3.1.2.9 Merknader fra Venstre
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at Norge står foran store omstillinger i årene som kommer. Klimautfordringene
blir tydeligere for hvert år, samtidig som verden ikke har vært
mer urolig siden andre verdenskrig. Vi vet at det ikke lenger holder
å skyve problemene foran oss. Vi må modernisere tjenestene våre, styrke
Ukraina og vårt eget forsvar, få fart på innovasjonen og omstille
økonomien i tide. Likevel har politikken under denne regjeringen
vært preget av nøling, utydelige valg og prioriteringer som ikke
møter de reelle utfordringene landet står overfor.
Dette medlem mener
at Norge kan mer. Vi har kunnskapen, ressursene og mulighetene til
å ta en tydeligere posisjon i det grønne skiftet, styrke økonomien
og sørge for at folk og bedrifter faktisk får bedre tjenester for
pengene som brukes. Det krever en annen kurs enn den regjeringen
fører: Mindre symbolpolitikk, mer gjennomføring; mindre byråkrati,
mer handlingskraft; færre runde formuleringer, tydeligere resultater.
Dette medlem mener
at Venstres alternative statsbudsjett for 2026 er et reelt og gjennomførbart
alternativ til regjeringens forslag. Venstre viser en klar retning:
mer frihet for mennesker og bedrifter, sterkere og mer målrettede
grep for grønn omstilling, og en smartere bruk av fellesskapets
penger. Målet er enkelt: Norge skal ikke bare følge utviklingen
– vi skal lede den, med tjenester som faktisk fungerer og en økonomi
som står sterkere i møte med framtiden.
Dette medlem peker
på at Norge har noen store utfordringer vi må løse, og 2026 blir
et helt avgjørende år for å løse dem.
-
Mangel på folk. Vi
må få flere i arbeid.
-
Klimakrise. Vi kan og må nå klimamålene.
-
Kunnskapskrise. Vi må prioritere det viktigste
i skolen.
-
Kollektivtransportkrise. Vi må satse mer
for å unngå kollaps.
-
Kriminalitet og utenforskap blant unge.
Vi kan og må snu utviklingen.
-
Statlig rikdom, kommunal fattigdom. Vi
må gjøre ting enklere, effektivisere og digitalisere mer og prioritere
riktigere.
-
Sikkerhetspolitisk krise. Vi må gjøre langt
mer for at Ukraina skal vinne krigen.
Dette medlem mener
at Venstres budsjettforslag samlet gjør det mer lønnsomt å jobbe,
skape arbeidsplasser, ta grønne valg og satse på kunnskap og utvikling.
Norge trenger en ny kurs, en kurs som viser at Norge kan mer.
I sum omprioriterer Venstre om lag 56 mrd. kroner fordelt
med om lag like store deler på statsbudsjettets utgiftsside og i
skatte- og avgiftsopplegget.
Budsjettavtalen mellom
Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Rødt
Dette medlem viser
til den inngåtte avtalen mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og
Rødt av 29. november 2025. Det er dessverre en avtale som skrinlegger
alle norske klimamål i uoverskuelig framtid. Avtalen er triste nyheter
for klima, norsk næringsliv og en ansvarlig økonomisk politikk.
Avtalen innebærer alt annet enn «tidenes klimabudsjett», slik enkelte
av avtalepartnerne forsøker å framstille det. Det er positivt at enkelte
av Arbeiderparti-regjeringens kutt i natur- og klimatiltak reverseres,
og det var helt nødvendig å sikre at det ikke blir kollaps i kollektivtransporten
neste år, men avtalen bidrar til å øke de norske klimagassutslippene,
ikke redusere dem.
Dette medlem konstaterer
at statsminister Jonas Gahr Støre per nå har mislykkes med å sikre
et flertall for statsbudsjettet 2026, og Miljøpartiet De Grønne har
mislykkes i å gjøre Støre grønnere, slik de lovet at de var de eneste
som kunne, før valget. Det at et flertall per nå ikke stiller seg
bak statsbudsjettet for 2026, er en regelrett tuttifrutti-kollaps.
