Søk

Innhold

Merknader

Midlertidig versjon

2. Nasjonalbudsjettet 2026

2.1 Hovedlinjer i den økonomiske politikken og utsiktene for norsk økonomi

2.1.1 Sammendrag fra Meld. St. 1 (2025–2026)

Trygghet for fremtiden

I årene fremover skal regjeringen bidra til at folk får bedre råd, at flere kommer i arbeid og at næringslivet har forutsigbare rammebetingelser. Vi skal styrke fellesskolen og vi skal forbedre helsetjenesten. Forsvaret, beredskapen og politiet skal rustes opp for å møte en ny sikkerhetspolitisk situasjon med krig i Europa, flere trusler og mer kriminalitet. I en usikker verden blir det europeiske samarbeidet enda viktigere. Regjeringen garanterer for EØS-avtalen og vil forsterke samarbeidet med EU.

Regjeringens forslag til budsjett for 2026 er et viktig steg på veien for å skape trygghet for fremtiden. Budsjettet legger til rette for at prisveksten kan gå ned, samtidig som kjøpekraften kan gå opp. Norgesprisen på strøm og lavere barnehagepris vil få full effekt i folks økonomi i 2026. Budsjettet legger til rette for lav arbeidsledighet og høy sysselsetting, og redusert inntektsskatt sikrer at folk får mer igjen for arbeidet.

Regjeringen foreslår å styrke kommuneøkonomien slik at kommunene kan fortsette å levere gode velferdstjenester til befolkningen. Leseløftet i skolen starter i 2026, og i budsjettet prioriteres blant annet flere bøker og styrking av skolebibliotekene. Regjeringen foreslår 900 flere fagskoleplasser i 2026 for å dekke kompetansebehov i arbeidslivet.

I helsetjenesten fortsetter ventetidsløftet samtidig som regjeringen setter av midler til lånerammer for fem nye investeringsprosjekter i sykehusene. Regjeringen følger opp opptrappingsplanen for psykisk helse og foreslår også en ny tilskuddsordning til tilpasning av egen bolig slik at eldre kan bo lenger hjemme.

Regjeringen trygger landet med et sterkere forsvar og økt innsats mot kriminalitet. Den omfattende støtten til Ukraina videreføres. I tillegg fortsetter vi styrkingen av det norske Forsvaret, i tråd med langtidsplanen.

Den økonomiske politikken skal ivareta både hensynet til en god konjunkturutvikling og sikre at velferd og offentlige tjenester er bærekraftige over tid. Det krever bevisste valg om hvordan ressursene brukes best mulig, både nå og i årene som kommer. Norge vil trenge flere reformer i årene fremover. Vi står overfor store omstillinger med knapphet på arbeidskraft, viktige omsorgsoppgaver overfor en aldrende befolkning og behovet for å redusere klimagassutslippene. Regjeringen vil bidra til at vi kommer gjennom disse omstillingene på en måte som tar vare på de små forskjellene og den høye tilliten vi har i Norge. Utgangspunktet i Norge er godt, med høy sysselsetting, høy finansformue og en omstillingsdyktig økonomi.

Norsk økonomi

Til tross for geopolitisk uro og handelskonflikter, er det internasjonalt utsikter til moderat vekst hos våre handelspartnere. Prisveksten har kommet ned, men i USA bidrar økte tollsatser til høyere priser og til at veksten i økonomien dempes. Vekstutsiktene i Europa er svakere enn i USA, men veksten er anslått å ta seg noe opp. Fremover kan militær opprustning i flere land bidra til økt aktivitet i industrien og stimulere den økonomiske aktiviteten.

I norsk økonomi er veksten på vei opp. Aktivitetsnivået har de siste årene blitt holdt oppe av sterk utvikling i fastlandseksporten, petroleumsinvesteringene samt en ekspansiv finanspolitikk. Fremover er det særlig sterkere oppgang i husholdningenes etterspørsel etter varer og tjenester som bidrar til høyere aktivitet. Veksten i BNP for Fastlands-Norge anslås til 2,0 pst. i år og 2,1 pst. neste år.

Den registrerte arbeidsledigheten er på et lavt nivå. Ved utgangen av september i år var 2,1 pst. av arbeidsstyrken registrert som helt ledige, noe som er godt under gjennomsnittet for de siste 20 årene. Nivået ventes å holde seg lavt fremover. Arbeidsledigheten målt ved arbeidskraftundersøkelsen (AKU) har økt noe og tilsvarte 4,4 pst. i første halvår i år. Sysselsettingen har økt, og denne utviklingen ventes å fortsette fremover. En god del av oppgangen i år og til neste år anslås å komme som følge av økt sysselsetting blant innvandrere fra Ukraina.

Konsumprisveksten har kommet betydelig ned fra det høye nivået etter at energiprisene skjøt fart i 2022/2023. Kjerneprisveksten (KPI-JAE) har det siste året variert rundt 3 pst, som er høyere enn inflasjonsmålet på 2 pst. Veksten holdes oppe av utviklingen i prisene på norskproduserte varer og tjenester. Veksten i KPI-JAE anslås til 2,9 pst. i år og 2,5 pst. til neste år. Den samlede konsumprisindeksen (KPI) anslås å vokse med 2,8 pst. i år og 2,2 pst. til neste år.

God lønnsomhet i industrien sammen med lav ledighet har gitt rom for økt lønnsvekst de siste årene. Lønnsveksten anslås til 4,4 pst. i år, i tråd med rammen i frontfagsoppgjøret. For de neste årene ventes noe lavere årslønnsvekst, men likevel betydelig reallønnsvekst.

Etter å ha ligget uendret på 4,5 pst. gjennom 2024 og inn i 2025, ble styringsrenten satt ned til 4,25 pst. i juni og videre til 4 pst. i september. Norges Bank sin rentebane fra september indikerer at rentenivået vil avta gradvis de neste tre årene.

Samlet sett går det godt i norsk økonomi. Aktiviteten vokser raskere enn i foregående år, arbeidsledigheten holder seg stabilt lav, og husholdningenes kjøpekraft øker. Den gode utviklingen ventes å fortsette til neste år. Bakteppet er likevel en urolig verden, og utviklingen kan bli vesentlig annerledes. Eskalering av handelskonflikter og tiltakende global uro kan utløse nye runder med høyere prisvekst og lavere økonomisk vekst. I motsatt fall, dersom pågående konflikter blir dempet, vil det kunne styrke optimismen blant husholdninger og bedrifter, og løfte aktiviteten. Her hjemme hviler prognosen om fortsatt aktivitetsvekst på at lønningene skal vokse raskere enn prisene og at rentenivået reduseres gradvis de neste årene. Skulle prisveksten vise seg å være mer gjenstridig, for eksempel fordi veksten i lønnskostnader påvirker prisene mer enn lagt til grunn eller fordi etterspørselen etter varer og tjenester vokser raskere enn ventet, kan det ta lengre tid før både prisvekst og renter går ned.

De økonomiske utsiktene er nærmere omtalt i kapittel 2.

Et budsjett for trygg økonomisk styring

Regjeringen legger handlingsregelen til grunn for budsjettpolitikken. I tråd med denne skal finanspolitikken bidra til en stabil økonomisk utvikling, både på kort og lang sikt.

Finanspolitikken, pengepolitikken og lønnsdannelsen spiller alle viktige roller i å stabilisere den økonomiske utviklingen i møte med forstyrrelser, slik som vi har opplevd de seneste årene. Den økonomiske politikken har samlet sett lykkes godt i å holde arbeidsledigheten lav og sysselsettingen høy, samtidig som prisveksten er på god vei ned.

Det finanspolitiske opplegget for 2026 viderefører en trygg økonomisk styring. Regjeringen foreslår en bruk av fondsmidler på 579 mrd. kroner i statsbudsjettet for 2026. Målt som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge utgjør det 13,1 pst., opp fra 12,6 pst. i år. Bruken av fondsmidler må ses i sammenheng med støtten til Ukraina som foreslås videreført på 85 mrd. kroner, tilsvarende 1,9 pst. av BNP for Fastlands-Norge. Ifølge makromodellene KVARTS og NORA har finanspolitikken for 2026 en om lag nøytral effekt på aktiviteten i økonomien neste år.

