må vente på tog som ikke går, men en politikk
som fører til økt regularitet, bedre vedlikehold og nye og mer moderne
togsett.
Under denne regjeringen har bevilgningen til jernbane reelt sett
blitt redusert hvert eneste år. Denne merkelige prioriteringen følges
dessverre også opp i årets forslag til statsbudsjett, der de samlede
reelle bevilgningene til jernbaneformål (kap. 1352 og 1354) er foreslått redusert
med 1,3 mrd. kroner. Korrigert for prisvekst er bevilgningen til
jernbane (kap. 1352) i regjeringens forslag for 2026, over 8 mrd.
kroner lavere enn det som var tilfellet i den regjering Venstre
var en del av i 2021.
Dette medlem støtter imidlertid regjeringens hovedprofil
om å øke bevilgningene til drift og vedlikehold i jernbanesektoren,
men mener det er behov for større bevilgninger enn det regjeringen
foreslår. I tillegg mener dette medlem at
det ikke kan la det gå på bekostning av nye investeringer. Etter dette medlems syn er det viktig at framdrift
i viktige jernbaneprosjekter, bl.a. videre utvidelse av Vestfoldbanen
fortsetter med uforminsket styrke. Dette medlem viser
derfor til Venstres alternative statsbudsjett hvor vi foreslår å økte
bevilgningene til drift, vedlikehold, planlegging og utbygging av
jernbane med 1,3 mrd. kroner.
Satsning på fylkesveier
i distriktene
Fylkesveiene i Norge er i mange områder i så dårlig stand at
det utgjør en stor risiko for innbyggernes sikkerhet. Mange føler
seg utrygge på veiene når de skal til skole, jobb eller fritidsaktiviteter.
Veistandarden er ofte skremmende lav, med fylkesveier preget av
hull, sprekker og rasutsatte strekninger. Fylkesveiene er de viktigste
veiene i hverdagen for mange, og derfor mener dette
medlem at det er riktig å prioritere vedlikehold av fylkesveiene
og sikring mot ras og skred – på bekostning av enkelte store riksveiprosjekter. Dette medlem foreslår å styrke bevilgningene
til vedlikehold og opprustning av fylkesveier med 500 mill. kroner.
Dette medlem vil peke på følgende
hovedgrep for å stimulere til økt miljøvennlig samferdsel i 2026:
-
Sikre kollektivtilbudet i alle fylker
-
Billigere månedskort (200 kroner) på all kollektivtransport
og tog
-
Få jernbanen tilbake på sporet
|
Miljøvennlig samferdsel
|
Mill. kr
|
|
Reduserte
månedskortpriser kollektivtransport og tog (200 kr i reduksjon)
|
1 750,0
|
|
Kollektivtransport
i fylkene
|
1 000,0
|
|
Økt statlig
andel store kollektivprosjekt i byene
|
200,0
|
|
Belønningsmidler
til byvekstavtaler
|
100,0
|
|
Tilskudd til
klima- og miljøvennlig byutvikling Bodø, Ålesund, Haugesund, Arendal/Grimstad
og Vestfoldbyene (Tønsberg, Sandefjord og Larvik
|
45,0
|
|
Vedlikehold,
jernbane
|
800,0
|
|
Fornying og
mindre investeringer, jernbane
|
250,0
|
|
Planlegging
jernbane
|
200,0
|
|
Økt kryssingskapasitet
Fredrikstad–Kornsjø–(Öxnered)
|
20,0
|
|
Nullutslipp,
nye hurtigbåtanbud
|
50,0
|
|
Grønt Landtransportprogram
|
2,0
|
|
Testarena
og utviklingskontrakter for utslippsfri luftfart
|
20,0
|
|
Sum alle tiltak for å styrke kollektivtransport,
jernbane og miljøvennlig samferdsel
|
4 437,0
|
Nullutslippsløsninger
må alltid lønne seg
Den norske elbil-politikken, som Venstre har stått i bresjen
for i flere ti-år, er en suksess. I oktober var 97,4 pst. av alle
nye personbiler som ble solgt nullutslippsbiler. Årsaken til suksessen
er en kombinasjon av økonomiske virkemidler (lavere avgifter), billigere
drivstoff og reguleringer (bompenger, ferger, parkering etc.). Vi
er svært nær ved å nå Stortingets fastsatte mål om at alle nye personbiler
skal være nullutslippsbiler i løpet av 2025, men vi er ikke i mål.
Derfor er regjeringens forslag om å redusere innslagspunktet for
mva.-fritak fra 500 000 kroner til 300 000 kroner fra 1. januar
2026 og avvikle det helt fra 1. januar 2027 både uheldig og uforutsigbart.
Det er en bred enighet om at mva.-fritaket bør fases gradvis ut,
når Stortingets mål er nådd, men regjeringens forslag vil få dramatiske
konsekvenser.
En undersøkelse InFact har foretatt for Elbilforeningen viser
at så mange som 26,1 pst. av respondentene svarer at de heller vil
kjøpe en fossilbil neste gang de skal kjøpe ny bil, dersom regjeringens
forslag til endringer blir vedtatt. Det er dramatisk og mange års
vellykkede politikk kan bli satt mange år tilbake i tid. I tillegg
vil det øke norske klimagassutslipp betydelig. Dette
medlem viser at det framgår av budsjettspørsmål som Venstre
har stilt at regjeringen ikke gjort noen analyse av endringer i
etterspørsel eller økning i klimagassutslipp som følger av sine
egne forslag, men har anslått at inflasjonen (konsumprisindeksen)
vil øke med 0,1 prosentpoeng i 2026 som følge av forslaget. Regjeringens
politikk vil trolig både ha negativ effekt på etterspørsel etter nullutslippsbiler,
norske klimagassutslipp og inflasjon.
Dette medlem mener at vi må føre
en politikk som fortsatt belønner nullutslippsbiler, både når det gjelder
personbiler og varebiler. Derfor foreslår Venstre en rekke tiltak
som forsterker en slik politikk. Dette medlem foreslår
bl.a. at det nye innslagspunktet for mva.-fritak innføres fra 1.4.
slik at ingen som allerede har bestilt en ny nullutslippsbil, men
som først får den levert i starten av 2026, slipper en betydelig
ekstraregning. I tillegg foreslår dette medlem å
fase ut mva.-fritak med 100 000 kroner de neste årene, slik at grensen i
2027 er 200 000 kroner, i 2028 100 000 kroner og fullt faset ut
i 2029. Det gir større forutsigbarhet for både bilbransjen og forbrukere.
Dette medlem foreslår i tillegg en
rekke andre endringer som gjør nullutslippsbiler billigere, og fossilbiler
dyrere. I tillegg foreslår dette medlem å
øke vrakpanten fra 3 000 til 5 000 kroner for å stimulere til en
raskere utfasing av de mest miljø- og trafikkfarlige bilene.
I tillegg til forslagene og tiltakene som er nevnt over er det
viktig at alle reguleringer og regelverk stimulerer til nullutslippsløsninger
og da særlig når det gjelder nullutslippsløsninger for varebiler
og tungtransport.
Dette medlem fremmer på den bakgrunn
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
gjennomføre endringen som har vært på høring om å bruke ledig kapasitet
i kollektivfeltene til elektriske vare- og lastebiler.»
«Stortinget ber regjeringen innføre
en nasjonal regel om at elektriske varebiler og lastebiler på el,
hydrogen og biogass får bompengefritak i hele Norge ut 2030.»
«Stortinget ber regjeringen på egnet
måte endre regelverket knyttet til nasjonalt løyve for varebil slik
at batterielektriske kjøretøy gis en vektgrense på inntil 4 250
kilo.»
«Stortinget ber regjeringen videreføre
den nasjonale regelen for elbiltakst i bomringen på maks 70 pst.
av fossiltakst.»
Dette medlem vil
peke på følgende hovedgrep for en politikk som fortsatt belønner
nullutslippsbiler:
-
En mer langsiktig og forutsigbar utfasing
av mva.-fritaket for elbiler
-
Lavere trafikkforsikringsavgift og redusert firmabilbeskatning
for elbiler
-
Bompengefritak for alle elektriske varebiler
|
En politikk som fortsatt belønner nullutslippsbiler
|
Mill. kr
|
|
Endret virkningstidspunkt
for mva.-fritak for elbil til 300 000 kroner gjelder fra 1.4. og
fase gradvis ned med 100 000 kroner hvert år
|
875,0
|
|
Redusert trafikkforsikringsavgift
for elbiler
|
170,0
|
|
Redusert firmabilbeskatning
for elbiler
|
190,0
|
|
Innføre mva.-fritak
på kortidsutleie av elbiler
|
80,0
|
|
Tilskudd til
ladestasjoner på riksvei 890 mellom Tana og Berlevåg og fylkesvei
8850 mellom Kirkenes og Nyrud
|
3,0
|
|
Økt vrakpant
|
168,0
|
|
Øke grensene
i ny engangsavgift for biler med forbrenningsmotor
|
240,0
|
|
Tilskudd til
bompengefritak for elektriske varebiler
|
200,0
|
|
Fritak for
trafikkforsikringsavgift for alle elektriske varebiler
|
20,0
|
|
Sette CO2-komponenten
i engangsavgiften for varebiler til 50 pst av personbiler
|
570,0
|
|
Sum alle tiltak for å styrke nullutslippsbiler
|
2 516,0
|
Mer kunnskap, fra barnehage
til forskning
For mange piler peker i feil retning i norsk skole, og det er
for mange elever som ikke lærer å lese, skrive eller regne godt
nok. Svake grunnleggende ferdigheter gir økt risiko for frafall,
lavere mestring og svekket livsmestring. Derfor må vi tørre å prioritere
det som virkelig betyr noe: At alle elever lærer det de trenger
for å lykkes – både i skolen, i arbeidslivet og som borgere i et
demokratisk samfunn.
I dag er det slik at norske barn og unge har lavere leselyst
og dårligere leseferdigheter enn før. Derfor er tilgangen på fysiske
læremidler av god kvalitet viktig. Utdaterte eller manglende læremidler
begrenser lærernes pedagogiske valgfrihet, og elevene går glipp
av verktøy som kan gi dem læring og leselyst. Videre er det viktig
at vi styrker og satser på både bibliotek og skolebibliotek, fordi
leselyst og leseglede utvikles like mye utenfor klasserommet som
på skolen.
Læreren er den aller viktigste innsatsfaktoren for elevenes læring.
Alle elever skal ha tilgang på en kvalifisert, faglig sterk lærer
som både har nok tid og nok frihet til å kunne følge opp elevene
sine.
Regjeringen er dessverre opptatt av alt annet enn det som er
viktigst i skolen. Det er symbolpolitikk knyttet til russetid og
innføring av ordninger som mobiltelefonforbud og lesekvarter som
de fleste skoler for lengst har gjennomført, i stedet for en grunnleggende
satsing på læring, kunnskap og lærere.
Den største utfordring i skolen er at lærere har for liten tid
til å være lærer og til å følge opp hver enkelt elev. Dette, kombinert
med en svært kritisk kommuneøkonomi mange steder som fører til at
støttefunksjoner som miljøarbeidere, helsesykepleier og spesialpedagoger
fjernes, og at regjeringen har fjernet ordningen med lærerspesialistordning
som bidro til å styrke fagmiljøene på den enkelte skole, fører til
en svært kritisk situasjon på mange skoler og i mange klasserom.
Lærerne gjør en fantastisk jobb, men tiden strekke ikke til.
I stedet for å styrke laget rundt eleven, svekker regjeringen
laget, og overlater enda mer av ansvaret til den enkelte lærer.
Dette er en utvikling vi må stoppe og snu. Dette medlem viser
til at Venstre derfor foreslår en rekke tiltak i sitt alternative
statsbudsjett som både vil gi lærere mer tid og som vil øke kunnskapen
og lærelysten i norsk skole. Dette medlem foreslår
å gi hver enkelt kontaktlærer en ekstra time hver uke til å følge
opp elevene sine, kombinert med at det samlede timetallet i grunnskolen
reduseres med en time per uke. Dette medlem har
registret at kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun har «tenkt høyt»
om redusert timetall. Det er i og for seg bra med høyttenkning,
men det er enda bedre med handling, slik Venstre gjør i sitt alternative
statsbudsjett.
I tillegg foreslår dette medlem å
styrke laget rundt elever i levekårsutsatte områder med en miljøarbeider,
en helsesykepleier og en spesialpedagog ekstra på alle grunnskole
i levekårsutsatte områder i Oslo, Bergen, Drammen, Skien, Stavanger,
Trondheim, Fredrikstad, Kristiansand, Gjøvik, Halden, Indre Østfold,
Larvik, Sarpsborg, Tromsø, Sandefjord og Lillestrøm.
Dette medlem foreslår også å innfri
alle søknader om støtte til skolemiljøteam. I år er 8 av 10 søknader avslått. Dette medlem foreslår også å utvide ordningen
med beredskapsteam ved å doble antall kommuner som får støtte til
å etablere slike team på sine skoler. Dette
medlem vil også gjeninnføre lærerspesialistordningen med i
første omgang 1 000 lærerspesialister, øke tilskuddene til fysiske
lærebøker og skolebibliotek og sikre fullføringsreformen gjennom
å øke bevilgningene til tiltak som motvirker fravær og frafall fra
videregående skole. I sum foreslår Venstre en styrking av innsatsen
på om lag 2 mrd. kroner
Dette medlem viser til at Venstre
denne høsten også har fremmet et eget forslag i Stortinget om løft
for læring og en styrking av elevenes grunnleggende ferdigheter
(Dokument 8:10 S (2025–2026)). Dette ligger nå til behandling i
Stortinget og mange av forslagene som fremmes i dette initiativet
følges opp i Venstres alternative statsbudsjett for 2026.
Dette medlem vil peke på følgende
hovedgrep for å styrke læring og de grunnleggende ferdighetene i skolen:
-
En uketime mer til alle kontaktlærere
-
Styrke laget rundt eleven i alle grunnskoler i levekårsutsatte
områder med en spesialpedagog, en miljøarbeider og en helsesykepleier.