Resultatet av flertallets kollaps og den inngåtte avtalen mellom
Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Rødt har som konsekvens at de
norske klimagassutslippene økes og at det blir vanskeligere for Norges
Bank å senke renten. Det igjen har store konsekvenser for norske
husholdninger, norsk næringsliv og norske kommuner.
Dette medlem viser
videre til at det i den inngåtte avtalen mellom Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Rødt framkommer en rekke nye opplysninger om anslagsendringer
mv. Dette medlem vil understreke at dette
er noe spesielt, all den tid dette medlem stilte spørsmål
til Finansdepartementet om hvorvidt det fantes slike (Venstres budsjettspørsmål
nummer 316), og fikk til svar at
«Anslag på bevilgningsbehov gjøres i
forbindelse med de ordinære budsjettfremleggene. Det er ikke foretatt
nye anslag på bevilgningsbehov etter at statsbudsjettet for 2026
ble lagt frem.»
Dette medlem viser
til at det i avtalen mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Rødt
fremkommer følgende nye anslagsendringer og opplysninger:
|
Dep.
|
Kap.
|
Post
|
Tiltak
|
Mill. kr
|
|
AID
|
3640
|
86
|
Overtredelsesgebyr
(anslagsendring)
|
30,5
|
|
AID
|
605
|
1
|
Endret
periodisering av utgifter ifm. oppfølging av pensjonsforliket
|
25,5
|
|
FD
|
4760
|
45
|
Tilbakebetaling
forlik om NH90
|
3 300,0
|
|
DFD
|
1515
|
22
|
Mindrebehov
Prosjekt IKT i nytt regjeringskvartal
|
40,0
|
|
ED
|
1825
|
60
|
Lavere
etterspørsel etter tilskudd til energitiltak i kommunale bygg
|
100,0
|
|
HOD
|
701
|
21
|
Digital
samhandling, mindreforbruk pga. forsinkede prosjekter i satsingen,
Steg 2
|
30,0
|
|
KLD
|
1471
|
45
|
Kjøp
av materiell til forskningsstasjonen Troll, periodisering
|
95,0
|
|
NFD
|
3950
|
50
|
Tilbakeføring
av tapsavsetningsmidler fra lån Norwegian Air Shuttle
|
59,0
|
|
NFD
|
5325
|
53
|
Innovasjon
Norge. Tilbakeføring av ubrukte tiltakspakkemidler (beløp = endring
mellom Venstres alt. budsjett og avtalen)
|
16,0
|
|
NFD
|
5460
|
85
|
Eksfin.
Lånegarantiordning for små og mellomstore bedrifter (beløp = endring
mellom Venstres alt. budsjett og avtalen)
|
425,0
|
|
NFD
|
1428
|
50
|
Anslagsendring:
Midlertidig energitilskuddsordning til næringslivet, ubenyttet bevilgning
|
800,0
|
|
SD
|
1332
|
63
|
Anslagsendring: Oppdatert prognose
for bruk av statlige midler til Fornebubanen i 2026
|
190,0
|
|
Sum anslagsendringer:
|
5 111,0
|
Dette medlem justerer
derfor Venstres alternative budsjett med å øke overføringene til
kommunesektoren tilsvarende 5 111 mill. kroner, fordelt med 4,5 mrd.
kroner i økte frie inntekter til kommunene, og 611 mill. kroner
i økte frie inntekter til fylkeskommunene.
Ut over dette støtter ikke dette
medlem noen av de øvrige endringer i avtalen når det gjelder
budsjettendringer eller endringene i skatter og avgifter som de samme
partiene har blitt enige om, ut over de som allerede ligger i Venstres
alternative statsbudsjett. Dette medlem registrerer
også at Venstre nå reduserer elavgiften mer enn det Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne har blitt enige om. Det
framstår som svært spesielt at avtalepartnerne er mer opptatt av å
redusere avgiftene på fossilt drivstoff enn strømregningen for norsk
næringsliv. Etter dette medlems syn
blir det dobbelt feil.