Målt som andel av verdien i Statens pensjonsfond utland (SPU) anslås bruken av fondsmidler å tilsvare 2,8 pst. Fondsverdien er beregningsteknisk anslått til 20 500 mrd. kroner ved inngangen til 2026, som er 765 mrd. kroner høyere enn ved inngangen til 2025. Utviklingen i økonomien og fondsverdien fremover er usikker. Finanspolitikken må ta høyde for at man i fremtiden vil ønske å øke bruken av fondsmidler ved større økonomiske tilbakeslag og tilpasse seg et eventuelt fall i fondsverdien over noe tid. I takt med at fondet har økt i størrelse, har bruken av fondsmidler økt. Fondet finansierer nå mer enn en fjerdedel av statsbudsjettet. Det kan gjøre det mer krevende enn tidligere å tilpasse bruken av fondsmidler dersom fondet skulle falle mye i verdi.

I de kommende årene ventes de samlede inntektene på statsbudsjettet å vokse mindre enn før. Veksten i skatte- og avgiftsinntektene ventes å holde seg oppe. Fortsatt økt fondsverdi som følge av høy utvinning av petroleum på kort sikt, gjør at bruken av fondsinntektene over budsjettet kan øke noe også de nærmeste årene, men mindre enn vi har vært vant med. Samtidig ventes utgifter med særlig sterke bindinger, som utgifter som følger av befolkningsutviklingen og opptrapping av Forsvaret, å legge beslag på en betydelig del av inntektsveksten. Etter at økte utgifter med særlig sterke bindinger er dekket, tilsier fremskrivingene at det vil være rom for anslagsvis 3–7 mrd. kroner til andre satsinger årlig de neste årene. Ser man enda noen år lengre frem, inn i neste stortingsperiode, er det utsikter til at høyt prioriterte utgifter vil stige raskere enn inntektene.

Regjeringens hovedprioriteringer

Trygghet for landet

De siste årene har regjeringen og Stortinget tatt viktige beslutninger for å styrke norsk sikkerhet og beskytte våre felles verdier. Arbeidet med å ivareta sikkerhet, fred og solidaritet videreføres i 2026.

For å møte et skjerpet trusselbilde og varige endringer i den sikkerhetspolitiske situasjonen, prioriterer regjeringen samfunnssikkerhet, beredskap og forsvar. Norge fortsetter også å stille opp for Ukraina og støtter deres forsvarskamp for frihet, selvstendighet og demokrati gjennom å videreføre et ekstraordinært høyt nivå på støtten.

Forsvarsbudsjettet foreslås økt med 4,2 mrd. kroner, i tråd med de økonomiske rammene i den nye langtidsplanen for forsvarssektoren. Samlet anslås forsvarsutgiftene til 3,4 pst. av BNP i 2026. Regjeringen øker driftsrammene og styrker Forsvarets beredskap og evne til utholdenhet gjennom mer ressurser til materielldrift, reservedeler og personell. Det vil legge til rette for at Forsvaret kan videreføre et høyt aktivitetsnivå, og øke aktivitetsnivået innenfor enkelte forsvarsgrener og avdelinger. Videreutvikling av Etterretningstjenesten og økt situasjonsforståelse prioriteres også.

Norge vil også i 2026 gi militær og sivil støtte til Ukraina gjennom Nansen-programmet. Regjeringen foreslår til sammen 85 mrd. kroner i 2026, tilsvarende som i 2025. Forslaget inkluderer å videreføre den midlertidige og ekstraordinære økningen på 50 mrd. kroner fra 2025, som også i 2026 skal gå uavkortet til internasjonale initiativer og kjøp fra ukrainsk forsvarsindustri. I 2026 foreslås den samlede støtten til Ukraina fordelt med 15 mrd. kroner i sivil støtte og 70 mrd. kroner i militær støtte. Den sivile delen av Nansen-programmet inngår i bistandsrammen, som er på 56,6 mrd. kroner i budsjettforslaget, tilsvarende 1 pst. av bruttonasjonalinntekt (BNI) i 2026.

Mottak, bosetting og integrering av flyktninger vil også neste år kreve betydelige midler. Flyktningankomstene er anslått å bli vesentlig lavere i 2025 og 2026 enn i årene 2022–2024, men ankomstnivået er fortsatt høyt sammenliknet med før Russlands fullskala invasjon av Ukraina.

Regjeringen prioriterer samfunnssikkerhet og beredskap, blant annet gjennom å følge opp hovedmålene i totalberedskapsmeldingen, utredning av nytt nødnett, styrke Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og igangsette arbeid med fremtidig energiforsyning på Svalbard.

Regjeringen fortsetter arbeidet med å forebygge, forhindre og bekjempe kriminalitet, gjennom blant annet å øke grunnfinansieringen til politiet og spesialenheten, øke innsatsen mot barne- og ungdomskriminalitet og utvide ordningen med hurtigspor for unge lovbrytere. Straff i Norge skal virke kriminalitetsforebyggende, og det skal være et godt innhold i straffegjennomføringen og tilstrekkelig bemanning i fengslene. Regjeringen prioriterer derfor økt studieopptak i kriminalomsorgen, økt bemanning i fengslene og flere plasser ved ungdomsenhetene.

Trygghet for folks økonomi

Innføring av Norgespris og lavere elavgift vil sammen med den eksisterende strømstønadsordningen bidra til mer forutsigbare strøm- og fjernvarmeutgifter for husholdningene i en tid med svingende og tidvis svært høye strømpriser. Norgespris på 40 øre per kWh eksklusive avgifter er en fastprisordning, og husholdninger kan frivillig inngå avtale for boliger og fritidsboliger. Strømstønadsordningen dekker 90 pst. av strømprisen som overstiger 77 øre per kWh eksklusive avgifter. Innføring av Norgespris anslås å øke statens utgifter med 5,9 mrd. kroner. Samlet foreslår regjeringen 11,5 mrd. kroner til Norgespris og stønadsordningene for strøm og fjernvarme. Elavgiften foreslås redusert med 4 mrd. kroner, og det kommer også store deler av næringslivet til gode.

Regjeringen foreslår å redusere inntektsskatten med mer enn 4 mrd. kroner, blant annet gjennom økt personfradrag og redusert trygdeavgift på lønn, trygd og næringsinntekt. Det gir brede skattelettelser.

Regjeringen holder maksprisen i barnehage lav. Husholdninger skal maksimalt betale 1 200 kroner per måned for en barnehageplass. I de minst sentrale kommunene (sone 5 og 6) videreføres makspris på 700 kroner per måned. Barnehager i innsatssonen i Finnmark og Nord-Troms er gratis. Regjeringen viderefører tolv timer gratis skolefritidsordning (SFO) for elever på første, andre og tredje trinn. Med det sparer en familie med ett barn i SFO på disse trinnene gjennomsnittlig i underkant av 24 000 kroner årlig sammenlignet med i 2021.

Bevilgningen til jordbruksavtalen foreslås økt med i underkant av 1,2 mrd. kroner i 2026 til 30,1 mrd. kroner, i henhold til inngått jordbruksavtale. Økningen gir kompensasjon for anslått kostnadsvekst og følger opp opptrappingsplanen for inntekt i jordbruket, jf. Meld. St. 11 (2023–2024). I tråd med opptrappingsplanen har regjeringen i de seneste jordbruksavtalene bidratt til at det beregnede inntektsgapet ligger an til å bli tettet i både 2025 og 2026.

Trygghet for velferden

Kommunene yter mange av de viktigste velferdstjenestene i Norge, og flertallet av de offentlig ansatte jobber i kommunesektoren. En god og forutsigbar kommuneøkonomi er sentralt for at kommunene og fylkeskommunene skal kunne ivareta sine oppgaver. Regjeringens forslag innebærer en vekst i kommunesektorens frie inntekter på 4,2 mrd. kroner. I tillegg ble bevilgningene til kommunesektoren økt med 1,6 mrd. kroner i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2025, og dette videreføres i 2026.