-
Motvirke fravær og frafall i skolen
|
Skole, kunnskap og
lærere
|
Mill. kr
|
|
En skoletime
ekstra kontaktlærertid per uke for alle lærere 1.–10. trinn.
|
890,0
|
|
Styrke laget
rundt elever i levekårsutsatte områder med en miljøarbeider, en
helsesykepleier og en spesialpedagog ekstra på alle grunnskole i
levekårsutsatte områder i Oslo, Bergen, Drammen, Skien, Stavanger,
Trondheim, Fredrikstad, Kristiansand, Gjøvik, Halden, Indre Østfold,
Larvik, Sarpsborg, Tromsø, Sandefjord og Lillestrøm.
|
103,5
|
|
Skolemiljø-
og beredskapsteam
|
187,0
|
|
Etterutdanning
for lærere som underviser i grunnleggende ferdigheter og oppretting
av kutt i generell videreutdanning av lærere
|
216,2
|
|
Lærerspesialistordningen
(1 000 nye)
|
30,0
|
|
Tilskudd til
fysiske lærebøker
|
25,0
|
|
Tilskudd til
skolebibliotek og bøker
|
30,0
|
|
Tiltakspakke
for å redusere fraværet i grunnskolen
|
200,0
|
|
Tiltak mot
fravær/frafall videregående skole.
|
200,0
|
|
Psykisk helse
i skolen
|
20,0
|
|
Tilskudd til
tryggere skoleveier og nærmiljø
|
25,0
|
|
Ikke avvikle
den øremerkede tilskuddsordningen til helsestasjon- og skolehelsetjeneste
|
0,0
|
|
Stiftinga
Pirion
|
0,4
|
|
Vitensenter
|
22,8
|
|
Talentsenterordningen
utvides til alle vitensentrene
|
9,8
|
|
Sum alle tiltak for skole, kunnskap og lærere
|
1 959,7
|
Flere ansatte i barnehagene
er viktigere enn lavere pris
I de siste årene har stortingsflertallet prioriterte lavere barnehagepris
til alle. Det har medført økt etterspørsel i barnehagene uten at
det har blitt bevilget penger til en tilsvarende bemanningsøkning.
Det igjen fører til økt press på barnehageansatte med konsekvens
at sykefraværet er høyt og vikarbruken tilsvarende, som igjen har
ført til at søkertallene til barnehagelærerutdanningen har stupt
de siste årene. På mange måter er barnehagepolitikken inne i en
ond spiral.
Dette medlem mener at tiden for å
prioritere pris over bemanning definitivt må være over. Vi kan ikke
være så opptatt av lav pris at vi ender opp med å akseptere for
dårlig kvalitet. Barnehagene skal være for alle barn. Da må det
også være nok voksne til at alle barn får et fang å sitte på.
Derfor foreslår dette medlem å øke
barnehageprisen til 1 500 kroner for alle, men samtidig innføre gratis
fulltids barnehage for alle familier med en husstandsinntekt på
under 800 000 kroner. Merinntektene fra økt barnehagepris skal uavkortet
gå til å ansette flere i barnehagene, og dette
medlem foreslår derfor å øke bevilgningen tilsvarende 1 250
flere årsverk i landets barnehager.
For å rekruttere flere til barnehagelæreryrket foreslår dette medlem at ordningen med sletting
av studielån for lærere utvides til også å gjelde barnehagelærere,
uavhengig av hvor i landet barnehagelærere jobber eller bor.
Dette medlem vil peke på følgende
hovedgrep for å få en barnehage med flere voksne og hvor de som har
vanskeligst økonomi får gratis barnehage:
-
1 250 flere ansatte i barnehagene
-
Gratis heldagsplass i barnehage for alle med husstandsinntekt
under 800 000 kroner
-
Sletting av studielån for barnehagelærere
|
Barnehage
|
Mill. kr
|
|
Økt bemanning,
barnehager
|
1 000,0
|
|
Gratis fulltidsplass
for alle barn fra familier med husstandsinntekt på under 800 000
kroner
|
250,0
|
|
Innføre en
ordning med sletting av studiegjeld for barnehagelærere
|
142,4
|
|
Svømmeopplæring
i barnehager
|
42,0
|
|
Sum alle tiltak for skole, lærere og barnehage
|
1 434,4
|
En bedre studenthverdag
For at høyere utdanning skal være tilgjengelig for alle, må studentenes
økonomiske situasjon bedres. Å ha en deltidsjobb ved siden av studiene
kan for mange være en god måte å skaffe seg yrkeserfaring og en
romsligere økonomi, men det må også være mulig å studere på heltid. Dette medlem vil derfor feste studiestøtten
til grunnbeløpet i folketrygden (G), og trappe den opp til 1,5 G,
øke inntektsgrensen for hvor mye en student kan tjene før stipendet
reduseres, og sikre ordninger som gir studielån til påfyll av kunnskap
og kompetanseheving. Studenter som har eller får barn i studietiden,
må også få økt studiestøtte.
Konkret foreslår dette medlem å øke
studiestøtten med 15 000 kroner i året, eller 1 400 kroner per måned
i de 11 månedene studiestøtten utbetales og øke inntektsgrensen
med 25 000 kroner før stipend avkortes mot inntekt.
Studenter som jobber deltid, vil få merkbart bedre økonomi av
Venstres forslag om å øke frikortgrensen fra 100 000 kroner til
150 000 kroner. En student som tjener 140 000 kroner, vil få en
skattelette på 10 000 kroner med Venstres forslag.
Dette medlem foreslår også å styrke
tiltak for en bedre studentvelferd, og da særlig psykisk helsehjelp
og bygge 1 000 flere studentboliger enn det regjeringen foreslår.
Dette medlem vil peke på følgende
hovedgrep for å få en bedre studenthverdag:
Forskning og høyere
utdanning må styrkes
Status etter fire år med dagens regjering er at Norge er dårligst
i Norden både når det gjelder samlet FoU-innsats som andel av BNP
og offentlig finansiert FoU som andel av BNP. FoU-budsjettet i Norge
hatt en realnedgang i tre av de fire foregående årene. Heldigvis
foreslår regjeringen en langt bedre forskningsinnsats i forslaget
til statsbudsjett for 2026, men det er grunn til å frykte at forskning
igjen blir en salderingspost i de pågående budsjettforhandlingene
og at reduserte forskningsbevilgninger er nødvendig for å finansiere Arbeiderpartiets
flause når det gjelder avskrivning av studielån i distriktskommuner.
Dette medlem vil gjenreise Norge
som forsknings- og innovasjonsnasjon. Norsk næringslivs konkurransekraft
må styrkes gjennom mer satsing på og bedre tilrettelagt samarbeid
med forskningssektoren. Det må innføres nye modeller og spleiselag
for forskning som skjer i samarbeid med bedrifter. Mer forskning
må kommersialiseres og foregå i nye bedrifter som skaper jobber
og verdier.
Bevilgningene til næringsrettet forskning i sektordepartementene
må økes betydelig. Det må legges bedre til rette for flere finansieringskilder
for norske forskere, for eksempel private fond og stiftelser, gaveforsterkningsordninger
og andre tiltak som gjør det mer attraktivt for private å gi økonomiske
bidrag til forskning.
Dette medlem vil også styrke basisfinansieringen
i UH-sektoren etter flere år med realnedgang og opprette flere studieplasser
og da særlig i IKT- og realfag hvor etterspørselen etter kompetent
arbeidskraft i både norsk næringsliv og i offentlig sektor er særlig
stor. I sum medfører Venstres forslag en styrket innsats for forskning
og høyere utdanning på om lag 1,3 mrd. kroner mer enn regjeringens
(opprinnelige) forslag.
|
Forskning
|
Mill. kr
|
|
Grunnforskning
|
100,0
|
|
Grunnbevilgning
samfunnsvitenskapelige forskningsinstitutt
|
100,0
|
|
Næringsrettet
forskning
|
200,0
|
|
Grunnbevilgning
teknisk-industrielle institutter
|
50,0
|
|
Forskning
på klimavennlig teknologi
|
50,0
|
|
Havforskningsinstituttet
|
50,0
|
|
Forskning,
dyrevelferd og økologisk matproduksjon
|
10,0
|
|
Forskning
på kvinnehelse
|
40,0
|
|
Forskning,
miljøvennlig samferdsel
|
25,0
|
|
FORREGION.
Forskningsbasert innovasjon i regionene
|
60,2
|
|
Reduserte
gebyr, oppholdstillatelse for forskere
|
0,2
|
|
Bedre Skatte
FUNN-ordningen
|
340,0
|
|
Redusert petroleumsforskning
|
200,0
|
|
Sum tiltak for en styrket forskningsinnsats
|
825,4
|
|
Høyere utdanning og
flere studieplasser
|
Mill. kr
|
|
Økt basisfinansiering
UH-sektoren
|
250,0
|
|
50 nye stipendiater
innen STEM-fag
|
30,0
|
|
1 000 nye
studieplasser innen IKT og realfag
|
79,9
|
|
Flere studieplasser
jordmorutdanning (300), PPU (250) og psykologi UiS
|
34,5
|
|
Videreføre
samme antall plasser i sykepleierutdanning ved Høgskolen i Molde,
Nord Universitet og UiT
|
20,0
|
|
Sámi allaskuvia
(samisk høgskole)
|
6,0
|
|
Norskkunnskap
i utlandet
|
4,5
|
|
Nynorske læremiddel
i høgare utdanning
|
2,0
|
|
Agder Vitenskapsakademi
|
2,3
|
|
Nasjonalt
senter for jordobservasjon, Tromsø
|
25,0
|
|
Sum alle tiltak for høyere utdanning og studieplasser
|
454,2
|
Forebygging av utenforskap
og ungdomskriminalitet
Ved hvert eneste valg har Arbeiderpartiet kommet med en eller
annen form for ungdomsgaranti som skal sikre alle jobber eller utdanning.
Likevel er det over 100 000 unge som ikke er i jobb eller utdanning.
Utviklingen går heller ikke i riktig retning. Nye AKU-tall fra november
i år viser en rekordhøy ledighet i aldersgruppen 15–24 år.
Det er tragisk. Aller mest tragisk for de det gjelder. De som
føler at storsamfunnet har gitt dem opp. Som igjen fører til kriminalitet,
rus, psykiske problemer og i verste fall ekstremisme i ulike valører.
Vi må gjøre mer for de som er utenfor jobb eller utdanning, og
vi må sette inn tiltak som gjør at færre havner der. Dette medlem vet hvor vi må starte. Det
er i skolen. Mye er gjort dersom vi får flere til å fullføre og alle
til å lære grunnleggende ferdigheter.
Vi må sette inn innsatsen der den virker: Ikke flere ufaglærte
i skolen slik som resultatene er med fire år med regjeringen Støre,
men flere lærere med mer tid til å følge opp hver enkelt elev. Det
er ikke forbud mot Supernytt i storefri som hindrer utenforskap.
Det er oppfølging, tilpasset opplæring og lærere som har tid.
Vi må sikre at barn og unge som sliter med psykiske problemer
får umiddelbar hjelp. Nå må mange vente i flere måneder, på tross
av garantier om det motsatte.
Og vi må gjøre porten inn i arbeidslivet videre, ikke smalere
slik denne regjeringen har gjort. For mange unge – og spesielt de
som tidvis har vært utenfor – er det å få arbeidserfaring gjennom
tidsbegrensede arbeidsforhold selve nøkkelen, at de får prøvd seg,
får lov å feile og få en ny sjanse. Derfor er det å stramme inn
på adgangen til midlertidige ansettelser, slik at unge kan få prøve seg
i arbeidslivet, helt feil. Derfor er det å innføre forbud mot innleie
fra bemanningsforetak helt feil. Dette medlem vet
at det er mange unge som nettopp får innpass i arbeidslivet gjennom
kortere oppdrag og engasjement. Derfor blir regjeringens politikk
dobbelt feil.
Dette medlem vet også at deltakelse
i organiserte fritidsaktiviteter eller idrett er svært viktig for
å forbygge utenforskap blant barn og unge. For mange opplever imidlertid
at det er økonomiske barriere som hindrer deltakelse. Det er for
dyrt for mange som vokser opp i lavinntektsfamilier. Derfor foreslår dette medlem å bruke 0,5 mrd. kroner
på en tiltakspakke for barn og unges deltakelse i idretts- og fritidsaktivitet. Dette medlem konstaterer også at regjeringen
i motsetning til nysalderingen i 2023 og 2024 ikke finner midler
til dette i årets nysaldering. Det betyr at det blir færre barn –
særlig barn i lavinntektsfamilier – som får tilbud om idretts- og
fritidsaktiviteter neste år.
Dette medlem vet i likhet med regjeringen
at det er størst andel utenforskap og ungdomskriminalitet i levekårsutsatte
områder. Derfor vil dette medlem styrke
og utvide områdesatsingene og styrke laget rundt eleven med en miljøarbeider,
en helsesykepleier og en spesialpedagog ekstra på alle grunnskoler
i levekårsutsatte områder. I tillegg vil dette
medlem innfri alle søknader fra kommuner som ønsker skolemiljøteam
og utvide ordningen med beredskapsteam.
Bak hver enkelt ungdom med høy risiko for å begå alvorlige lovbrudd
skjuler det seg ofte en historie med kompleks problematikk knyttet
til faktorer som rus, sosial eksklusjon, sosioøkonomiske utfordringer,
lav skoledeltakelse, psykiske og fysiske helseutfordringer, skjøre
relasjoner og omsorgssvikt. Derfor er det viktig at laget rundt
barnet er bredt sammensatt av de riktige og viktige aktørene i den
unges liv. Representanter fra politi, skole, helsevesen og barnevern
må jobbe sammen for å styre ungdommen vekk fra en kriminell løpebane.
Og de må lytte til ungdommens egne ønsker om hjelpetiltak.