Dette medlem støtter
videre følgende «verbaler» eller anmodningsvedtak i den inngåtte
avtalen: 1, 5, 6, 8, 10, 11, 12, 13, 14, 15, 16 og 17.
I sum medfører Venstres samlede opplegg en oljepengebruk
som er om lag 5 mrd. kroner lavere enn det som framgår av budsjettavtalen
mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Rødt.
Flere må i arbeid
Dette medlem vil
påpeke at regjeringens egen perspektivmelding viser at Norge vil
få stor mangel på arbeidskraft i årene som kommer, særlig innen
helse og omsorg. Bare i denne sektoren vil det mangle 180 000 ansatte,
mens samlet sysselsettingsvekst i økonomien er anslått til kun 75 000
personer.
Mangelen på arbeidskraft krever reformer og
bedre ressursbruk. Det krever en målrettet politikk som gjør det
mer lønnsomt å jobbe, som gjør det enklere å komme til Norge for
å jobbe, som gjør det lettere å starte en bedrift for seg selv og
kanskje noen til, samt insentiver for å ansette flere lærlinger,
og det krever ikke minst tiltak for å inkludere flere i arbeidslivet.
Regjeringen har dessverre på mange områder valgt å
gjøre det vanskeligere. Inkluderingsdugnaden og arbeidsorientert
uføretrygd er blitt avviklet. Dette gjør det vanskeligere å få flere
inn i arbeid. I tillegg har regjeringen strammet inn midlertidige
ansettelser og innleie, som er viktige veier inn i arbeidslivet.
Regjeringen foreslår også å skrinlegge Stortingets vedtak om å gjøre
det enklere å rekruttere spesialister fra utlandet.
I tillegg må skattesystemet og trygdesystemet
endres slik at det lønner seg å jobbe. Dagens systemer har for få
insentiver ved å gå fra trygd til arbeid. Unge og innvandrere rammes
særlig hardt, fordi deltidsjobber ofte gir lite ekstra inntekt etter
skatt og reduksjon i ytelser.
Dette medlem viser
til at nye tall fra Nav i november 2025 viser at arbeidsledigheten
blant unge mellom 15 og 24 år øker, og er rekordhøy. Samtidig viser
de samme tallene at 35 000 unge ønsker å jobbe mer enn i dag. Målrettede
tiltak for denne gruppen, som f.eks. et eget arbeidsskattefradrag
for alle unge i jobb, må derfor prioriteres.
Dette medlem foreslår
derfor en kraftfull pakke på over 15 mrd. kroner for å få flere
i jobb og flere til å arbeide mer. Dette medlem foreslår
betydelige skattelettelser for alle inntekter, å øke frikortgrensen
til 150 000 kroner, samt egne og målrettede arbeidsskattefradrag
til både unge og eldre, og dette medlem foreslår
en omlegging av ordningene med sykelønn og arbeidsavklaringspenger
som gir større insentiver til å komme tilbake i jobb raskere, samtidig
som ordningene får en bedre sosial innretning enn i dag. Dette medlem foreslår også at eldre arbeidstakere
over 70 får rett på sykepenger og at det skal være mulig å fortsette
med opptjening av pensjon etter fylte 75 år. I tillegg er det viktig
at Nav ikke bare har en forsterket innsats mot unge, men at dette
også gjelder for eldre aldersgrupper som står i fare for å falle
permanent ut av arbeidslivet.
Dette medlem fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
sikre at flere eldre kan jobbe lenger, gjennom å fremme forslag
til endringer i folketrygdloven § 3-15 tredje ledd og § 8-3 første
ledd slik at eldre arbeidstakere både kan tjene opp pensjon etter
fylte 75 år og få rett på sykepenger etter fylte 70 år.»