I grunnskolen er gode leseferdigheter og motivasjon for å lese viktig. Regjeringen vil bruke én milliard kroner over de neste fire årene på å løfte leseferdighetene til elevene. I 2026 foreslår regjeringen blant annet å øke tilskuddet til skolebibliotek og til fysiske lærebøker.

Regjeringens forslag til budsjett bidrar til en forutsigbar sykehusøkonomi. Sykehusenes bevilgning økes med 3,4 mrd. kroner for å bidra til økt aktivitet, i hovedsak som følge av befolkningsutviklingen. Det foretas store investeringer i sykehusene, og det foreslås å bevilge midler til investeringslån i fem nye sykehusbygg, deriblant å igangsette byggingen av Mjøssykehuset.

Regjeringen fortsetter satsingen på heldøgns omsorgsplasser, som sykehjem og omsorgsboliger. Samtidig foreslås det en ny tilskuddsordning til tilpasning av egen bolig slik at eldre kan bo lenger hjemme.

Regjeringen følger opp opptrappingsplanen for psykisk helse. For 2026 foreslås det å styrke lavterskeltilbud i kommunene og tilbud drevet av ideelle og frivillige organisasjoner. I tillegg foreslås det midler til digitale selvhjelps- og behandlingstilbud innen psykisk helse og til helseteam tilknyttet alle barnevernsinstitusjoner.

Det statlige barnevernet skal bidra til å ivareta de mest sårbare barna. Bevilgningene til det statlige barnevernet foreslås økt, blant annet fordi flere barn har behov for tiltak og at prisene på tiltak øker.

Mange mennesker står utenfor arbeidslivet. For å øke sysselsettingen, få flere i jobb og færre på trygd, foreslår regjeringen å trappe opp arbeidsmarkedspolitikken. Forslaget til statsbudsjett legger derfor opp til økt bruk av arbeidsmarkedstiltak, forsøk med et arbeidsrettet ungdomsprogram og et rekrutteringsprogram til helse- og omsorgssektoren for unge som står utenfor arbeid og utdanning.

Folketrygden gir økonomisk trygghet gjennom inntektssikring og kompensasjon i livssituasjoner som arbeidsløshet, sykdom, uførhet og alderdom. I regjeringens forslag for 2026 øker utgiftene til folketrygden utenom dagpenger mv. med 39,3 mrd. kroner i løpende priser fra Saldert budsjett 2025. Målt i faste priser øker utgiftene med 15,6 mrd. kroner. Veksten drives særlig av økte utgifter til alderspensjon, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd.

En klimapolitikk som kutter utslipp

Regjeringen fører en klimapolitikk som bidrar til at nedgangen i norske klimagassutslipp fortsetter. Regjeringen er opptatt av å gi langsiktige og forutsigbare signaler om fremtidig CO2-avgiftsnivå slik at næringer og husholdninger kan ta høyde for dette i sine beslutninger. Mot 2030 følger regjeringen opp den varslede opptrappingen av klimaavgiftene til om lag 2 400 2025-kroner. Regjeringen varsler nå at klimaavgiften vil bli trappet opp i samme tempo også etter 2030, til 3 400 2025-kroner i 2035. Økte avgifter på utslipp under innsatsfordelingen er et effektivt virkemiddel for å kutte norske utslipp, og bidrar til å innfri Norges klimaforpliktelser. Regjeringen tar sikte på at fremtidige merinntekter fra økte klimaavgifter tilbakeføres til skatteyterne gjennom brede lettelser i skatter og avgifter. Dette er i tråd med regjeringens skatteløfte. For å bevare insentivene til å ta klimavennlige valg skal lettelsene i minst mulig grad redusere effekten av klimatiltak.

Langskip-prosjektet er et viktig bidrag til utvikling av teknologi som kan gi globale utslippskutt. I august 2025 ble de første volumene med CO2 fra Heidelberg Materials CO2-fangstanlegget i Brevik injisert i Northern Lights sitt lager under havbunnen på norsk sokkel. Hafslund Celsios CO2-fangstprosjekt på Klemetsrud er under bygging. Forventede kostnader for Langskip er 35 mrd. 2025-kroner, hvorav det statlige bidraget anslås til 23 mrd. 2025-kroner.

Norge bidrar også betydelig til å redusere klimagassutslipp internasjonalt. Norge har som mål å doble årlig klimafinansiering til utviklingsland fra 7 mrd. kroner i 2020 til 14 mrd. kroner senest i 2026. Norges klimafinansiering i 2024 var på 18,7 mrd. kroner og målet anses dermed som nådd for tredje år på rad. Arbeidet for reduserte utslipp fra avskoging og skogsforringelse i utviklingsland er en av de viktigste klima- og natursatsingene og regjeringen vil forlenge initiativet til 2035.

Som en del av statsbudsjettet legger regjeringen frem en plan som viser hvordan Norge skal nå klimamålene, se særskilt vedlegg til Prop. 1 S (2025–2026) under Klima- og miljødepartementet Regjeringens klimastatus og -plan.

Innsparinger, omprioriteringer og bedre ressursbruk

Trygg økonomisk styring fordrer tydelige prioriteringer. Omprioriteringer er nødvendig for å skape rom for nye satsinger og mer effektiv bruk av ressurser. Bedre målretting og innretning av tjenester og støtteordninger kan også bidra til at arbeidskraft og andre ressurser i det norske samfunnet utnyttes bedre.

Regjeringen foreslår en reduksjon i det næringsrettede virkemiddelapparatet. Bevilgningene til Innovasjon Norge over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett og bevilgningene til de distrikts- og regionalpolitiske tilskuddene over Kommunal- og distriktsdepartementets budsjett foreslås redusert med om lag 400 mill. kroner. I tillegg foreslår regjeringen å redusere lånerammen for Grønn industrifinansiering fra 5 000 til 4 100 mill. kroner, og å avvikle låneordningen for bygging av miljøvennlige skip, der etterspørselen etter lån har vært begrenset. Med reduserte bevilgninger må virkemiddelaktørene i større grad prioritere blant de beste prosjektene.

Regjeringen har siden den tiltrådte satset på Enova som et sentralt virkemiddel for å stimulere til klima- og energiomstilling. I 2026 foreslår regjeringen å redusere overføringen til Klima- og energifondet med om lag 1,9 mrd. kroner, til 7,2 mrd. kroner. Av dette er 1 mrd. kroner midler som Stortinget i 2025 øremerket til tiltak i kvotepliktig sektor, noe som ikke påvirker oppfyllelse av Norges klimaforpliktelser for 2030. Den foreslått bevilgningen er 3,9 mrd. kroner høyere enn i 2021, og gir Enova betydelige midler til å støtte utvikling av klima- og energiteknologi.

Regjeringens forslag til formål under Nasjonal transportplan (NTP) gir en nominell økning på 1,5 mrd. kroner fra Saldert budsjett 2025. Bevilgningen er tilstrekkelig for å legge til rette for rasjonell fremdrift i alle igangsatte investeringsprosjekter og gir rom for oppstart av flere mindre investeringsprosjekter på vei, jernbane og i de største byområdene. Det foreslås ikke kostnadsrammer for oppstart av nye, store infrastrukturprosjekter i 2026-budsjettet. I tråd med prioriteringene i NTP tar vi vare på eksisterende infrastruktur, og prioriterer drift, vedlikehold og fornying av jernbanen. Regjeringen prioriterer et fremdeles høyt nivå på drift og vedlikehold av riksveiene, med en reell styrking i 2026.

Regjeringen foreslår å stanse arbeidet med Stad skipstunnel. Alle tilbud som er kommet inn, ligger langt over kostnadsrammen som Stortinget har vedtatt. Oppdatert kostnadsramme for prosjektet er om lag 9,4 mrd. kroner. Stans av prosjektet gir en besparelse på om lag 140 mill. kroner i 2026 og vesentlig større besparelser de kommende årene.

