2.1.2.9 Merknader fra Venstre
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at Norge går inn i 2026 i en økonomisk situasjon som preges
av usikkerhet, men også av muligheter dersom politikken innrettes
riktig. Internasjonale konflikter, særlig Russlands krig mot Ukraina
og en fortsatt ustabil situasjon i Midtøsten, bidrar fortsatt til
økt geopolitisk risiko og uforutsigbarhet i globale markeder. USAs
tollmur og hyppige endringer av tollsatser mot en rekke land, inkludert
Norge medfører usikkerhet, og sprer seg også til vårt kontinent,
senest illustrert gjennom EUs siste beskyttelsestiltak som toll
og minstepris på ferrolegeringer, som rammer norske bedrifter og
norsk industri. For en liten og åpen økonomi som den norske, med
stor avhengighet av handel, energi og kapitalbevegelser, gir dette
vedvarende utfordringer.
Samtidig peker regjeringens egne analyser i Gul bok på at inflasjonen
er på vei ned, at energiprisene har stabilisert seg, og at flere
av våre handelspartnere har redusert styringsrentene. Det gir et
noe lysere bakteppe enn for ett år siden. Likevel står Norge fortsatt
i en situasjon med svak kronekurs, høyere inflasjon enn målet til
Norges Bank og et særnorsk høyt rentenivå. Dette
medlem mener regjeringen undervurderer betydningen av en svak
krone for både inflasjon, husholdninger og konkurranseutsatt næringsliv
og har svært positive prognoser til bl.a. boligvekst det er vanskelig
å se logikken i. Særlig når regjeringen samtidig foreslår skattegrep
som ifølge boligbransjen selv betyr at det vil bli bygget 3 000 færre
boliger neste år.
Dette medlem vil understreke at en
høyere styringsrente over lengre tid rammer norske husholdninger
hardere enn nødvendig. For en familie med et boliglån på tre mill.
kroner betyr renteforskjellen mot Sverige titusenvis av kroner i
året. I sum overstiger dette langt de endringene i skatt og ytelser
som regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2026. En stabil og
forutsigbar økonomisk politikk som trekker i samme retning som pengepolitikken,
er avgjørende for at norske husholdninger skal få lavere rente tidligere.
Dette medlem viser til at Gul bok
gjør det tydelig at regjeringens statsbudsjett for 2026 innebærer
en ekspansiv budsjettimpuls, og at oljepengebruken igjen øker. Når
økonomien fortsatt går relativt godt, arbeidsledigheten er lav og
presset i arbeidsmarkedet fortsatt er betydelig, er dette etter dette medlemssyn ikke en ansvarlig tilnærming,
særlig ikke dersom den økte oljepengebruken ikke går til tiltak
som reduserer presset i økonomien, f.eks. målrettede skattelettelser
til husholdninger og bedrifter. Rådgivende utvalg for finanspolitiske
analyser uttrykte i sin uttalelse fra februar 2025 tydelig at finanspolitikken
må bidra til langsiktig bærekraft og moderasjon i oljepengebruken,
og at skattesystemet må utformes slik at det styrker insentivene
til arbeid og sparing over tid.
Dette medlem mener regjeringen i
liten grad følger disse anbefalingene. Tvert imot har regjeringen valgt
en økonomisk politikk som både svekker arbeidsinsentivene og øker
risikoen for at rentenedgangen kommer senere enn nødvendig. Regjeringen
legger frem få konkrete strukturelle reformer som kan dempe presset
i økonomien, øke produktiviteten og sikre bedre ressursbruk i offentlig
sektor. I stedet velger regjeringen å lappe på stadig større utgiftsvekst
i folketrygden uten en tydelig plan for å snu utviklingen i sykefravær,
uføretrygd og helserelaterte ytelser, som allerede binder opp en
stadig større del av statsbudsjettet og spiser handlingsrom for
framtidige generasjoner.
Dette medlem er også bekymret for
at investeringer i olje og gass fortsatt vokser kraftig, på bekostning av
investeringer i nye grønne næringer. Regjeringens egen «Grønn bok»
viser at utslippene ikke faller raskt nok, og at mange næringer
mangler rammevilkår som gjør det lønnsomt å velge lavutslippsløsninger.