Allerede i 2023 foreslo Venstre en særlig forebyggende innsats
som rettes inn mot de unge som er i risikogruppen for å bli trukket
inn i kriminelle miljøer. Hvis vi skal stoppe tilstrømningen til
de kriminelle miljøene, må vi få tak i disse ungdommene. Derfor
foreslo Venstre tett oppfølging av ungdommer som står i fare for
å begå alvorlige lovbrudd, blant annet ved én-til-én-oppfølging
av og tverrfaglige team rundt disse ungdommene.
Denne idéen har heldigvis de andre partiene, inkludert regjeringen
adoptert, men for regjeringens del skorter det fortsatt på finansiering
og gjennomføring. Som på så mange andre områder vet ikke regjeringen
effekten av det en gjør. Regjeringen kan ikke svare på hvor mange
unge kriminelle som blir omfattet av sin egen «satsing» på en-til-en-oppfølging
med 70 mill. kroner, men skyver i realiteten ansvaret over til kommunene.
Dette medlem foreslår derfor en reell
en-til-en-oppfølging etter modell av den Venstres byråd for sosiale
tjenester i Oslo har iverksatt og at denne testes ut i tre politidistrikt
i løpet av 2026, i Oslo, Øst og Agder. Dersom erfaringene er så
gode som Venstre tror, bør ordningen rulles ut i alle politidistrikt
i 2027. Dette medlem foreslår også at
bevilgningene til etterforskning av ungdoms- og gjengkriminalitet
økes og at det både etableres et exit-program og et landsdekkende
hurtigspor i domstolene for unge lovbrytere. På den måten blir den enklere
å komme seg ut av en kriminell løpebane enn i dagens tidkrevende
og tungrodde system.
Dette medlem viser til at Venstre
denne høsten også har fremmet et eget forslag i Stortinget om en kraftinnsats
for forebygging og bekjempelse av ungdomskriminalitet (Dokument
8:12 S (2025–2026)). Dette ligger nå til behandling i Stortinget
og mange av forslagene som fremmes i dette initiativet følges opp
i Venstres alternative statsbudsjett for 2026.
Dette medlem vil peke på følgende
hovedgrep for å forebygge og bekjempe ungdomskriminalitet:
-
0,5 mrd. kroner i en tiltakspakke
for barn og unges deltakelse i idretts- og fritidsaktivitet
-
Styrke laget rundt eleven i levekårsutsatte områder og frigi
tid for kontaktlærere til å følge opp hver enkelt elev
-
En reell en-til-en-oppfølging av unge lovbrytere
|
Forebygging av kriminalitet
og utenforskap
|
Mill. kr
|
|
Økonomi som
barriere. Tiltakspakke for barn og unges deltakelse i idretts- og
fritidsaktivitet, inkl. fritidskortordning i kommuner med høy andel
barn i fattige familier
|
500,0
|
|
Mellomfinansieringsordning,
idrettsanlegg. Raskere bygging, flere inkluderingsarenaer.
|
40,0
|
|
Styrke og
utvide områdesatsingene. Ordningen utvides til Sandefjord og Lillestrøm.
|
65,0
|
|
Laget rundt
eleven styrkes med en miljøarbeider, en helsesykepleier og en spesialpedagog
ekstra på alle grunnskoler i levekårsutsatte områder. Gjelder 95
grunnskoler i Oslo, Bergen, Drammen, Skien, Stavanger, Trondheim,
Fredrikstad, Kristiansand, Gjøvik, Halden, Indre Østfold, Larvik, Sarpsborg,
Tromsø, Sandefjord og Lillestrøm.
|
103,5
|
|
Skolemiljø-
og beredskapsteam
|
187,0
|
|
En skoletime
ekstra kontaktlærertid per uke for alle lærere 1.–10. trinn
|
890,0
|
|
Tiltak mot
fravær og frafall i skolen
|
200,0
|
|
Tilskudd til
sommerjobb, 1 000 flere personer omfattet av ordningen
|
28,0
|
|
Opprettholde
aktivitet i barne- og ungdomspsykiatrien (BUP) ved OUS og andre
tiltak for å styrke psykisk helsehjelp for unge
|
75,0
|
|
Ikke avvikle
den øremerkede tilskuddsordningen til helsestasjon- og skolehelsetjeneste
|
0,0
|
|
Barnevern,
Oslo
|
225,0
|
|
Økt lærlingetilskudd
og innføring av lærlingefond etter britisk modell
|
220,0
|
|
Skattefradrag
for unge i jobb
|
1 700,0
|
|
Sum tiltak for å forbygge kriminalitet og utenforskap
|
4 233,0
|
|
Ungdomskriminalitet
|
Mill. kr
|
|
En-til-en-oppfølging
av unge lovbrytere
|
200,0
|
|
Exit-programmer
for ungdoms- og gjengkriminelle
|
15,0
|
|
Økt etterforskning
og irretteføring av ungdoms-, gjeng- og organisert kriminalitet
|
75,0
|
|
Landsdekkende
hurtigspor for unge lovbrytere
|
25,0
|
|
Sum tiltak for å bekjempe ungdomskriminalitet
|
315,0
|
Tiltak for å bekjempe
øvrig kriminalitet og styrke domstoler og rettssikkerhet
I tillegg til en målrettet satsing mot ungdomskriminalitet foreslår dette medlem også en rekke tiltak for å
styrke domstolene, kriminalomsorg og rettsikkerhet, bl.a. økt sakskapasitet
og bedre digitale løsninger i domstolene, styrke førstelinjetjenesten
for rettshjelp og forhindre tilbakefall blant kriminelle ved å øke
bemanning og ordninger rettet mot psykisk uhelse i fengsler.
Dette medlem foreslår også flere
målrettede tiltak for å styrke kriminalitetsbekjempelse på viktige
områder som cyberkrim og organisert kriminalitet. Dersom vi skal
klare å bekjempe organisert kriminalitet, må vi lykkes i to ting:
Vi må strupe rekrutteringen inn i organisert kriminalitet og vi
må strupe pengesekken til gjengkriminelle. Mange unge lovbrytere
blir rekruttert av organiserte bakmenn. Forebygging av ungdomskriminalitet
og bekjempelse av organisert kriminalitet henger med andre ord tett
sammen.
|
Domstoler, kriminalomsorg
og rettssikkerhet
|
Mill. kr
|
|
Økt saksbehandlingskapasitet,
domstolene
|
50,0
|
|
Økt digitalisering,
domstolene
|
50,0
|
|
Salærsats,
tolker
|
20,5
|
|
Etablering
av en riksdekkende førstelinjetjeneste for rettshjelp
|
196,0
|
|
Spesielle
rettshjelptiltak. Økt støtte til Jussbuss, Jurk, Gatejuristen, NOAS
|
20,0
|
|
Økt bemanning
i norske fengsler
|
50,0
|
|
Bedre psykisk
helsehjelp i fengslene
|
25,0
|
|
Sum tiltak for å styrke domstolene, kriminalitetsforebygging
og rettssikkerhet
|
411,5
|
|
Annen kriminalitetsbekjempelse
|
Mill. kr
|
|
Nasjonalt
cyberkrimsenter (NC3). Styrket innsats mot cybertrusler og cyberkrim
|
50,0
|
|
Forebygging
av organisert kriminalitet i politidistriktene
|
100,0
|
|
Kripos. Enhet
for etterforskning av internasjonale forbrytelser
|
15,0
|
|
Inndragingsteam
i hvert politidistrikt
|
50,0
|
|
Dyrepoliti.
10 nye årsverk.
|
17,6
|
|
Sum øvrige kriminalitetsbekjempelse
|
232,6
|
Færre barn i lavinntektsfamilier
Den mest grunnleggende urettferdigheten i Norge er at ikke alle
barn har like muligheter når de vokser opp. Derfor er det helt avgjørende
at vi som politikere gjør vårt ytterste for at alle barn får en
trygg oppvekst uten fattigdom, og med frihet til å bli den de vil.
Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at andelen barn som
vokser opp i familiefattigdom, har økt fra 7,6 pst. i 2008 til 9,9
pst. i 2023. Til tross for en godt utbygd velferdsstat og gratis
utdanning tyder nyere forskning på at barn i lavinntektsfamilier
har fått mindre sosial og økonomisk mobilitet over tid. Det betyr
at effekten levekårsutfordringer har for barn, også følger dem inn
i voksenlivet. Økningen i andelen barn som lever i fattige familier,
og effekten fattigdom har på barns livsmuligheter, er etter dette medlems syn et kraftig signal om
at man ikke gjør nok for å sørge for å løfte flere familier ut av
fattigdom.
SIFO-rapporten «Familiefattigdom. En undersøkelse av materielle
mangler og økonomisk utrygghet i barnefamilier» (2025) viser at
norske barnefamilier har opplevd en betydelig forverring i levekår
under dyrtiden. Til tross for at den offisielle statistikken viser
en nedgang i andelen barn som bor i lavinntektshusholdninger, viser
rapporten at mange familier sliter med å dekke helt grunnleggende
behov. Enslige forsørgere er spesielt utsatt. Halvparten av familier
med enslige forsørgere sliter med å ha råd til nok og sunn mat til
barna sine, og mange har måttet hoppe over måltider eller latt være
å kjøpe nødvendige matvarer. Selv med økte sosialhjelpssatser viser
data fra januar 2024 at mange barnefamilier på sosialhjelp ikke
klarer å dekke nødvendige behov.
Dette medlem viser derfor til en
rekke forslag i Venstres alternative statsbudsjett for å bekjempe
fattigdom i barnefamilier og utjevne sosiale forskjeller. Venstres
hovedgrep er i tråd med anbefalingene fra ekspertgruppen barn i
fattige familier å kraftig øke og skattlegge barnetrygden. Dette medlem foreslår i tillegg å øke sosialhjelpssatsene
med 15 pst. for barnefamiliene, og fortsatt holde barnetrygden utenfor
beregningsgrunnlaget. Det siste er særlig viktig dersom barnetrygden økes
kraftig og skattlegges. En slik økning vil medføre inntil 3 255
kroner i økte sosialhjelp per måned for en enslig forsørger med
to barn. I sum foreslår Venstre tiltak for nærmere 3,5 mrd. kroner
for å bekjempe fattigdom og utjevne sosiale forskjeller i barnefamilier
jfr. tabellen under.
Dette medlem viser til at Venstre
denne høsten også har fremmet et eget forslag i Stortinget om en
helhetlig og forpliktende tiltakspakke for å utjevne og bekjempe
sosiale forskjeller (Dokument 8:11 S (2025–2026)). Dette ligger
nå til behandling i Stortinget og mange av forslagene som fremmes
i dette initiativet følges opp i Venstres alternative statsbudsjett
for 2026.
Dette medlem vil peke på følgende
hovedgrep for å redusere antall barn som vokser opp i familier i vedvarende
lavinntekt:
-
Øke og skattlegge barnetrygden
-
Øke sosialhjelpssatsene for familier med barn og holde barnetrygden
unna beregningsgrunnlaget for sosialhjelp
-
Styrke tiltak og tilskudd rettet mot enslige forsørgere
|
Færre barn i lavinntektsfamilier
|
Mill. kr
|
|
Barnetrygd
|
1 000,0
|
|
Utvide småbarnstillegg
til enslige forsørgere til 8 år
|
9,1
|
|
Økonomi som
barriere. Tiltakspakke for barn og unges deltakelse i idretts- og
fritidsaktivitet, inkl. fritidskortordning i kommuner med høy andel
barn i fattige familier
|
500,0
|
|
Gratis sommeraktivitet
for barn og unge
|
20,0
|
|
Barnevern,
Oslo
|
225,0
|
|
Videreføre
engangsstønad på 2025-nivå
|
134,0
|
|
Stryket bostøtte
|
145,0
|
|
Tilskuddsordning
for utleieboliger
|
90,0
|
|
Styrke områdesatsingene
|
65,0
|
|
Jobbsjansen
|
43,5
|
|
Flere VTA-plasser
|
78,0
|
|
Opprette et
sosialt investeringsfond etter dansk modell
|
50,0
|
|
Ikke avvikle
ordningen med overgangsstønad for enslig far eller mor
|
63,0
|
|
Økt og forbedret
stønad til barnetilsyn til enslige forsørgere
|
37,0
|
|
Avlastningstilbud
for enslige forsørgere
|
5,0
|
|
Foreldrestøttende
tiltak
|
10,0
|
|
Styrke og
utvide områdesatsingene
|
65,0
|
|
Laget rundt
eleven styrkes med en miljøarbeider, en helsesykepleier og en spesialpedagog
ekstra på alle grunnskoler i levekårsutsatte områder og øke antall
skolemiljø- og beredskapsteam.
|
290,5
|
|
Stønad til
tannbehandling for personer med sterkt nedsatt evne til egenomsorg
|
35,0
|
|
Gratis fulltidsplass
i barnehage for alle som faller inn under ordningen med 20 timer
gratis kjernetid i barnehage, gjeldende fra 1. august 2026 og øke
inntektsgrensen til 800 000 kr
|
250,0
|
|
Øke veiledende
sosialhjelpssatser for barnefamilier med 15 pst.
|
395,0
|
|
Veksttilskudd
(tilskudd til kommuner som har særlig høy økning i folketall, men
samtidig relativt sett lav skatteinngang.)
|
125,9
|
|
Hovedstadstilskudd
(for å dekke Oslo utfordringer med høy andel lavinntektsfamilier)
|
200,0
|
|
Sum tiltak for å redusere barnefattigdom
|
3 480,5
|
Et krafttak for idrett,
kultur og frivillighet
Det har en selvstendig verdi at ikke alt i samfunnet er organisert
gjennom det offentlige eller det private markedet. Frivilligheten
er en viktig del av sivilsamfunnet, og frivillighet har en sterk
plass i norsk kultur. Det offentlige skal ikke styre frivilligheten,
men legge til rette for den.
Innsatsen til de frivillige organisasjonene utgjør en stor verdi,
men iveren etter frivillig arbeid blir mindre av å møte byråkratiske
og dårlig tilpassede ordninger. Dette medlem vil
gjøre hverdagen deres lettere ved å forenkle registreringsordninger
og rapporteringskrav for frivillige organisasjoner og heve inntekts-
og omsetningsgrenser for å bli omfattet av innrapportering av lønn,
arbeidsgiveravgift og moms.