Regjeringen foreslår å redusere bevilgningen til tilskuddsordningen for bredbåndsutbygging med 370 mill. kroner. Dekningsgraden for bredbånd i Norge er allerede svært god, og over 99 pst. av husstander har i dag tilbud om bredbånd med minst 100 Mbit/s hastighet. Regjeringen vil justere ordningen for å legge til rette for større og mer effektive utbyggingsprosjekter og bidra til utbygging av dekning der behovet er størst. Regjeringen foreslår i tillegg å øke bevilgningen til telesikkerhet- og beredskap betydelig for å redusere sårbarheter og heve motstandskraften i den digitale infrastrukturen.

For å stimulere til arbeid foreslår regjeringen å fase ut stønadene til enslig mor eller far for nye mottakere med unntak av enslige med aleneomsorg for særlig tilsynskrevende barn og enslige med barn under 14 måneder. Overgangsstønaden kan gi svake insentiver til arbeid, og dagens innretning med inntil tre års varighet og mulighet for forlengelse, kan virke innlåsende og motvirke overgang til selvforsørgelse. Siden stønadene ble innført på 1960-tallet er det kommet til mange andre ordninger for kvalifisering og arbeid uavhengig av sivil status, herunder rett til barnehageplass og redusert foreldrebetaling i barnehage og SFO. Barnefamilieutvalget anbefalte at stønadene avvikles.

Regjeringen foreslår å gjøre den nye gjeldssletteordningen for distriktene mer målrettet ved å begrense antallet kommuner som omfattes til å gjelde de minst sentrale, hvor det er størst problemer med mangel på kompetent arbeidskraft. Det foreslås også å begrense perioden en kan få slettet utdanningsgjeld til tre år. Dette retter ordningen over tid i større grad mot de i etableringsfasen og gjør ordningen mer treffsikker.

Regjeringen foreslår å videreføre flere ordninger nominelt, deriblant kontantstøtten og barnetrygden. Barnetrygden har blitt økt i flere omganger de siste årene. Det økte tillegget i barnetrygden for beboere i Nord-Troms, Finnmark og Svalbard videreføres fra Revidert nasjonalbudsjett 2025.

Skatte- og avgiftsopplegget

Forslaget til skatte- og avgiftsopplegg for 2026 er i tråd med regjeringens skatteløfte om at de samlede skattene og avgiftene på norske privatpersoner og bedrifter skal holdes på samme nivå som i dag i den kommende stortingsperioden, og at selskapsskattesatsen ikke skal økes. Forbedringer av skatte- og avgiftssystemet gir rom for brede lettelser som bidrar til trygghet for folks økonomi.

Inntektsskatten reduseres blant annet gjennom økt personfradrag og redusert trygdeavgift på lønn, trygd og næringsinntekt. Det gir brede lettelser samtidig som de omfordelende egenskapene til skattesystemet opprettholdes. Forslaget gjør det også mer lønnsomt å jobbe ettersom man sitter igjen med litt mer etter skatt for hver ekstra krone man tjener.

Regjeringen foreslår å gjennomføre en forsøksordning med arbeidsfradrag for unge. Regjeringen mener det er behov for mer kunnskap om hvordan et arbeidsfradrag, og økonomiske insentiver generelt, påvirker arbeidstilbud og yrkesdeltakelse. Et arbeidsfradrag skiller seg fra generelle lettelser ved at det ikke gis i trygdeinntekt. Hvis trygdede skal holdes utenfor brede lettelser, må det i så fall begrunnes med at det er nødvendig for å få flere i jobb og færre på trygd. Det vil forsøksordningen gi kunnskap om.

Elbiler utgjør nå 95 pst. av nybilsalget. Det betyr at målet om at alle nye personbiler skal være elektriske i 2025, i praksis er nådd. Etter regjeringens vurdering er tiden moden for å fase ut elbilfordelene i merverdiavgiftssystemet. Vi bør ikke ha et system som subsidierer kjøp av personbiler fremfor annet forbruk. I 2026 foreslås det å redusere innslagspunktet for merverdiavgift ved kjøp av elbil til 300 000 kroner, og det varsles at merverdiavgiftsfordelene ved kjøp av ny elbil fjernes helt fra 2027. Samtidig foreslås det å justere engangsavgiften på bil slik at systemet forenkles og insentivene til å velge elbil opprettholdes.

Flere åpenbare hull i skattesystemet foreslås tettet. Blant annet stenges muligheten for at finansforetak med virksomhet i utlandet kan oppnå doble rentefradrag. Det er en oppfølging av en avgjørelse i Høyesterett om fordelingen av rentefradrag mellom virksomheter i Norge og utlandet. Fra dagen budsjettet legges frem, tettes et skattehull i eiendomssektoren der gevinstbeskatning kan unngås gjennom målrettet skatteplanlegging. Det tettes også hull i merverdiavgiftsreglene for internasjonal handel med tjenester, der internasjonale foretak i dag kan oppnå gunstigere avgiftsbehandling enn nasjonale foretak.

For å redusere strømutgiftene til både husholdninger og næringsliv reduseres elavgiften til 4,18 øre per kWh gjennom hele året.

Regjeringen tar sikte på å legge frem en stortingsmelding om en helhetlig skattereform i løpet av 2027. Formålet er å legge til rette for en enighet om viktige elementer i skattesystemet på tvers av politiske skillelinjer. På den måten kan det oppnås rimelig forutsigbarhet om skattesystemet framover, som kan stå seg på tvers av skiftende regjeringer. For å få innspill til regjeringens arbeid med stortingsmelding og berede grunnen for et bredt forlik, vil regjeringen ta initiativ til en bredt forankret skattekommisjon.

Skatte- og avgiftsopplegget er nærmere beskrevet i Prop. 1 LS (2025–2026) Skatter og avgifter 2026.

2.1.2 Komiteens merknader

2.1.2.1 Merknader fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til regjeringens forslag til budsjett som trygger økonomien, fellesskapet og landet. Det legger til rette for trygg økonomisk styring der prisveksten kan fortsette å gå ned, ledigheten holdes lav, sysselsettingen er høy og næringslivet får forutsigbare rammebetingelser og vekst. En styring der kjøpekraften fortsetter å øke og folk får bedre råd.

Disse medlemmer viser til at skatteløftet holdes ved at det samlede skatte- og avgiftsnivå i 2026 holdes uendret med regjeringens forslag. Uttaket fra pensjonsfondet er innenfor handlingsregelen, i tråd med en ansvarlig finanspolitikk. Flere tiltak, inkludert Norgespris på strøm og lavere barnehagepris, gir trygghet for folks økonomi. Dette budsjettet bidrar til at den gode utviklingen i norsk økonomi kan fortsette.

Disse medlemmer viser til at budsjettforslaget sikrer trygghet for landet ved at Forsvaret, beredskapen og politiet rustes opp for å møte en ny sikkerhetspolitisk situasjon med krig i Europa, flere trusler og mer kriminalitet. Regjeringen viderefører den omfattende støtten til Ukraina og deres forsvarskamp for frihet på 85 mrd. kroner og fortsetter styrkingen av det norske Forsvaret i tråd med langtidsplanen. Forsvarsbudsjettet foreslås økt. Samlet anslås forsvarsutgiftene til 3,4 pst. av BNP i 2026.

Disse medlemmer peker på at forslaget også sikrer trygghet for velferden ved å styrke kommuneøkonomien, herunder en historisk vekst i kommunenes frie inntekter. Dette gjør at kommunene kan fortsette å levere gode velferdstjenester. I tillegg foreslås det økning i sykehusenes bevilgning.

Disse medlemmer viser til at den økonomiske politikken skal være tilpasset situasjonen i økonomien og samtidig ivareta bærekraften i offentlige finanser. Det krever klare prioriteringer og bevisste valg om hvordan våre felles midler skal brukes. Norge står overfor store omstillinger med knapphet på arbeidskraft, viktige omsorgsoppgaver overfor en aldrende befolkning og behov for å redusere klimagassutslippene. Norge har et godt utgangspunkt, med høy sysselsetting, et pensjonsfond som forvaltes klokt og en omstillingsdyktig økonomi. Disse medlemmer mener at forslaget til budsjett er et viktig steg i riktig retning, og at det trygger landet i en urolig tid.