En grønn og kunnskapsbasert omstilling av norsk økonomi trenger
stabile rammevilkår, forutsigbare skatter og et skattesystem som
belønner investeringer og innovasjon. I stedet preges skattepolitikken
de siste årene av uforutsigbarhet, raske endringer og manglende
forankring i Stortinget. Dette undergraver tilliten i næringslivet
og svekker viljen til å investere i Norge.
Dette medlem viser til at Rådgivende
utvalg i sine analyser understreker betydningen av et skattesystem
som stimulerer til arbeid, sparing og langsiktig konkurransekraft.
Venstre deler denne vurderingen. Det er etter dette
medlems syn nødvendig med et bredt politisk forlik om skattesystemet
for å sikre forutsigbarhet, vekst og langsiktig bærekraft i statsfinansene. Samtidig
må et slikt forlik bidra til at den omstillingen Norge skal gjennom
de neste årene skjer så lite smertefullt som mulig.
Dette medlem mener også at regjeringen
undervurderer behovet for reformer i offentlig sektor. I en tid der
arbeidskraft blir en knapp ressurs, må vi bruke ressursene smartere,
ikke bare mer. Det er nødvendig å prioritere hardere, gjennomføre
strukturelle endringer og fremme innovasjon og digitalisering —
ikke kompensere for svak styring med økt pengebruk.
Etter dette medlems syn er det et
paradoks at regjeringen i Gul bok selv peker på behovet for langsiktig bærekraft
og reformer, samtidig som budsjettforslaget i begrenset grad følger
opp disse analysene med konkrete tiltak.
Dette medlem mener derfor at finanspolitikken for
2026 må legge større vekt på:
-
en raskere nedgang i renten gjennom
ansvarlig pengebruk,
-
å styrke arbeidslinjen gjennom bedre skatteinsentiver generelt,
og målrettet mot unge og eldre spesielt,
-
å redusere veksten i folketrygdutgifter gjennom reformer,
-
å prioritere grønn omstilling og økte investeringer i fremtidens
næringsliv,
-
og å sikre en stabil og langsiktig skattepolitikk som gir
forutsigbarhet for husholdninger og næringsliv.
Norsk økonomi står sterkt, men grunnlaget
for framtidig velferd og verdiskaping er under press. Dette medlem mener at Norge nå trenger
en økonomisk politikk som er både ansvarlig, fremtidsrettet og rettferdig –
der arbeidet kommer først, grønn omstilling prioriteres tydeligere,
og fellesskapets ressurser forvaltes med langsiktig perspektiv.
Dette medlem viser igjen til at Venstre
i langt større grad enn regjeringen følger anbefalingene og hovedkonklusjonene
fra Det Rådgivende utvalg for finanspolitiske analyser fra 6. februar
i år. I likhet med hovedkonklusjonene i uttalelsen fra utvalget
er Venstres alternative statsbudsjett i langt større grad enn regjeringens
forslag innrettet for å øke sysselsettingsgraden og få ned sykefraværet. Dette medlem følger anbefalingene om
at det bør gjøres endringer i sykepengeordningen, både for arbeidsgivere
og arbeidstakere og at skatt på lav arbeidsinntekt bør reduseres.
Dette medlem er også enig i prinsippet
om at uttak fra SPN og SPU bør begge regnes som bruk av fondsmidler,
og følge prinsippene i handlingsregelen og at deler av fondsuttaket
bør brukes til å holde skatte- og avgiftsnivået nede.
Dette medlem vil også peke på at
det Rådgivende utvalget for finanspolitiske analyser var svært tydelige
på at det finanspolitiske rammeverket ikke er til hinder for betydelig
støtte til Ukraina.
Dette medlem viser videre til Venstres
hovedmerknad til statsbudsjettet, pkt. 3.1.2.9 i denne innstillingen
og til innstillingene fra fagkomiteene Venstre er representert i,
for beskrivelse av Venstres samlede politiske plan for et Norge
som kan mer.