For dette medlem er breddetilbudet
i idretten det viktigste, enten man er aktiv i idrettsforeninger
eller driver med egenorganisert idrett. Det må legges til rette for
idrettsarenaer som kan brukes av mange idretter og aktiviteter på
ulike nivåer. Derfor foreslår Venstre noen viktige og store grep
i sitt alternative statsbudsjett. Det første er en storsatsing på
en 0,5 mrd. kroner mot økonomi som barriere for å delta i idrett-
og fritidsaktiviteter, som består av to komponenter. Den ene er
en tilskuddsordning for å etablere et fritidskort på 2 000 kroner
til alle barn mellom 6 og 17 år i de 10 kommunene med størst andel
barn i familier med vedvarende lav inntekt. Den andre er tilskuddsordning
som går til lokale fritidskasser, aktivitetsguider og utstyrssentraler,
slik at også barn og unge utenfor byene med fritidskort får en større
mulighet til å delta.
Det andre er at Venstre foreslår at staten etablere en mellomfinansieringsløsning
for bygging av idrettsanlegg. Den går i korte trekke ut på at så
fort et idrettsanlegg har fått tilsagn om tippemidler, forskuttere
staten hele beløpet slik at bygging kan komme i gang så raskt som
mulig. Tippemidlene tilbakebetales deretter til staten i stedet
for kommunen eller idrettslaget som har fått tilsagn. I realiteten
blir det en form for rentestøtte (eller rentetap) for staten, men
et svært viktig tiltak for raskere bygging av nye eller rehabiliterte
idrettsanlegg.
En satsing på barn og unge og breddeidrett står imidlertid ikke
i veien for at det også er en offentlig oppgave å tilrettelegge
for toppidretten. Toppidrettsutøvere er rollemodeller for barn og
unge og bidrar til rekruttering og økt aktivitet. Dette
medlem vil derfor at staten skal bidra med nødvendige midler
for å realisere et nytt toppidrettssenter i Norge. Det er helt nødvendig
for å opprettholde Norges posisjon som en idrettsnasjon.
I dag opplever vi en frivillighetskrise i idretten med en økende
mangel på trenere for barne- og ungdomsidretten. Dette er en av
de viktigste oppgavene å løse framover. Dette
medlem vil gjøre det lettere å være frivillig, ved å styrke
rammevilkårene til idrettslagene. Digitale løsninger, flerårige
søknader og forenklet rapportering er derfor viktige bidrag fra
det offentlige.
Dette medlem vil peke på følgende
hovedgrep for å styrke idretten og frivilligheten i Norge:
-
Styrke innsatsen mot økonomi som barriere
for deltakelse i idretts- og fritidsaktivitet med 500 mill. kroner
-
Styrke og forenkle skatteordninger for idretts- og frivillige
organisasjoner
-
Raskere bygging av idrettsanlegg
|
Idrett
|
Mill. kr
|
|
Økonomi som
barriere. Tiltakspakke for barn og unges deltakelse i idretts- og
fritidsaktivitet, inkl. fritidskortordning i kommuner med høy andel
barn i fattige familier
|
500,0
|
|
Nytt toppidrettssenter.
Startbevilgning
|
142,5
|
|
Utøverstipend
|
20,0
|
|
Tilskudd til
internasjonale sykkelritt
|
10,0
|
|
Mellomfinansieringsordning,
raskere bygging av idrettsanlegg
|
80,0
|
|
Aktivitetshjelpemidler.
Utstyr til para-utøvere m.m.
|
50,0
|
|
Avvikle ordningen
med uttaksmerverdiavgift på gratis eller rabaterte billetter for
kultur- og idrettssektoren
|
10,0
|
|
Heve grensen
for skattefradrag for gaver til frivillige. Heves fra 25 000 til
50 000 kroner
|
120,0
|
|
Skattefri
inntektsgrense, frivillige org. Heves fra 10 000 kroner til 15 000
kroner
|
28,0
|
|
Heve grensen
for mva-omsetning for frivillige organisasjoner. Heves fra 140 000
kroner til 250 000 kroner
|
150,0
|
|
Økte grenser
for å betale arbeidsgiveravgift for frivillige organisasjoner. Økes
fra 800 000 totalt/80 000 per person til 1 000 000 totalt / 100 000
per person
|
2,2
|
|
Sum tiltak for å styrke idretten og deltakelse
i idrett
|
1 112,7
|
|
Frivillige organisasjoner
og frivillighet (ut over tiltak beskrevet over)
|
Mill. kr
|
|
Frivillighetssentraler
|
20,0
|
|
Frivillig
beredskap
|
50,0
|
|
Videreføre
øremerkede tilskudd til Antirasistisk Senter (ARS) (6.075 mill.),
Kristent Interkulturelt Arbeid (KIA) (1,26 mill.), Minotenk – minoritetspolitisk
tenketank (4 mill.), MiRA Ressurssenter for kvinner med minoritetsbakgrunn
(4,15 mill.), Multikulturelt Initiativ og Ressursnettverk (0,5 mill.),
Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) (3,13 mill.), Organisasjon
Mot Offentlig Diskriminering (OMOD) (2,04 mill.), Selvhjelp for
innvandrere og flyktninger (SEIF) (5,35 mill.), LIM – Likestilling,
integrering, mangfold (2 mill.), Utrop (1,5 mill.), Caritas Norge
(3 mill.), Samora (1,5 mill.), Stiftelsen Fargespill (2 mill.) og
Bydelsmødre (1 mill.)
|
0,0
|
|
Frivillig
helseberedskap. Tilskudd til bl.a. Røde Kors, Norsk Folkehjelp og
NKS
|
20,0
|
|
Økt støtte
til Biologisk-dynamisk Forening (BdF) (2 mill. kr), Dyrevernalliansen
(0,5 mill. kr), NOAH (1 mill. kr) og Matsentralen Norge (6,5 mill.
kr).
|
10,0
|
|
Økt støtte
til Norcecopa
|
2,0
|
|
Foreningen
Norden
|
0,8
|
|
Noregs Mållag
|
0,6
|
|
Endometrioseforeningen
|
2,0
|
|
Sum tiltak for å styrke frivilligheten
|
105,4
|
Kreative næringer og
et mangfoldig kulturliv
Et liberalt samfunn legger til rette for alle ytringsformer. Dette medlem vil ha sterke kulturinstitusjoner og
et fritt kulturliv som blomstrer. Kultursektoren har et stort potensial
for utvikling. For dette medlem er det viktig
å satse på utvikling av kulturell og kreativ næring og å styrke
eksporten av norsk kultur for å nå nye markeder. Det vil gis oss
et nyskapende og bærekraftig kulturliv og gi norske kulturaktører
muligheten til å både gi og hente internasjonale impulser. Derfor
foreslår dette medlem å styrke ordninger
som legger til rette for profilering av kultur-Norge i utlandet.
Det er sterk etterspørsel etter norske kunst- og kulturuttrykk.
De siste tiårene har norsk kunst- og kulturliv blitt mer internasjonalt
orientert og stadig flere deltar på internasjonale arenaer, i prosjekter
og samarbeid. Samtidig utgjør eksportinntektene en beskjeden andel av
den samlede omsetningen for de norske kulturbransjene, sett opp
mot våre nordiske naboland. Det er grunn til å tro at potensialet
er betydelig større enn det som realiseres i dag, og det er store
muligheter for det som kan formidles og selges digitalt eller i
fysisk format, i nettbutikker, på strømmeplattformer eller i butikker og
andre visnings- og utsalgssteder.
Dersom vi skal få til det nødvendige løftet for kreative næringer
må virkemiddelapparatet samles, fornyes og forsterkes. Målet må
være å bygge et styrket apparat som kan bidra til produksjon, distribusjon,
internasjonal vekst, bedriftsutvikling og innovasjon. Dette må inkludere
de etablerte feltene innenfor kreative næringssatsinger som utøvende
kunst, visuell kunst, musikk, litteratur, film, dataspill, tv, radio,
trykte medium, arkitektur, design, reklame og kulturarv. Samtidig
må man være åpen for nye kreative felt, særlig innenfor teknologi
og bygging av immaterielle verdier.
Parallelt med å se på hvordan man kan tilpasse det eksisterende
virkemiddelapparatet, bør det vurderes å opprette en egen organisasjon
som har som hovedoppdrag og støtte næringskjeden for kulturelle
og kreative næringer, med særlig oppmerksomhet på eksport. Dette
kan være et selskap etter inspirasjon fra Innovasjon Norge, men
som i mindre grad baserer støtte på innovasjonskriterier, men jobber
strategisk med å støtte den kreative industrien, i samarbeid med
sentrale aktører, relevante organisasjoner, utenrikstjenesten og
det eksisterende virkemiddelapparatet.
Det ligger et uforløst næringspotensial i filminsentivordningen. Dette medlem foreslår å gi filminsentivordningen
et solid løft, som et første skritt mot å gjøre ordningen regelstyrt.
Ordningen tiltrekker seg flere internasjonale storproduksjoner til
Norge. Den bidrar til å sysselsette norske filmskuespillere, regissører
og manusforfattere, og andre yrker i filmbransjen, og den bidrar til
å øke kompetanse og kunnskap i bransjen. I tillegg nyter hotell-
og servicenæringen og andre lokale næringsaktører godt av ordningen,
fordi produksjonene som kommer hit benytter seg av deres tjenester.
Flere filmproduksjoner her til lands er også strålende norgesreklame
og bra for den norske reiselivsbransjen.
Kunst- og kulturfeltet er preget av mange enkeltstående frilansere
og selvstendige næringsdrivende. Det er også viktig for utviklingen
av næringen at flere får muligheter til å skaffe seg stabil inntekt
og sosiale rettigheter. Det vil sikre større forutsigbarhet og sørge
for at flere orker å stå lenger i kulturyrker.
Derfor foreslår dette medlem en rekke
tiltak for å styrke de sosiale rettighetene til selvstendig næringsdrivende
i sitt alternative statsbudsjett, både knyttet til foreldrepenger,
sykelønn, dagpenger, pensjon og arbeidsavklaringspenger. I sum er
det et betydelig løft som vil komme alle selvstendig næringsdrivende
til gode.
I tillegg foreslår dette medlem å
styrke skuespiller- og dansealliansen (SKUDA), som sikrer dansere og
skuespillere inntekter og rettigheter mellom eksterne tilsettingsforhold
og oppdrag. Dette medlem foreslår også
å bevilge midler til å realisere en Musikerallianse, etter modell
fra SKUDA.
Dette medlem vil peke på følgende
hovedgrep for å legge bedre til rette for kunst, kultur og medier:
-
Styrke de sosiale rettighetene til
selvstendig næringsdrivende innenfor kunst- og kulturfeltet.
-
Styrke filminsentivordningen.
-
Gjøre momsfritaket for nyhetsmedier plattformnøytralt.
|
Kultur og kulturminner
|
Mill. kr
|
|
Norsk kulturfond
– arrangørstøtte til barnefestivaler
|
5,0
|
|
Foreningen
Norden
|
0,8
|
|
Skuespiller-
og danseralliansen (SKUDA)
|
6,0
|
|
Musikeralliansen
|
7,5
|
|
Norsk publikumsutvikling
|
2,0
|
|
Bergen kjøtt
|
1,0
|
|
Norwegian
Arts Abroad
|
10,0
|
|
Griegkvartalet
|
10,0
|
|
Arktisk Filharmoni
|
10,0
|
|
Operaen i
Kristiansund
|
3,0
|
|
Teater Manu
|
2,0
|
|
Kreativ Eksport
Norge
|
5,0
|
|
Noregs Mållag
|
0,6
|
|
Det Norske
Samlaget
|
1,0
|
|
Ordboksarbeid
ved UiB
|
2,0
|
|
Nynorsk kultursentrum
|
1,0
|
|
Det Internasjonale
Barnekunstmuseet, Oslo
|
5,3
|
|
Avvikle ordningen
med uttaksmerverdiavgift på gratis eller rabaterte billetter for
kultur- og idrettssektoren
|
10,0
|
|
Insentivordningen
for film- og serieproduksjoner
|
75,0
|
|
Noneda - Norsk
nettverk for dataspillbedrifter
|
1,0
|
|
Internasjonalt
samisk filminstitutt (ISFI)
|
12,0
|
|
Dataspill
|
20,0
|
|
Gjøre momsfritaket
for nyhetsmedier plattformnøytralt
|
200,0
|
|
Fredede kulturminner
i privat eie
|
5,0
|
|
Bygningsvern
|
5,0
|
|
Fartøyvern
|
5,0
|
|
Verdensarvsentre
|
10,0
|
|
Forbedring
i sosiale rettigheter (fødsel, dagpenger, sykepenger, pensjon og
AAP) for selvstendig næringsdrivende
|
326,0
|
|
Sum alle tiltak for å styrke kulturtilbudet
og kulturminnevernet
|
741,2
|
En ny næringspolitikk
for omstilling, vekst og nyskaping
Norge står foran en omfattende omstilling de neste tiårene –
fra en olje- og gassøkonomi til en ny kunnskapsbasert økonomi. Det
vil skje uavhengig av syn på olje- og gassnæringen. Samtidig er
den internasjonale maktbalanse i endring, både geopolitisk med USA
og Kina i spissen, og teknologisk med den revolusjonerende utviklingen
innen kunstig intelligens (AI) og annen teknologi.
Til tross for disse store utfordringene mener dette medlem at
Norge mangler en helhetlig strategi for fremtiden. Vi mangler en
tydelig politisk retning. Vi forvalter, men vi leder ikke an basert
på en klar visjon og strategi. Manglende satsing på fremtidsrettede
teknologier, på kunnskap, innovasjon og omstilling gjør at Norge
risikere å havne skikkelig i bakevja. For å sikre Norges posisjon
i den globale maktkampen må vi gjøre store og nødvendige grep før
det er for sent.