2.1.2.2 Merknader fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet vil gi folk større frihet og mener at innbyggerne skal få beholde mer av sine egne penger. Disse medlemmer viser til at den økonomiske situasjonen for både folk og bedrifter de siste årene er blitt betydelig svekket. Norge har i dag et av de høyeste skattetrykkene i OECD-området, og disse medlemmer mener at den rødgrønne regjeringen har unnlatt å ta nødvendige grep som kunne avhjulpet situasjonen for mange.

Disse medlemmer fremhever at Fremskrittspartiet vil gi folk økt økonomisk handlefrihet og derfor prioriterer å redusere skatter og avgifter. Disse medlemmer viser til at partiet foreslår å øke personfradraget, øke frikortgrensen og redusere trinnskatten slik at alle får skattelette. Videre foreslås det å reversere regjeringens foreslåtte kutt i foreldrefradraget. Målet er at flere skal sitte igjen med mer av egen lønn, og at norske bedrifter skal kunne gå med overskudd.

Disse medlemmer understreker videre at Fremskrittspartiet ønsker lavere avgifter og tar avstand fra at avgiftssystemet brukes til symbolpolitikk uten hensyn til folks økonomi. Det foreslås derfor å halvere momsen på mat og halvere veibruksavgiften på drivstoff. Disse medlemmer viser også til at partiet sier nei til økning i CO2-avgiftene, og at ingen skal betale mer enn 50 øre per kilowattime for strøm inkludert merverdiavgift.

Disse medlemmer viser til at forutsigbare rammevilkår for næringslivet er avgjørende, og at bedriftene må gis nødvendig økonomisk handlingsrom. Fremskrittspartiet ønsker et samfunn som legger til rette for vekst, og ikke et skattesystem som driver investeringer og kapital ut av landet.

Disse medlemmer viser videre til at Fremskrittspartiet ønsker et samfunn der alle kan føle seg trygge. Det pekes på behovet for å styrke politiet slik at etaten blir bedre rustet til å bekjempe kriminalitet, herunder målrettede tiltak mot ungdoms- og gjengkriminalitet. Disse medlemmer understreker også viktigheten av en streng innvandringspolitikk og god integrering som en del av arbeidet for et trygt samfunn.

Disse medlemmer mener det må være trygt å ferdes på norske veier, og viser til at Fremskrittspartiet derfor prioriterer bygging av nye, trafikksikre veier, samtidig som vedlikehold av eksisterende veinett styrkes. Videre viser disse medlemmer til at barn og unge har krav på undervisning i trygge omgivelser, med gode lærere, et godt skolemiljø, valgfrihet og sunn konkurranse.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet mener at alle skal få hjelp til å bli friske og ha tilgang på den omsorgen og de tjenestene de trenger. Det vises til behovet for gode, raske og trygge helsetjenester der enkeltmennesket settes i sentrum, og at folk skal kunne stole på at de får den hjelpen de trenger når de trenger den.

2.1.2.3 Merknader fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre vil understreke at samfunnet blir best når enkeltmennesker, familier og bedrifter har frihet til å skape. Det kan være arbeidsplasser, gode liv, trygg omsorg eller læring i skolen. Frihet er viktig fordi mennesker er forskjellige, og fordi folk kjenner sin egen hverdag best. Frihet gjør at mennesker tar ansvar. Personlig initiativ og ansvar er avgjørende når vi skal skape muligheter og løse våre utfordringer. Samtidig trenger vi sterke fellesskap som kan sikre friheten. I en farligere verden er nasjonalstaten vårt viktigste vern mot trusler. Norge står sterkest når vi samarbeider med land som deler våre frihetsverdier. Dette er utgangspunktet for Høyres budsjettforslag, som er redegjort for senere i innstillingen.

Disse medlemmer er bekymret for at regjeringen Støre setter kortsiktige hensyn foran ansvarlig økonomisk styring. Statens utgifter har vokst sterkt gjennom regjeringens periode, og en stadig større del av budsjettet bindes opp av løpende utgifter som ikke øker inntektene i økonomien. Regjeringen varsler selv et svært begrenset handlingsrom de kommende årene. Dette er etter disse medlemmers syn et resultat av manglende reformvilje for å øke produktiviteten og arbeidstilbudet i økonomien. En politikk som løfter de offentlige utgiftene varig uten samtidig å styrke vekstevnen, gjør velferdssamfunnet sårbart.

Samtidig har Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti økt skattene varig med over 22 mrd. kroner siden 2021. Regjeringen har også benyttet midlertidige skatter for å løse sine budsjettbehov, og gjort en lang rekke brå skatteendringer. Slik uforutsigbarhet skaper politisk risiko og svekker investeringsviljen i norske bedrifter.

Mens skattene er økt, har næringsstøtten nådd et historisk høyt nivå. Regjeringen Støre svekker det næringslivet som forsøker å tjene penger og skape verdi, og belønner virksomhet som ønsker å drive for skattebetalernes regning.

Disse medlemmer påpeker at en bærekraftig velferdsstat ikke kan bygges på økende utgifter, uforutsigbare skatter og fravær av reformer. Norge trenger en politikk som gjør samfunnet mindre avhengige av offentlige budsjetter. Når regjeringen velger å bruke mer penger i stedet for å gjøre krevende, men nødvendige endringer, svekkes både handlefriheten og tilliten til den økonomiske styringen.

Disse medlemmer viser til Høyres budsjettforslag, som gir større verdiskaping fremfor økte skatter, omstilling fremfor økte utgifter og forutsigbarhet fremfor politisk risiko. Dette er etter disse medlemmers syn veien til et tryggere og friere Norge.

2.1.2.4 Merknader fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at den utfordrende tiden både Norge og verden er i, må få stor betydning for innretningen for statsbudsjettet for 2026. Dyrtid påvirker både enkeltpersoner, kommuner og sykehus. Klima- og naturkrisen gir alvorlige konsekvenser. Det er krig i Europa, og vi opplever katastrofale konsekvenser av konflikten på Gaza. Folk flest opplever trange økonomiske tider, og kommunene har fått økte utgifter som gir dem mindre handlingsrom til å styrke og utvikle velferden. I forrige stortingsperioden har Sosialistisk Venstreparti bidratt til omfordeling og til å styrke velferden, redusere klimautslipp og forhindre naturtap, og har også sørget for solidaritet med resten av verden. Dette arbeidet må fortsette i denne stortingsperioden.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett for 2026. Sosialistisk Venstrepartis viktigste prioriteringer er at ulikheten skal ned, og velferden styrkes, å kutte i klimagassutslippene, ta vare på naturen og internasjonal solidaritet. Dette gjenspeiles i de konkrete forslagene.

Dette medlem understreker viktigheten av en velferdsstat som stiller opp og fyller den rollen den var tiltenkt, gjennom økte velferdsytelser, billigere velferdstjenester og et mer omfordelende skattesystem. Sosialistisk Venstreparti vil fortsette å satse på velferdsreformer som billigere tannhelse, gratis SFO og barnehage, økt barnetrygd og en sosial boligpolitikk. De økonomiske forskjellene i Norge er for store, og ulikheten vokser. De siste 20 årene har de lave lønningene i Norge falt, sammenlignet med medianlønnen, mens de høyeste har økt. De rikeste ti prosentene eier mer enn alle andre til sammen. Sosialistisk Venstreparti vil ha et samfunn med små forskjeller. De som har minst, må få mer, samtidig som de som har mest, må bidra mer.

Dette medlem viser til sitt alternative statsbudsjett, der skattesystemet gjøres mer omfordelende ved at de med høyest formue og inntekt i større grad betaler skatt etter evne, mens folk med vanlige og lave inntekter får lavere skatt. Samtidig står velferden ved et veiskille. Kommune-Norge og sykehusene står i en bemanningskrise. En krise som vil vedvare om vi ikke tar grep for å omfordele mer fra de som har mest til felleskapets velferd.

Norge og resten av verden merker i større og større grad de alvorlige konsekvensene av klimaendringene. Dette medlem mener regjeringens klimainnsats og tiltak for utslippskutt i Norge ikke er tilstrekkelige. Både ambisjonsnivået og innsatsen må opp, utslippene må kuttes raskere for hvert år som går, og oljeavhengigheten reduseres.

Dette medlem mener det ikke er rom for mer olje og gass. Den høye aktiviteten i petroleumsbransjen er til hinder for en rettferdig og styrt omlegging fra olje og gass til eksisterende og nye grønne næringer. Det er derfor behov for en økt innsats for omstilling. Vi må satse mye sterkere på norsk grønn industri og på den måten også sikre økonomi og arbeidsplasser for fremtiden.

I utfordrende tider er internasjonal solidaritet ekstra viktig. Dette medlem vil understreke at Norge må ha en human flyktningpolitikk som sikrer at vi fortsatt tar imot mennesker på flukt. Vi må bidra i humanitære katastrofer, gi langsiktig utviklingshjelp og styrke menneskerettigheter og demokrati, og bruke én pst. av bruttonasjonalinntekten på bistand.

2.1.2.5 Merknader fra Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at regjeringen legger frem et budsjett som i stort viser en økonomi som går godt. Det vises til at budsjettet legger til rette for en fortsatt lav arbeidsledighet, en høy sysselsetting og en prisvekst på vei ned, med dertil hørende utsikter til økt kjøpekraft.

Dette medlem mener imidlertid at det bak overskriftene ikke tas tilstrekkelig grep for å sikre verdiskaping og beredskap i hele landet, og at regjeringen ikke tar tilstrekkelig inn over seg at det må tas både sosiale og geografiske hensyn for å lette hverdagsøkonomien for folk.

Dette medlem mener videre at et livskraftig næringsliv over hele landet er avgjørende for sysselsetting og trygghet. Senterpartiet vil gi små og store bedrifter forutsigbare rammevilkår, tilgang på kapital og relevant kompetanse. Her er det viktig med et skatte- og avgiftssystem som fremmer verdiskaping og styrker lokalt eierskap.

Dette medlem er enig i at de overordnede tallene viser et bilde av at norsk økonomi går godt. Samtidig viser også tallene at handlingsrommet fremover snevres inn, ikke minst på grunn av demografi og et betydelig behov for omstilling i flere sektorer. I dette lyset mener dette medlem det er uheldig at regjeringen kutter målrettet i en rekke ordninger som er ment å bidra til økt verdiskaping i hele landet.

Dette medlem vil videre påpeke viktigheten av at vi har sterke kommuner. Når kommunene sliter med økonomien, går det utover alle som er avhengig av de hverdagsnære tjenestene kommunen tilbyr. Dette medlem mener det er avgjørende å styrke kommuneøkonomien betraktelig mer enn regjeringen gjør i sitt forslag. Det er videre viktig at kommunene blir gitt tilstrekkelig verktøy for utvikling og omstilling, og økt handlingsrom i form av redusert styringstrykk.

Dette medlem støtter de grepene som er tatt for å styrke norsk sikkerhet og beskytte våre felles verdier i en urolig verden, og er glad for at dette arbeidet videreføres. Støtten til Ukrainas forsvarskamp gjennom Nansen-programmet er omfattende og viktig, og Norge må fortsette å være en langsiktig bidragsyter.

Dette medlem viser til at den sikkerhetspolitiske situasjonen krever styrket totalberedskap – med politi, forsvar, helse, næringsliv og matproduksjon i hele landet. Senterpartiet vil ruste folk og lokalsamfunn til å møte kriser, og har i sitt alternative budsjett flere forslag som kompletterer og utfyller regjeringens arbeid med oppfølgingen av totalberedskapsmeldingen.

Dette medlem viser til at regjeringen fremhever at man i en usikker verden i større grad må jobbe mot Europa, og i den sammenheng peker på at man vil forsterke samarbeidet med EU. Senterpartiet sier ja til europeisk og internasjonalt samarbeid og solidaritet, men nei til EU-medlemskap og overnasjonalt styre. Senterpartiet er tydelige på at Norges framtid skal bestemmes i Norge – av folk som kjenner landet og verdiene vi bygger på.

Dette medlem viser til at det er viktig med et rettferdig og omfordelende skatte- og avgiftssystem som sikrer finansieringen av velferdstjenester, samtidig som vanlige folk og småbedrifter skjermes. Dette medlem vil særlig påpeke at Senterpartiet i sitt alternative budsjett prioriterer lettelser og endringer i skatte- og avgiftspolitikken for både husholdninger og næringsliv. Senterpartiet støtter skatte- og avgiftsgrep som fremmer miljøvennlig utvikling, men er imot økte avgifter som kun fungerer som symbolpolitikk og mener tiltakene må tilpasses slik at norsk næringsliv beholder sin konkurransekraft.

2.1.2.6 Merknader fra Rødt

Komiteens medlem fra Rødt viser til at det ikke mangler mat, strøm og penger i Norge. Det som mangler er politisk vilje til å fordele ressursene på en rettferdig måte. Lønnsveksten har stoppet opp, mens prisen på livsnødvendigheter har økt. Samtidig har de på toppen blitt rikere. Ulikhetene har økt under regjeringene til både Erna Solberg og Jonas Gahr Støre, selv om både Høyre og Arbeiderpartiet sier at de vil ha små forskjeller.

Velferden er under press i store deler av landet. Skoler, busslinjer og helsetilbud legges ned, mens det er for få folk på jobb i velferdsstatens frontlinje. Samtidig er minsteytelsene så lave at de knapt er til å leve av. Altfor mange mangler økonomisk trygghet.

Dette medlem viser til at det er mulig å gjøre langt mer for å styrke velferden og få ned forskjellene enn det regjeringa har gjort i sitt forslag til budsjett. I Rødts alternative statsbudsjett kommer Rødt med alternative forslag for å stanse usosiale kutt, utvide velferden og føre en politikk for at folk flest sitter igjen med mer.

Dette medlem viser til Rødts alternative statsbudsjett, der Rødt foreslår å starte innfasingen av egenandelstak og frikort for tannhelse. Samtidig foreslår Rødt å redusere egenandelen på andre helsetjenester og medisin. Målet er å gjøre det billigere å være syk i Norge, både i kroppen og i munnen. Rødt foreslår også å øke velferdsstatens minsteytelser for pensjonister, uføre og folk med arbeidsavklaringspenger (AAP), og å reversere en rekke kutt i regjeringas forslag.

Rødt vil ha et rettferdig skattesystem, hvor de som har mest også bidrar mest til fellesskapet. Regjeringen Solberg ga flere titalls milliarder i skattegaver til de rikeste. Disse skattegavene er fremdeles ikke fullt ut reversert. Dette medlem viser til at Rødt foreslår å gjøre skattesystemet mer progressivt, ved å gi skattekutt til alle som tjener under 800 000 kroner i året, og øke skattene for de med store formuer og millioninntekter. Slik sikrer Rødt hverdagsvelferden og velferdsstatens sikkerhetsnett for alle, samtidig som Rødt demmer opp for en utvikling hvor pengeseddelen får stadig større innflytelse, på bekostning av stemmeseddelen.

Dette medlem viser til at mange kommuner sitter med høy gjeld og store underskudd. Mange ser seg nødt til å kutte i folks hverdagsvelferd for å få balanse i budsjettet. Dette medlem viser til Rødts alternative statsbudsjett, der Rødt foreslår å sette av 15 mrd. kroner mer enn regjeringa til å løfte velferden og økonomien i kommunesektoren, inkludert 5 mrd. kroner i frie inntekter. Pengene går til å styrke bemanningen i barnehage, skole, SFO og i helsevesenet, til sykehjems- og barnehageplasser, og til en krisepakke til kollektivtrafikken.

Dette medlem mener at det er nødvendig med en langt kraftigere satsning enn den regjeringa legger fram dersom vi skal unngå klima- og naturkriser. Samtidig er det avgjørende at kostnadene fordeles på en rettferdig måte dersom vi skal få med folk på miljøpolitikken. Rødt foreslår derfor å sette av over 1,5 mrd. kroner til klima- og naturtiltak. I tillegg foreslår Rødt kutt i miljø- og klimaskadelige prosjekter, fra gruvedrift på havbunnen til nye, store motorveiprosjekter.