Norske teknologimiljøer er fulle av talenter og ideer. Men de
mangler det som virkelig trengs: forutsigbare rammevilkår, kapital
i vekstfasen og politisk vilje til å bygge opp norsk næringsliv
og norske teknologibedrifter systematisk. Dette
medlem vil spesielt peke på følgende helt nødvendige grep:
-
redusere offentlig forbruk og unødvendig
regelverk og byråkrati for å frigjøre ressurser til vekst og innovasjon
-
føre en næringspolitikk som stimulerer konkurranse og fremmer
verdiskaping
-
tiltrekke oss de beste talentene innen teknologi, forskning
og næringsliv
-
legge til rette for at gründervirksomheter kan blomstre
og skalere internasjonalt
-
knytte oss tettere til EU
-
og føre en forutsigbar klima- og energipolitikk.
Norge må handle nå – ellers risikerer
vi å bli en tilskuer til fremtidens økonomiske og teknologiske utvikling.
Næringspolitikken under dagens regjering og flertall har vært preget
av uforutsigbarhet, skatteøkninger og kutt i ordninger og forskning
som bidrar til innovasjon og bedriftsetableringer. I tillegg har
en vedvarende høy rente, høye strømpriser, høy pris på innsatsfaktorer,
et stadig mer komplekst regelverks- og rapporteringsregime og mangel
på kompetent arbeidskraft gjort hverdagen for mange norske bedrifter
mer utfordrende.
NHOs nylig framlagte rapport «Norsk konkurransekraft – Veien
til vekst» slår fast at Norge ligger bak sammenlignbare land på
kritiske områder for konkurransekraft. Norge er for svake på innovasjon,
for trege på klima- og energiomstilling og sårbare i en verden som
utvikler seg raskt.
Regjeringens svar på utfordringene er kort oppsummert ingen ting.
Det skatteregimet som har ført til en flukt av investorer og gründere
ut av Norge videreføres uendret. Det kuttes systematisk, og til
dels dramatisk, i ordninger som bidrar til innovasjon og grønn omstilling
og alle varslede forbedringer i sosiale ordninger og rettigheter
for gründere og selvstendig næringsdrivende er nå erstattet av en
informasjonskampanje.
Dette medlem tar utfordringene på
alvor. Derfor foreslår Venstre betydelige lettelser og forbedringer
i skatte- og avgiftssystemet for norske bedriftseiere og investorer
på over 6 mrd. kroner.
Derfor foreslår Venstre å styrke – og ikke svekke som regjeringen
foreslår - viktige verktøy for grønn omstilling som Enova, Miljøteknologiordningen
og Katapultordningen (test-infrastruktur for bl.a. grønn skipsfart
og helseteknologi), en betydelig satsing på forskning og på studieplasser
innen IT- og teknologifag som etterspørres spesielt i næringslivet
og vi stryker innsatsen på digitaliseringsområdet med økte bevilgninger
til bredbåndsutbygging, KI-satsing og støtte til norske bedrifter som
deltar i viktige EU-program. I sum foreslår Venstre økte bevilgninger
på om lag 5 mrd. kroner jf. tabellen under.
Venstre foreslår å styrke selvstendig næringsdrivendes sosiale
rettigheter og mest mulig likestille disse med ordinære arbeidstakere.
Det betyr at det blir mindre risikofullt å starte opp sin egen bedrift,
eller å utvikle en bedrift fra et enpersonsforetak til noe som kan
vokse og bli en viktig drivkraft i norsk næringsliv.
Dette medlem viser til at Venstre
denne høsten også har fremmet to egne forslag i Stortinget om hhv.
en ny næringspolitikk for en ny tid (Dokument 8:1 S (2025–2026))
og om forenklinger for norsk næringsliv for minst 12 mrd. kroner
(Dokument 8:29 S (2025–2026)). Disse ligger nå til behandling i
Stortinget og mange av forslagene som fremmes i disse initiativene
følges opp i Venstres alternative statsbudsjett for 2026.
Dette medlem vil peke på følgende
hovedgrep for omstilling, vekst og nyskaping:
-
Et skatte- og avgiftssystem som belønner
det å starte, utvikle, eie og drive bedrift i Norge.
-
En kraftfull satsing på innovasjon og teknologiutvikling
-
Gjøre hverdagen enklere for gründere, oppstartsbedrifter
og selvstendig næringsdrivende.
|
Innovasjon og grønn omstilling
|
Mill. kr
|
|
Enova. Punktutslippsprogram,
elektrifisering av vare- og nyttetransport m.m.
|
3 000,0
|
|
Enova. Energieffektiviseringstiltak,
150 mill. kr øremerkes bedrifter i NO2.
|
500,0
|
|
Tilskuddsordning
for planlegging av CCS ved avfallsanlegg ved de store byene
|
400,0
|
|
CCS Melkøya
|
50,0
|
|
Miljøteknologiordningen
|
100,0
|
|
Biokull. Investeringsstøtte
og teknologiutvikling.
|
50,0
|
|
Bionova. Program
for biogassproduksjon.
|
50,0
|
|
Pilotprosjekt,
utslippsfrie anleggsplasser
|
21,6
|
|
Testarena
og utviklingskontrakter for utslippsfri luftfart
|
20,0
|
|
Medfinansieringsordning
for KI-prosjekter i offentlig sektor (inkl. kommunesektoren)
|
100,0
|
|
Næringsrettet
forskning, hvor 100 mill. kr øremerkes tidligfase teknologioverføring
(FORNY-programmet) og flere nærings-pHd-stillinger.
|
200,0
|
|
1 000 nye
studieplasser i IKT- og realfag
|
79,9
|
|
Statlig medfinansieringsordning,
DIGITAL
|
30,0
|
|
Senter for
gjenvinning av kritiske og strategiske råmaterialer
|
15,0
|
|
EU-program
|
40,0
|
|
Videreføre
nivået på tilskudds- og låneordninger for etablerere og bedrifter
|
94,0
|
|
Inkubasjonsprogrammet
|
30,0
|
|
Modne klynger
og innovative næringsmiljøer
|
50,0
|
|
Katapultordning
og testfasiliteter
|
200,0
|
|
Helseteknologi
i kommunal helse- og omsorgstjeneste
|
27,4
|
|
En ny EU-utredning
(viktig for norsk næringsliv og norske arbeidsplasser ref. EUs toll
og kvoter på norsk jernlegeringer)
|
5,0
|
|
Jenter og
teknologi
|
1,0
|
|
Kreativ Eksport
Norge
|
5,0
|
|
Kulturfremme
|
5,0
|
|
Næringsfremme
|
5,0
|
|
Norwegian
Arts Abroad
|
6,3
|
|
Etablere en
egen fintech-avdeling og styrke veiledningstjenesten i Finanstilsynet.
|
15,0
|
|
Sum tiltak for innovasjon, teknologiutvikling
og grønn omstilling
|
5 105,2
|
|
Gründere, oppstartsbedrifter
og selvstendig næringsdrivende
|
Mill. kr
|
|
Investinor.
250 mill. kroner til tidligfasekapital (såkorn og venture) og 150
mill. kroner til fond-i-fond-mandatet.
|
400,0
|
|
Videreføre
nivået på tilskudds- og låneordninger for etablerere og bedrifter
|
94,0
|
|
Sykelønnsordning,
selvstendig næringsdrivende. Endres til 100 pst. kompensasjon (fra
17. sykedag) i seks måneder, 80 pst. kompensasjon etter det.
|
153,0
|
|
Økt rett til
foreldrepenger til gründere. Enkeltpersonsforetak/gründere som tar
ut lite eller ingen lønn fra foretaket i oppstartsperioden, begrenset
til de første tre årene, får rett på foreldrepenger begrenset til
4G.
|
75,0
|
|
La selvstendig
næringsdrivende beholde opptjente rettigheter til dagpenger i inntil
to år
|
90,0
|
|
Heve grensen
for fradrag for pensjonssparing for selvstendig næringsdrivende
|
5,0
|
|
Utvide ordningen
med å beholde AAP mens du etablere egen virksomhet
|
3,0
|
|
Opprette et
sosialt investeringsfond etter dansk modell
|
50,0
|
|
Videreføre
StartOff-ordningen (program for innovative offentlige anskaffelser
rettet mot oppstartselskaper.
|
7,5
|
|
Akselerator
for norsk forsvarsindustri
|
10,0
|
|
Brønnøysundregistrene
|
15,0
|
|
EU-program
|
40,0
|
|
Gi enkeltpersonforetak
rett til å velge årlig mva.-termin og heve omsetningsgrensen til
3 mill. kroner
|
0,0
|
|
Forbedring
i opsjonsskatteordningen
|
20,0
|
|
Sum alle tiltak for gründere, oppstartsbedrifter
og selvstendig næringsdrivende
|
962,5
|
Mer digitalisering og
bruk av ny teknologi
Regjeringen la i september 2024 fram en utmerket digitaliseringsstrategi,
med en rekke konkrete tiltak om mål som dette
medlem støtter helhjertet. Regjeringens utfordring, eller
problem, er at få – om noen – av disse tiltakene følges opp med
nødvendige bevilgninger eller endringer i regjeringens forslag til
statsbudsjett for 2026. Varslede tiltak i digitaliseringsstrategien
som digital lommebok til alle, elektronisk ID til alle, en nasjonal infrastruktur
for kunstig intelligens, tilbud til alle om å utvikle grunnleggende
digitale ferdigheter, etablering av et dataetisk råd, styrke medfinansieringsordningen for
digitaliseringsprosjekter eller utprøvingsarena for regulatoriske
og teknologisk utfordringer er ikke fulgt opp med en krone i forslaget
til statsbudsjett for 2026.
På konkret spørsmål fra Venstre om hvilke forslag til bevilgninger,
fordelt på poster og kapitler, i forslaget til statsbudsjett 2026
som er en konkret oppfølging av løfter og ambisjoner i regjeringens
digitaliseringsstrategi», svarer digitaliserings- og forvaltningsdepartementet
at «Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet har ikke en samlet
oversikt over slike bevilgningsforslag».
Snarere kuttes bevilgningene til f.eks. bredbåndsutbygging med
over 90 pst., eller 380 mill. kroner fra 2025 til 2026, på tross
av at regjeringens eget mål om full dekning med inntil 100 Mbit/s
hastighet innen 2025 ikke er nådd. Som på andre områder erstatter
regjeringen et ikke oppnådd mål, med et enda mer ambisiøst mål (1 Gbit/s
innen 2030), bare litt lenger fram i tid.
Skal ambisjonen i digitaliseringsstrategien bli noe annet enn
ambisjoner er det behov for et krafttak for digitalisering, ikke
minst i offentlig sektor. Regjeringen slo selv fast i Perspektivmeldingen
2024 at
«Den teknologiske utviklingen gjør det mulig for offentlig
sektor å møte brukerne på nye måter. Digitalisering og bruk av ny
teknologi kan gi økt produktivitet, frigjøre arbeidskraft og gi
innsparinger.»
En mer målrettet satsing på digitalisering og bruk av bl.a. kunstig
intelligens er også et viktig tiltak for å sikre bærekraften i velferdsstaten
og offentlige finanser i framtiden. Dette
medlem foreslår derfor en rekke tiltak som i sum utgjør over
1,2 mrd. kroner for å stryke digitaliseringsinnsatsen og stimulerer
til bruk av ny teknologi på statsbudsjettet for 2026.
Dette medlem vil peke på følgende
hovedgrep for økt digitalisering i Norge.
-
Fortsatt fart på bredbåndsutbygging
i distriktene
-
En egen støtteordning for KI-prosjekter i offentlig og kommunal
sektor
-
Flere studieplasser i IKT- og realfag
|
Digitalisering
|
Mill. kr
|
|
Medfinansieringordningen
for digitaliseringsprosjekter (ordningen utvides til å gjelde kommunesektoren
og avvikle krav til gevinstrealisering)
|
100,0
|
|
Medfinansieringsordning
for KI-prosjekter i offentlig sektor (inkl. kommunesektoren)
|
100,0
|
|
Bredbåndsutbygging
i distriktene
|
200,0
|
|
Et nytt forskningssenter
for næringsrettet digitalisering
|
50,0
|
|
Beredskapslager
for sentrale IKT-komponenter
|
50,0
|
|
Økt digitalisering,
domstolene
|
50,0
|
|
Statlig medfinansieringsordning,
DIGITAL
|
30,0
|
|
Digitalisering
i kommunale helse- og omsorgstjeneste
|
29,6
|
|
Tilskudd til
digitale helsestasjoner for ungdom
|
20,0
|
|
1 000 nye
studieplasser i IKT- og realfag
|
79,9
|
|
Etablere en
egen fintech-avdeling og innlemme fintech-selskaper i opsjonsskatteordningen
|
15,0
|
|
Redusere maksimalt
beløp for skattepliktig fordel av telefon og bredbånd betalt av
arbeidsgiver. Senkes fra maksimalt 4 392 kroner til 3 000 kroner.
|
480,0
|
|
Sum alle tiltak for økt digitalisering
|
1 204,5
|
Kvinnehelse og fødselsomsorg
Dette medlem mener vi trenger en
helt annen systematikk i arbeidet med kvinnehelse. Det må settes av
penger til kvinnehelse i forskning, folkehelsepolitikk og behandling.
Helseproblemer knyttet til overgangsalderen kan være en av årsakene
til at mange kvinner i 50-årene faller utenfor arbeidslivet. En
tredjedel av alle kvinner har betydelige helseplager i overgangsalderen. Mange
kan imidlertid få god hjelp av hormonbehandling, men behandlingen
oppleves som kostbar og kriteriene for å få medikamenter på blå
resept er svært strenge. Dette medlem vil
derfor at hormonbehandling som hovedregel skal være på blå resept.
Det er krise i føde- og barseltilbudet mange steder. Dette medlem vil derfor utdanne flere
jordmødre og prioritere tiltak som bidrar til å beholde de som jobber i
det offentlige helsevesenet. Jordmødre er våre beste fødselshjelpere
og bør konsentrere innsatsen nær kjerneoppgavene. Dette
medlem vil få på plass en bedre, mer sammenhengende og helhetlig
svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg.
Dette medlem vil peke på følgende
hovedgrep for bedre kvinnehelse og fødselsomsorg:
-
Hormonbehandling ved overgangsalder
på blå resept
-
Flere jordmødre og stryket fødselsomsorg
-
Videreføre refusjon til laboratorieanalyser utført av private
gynekologer m.m.
|
Kvinnehelse og fødselsomsorg
|
Mill. kr
|
|
Menopausal
hormonbehandling (overgangsalder) i blå reseptordningen
|
200,0
|
|
Ikke avvikle
refusjon for laboratorieanalyser rekvirert av private leger som
ikke har avtale med det offentlige
|
258,0
|
|
Forskning
på kvinnehelse
|
40,0
|
|
Kvinnehelsehus
|
20,0
|
|
Endometrioseforeningen
|
2,0
|
|
Flere jordmødre
og styrket fødselsomsorg. 100 flere jordmødre fordelt på helseregioner.
|
111,0
|
|
300 plasser
jordmor-utdanning. 2-årig master for sykepleierutdannede
|
8,2
|
|
Fødeavdeling,
Alta
|
10,0
|
|
Tilbud om
1 time fysioterapi for alle kvinner etter fødsel
|
26,0
|
|
Sum alle tiltak for bedret kvinnehelse og fødselsomsorg
|
675,2
|
Psykisk helse og rusbehandling
God psykisk helse er like viktig som god fysisk helse. Psykisk
sykdom og uhelse er et økende problem, spesielt blant ungdom. Årsakene
til dette er sammensatte, men alle må være trygge på at de kan få
kvalifisert hjelp når de trenger det. Dette
medlem mener at lavterskeltilbudene i kommunene må styrkes,
og at samarbeidet mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene må
utvides.
God forebygging rettet mot familier, barn og ungdom er viktigere
enn noen gang. Psykisk helse må prioriteres innenfor førstelinjetjenesten,
og hjelpen må gjøres mer tilgjengelig. Dette
medlem vil styrke rådgivningstjenester og ideelle aktører
som jobber forebyggende innenfor psykisk helse, og ha flere psykologer med
offentlig avtale for å få ned ventetiden til psykologtjenester.
Dette medlem vil spesielt prioritere
å styrke ordningen med rask psykisk helsehjelp. I dag mangler 247
kommuner RPH-tilbud, og finansieringen skjer av kommunene selv,
mens staten henter ut store deler av gevinsten gjennom reduserte
sykepenger, AAP og bevilgninger til spesialisthelsetjeneste. Folkehelseinstituttet
har beregnet en samfunnsøkonomisk gevinst på 5,26 kroner for hver
kroner som brukes på RPH. Dette medlem vil
i første omgang innføre en statlig tilskuddsordning som dekker 50
pst. av kostnadene og utvide ordningen til 50 nye kommuner i 2026.
En god rusomsorg tar utgangspunkt i den enkelte rusavhengiges
situasjon. Veien til hjelpeapparatet må være så kort som mulig for
dem som trenger hjelp med problematisk rusbruk. Alle som gjennomgår
avrusning må sikres et tilbud om videre rusbehandling senest etter 24
timer, samt tilbud om ettervern. For Venstre er det spesielt viktig
å styrke tilbudet innenfor det kommunale rusarbeider. Dette medlem synes derfor det både er
merkelig og beklagelig at regjeringen foreslår å redusere tilskuddet
til kommunalt rusarbeid med 44 mill. kroner og avvikle tilskuddsordningen
til barn og unge med psykiske plager, problematisk rusmiddelbruk
og behov for sammensatte tjenester. På den annen side er det svært
positivt at det nå foreslås å etablere egne FACT ung-team og RusFACT-team.
Dette medlem vil peke på følgende
hovedgrep for raskere psykisk helsehjelp og bedre rusomsorg:
-
Innføre statlig medfinansiering av
ordningen med rask psykisk helsehjelp (RPH) og utvider ordningen til
50 nye kommuner i 2026
-
Videreføre den øremerkede tilskuddsordningen til helsestasjoner
og skolehelsetjeneste
-
Videreføre bevilgningene til kommunalt rusarbeid
|
Psykisk helse og rus
|
Mill. kr
|
|
Bedre psykisk
helsehjelp i fengslene
|
25,0
|
|
Psykiatrigrupper
i politidistriktene
|
20,0
|
|
Psykisk helse
i skolen
|
20,0
|
|
Psykisk helsehjelp,
studenter
|
25,0
|
|
Opprettholde
aktivitet i barne- og ungdomspsykiatrien (BUP) ved OUS
|
19,0
|
|
Ikke avvikle
den øremerkede tilskuddsordningen til helsestasjon- og skolehelsetjeneste
|
0,0
|
|
Rask psykisk
helsehjelp (RPH)
|
175,0
|
|
Fontenehus
|
5,0
|
|
Psykisk helsehjelp,
Svalbard
|
5,0
|
|
Tiltak for
forebygging av selvmord og selvskading
|
20,0
|
|
Tannhelsetjeneste
for pasienter med psykiske plager og ACT/FACT
|
10,0
|
|
Kommunalt
rusarbeid
|
44,0
|
|
Overdoseforebygging
|
5,0
|
|
Pårørendesenteret
|
9,5
|
|
Sum alle tiltak for å styrke psykiatri- og
rusomsorg
|
382,5
|
Mer bistand til verdens
fattigste, Gaza og Sudan
For første gang har regjeringen Støre lagt fram et forslag til
statsbudsjett der den samlede bistandsinnsatsen utgjør en pst. av
BNI. Det skyldes dels at en stor andel bistand går til Ukraina som
følge av den økningen et samlet Storting vedtok i fjor vår, etter
initiativ fra Venstre. Og det skyldes at anslaget for BNI er lavere
i 2026 enn i 2025. I sum er derimot de samlede bevilgningene til
bistand er redusert med om lag 1,3 mrd. kroner forhold til 2025,
og en rekke bistandsmottakere og bistandsområder kuttes reelt og
betydelig.
Men når USA avvikler mesteparten av sine bistandsprogrammer og
store europeiske land reduserer sine bistandsbudsjetter, kan de
få dramatiske konsekvenser for mange mennesker verden over. En ny
studie publisert i tidsskriftet The Lancet Global Health anslår at
22 millioner mennesker, hvorav over fem millioner barn, kan miste
livet som følge av redusert bistand de neste årene.
Samtidig er de globale bistandskuttene også et sikkerhetspolitisk
problem, og Venstre mener norsk bistandspolitikk både handler om
å hjelpe verdens fattigste og om å ivareta norske sikkerhets politiske
interesser. Når USA trekker seg ut og Europa svekker sin bistand,
åpner det seg en dør som Kina har vist vilje og evne til å benytte
seg av. Dette medlem viser til at Venstres
alternative budsjettforslag legger opp til en styrket bistandsinnsats
med 1,9 mrd. kroner og en omprioritering av ytterligere 875 mill.
kroner innenfor bistandsbudsjettet. Dette utgjør milliardsatsinger
på fattigdomsbekjempelse og klimainvesteringer i utviklingsland.
Stor støtte til Ukraina, både sivil og militær, er bra og i Norges
grunnleggende sikkerhetspolitiske interesse, og dette
medlem mener at støtten til Ukraina må dobles.
Ukrainas kamp er en kamp for europeisk sikkerhet, folkeretten
og den regelstyrte verdensordenen Norge er avhengig av. Et vellykket
ukrainsk forsvar av suverenitet og territorium er det mest kostnadseffektive
sikkerhetspolitiske tiltak for Norge på lang sikt. Alternativet
– en aggressor som lykkes med maktendring av grenser – vil gjøre
Europa farligere, dyrere og mer uforutsigbart i tiår framover. Støtten
til Ukraina må derfor være tilstrekkelig, forutsigbar, raskt tilgjengelig
og målrettet for å dekke både militære, sivile og økonomiske behov.
I likhet med det som skjedde i mars i år, der et samlet Storting
etter initiativ fra Venstre, vedtok å øke støtten til Ukraina med
50 mill. kroner, mener dette medlem at
økt støtte til Ukraina best skjer gjennom enstemmige vedtak og egne
prosesser i Stortinget og ikke som en del av den ordinære budsjettbehandlingen. Dette medlem viser i så måte til behandlingen
av Venstres forslag om styrket norsk støtte til Ukraina for frihet,
rettsstat og europeisk sikkerhet (Dokument 8:9 S (2025–2026)) som
allerede ligger til behandling i Stortinget, som en egnet måte å
gjøre dette på.
|
Økt bistand
|
Mill. kr
|
|
Gaza
|
200,0
|
|
Afghanistan
|
20,0
|
|
Regionbevilgning,
Afrika (særlig økt innsats i Sudan)
|
400,0
|
|
UNAIDS
|
50,0
|
|
Utdanning
|
150,0
|
|
Klimainvesteringsfondet
- risikokapital
|
350,0
|
|
Klimainvesteringsfondet
- kapitalinnskudd
|
1 000,0
|
|
Kjernestøtte
til UNDP
|
100,0
|
|
Kjernestøtte
til FNs barnefond (UNICEF)
|
100,0
|
|
Kjernestøtte
til Verdensbankens fond for de fattigste (IDA). Går til de fattigste
landene sør for Sahara. 1 krone inn tilsvarer 4 kroner til effektiv
fattigdomsbekjempelse
|
200,0
|
|
Klima- og
skoginitiativet
|
166,0
|
|
ODA-godkjente
utgifter til flyktninger i Norge som følge av 2 000 flere kvoteflyktninger
|
52,4
|
|
Bistand: Småskala
landbruk
|
500,0
|
|
Bistand: Finansiere
garantiordning for fornybar energi med garantipremier, ikke med
tapsavsetning, jf. hovedregelen i økonomiregelverket
|
375,0
|
|
Sum endret og økt bistand
|
1 913,4
|
En sterkere kommuneøkonomi
Kommuner og fylkeskommuner opplever stramme økonomiske rammer,
og selv med en betydelig økning i de samlede bevilgningene i statsbudsjettet
for 2026 vil dette vedvare. I tiden som kommer vil mangel på arbeidskraft
bli en enda større utfordring. Derfor må kommunene og fylkeskommunene
omstille seg i raskere takt for fortsatt å kunne møte innbyggernes
behov.
Den store utfordringen for kommunesektoren er at det ikke er
samsvar mellom det ansvar kommunene er pålagt, de statlige overføringene
og de reelle politiske påvirkningsmuligheter lokaldemokratiet har. Dette medlem vil gi kommunene mer ansvar,
men det forutsetter større enheter. Enkelte kommuner kan fint håndtere
oppgaver som i dag ligger på et regionalt eller statlig nivå. Dette medlem vil derfor gå bort fra prinsippet om
at alle kommuner må gjøre det samme.
I 2026 er det noen akutte kriser som må løses. Kollektivtransportsituasjonen
i fylkeskommunene, bemanning i barnehager og kunnskapsmangel i skolen. Det
er hovedprioritetene i Venstres alternative statsbudsjett når det
gjelder kommunesektoren. Skal dette løses må det bevilges mer penger,
og det må prioriteres og omfordeles mellom ulike kriterier for tilskudd.
I sum foreslår Venstre å styrke kommuneøkonomien med 8,3 mrd.
kroner, hvorav 6,3 mrd. kroner er økte frie inntekter. De frie inntektene
fordeles med 3,92 mrd. kroner til kommunesektoren, og begrunnes
særskilt med behov for økte bemanning i barnehage og skolesektoren,
og 2,41 mrd. kroner til fylkeskommunene, og begrunnes særskilt med
behov for økte bevilgninger til bedre rutetilbud og lavere priser
på kollektivtransport og til å gjennomføre fullføringsreformen i
videregående opplæring.
Dette medlem foreslår også ytterligere
to grep som vil bedre kommuneøkonomien betraktelig. Det første er
at staten tar over ansvaret for BPA-ordningen for å sikre alle brukere
likeverdige tilbud. Små kommuner har for lite ressurser til å følge
opp den lovfestede ordningen på en adekvat måte. Det andre er å
gi kommunene lavere rente på lån. Det foreslår dette
medlem at skjer på to måter:
Det første er at vektingen av kommunale lån settes lik statlige
lån (i praksis medfører det at staten garanterer for kommunale lån).
Dette er noe Venstre har foreslått i lang tid, og dette
medlem registrerer at Senterpartiet nå også mener det samme,
selv om det ikke ble gjort noe som helst da de hadde både kommunalministeren
og finansministeren.
Det andre er at staten endrer formålet med eierskapet i Kommunalbanken
fra «høyes mulig avkastning over tid» til «å tilby kommunesektoren
lavest mulig rente innenfor ansvarlig økonomiske rammer». De siste årene
har regjeringen tatt et helt unødig utbytte fra Kommunalbanken som
heller kunne og burde gått til å redusere bankens marginer gjennom
lavere rente på lån til kommunesektoren.
0,5 pst. lavere rente medfører reduserte rentekostnader for kommunesektoren
på om lag 4 mrd. kroner, eller tilsvarende det samlede netto underskuddet
i kommunesektoren i 2024.
Dette medlem fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
utrede hvordan ansvaret for BPA-ordningen kan overføres fra kommunene
til staten, og fremme nødvendige forslag til lov- og bevilgningsendringer
senest i forbindelse med framleggelsen av forslag til statsbudsjett
for 2027.»
«Stortinget ber regjeringen på egnet
måte fremme forslag om å sette vektingen av kommunale lån lik statlige
lån, f.eks. gjennom en statlig lånegarantiordning.»
«Stortinget ber regjeringen på egnet
måte fremme forslag om å endre formålet med statens eierskap i Kommunalbanken
fra ‘høyest mulig avkastning over tid’ til å tilby kommunesektoren
lavest mulig rente innenfor ansvarlig økonomiske rammer.»