Dette medlem mener at Norge kan og må gjøre mer for å stanse krigen i Midtøsten og okkupasjonen av Palestina. Norge bør sette makt bak kravene, og det må innføres sanksjoner mot Israel. Oljefondet må trekke sine investeringer ut av landet og ut av selskaper som produserer våpen til Israels krigsmaskin. Rødt foreslår å øke bistanden betraktelig til gjenoppbyggingen av Gaza, og å støtte etableringen av en selvstendig palestinsk stat og en rettferdig, varig fred i tråd med folkeretten.

2.1.2.7 Merknader fra Miljøpartiet De Grønne

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at vi går inn enda et år preget av stor geopolitisk og økonomisk usikkerhet, vedvarende klima- og naturrisiko og økende sosial og økonomisk ulikhet. Regjeringens egne nøkkeltall beskriver en økonomi med moderat vekst, lav ledighet og nedadgående prisvekst, men samtidig et behov for ansvarlig styring under uforutsigbare globale rammer.

Dette medlem understreker at de ekstraordinære petroleumsinntektene vi har tjent de siste årene må forstås som unntaksvise og anvendes med et klart solidarisk begrunnelsesrammeverk, blant annet til Ukraina og land hardt rammet av krig og klimakrise. Samtidig viser SSBs målinger og påfølgende oppdateringer at oljeinvesteringene har ligget på historisk høye nivåer i 2025, og for 2026 anslås fortsatt svært høye investeringer (om lag 250 mrd. kroner), som utgjør 6 ganger så mye det som investeres i fastlandsindustrien.

Dette medlem mener at dagens oljeinvesteringer ikke bare skader klima og natur, men også svekker økonomiens langsiktige bærekraft: Investeringene driver opp kostnadsnivået, øker prispresset og binder arbeidskraft og kapital i en sektor vi må nedskalere. Dette gir «crowding out»-effekter for grønnere og mer bærekraftig næringsutvikling og offentlig velferd, og kan bidra til å forsterke ulikhet gjennom høyere levekostnader. Faglige analyser (bl.a. fra SSB) viser at petroleumssektorens etterspørsel påvirker lønnsdannelse og kostnader i fastlandsøkonomien, og at en styrt nedbygging gir begrensede langsiktige velstandsvirkninger sammenlignet med kortsiktige tilbakeslag – noe som understreker behovet for planlagt omstilling fremfor fortsatt høye investeringer.

Dette medlem peker videre på at kommunesektoren står i en demografisk endring med rask vekst i antall eldre, som fordrer ytterligere omstilling på toppen av kostnadene kommunene bærer ved klimatilpasning og utslippsreduksjon, og naturbevaring. Når oljeøkonomien presser opp generelt prisnivå i samfunnet, svekkes både kommuneøkonomien og velferden i folks hverdag. Overordnede samfunnsmål forsterker behovet for robuste og utjevnende velferdstjenester.

Økende sosial sårbarhet blant unge er særlig bekymringsfull. SSBs levekårs- og livskvalitetsdata, sammen med FHIs temarapport, viser vedvarende økonomiske problemer for en del husholdninger og tegn til svakere psykisk helse og livskvalitet hos yngre – der fattigdom og utenforskap henger sammen med helseutfall. Dette medlem mener en grønn sosialpolitikk reduserer levekostnader og sørger for å bygge inkluderende løp inn i arbeid og utdanning.

Regjeringen omtaler årets statsbudsjett som om lag nøytralt på aktivitetsnivå, ifølge KVARTS/NORA. Dette medlem er uenig i at «budsjettimpuls» alene er avgjørende for god styring. For å sikre varig økonomisk balanse må styringen i større grad bygge på et helhetlig ressursregnskap – hvor ressursknapphet, økologiske tålegrenser og naturens bidrag til velferd måles systematisk. Arbeidet med nasjonalt naturregnskap (natur- og økosystemregnskap) må derfor løftes og integreres i budsjettene som et likestilt styringsgrunnlag ved siden av nasjonalregnskapet.

I tillegg er det utvilsomt at arbeidskraften er samfunnets viktigste ressurs. Miljøpartiet De Grønne vil skape flere jobber med mening, åpne flere dører for unge inn i arbeid, og jobbe for generell arbeidstidsreduksjon. Dette vil gi en mer rettferdig fordeling av arbeid fremfor å ty til en stadig «hardere arbeidslinje» med pisk og skatteinsentiver, grep som først og fremst gagner de mest ressurssterke. De Grønnes kurs i arbeidslivspolitikken mener vi gir bedre folkehelse og høyere produktivitet over tid, og er mer robust politikk i en økonomi der naturens grenser og demografiutviklingen setter rammene.

Naturen er grunnlaget for all velferd, og naturen leverer økosystemtjenester som matproduksjon, flomsikring og rekreasjon. Dette medlem vil peke på at arter som har gitt liv, bosetting og livsgrunnlag i Norge i tusenvis av år, og som har vært definerende for norsk kultur og næringsutvikling, nå er truet. Dette medlem viser til at arter som som villaks og villrein er på rødlista og at mange fiskebestander, herunder torsk, er i sterk tilbakegang i flere landsdeler. Det samme gjelder sjøfugl og insekter i hele landet. Dette medlem mener naturen må inn som styrende faktor i økonomisk politikk – med bindende mål for restaurering, vern og bærekraftig bruk – og at dette må gjenspeiles i budsjettstrukturen, indikatorene og resultatrapporteringen. Det vises til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett for en helhetlig plan for å stanse naturtap, restaurere våtmarker og skog, og forsterke innsatsen i sårbare kyst- og fjordområder.

Dette medlem vil understreke at Norge trenger en ny klimapolitikk og viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett der det foreslås en rekke tiltak for å kutte utslipp både på kort og lang sikt. Dette medlem viser videre til Miljøpartiet De Grønnes klimaplan som viser hvordan Norge kan føre en helhetlig og ambisiøs klimapolitikk som gjør Norge til en del av løsningen i internasjonal klimapolitikk – ikke en del av problemet.

Billig og tilgjengelig kollektivtransport er en viktig stolpe i en fremtidsrettet grønn sosialpolitikk. I lys av den dokumenterte kollektivkrisen hvor høyere kontraktskostnader i kollektivsektoren utløser kutt og dyrere billetter, vil dette medlem understreke at styrket kollektivtransport fra statlig hold er både god klimapolitikk og god omfordelingspolitikk. Lavere billettpriser, og bedre og mer tilgjengelig tilbud, gir reell mobilitet, reduserer husholdningenes transportutgifter og styrker muligheter for deltakelse i arbeid og utdanning.

Avslutningsvis mener dette medlem at fortsatt høy satsing på olje gjør styringen dyrere og mer risikabel, mens en styrt grønn omstilling – med natur som styringsgrunnlag, inkluderende arbeidsliv og sterke kollektiv- og velferdssystemer – gir bedre økonomisk robusthet, lavere levekostnader og mindre ulikhet over tid. Det vises til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett for 2026 for helhetlige forslag for grønn omstilling, ivaretakelse av naturen og sosial rettferdighet.

2.1.2.8 Merknader fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at finanspolitikken bør spille på lag med pengepolitikken i en tid der det fortsatt er behov for å få ned prisveksten. Samtidig er pengepolitikken klart viktigst i inflasjonsstyringen.

Dette medlem er kritisk til innretningen på regjeringens finanspolitikk. Dette medlem viser til at regjeringen har tatt bort effektiviseringskravet for staten i form av den såkalte ABE-reformen, og den viser liten vilje til å begrense næringsstøtte med svak begrunnelse, eller til å prioritere klimatiltakene med størst effekt. Samtidig har regjeringen kommet med brå og nærings- og sysselsettingsfiendtlige skatteøkninger for bedriftene.