Dette medlem foreslår
i tillegg en del interne omprioriteringer innenfor overføringene
til kommunene og fylkeskommunene slik at de er bedre i stand til
å prioritere kjerneoppgavene. Det er viktigere at fylkeskommunene
har penger til å sikre kollektivtilbudet enn å tilby tilnærmet gratis
tannlegebehandling for den aldersgruppen med best tannhelse. Det
riktigere å kutte en skoletime i uken for å frigjøre mer tid for
lærere og kontaktlærere til å følge opp elevene. Det er bedre å
øke barnehageprisen med 1 kroner og 50 øre dagen for å nok barnehagelærere
og heller gi gratis barnehage til de som trenger det mest.
Dette medlem vil peke på følgende
hovedgrep for en sterkere kommuneøkonomi:
-
Øke kommunesektorens frie inntekter
-
Billigere lån til kommuner og fylkeskommuner
-
Styrke tilskudd til digitalisering, klimatilpasning og klima-
og naturtiltak
|
Kommunesektoren
|
Mill. kr
|
|
Statlig overtakelse
av BPA (verbalforslag)
|
0,0
|
|
Lavere vekting
av kommunale lån = reduserte rentekostnader for kommunesektoren
(verbalforslag)
|
0,0
|
|
Økte frie
inntekter kommunene (nettosum)
|
3 915,4
|
|
Økt frie inntekter
fylkeskommunene
|
2 411,6
|
|
Medfinansieringordningen
for digitaliseringsprosjekter utvides til å gjelde kommunesektoren
|
100,0
|
|
Medfinansieringsordning
for KI-prosjekter i offentlig sektor (inkl. kommunesektoren)
|
100,0
|
|
Bredbåndsutbygging
i distriktene
|
200,0
|
|
Stryket bostøtte
(= redusert sosialhjelp)
|
145,0
|
|
Tilskuddsordning
for utleieboliger
|
90,0
|
|
Styrke områdesatsingene
|
65,0
|
|
Skolemiljø-
og beredskapsteam
|
187,0
|
|
Natursats
|
100,0
|
|
Klimasats
|
191,9
|
|
Klimatilpasningstiltak
i kommunene
|
89,6
|
|
Økt statlig
andel i store kollektivprosjekt og økt støtte til belønningsordning,
tilskudd til klima- og miljøvennlig byutvikling
|
345,0
|
|
Helseteknologi
i kommunal helse- og omsorgstjeneste
|
27,4
|
|
Digitalisering
i kommunale helse- og omsorgstjeneste
|
29,6
|
|
Tilskudd til
digitale helsestasjoner for ungdom
|
20,0
|
|
Psykisk helse
i skolen
|
20,0
|
|
Rask psykisk
helsehjelp (RPH)
|
175,0
|
|
Kommunalt
rusarbeid
|
44,0
|
|
FORREGION.
Forskningsbasert innovasjon i regionene
|
60,2
|
|
Sum alle tiltak rettet mot kommuner og fylkeskommuner
|
8 316,7
|
Bolig, kvoteflyktninger,
dyrevelferd m.m.
Dette medlem viser til at det i Venstres
alternative statsbudsjett er det en del andre satsinger og tiltak som
ikke er listet opp i noen av tabellene foran eller i skatte- og
avgiftsopplegget. Dette medlem vil spesielt
peke på forslag om 2 000 kvoteflyktninger, økt satsing på dyrevelferd
med over 100 mill. kroner på ulike tiltak og innføring av selvstendig
uttaksrett for fedre og medmødre når det gjelder foreldrepermisjonsordningen.
Dette medlem foreslår også flere
tiltak for å bedre situasjonen på boligmarkedet, både for å bygge
flere boliger og for å gjøre det enklere for unge og andre førstegangskjøpere
av bolig å komme seg inn på boligmarkedet. Bl.a. foreslår Venstre
å øke Husbankens lånerammer med 5 mrd. kroner for å hjelpe flere
inn på boligmarkedet og å halvere dokumentavgiften for førstegangskjøpere
av bolig, og på sikt fjerne den helt.
|
Bolig
|
Mill. kr
|
|
Halv dokumentavgift
for førstegangskjøpere av bolig
|
375,0
|
|
Innføre saldoavskriving
for utleieboliger for profesjonelle eiendomsaktører (billigere å
bygge)
|
100,0
|
|
Tilskuddsordning
for utleieboliger
|
90,0
|
|
Ingen generell
avvikling av «flertrinnsmodellen» når det gjelder nybygging av boliger
i nytt borettslag (skattelette)
|
25,0
|
|
Øke Husbankens
lånerammer med 5 mrd. kroner
|
|
|
Sum alle boligtiltak
|
590,0
|
|
Dyrevern
|
Mill. kr
|
|
Forskning
dyrevelferd (inkl. oppdrettsfisk)
|
60,0
|
|
Mattilsynet,
økt tilsynsaktivitet knyttet til dyrevelferd
|
20,0
|
|
Dyrepoliti.
10 nye årsverk.
|
17,6
|
|
Alternativ
til dyreforsøk, inkl. etablering og drift av et norske 3R-senter
|
12,0
|
|
Økt støtte
til Dyrevernalliansen (0,5 mill. kr) og NOAH (1 mill. kr)
|
1,5
|
|
Sum alle tiltak for bedret dyrevern
|
111,1
|
|
Enkelte andre tiltak
|
Mill. kr
|
|
Fylkesveier
|
500,0
|
|
2 000 kvoteflyktninger
|
333,5
|
|
Tilskudd til
utvidet norskopplæring for flyktninger fra Ukraina
|
116,7
|
|
Økt produksjonskapasitet
SMB for å motvirke flaskehalser i produksjonskjedene
|
125,0
|
|
Regelrådet
|
10,0
|
|
Uavhengig
råd for klima- og energipolitikk
|
10,0
|
|
Selvstendig
uttaksrett for fedre og medmødre (budsjetteffekt i 2027)
|
0,0
|
|
Sum andre tiltak
|
1 095,2
|
Usosiale kutt fra regjeringen
Statsminister Støre advarte så sent som 4. september om at det
ville bli flere «usosiale kutt» dersom det ble regjeringsskifte.
Med dette bakteppet skulle vi tro at budsjettforslaget fra regjeringen
– som jo var ferdig før statsministerens advarsel – ikke inneholdt
spor av en slik politikk.
Men i regjeringens budsjettforslag er det bl.a. foreslått kutt
i engangsstønad, kutt i overgangsstønad til enslig mor eller far,
kutt i stønad til barnetilsyn for enslige forsørgere, kutt i integreringstilskudd,
kutt i norskopplæring for ukrainere, kutt i tilbud til tiggere, kutt
i studiestøtte for folkehøyskoleelever, kutt i barnetrygd, kutt
i stønad til tannbehandling for personer med sterkt nedsatt evne
til egenomsorg, kutt i antall kvoteflyktninger for å nevne noe.
Man kan si mye om disse kuttene, men særlig sosiale er de ikke.
Dette medlem viser til at Venstre
foreslår å reversere alle slike usosiale kutt foreslått av regjeringen. Dette medlem støtter heller ikke regjeringens
forslag om at barnetrygd igjen skal telle inn i utmåling av sosialhjelp.
En bærekraftig velferdsstat
Perspektivmeldingen som ble lagt fram høsten 2024 er svært tydelig
på at framtidens velferdsstat er under press og at vi må ta grep
for å sikre en bærekraftig velferdsstat for framtiden. Perspektivmeldingen
peker spesielt på en eldre befolkning, et altfor høyt sykefravær og
frafall fra arbeidslivet og mer effektiv bruk av ressursene.
Dette medlem legger derfor vekt på
tiltak som effektiviserer offentlig sektor slik at vi får mer igjen
for pengene. Dette medlem vil gjeninnføre
avbyråkratisering- og effektiviseringsreformen (med unntak av helsesektoren,
kriminalomsorgen og høyere utdanning) med et prosentvis kutt på
0,75 pst, som vil gi reduserte offentlige utgifter på ca. 2 mrd.
kroner. I tillegg foreslår dette medlem et
gjennomgående effektiviseringskutt på de fleste statlige direktorat
med ytterligere 5 pst.
I tillegg foreslår dette medlem –
i tråd med anbefalingene fra perspektivmeldingen – en egen medfinansieringsordning
for å få fart på implementering i bruk av kunstig intelligens i
offentlig sektor og en rekke tiltak for å få flere i arbeid og flere
til å stå lenger i arbeid.
Pensjon
Ordningen med Avtalefestet pensjon (AFP) har gått fra å være
en målrettet ordning som skulle treffe sliterne i arbeidslivet som
hadde behov for tidligpensjon, til å bli et generelt lønns- eller
pensjonstillegg for arbeidstakere over 62 år som har tariffavtale,
og hvor staten tar minst en tredjedel av kostnadene. Statens kostnader
til ordningen er i 2026 over 4,6 mrd. kroner og er økende, en økning
på 7,8 pst. fra 2025 til 2026.
Dette medlem har i og for seg ikke
noe mot at AFP videreføres, men da som en ren avtale mellom arbeidstaker
og arbeidsgiver uten statlig bidrag. Dette medlem foreslår
derfor å avvikle det statlige bidraget til AFP for nye mottakere
fra 2026. Dette medlem foreslår også
å øke avkortningen av pensjoner for gifte og samboende pensjonister
tilbake på nivået fra 2015. Grepene gjør pensjonssystemet mer bærekraftig
over tid og sikrer fremtidige generasjoner økonomisk handlingsrom
Et nytt system for sykepenger
og arbeidsavklaringspenger
Sykefravær kan være en stor belastning både for de som er syke
og for samfunnet. Norge har blant verdens høyeste sykefravær, noe
som må sies å være et stort paradoks i et land med god folkehelse
og et helsevesen i verdensklasse. Utgiftene til sykelønn har økt
med nesten 20 mrd. kroner – korrigert for lønns- og prisvekst –
på de fire årene denne regjeringen har styrt.
Gjennom utallige offentlige utvalg og anbefalinger fra internasjonale
organisasjoner som Det internasjonale pengefondet (IMF) og Organisasjonen
for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD), har diagnosen vært
klar lenge: Sykefraværet er ikke rekordhøyt fordi nordmenn er mer
syke enn andre, men fordi sykelønnsordningen har for svake insentiver
til å komme tilbake på jobb. Dette handler både om insentivene for
arbeidstaker, som har 100 pst. sykelønnsdekning fra dag én, og for
arbeidsgiver, som ikke har noen kostnad ved sykefravær etter at
staten tar over fra dag sytten.
Dette medlems forslag til å få ned
sykefraværet er å gjennomføre endringene som ble foreslått av Sysselsettingsutvalgets
ekspertgruppe (NOU 2019:7). Den nye modellen har ulike regler for
gradert sykemelding og 100 pst. sykmelding, og vil føre til et lavere
sykefravær og en styrket arbeidslinje. Målsetningen er at både arbeidsgivere
og arbeidstakere skal få en sterkere økonomisk interesse i å ta
i bruk graderte sykemeldinger og legge til rette for at arbeidsforholdet
blir gjenopptatt så raskt som mulig.
Samtidig åpner systemet for lengre sykemeldingsperioder enn i
dag dersom det tas i bruk graderte sykemeldinger, og når det er
gode utsikter til at arbeidstaker kommer tilbake i jobb. En slik
omlegging av systemet for sykemeldinger vil være bra for den enkelte,
styrke arbeidslinjen, øke verdiskapingen, inkludere flere i arbeidslivet
og vil spare fellesskapet i direkte trygdeutgifter. Det vil kort
sagt være bedre for alle. I tillegg foreslår Venstre en omfattende
reform av ordningen med arbeidsavklaringspenger, som er mer sosial
og som gir større insentiver for å komme raskere tilbake i arbeid, nærmere
redegjort for tidligere i dette dokumentet.
Strømstøtte, Norgespris
og CO2-kompensasjon
Dette medlem viser til at Venstre
ikke foreslår endringer når det gjelder strømstøtte eller Norgespris
i sitt alternative statsbudsjett. Det skyldes først og fremst at
Venstre lovet velgerne før valget at Norgesprisordningen skulle
videreføres ut 2026, og fordi svært mange har inngått en avtale
om Norgespris som binder dem til ordningen ut 2026. Dette medlem er av den oppfatning av
løfter før valg, også skal gjelde etter valget, spesielt i det første
statsbudsjettet etter et valg.
Dette medlem viser til at Venstre
foreslo en alternativ modell i forbindelse med Stortingets behandling
av revidert nasjonalbudsjett 2025, basert på Høyres «tryggpris-løsning»,
som både ville gitt næringslivet reduserte strømkostnader og som
i langt større grad ville gitt forbrukere insentiver til strømsparing
og energieffektivisering enn Norgespris-modellen.
Dette medlem mener at det er helt
avgjørende at modellen for Norgespris evalueres og justeres dersom den
skal videreføres. En undersøkelse fra Elhub tyder også på at det
er de mest velstående og ressurssterke som har inngått avtale om
Norgespris, og ikke de som først og fremst har behov for reduserte
kostnader knyttet til strømregning.
Dette medlem foreslår videre å redusere
CO2-kompensasjonsordningen betydelig, i tråd med anbefalingene
fra regjeringens eget Rådgivende utvalg for finanspolitiske analyser.
Det gjør vi av flere grunner. For det første støtter Venstre i utgangspunktet
ikke den inngåtte avtalen som regjeringen har inngått med industrien
om å videreføre ordningen til 2030, med en totalramme på hele 50
mrd. kroner for perioden. For det andre er dette
medlem helt enig med SSB som etterlyser effektene av ordningen
og som mener at den ikke kan klassifiseres om et positivt miljøtiltak
og regjeringens eget Råd for som i sin siste rapport skriver at
«Næringsstøtte fordekt som klimapolitikk, for eksempel
CO2-kompensasjonsordningen, kan fortrenge mer effektiv
klimapolitikk» og «berettigelsen for CO2-kompensasjonsordningen
faller bort når kraftprisen ikke ligger an til å øke sammenlignet
med historiske priser.»
For det tredje vil ordningen fort være uforenlig med EUs klimatollforordning
CBAM, som regjeringen prisverdig vil tilslutte seg, særlig om ordningen
utvides til å gjelde indirekte utslipp. Og for det fjerde går store
deler av totalbeløpet til bedrifter som går med svært store overskudd,
og tilsvarer en subsidie på over en mill. kroner per ansatt hos
disse bedriftene. Dette medlem foreslår
derfor å kutte den delen av ordningen som ikke går til klima- og
energieffektiviseringstiltak.
Dette medlem viser også til at Venstre
foreslår en rekke andre reduksjoner i støtteordninger og subsidier
i vårt alternative statsbudsjett. I sum medfører endringene Venstre
foreslår over varige innsparing på offentlige budsjetter på over
20 mrd. kroner per år.
Et skattesystem som
stimulere til arbeid, investeringer og grønn omstilling
Dette medlem mener at skatte- og
avgiftssystemet både skal være omfordelende, bidra til grønne og verdiskapende
valg og gi forutsigbarhet både for personer og bedrifter. Dette medlem vil innrette skatte- og
avgiftssystemet slik at det skal lønne seg å arbeide, eie og investere
i norske bedrifter og arbeidsplasser og å ta grønne valg.
Derfor foreslår Venstre å gi skattelette på 2 500 kroner for
alle arbeidsinntekter over 200 000 (grensen for å betale skatt,
ut over trygdeavgift) og å innføre et arbeidsfradrag på 50 000 kroner
både for unge og eldre arbeidstakere. Dette
medlem foreslår videre lettelser i formuesskatten både for
«vanlige» formuer og ikke minst rettet mot gründere, investorer
og eier av norsk næringsliv. Dette medlem forslår
betydelige omlegginger innenfor merverdiavgiftssystemet som bidrar
til å gjøre det enklere å ta grønne valg, og dette
medlem priser utslipp høyere gjennom økte klima- og miljøavgifter
og avgifter på fossile kjøretøy.
Regjeringen har de siste 3 årene tappet norsk næringsliv for
mer enn 50 mrd. kroner i form av den midlertidig økte arbeidsgiveravgiften
og gjennom øvrig økt nærings- og eierbeskatning og økt utbytteskatt,
samtidig som det i beste fall er gitt moderate skattelettelser til vanlig
folk. Det er verken forutsigbart eller god næringspolitikk. Regjeringens
selvpålagte frys av samlet nivå på skatte- og avgiftssiden gjør
det umulig å ta store grep og/eller det fører til uforutsigbarhet,
slik den brå reduksjon av mva-fritak for elbiler medfører i årets
forslag. Dette for å kunne finansiere lettelser i elavgift som regjeringen allerede
hadde lovet før valget.
Skatt på inntekt
Dette medlem viser til at Venstre
i sum foreslår lettelser i inntektsskatt på 11,1 mrd. kroner (ikke
medregnet redusert utbytteskatt). De viktigste grepen er å øke personfradraget
med ca. 11 500 kroner, som medfører en lettelse i alle inntekter
over 200 000 kroner på 2 500 kroner. I tillegg foreslår dette medlem å øke frikortgrensen (inntektsgrense
for å betale trygdeavgift) med 50 000 kroner til 150 000 kroner.
Det betyr at ingen som tjener under 150 000 kroner betaler skatt
og en skattelettelse på 11 700 kroner for inntekter på 150 000 kroner
i forhold til dagens regler, og en lettelse på om lag 2 700 kroner
på en inntekt mellom 150 000 og 200 000 kroner. Dette grepet vil
spesielt gi lettelser for studenter og andre som jobber deltid.
Dette medlem foreslår videre å innføre
et skattefradrag for alle unge mellom 18 og 35 år på 50 000 kroner,
som trappes ned mot inntekt med 30 pst. Det betyr at det på samme
måte som regjeringens «skattelotteri» er inntekter som er nærmest
det nye nivået for å betale skatt (ut over trygdeavgift) som får
den største lettelsen, mens fradraget trappes ned mot inntekter
med 30 pst. deretter. I Venstres modell vil inntekter rundt 300 000 kroner
(litt avhengig av omfang av skattefradrag ut over standardfradrag)
få de største lettelsene, mens fradraget vil bli trappet helt ned
for inntekter over ca. 500 000 kroner. Dette vil spesielt stimulere
unge som ikke er i jobb eller som jobber deltid til å jobbe mer.
Dette er også Venstres motsvar til regjeringens «skattelotteri». Dette medlem synes det er svært spesielt
at en regjering som på inn- og utpust sier at de er «mot å veie
og måle» eller behovsprøve, og tilhengere av like universelle løsninger
for alle, velger å innføre et skattelotteri, der noen utvalgte kan
få en skattelette på over 30 000 kroner, mens andre med samme inntekt
ikke får noe.
Dette medlem foreslår i tillegg et
«flatt» skattefradrag for arbeidstakere over 70 år på 50 000 kroner. Det
betyr at alle over 70 år som har en samlet inntekt over 250 000
(igjen litt avhengig av fradrag) vil få en skattelette på 11 000
kroner. Dette vil, sammen med forslagene om å gi rett til sykepenger
(70 år) og pensjonsopptjening (75 år), gjøre det mer attraktivt
for eldre arbeidstakere å stå lenger i jobb.
Dette medlem foreslår i tillegg en
rekke andre endringer i skattesystemet når det gjelder personinntekt
som både gjør det mer attraktivt å spare til egen pensjon, eie og
investere i egen bedrift. Dette medlem foreslår
bl.a. å redusere den skattbare «fordelen» av bruk av mobiltelefon
og bredbånd betalt av arbeidsgiver og heve den skattefrie kilometergodtgjørelsen
til samme nivå som statens satser. Det siste er både forenklende
for arbeidsliv og skatteetaten, noe som kan frigjøre ressurser til
andre og viktige oppgaver.
Skatt på næringsliv
og norsk eierskap
Det er behov for et skattesystem som er innrettet slik at det
stimulerer til omstilling og til investeringer i nye og fremvoksende
næringer, og som spesielt underbygger potensialet i vekstbedrifter.
Et unødig høyt skattenivå, brå endringer og nye dårlig funderte
og mangelfullt utredede skatteendringer, i tillegg til særnorske skattearter
og -satser bidrar til det motsatte.
Konsekvensen av en slik politikk svekker etableringstakten i
det private næringslivet generelt og er effektive investeringshindre
i den type selskaper vi trenger for å omstille norsk næringsliv
i en mer bærekraftig og innovativ retning.
Dette gjelder ikke minst endringene i formuesskatt og utbytteskatt
som er foretatt etter regjeringsskiftet høsten 2021. De rammer særlig
kapitaltilgangen til virksomheter som har høye oppstarts- og driftskostnader, og
som er avhengige av kontinuerlig kapitalinnhenting for å vokse,
noe som bl.a. påpekes av Kapitaltilgangsutvalget (NOU 2018:5). Og
det rammer gründere som tar ut liten lønnsinntekt i en oppstartsfase,
men som samtidig foretar store investeringer med betydelige tekniske verdier,
men som ikke kan realiseres. Dette medlem foreslår
derfor lettelser i nærings- og eierbeskatning på om lag 6 mrd. kroner
(inkl. lavere utbytteskatt. Dette medlem foreslår
både å senke formuesskatten på «arbeidende kapital», dvs. å senke
verdsettelsesrabatten på aksjer mv. fra 80 til 70 pst., og å senke
den statlige satsen i trinn 1 med 0,1 prosentpoeng. Disse endringene
vil bety lettelser for alle som i dag betaler formuesskatt.
Endringer i momssystemet
Dette medlem viser til at Venstre
foreslår flere endringer i mva-systemet som gjør det enklere å ta grønne
og sunne valg, bl.a. å fjerne moms på all frukt og grønt, samtidig
som momsen på kjøtt økes, i tråd med både kostholdsråd og klimaråd. Dette medlem vil fjerne moms på reparasjoner
og salg av brukte klær, fritidsartikler og elektronikk, korttidsleie
av elbiler og på elektroniske nyheter, og gjøre utfasingen av mva-fritaket
på elbiler mer forutsigbart enn det regjeringen foreslår, og som
både bilbransjen og interesseorganisasjoner har reagert sterkt på.
Samtidig foreslår dette medlem å
avvikle det ulogiske momsfritaket for elektrisk kraft i Nord-Norge. Venstre
støttet heller ikke regjeringens og stortingsflertallets vedtak
om lavere moms på vann- og avløpsgebyr og foreslår å videreføre
denne på ordinært nivå, i tråd med anbefalingene fra regjeringens
Rådgivende utvalg for finanspolitiske analyser.
|
Endringer i momssystemet
|
Mill. kr
|
|
Momsfritak
på all frukt og grønt
|
4 800,0
|
|
Momsfritak
på reparasjon og omsetning av brukte klær, elektronikk mv
|
680,0
|
|
Momsfritak
på kortidsutleie av elbil
|
80,0
|
|
Reduksjon
i mva-fritak for elbil skjer fra 1.4. og trappes ned med 100 000
kroner per år
|
875,0
|
|
Ordinær sats
(25 pst.) på kjøtt
|
3 200,0
|
|
Avvikle fritak
for mva. på elektrisk kraft i Nord-Norge
|
670,0
|
|
Videreføre
ordinær sats på vann- og avløpsgebyr
|
3 700,0
|
|
Øvrige endringer
(nyhetsmedier, frivillige org mv.)
|
430,0
|
|
Sum alle endringer
|
705,0
|
For en vanlig familie vil Venstres endringer i mva. for matvarer
gi følgende positive utslag, basert på SSBs forbruksundersøkelse
og oppjustert til 2025-priser.
-
En husholdning med 1 person vil spare
700 kroner årlig.
-
En husholdning med 2 personer (to voksne) vil spare 1 000
kroner årlig.
-
En husholdning med 4 personer (to voksne, to barn) vil spare
1 500 kroner årlig.
Miljø- og bilavgifter
Dette medlem har i flere tiår vært
tilhenger av et grønt skatteskifte. En slik politikk er også støttet
opp av flere ulike regjeringsoppnevnte utvalg. Kort fortalt medfører
et grønt skatteskifte at det blir dyrere å forurense og å ta miljøfiendtlige
valg, mens det blir mer lønnsomt å ta grønne valg. Den meste effektive
måten å gjøre dette på er å øke prisen på utslipp gjennom økte avgifter
på utslipp og fossile transportmidler, men samtidig gi merinntektene
tilbake i form av lavere skatter på personer, eierskap og næringsliv
og lavere avgifter på miljøvennlige alternativ. Disse prinsippene
følger vi opp i Venstres alternative budsjett. Avgiftene på utslipp
og fossile transportformer øker med 9,5 mrd. kroner, mens skatter
for personer og næringsliv reduseres med 16 mrd. kroner. I sum medfører
Venstres samlede skatte- og avgiftsopplegg netto lettelser på om
lag 7 mrd. kroner.
|
|
Påløpt (mill. kr)
|
Bokført (mill. kr)
|
|
Fjerne fradrag
i særskatt for CO2-avgift for petroleumsnæringen og øke
CO2-avgiften tilsvarende ordinær sats.
Overføres til SPU og påvirker ikke budsjettbalansen.
|
10 000,0
|
5 050,0
|
|
Øke grensene
i ny engangsavgift for biler med forbrenningsmotor
|
260,0
|
240,0
|
|
Sette CO2-komponenten
i engangsavgiften for varebiler til 50 pst av personbiler
|
620,0
|
570,0
|
|
Fritak for
trafikkforsikringsavgift for alle elektriske varebiler
|
40,0
|
20,0
|
|
Redusert trafikkforsikringsavgift
for elbiler
|
350,0
|
170,0
|
|
Reversere
lettelser i veibruksavgiften 2022–2025
|
2 250,0
|
2 100,0
|
|
Redusert elavgift
til 6 øre kWh
|
1 290,0
|
900,0
|
|
Gjeninnføre
grunnavgiften på mineralolje
|
1 950,0
|
1 750,0
|
|
Trappe opp
CO2-avgiften til 3 000 kroner per tonn i 2030 (2020-kroner)
|
2 080,0
|
1 905,0
|
|
Ikke innføre
et generelt fritak fra CO2-avgift for kvotepliktige virksomheter
|
526,0
|
482,0
|
|
Innføre en
ordning med negativ CO2-avgift
|
370,0
|
370,0
|
|
Avgift på
mineralgjødsel, 200 kr/kg
|
217,7
|
217,7
|
|
Ultra-fastfashion-avgift
(verbalforslag
|
0,0
|
0,0
|
|
Økt avgift
på avfallsforbrenning
|
615,0
|
565,0
|
|
Trappe opp
avgiften på HFK og PFK tilsvarende avgiften på CO2
|
65,0
|
60,0
|
|
Avvikle fritaket
i NOX-avgiften for enheter omfattet av miljøavtale med
staten om reduksjon av NOX-utslipp
|
850,0
|
650,0
|
|
Videreføre
flypassasjeravgiften på 2024-nivå
|
640,0
|
580,0
|
|
Sum endringer i bil- og miljøavgifter
|
10 603,7
|
9 459,7
|
I sum utgjør endringene Venstre foreslår i skatte- og avgiftssystemet
en netto skatte- og avgiftslettelse på om lag 7 mrd. kroner.
|
Påløpt (mill. kr)
|
Bokført (mill. kr)
|
|
Personbeskatning
(ekskl. utbytteskatt)
|
12 006,0
|
11 152,0
|
|
Formues- og
utbytteskatt
|
5 760,0
|
5 460,0
|
|
Øvrig næringsbeskatning
|
682,0
|
217,0
|
|
Momssystemet
|
652,5
|
705,0
|
|
Bil- og miljøavgifter
|
10 603,7
|
9 459,7
|
|
Øvrige endringer
(netto)
|
222,5
|
242,2
|
|
Sum alle endringer (netto skatt- og avgiftslettelse)
|
7 414,3
|
6 906,5
|