Dette medlem viser til at regjeringen verken gjør nok for å la folk sitte igjen med mer her og nå, eller for å investere for fremtiden ved å legge til rette for mer valgfrihet for familiene, en skole der barna lærer det de skal og der vilkårene for verdiskaping blir styrket.

2.1.2.9 Merknader fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Norge går inn i 2026 i en økonomisk situasjon som preges av usikkerhet, men også av muligheter dersom politikken innrettes riktig. Internasjonale konflikter, særlig Russlands krig mot Ukraina og en fortsatt ustabil situasjon i Midtøsten, bidrar fortsatt til økt geopolitisk risiko og uforutsigbarhet i globale markeder. USAs tollmur og hyppige endringer av tollsatser mot en rekke land, inkludert Norge medfører usikkerhet, og sprer seg også til vårt kontinent, senest illustrert gjennom EUs siste beskyttelsestiltak som toll og minstepris på ferrolegeringer, som rammer norske bedrifter og norsk industri. For en liten og åpen økonomi som den norske, med stor avhengighet av handel, energi og kapitalbevegelser, gir dette vedvarende utfordringer.

Samtidig peker regjeringens egne analyser i Gul bok på at inflasjonen er på vei ned, at energiprisene har stabilisert seg, og at flere av våre handelspartnere har redusert styringsrentene. Det gir et noe lysere bakteppe enn for ett år siden. Likevel står Norge fortsatt i en situasjon med svak kronekurs, høyere inflasjon enn målet til Norges Bank og et særnorsk høyt rentenivå. Dette medlem mener regjeringen undervurderer betydningen av en svak krone for både inflasjon, husholdninger og konkurranseutsatt næringsliv og har svært positive prognoser til bl.a. boligvekst det er vanskelig å se logikken i. Særlig når regjeringen samtidig foreslår skattegrep som ifølge boligbransjen selv betyr at det vil bli bygget 3 000 færre boliger neste år.

Dette medlem vil understreke at en høyere styringsrente over lengre tid rammer norske husholdninger hardere enn nødvendig. For en familie med et boliglån på tre mill. kroner betyr renteforskjellen mot Sverige titusenvis av kroner i året. I sum overstiger dette langt de endringene i skatt og ytelser som regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2026. En stabil og forutsigbar økonomisk politikk som trekker i samme retning som pengepolitikken, er avgjørende for at norske husholdninger skal få lavere rente tidligere.

Dette medlem viser til at Gul bok gjør det tydelig at regjeringens statsbudsjett for 2026 innebærer en ekspansiv budsjettimpuls, og at oljepengebruken igjen øker. Når økonomien fortsatt går relativt godt, arbeidsledigheten er lav og presset i arbeidsmarkedet fortsatt er betydelig, er dette etter dette medlemssyn ikke en ansvarlig tilnærming, særlig ikke dersom den økte oljepengebruken ikke går til tiltak som reduserer presset i økonomien, f.eks. målrettede skattelettelser til husholdninger og bedrifter. Rådgivende utvalg for finanspolitiske analyser uttrykte i sin uttalelse fra februar 2025 tydelig at finanspolitikken må bidra til langsiktig bærekraft og moderasjon i oljepengebruken, og at skattesystemet må utformes slik at det styrker insentivene til arbeid og sparing over tid.

Dette medlem mener regjeringen i liten grad følger disse anbefalingene. Tvert imot har regjeringen valgt en økonomisk politikk som både svekker arbeidsinsentivene og øker risikoen for at rentenedgangen kommer senere enn nødvendig. Regjeringen legger frem få konkrete strukturelle reformer som kan dempe presset i økonomien, øke produktiviteten og sikre bedre ressursbruk i offentlig sektor. I stedet velger regjeringen å lappe på stadig større utgiftsvekst i folketrygden uten en tydelig plan for å snu utviklingen i sykefravær, uføretrygd og helserelaterte ytelser, som allerede binder opp en stadig større del av statsbudsjettet og spiser handlingsrom for framtidige generasjoner.

Dette medlem er også bekymret for at investeringer i olje og gass fortsatt vokser kraftig, på bekostning av investeringer i nye grønne næringer. Regjeringens egen «Grønn bok» viser at utslippene ikke faller raskt nok, og at mange næringer mangler rammevilkår som gjør det lønnsomt å velge lavutslippsløsninger. En grønn og kunnskapsbasert omstilling av norsk økonomi trenger stabile rammevilkår, forutsigbare skatter og et skattesystem som belønner investeringer og innovasjon. I stedet preges skattepolitikken de siste årene av uforutsigbarhet, raske endringer og manglende forankring i Stortinget. Dette undergraver tilliten i næringslivet og svekker viljen til å investere i Norge.

Dette medlem viser til at Rådgivende utvalg i sine analyser understreker betydningen av et skattesystem som stimulerer til arbeid, sparing og langsiktig konkurransekraft. Venstre deler denne vurderingen. Det er etter dette medlems syn nødvendig med et bredt politisk forlik om skattesystemet for å sikre forutsigbarhet, vekst og langsiktig bærekraft i statsfinansene. Samtidig må et slikt forlik bidra til at den omstillingen Norge skal gjennom de neste årene skjer så lite smertefullt som mulig.

Dette medlem mener også at regjeringen undervurderer behovet for reformer i offentlig sektor. I en tid der arbeidskraft blir en knapp ressurs, må vi bruke ressursene smartere, ikke bare mer. Det er nødvendig å prioritere hardere, gjennomføre strukturelle endringer og fremme innovasjon og digitalisering — ikke kompensere for svak styring med økt pengebruk.

Etter dette medlems syn er det et paradoks at regjeringen i Gul bok selv peker på behovet for langsiktig bærekraft og reformer, samtidig som budsjettforslaget i begrenset grad følger opp disse analysene med konkrete tiltak.

Dette medlem mener derfor at finanspolitikken for 2026 må legge større vekt på:

  • en raskere nedgang i renten gjennom ansvarlig pengebruk,

  • å styrke arbeidslinjen gjennom bedre skatteinsentiver generelt, og målrettet mot unge og eldre spesielt,

  • å redusere veksten i folketrygdutgifter gjennom reformer,

  • å prioritere grønn omstilling og økte investeringer i fremtidens næringsliv,

  • og å sikre en stabil og langsiktig skattepolitikk som gir forutsigbarhet for husholdninger og næringsliv.

Norsk økonomi står sterkt, men grunnlaget for framtidig velferd og verdiskaping er under press. Dette medlem mener at Norge nå trenger en økonomisk politikk som er både ansvarlig, fremtidsrettet og rettferdig – der arbeidet kommer først, grønn omstilling prioriteres tydeligere, og fellesskapets ressurser forvaltes med langsiktig perspektiv.

Dette medlem viser igjen til at Venstre i langt større grad enn regjeringen følger anbefalingene og hovedkonklusjonene fra Det Rådgivende utvalg for finanspolitiske analyser fra 6. februar i år. I likhet med hovedkonklusjonene i uttalelsen fra utvalget er Venstres alternative statsbudsjett i langt større grad enn regjeringens forslag innrettet for å øke sysselsettingsgraden og få ned sykefraværet. Dette medlem følger anbefalingene om at det bør gjøres endringer i sykepengeordningen, både for arbeidsgivere og arbeidstakere og at skatt på lav arbeidsinntekt bør reduseres.

Dette medlem er også enig i prinsippet om at uttak fra SPN og SPU bør begge regnes som bruk av fondsmidler, og følge prinsippene i handlingsregelen og at deler av fondsuttaket bør brukes til å holde skatte- og avgiftsnivået nede.

Dette medlem vil også peke på at det Rådgivende utvalget for finanspolitiske analyser var svært tydelige på at det finanspolitiske rammeverket ikke er til hinder for betydelig støtte til Ukraina.

Dette medlem viser videre til Venstres hovedmerknad til statsbudsjettet, pkt. 3.1.2.9 i denne innstillingen og til innstillingene fra fagkomiteene Venstre er representert i, for beskrivelse av Venstres samlede politiske plan for et Norge som kan mer.

Forrige kapittel
Neste kapittel