«Stortinget ber regjeringen gjennom
Nav iverksette en forsterket sysselsettingsinnsats rettet mot aldersgruppen
55–66 år for å sikre at flere står i arbeid lenger og for å motvirke
aldersdiskriminering i arbeidslivet.»
I tillegg foreslår Venstre en rekke
grep for å bedre de sosiale ordningene og rettighetene for selvstendig
næringsdrivende både når det gjelder fødselsomsorg, sykepenger,
pensjon, dagpenger og arbeidsavklaringspenger. Regjeringen har lenge
lovet å styrke disse rettighetene. Det løftet er nå erstattet av
et nytt løfte om en informasjonskampanje.
Regjeringen foreslår flere fornuftige grep når
det gjelder økt satsing på varig lønnstilskudd og VTA-plasser for
å få flere uføre i arbeid. Det er grep som dette medlem og
Venstre støtter, men det er for lite for sent. Dette
medlem foreslår derfor å doble regjeringens økning både når
det gjelder varig lønnstilskudd og VTA-plasser. I tillegg foreslår dette medlem en betydelig økning i ordningen
med midlertidig lønnstilskudd, tilsvarende 1 000 ekstra plasser.
Dette medlem vil
peke på følgende hovedgrep for å få flere i arbeid:
-
Skattelettelse for
alle arbeidsinntekter og egne skattefradrag for unge og eldre
-
Få flere uføre til å jobbe mer gjennom
å øke inntektsgrense før avkortning av pensjon, flere VTA-plasser
og dobling av regjeringens støtte til varig lønnstilskudd
-
Reform av sykelønnsordningen og ordningen
med arbeidsavklaringspenger.
|
Flere
i arbeid
|
Mill. kr
|
|
Økt
personfradrag = skattelette for alle på 2 500 kroner
|
9 800,0
|
|
Jobbskattefradrag
for unge, 50 000 kroner
|
1 700,0
|
|
Jobbskattefradrag
for personer over 70 år, 50 000 kroner
|
350,0
|
|
Øke
frikortgrensen til 150 000 kroner
|
1 190,0
|
|
Innføre
en rett til sykepenger for personer over 70 år som er i arbeid
|
160,0
|
|
Økt
inntektsgrense i uføreordningen fra 0,4 til 0,75 G, fra 1.7.2026
|
523,0
|
|
Varig
lønnstilskudd
|
40,0
|
|
500
flere VTA-plasser
|
78,0
|
|
Midlertidig
lønnstilskudd (1 000 flere plasser)
|
260,0
|
|
Reduserte
gebyr, arbeidstillatelse for borgere utenfor EØS
|
40,5
|
|
Reform
av AAP-ordningen: Kompensasjonsgraden i det første året økes fra
66 til 80 pst. I år to reduseres den til 70 pst. og i år tre til
66 pst.
|
715,0
|
|
Senket
inngangskrav til arbeidsavklaringspenger til 40 pst. av redusert
arbeidsevne, som del av sykepengereform
|
55,0
|
|
Økt
lærlingetilskudd og lærlingefond etter britisk modell
|
220,0
|
|
Fritak
for arbeidsgiveravgift i ett år for arbeidsgivere som ansetter en
person med flyktningstatus
|
270,0
|
|
Forbedring i sosiale rettigheter
(fødsel, dagpenger, sykepenger, pensjon og AAP) for selvstendig
næringsdrivende
|
326,0
|
|
Sum alle tiltak for å få flere i arbeid og
flere til å jobbe mer
|
15 727,5
|
Omlegging av ordningene
med sykelønn og arbeidsavklaringspenger
Dette medlem har
lenge tatt til orde for å endre sykelønnsordningen i tråd med anbefalingene
fra ekspertgruppen til sysselsettingsutvalget (NOU 2019: 7). Det
går kort fortalt ut på at refusjonsgraden i sykepengeordningen reduseres
fra 100 til 80 pst. etter seks måneder, med unntak av personer som
har aktiv sykemelding. De vil beholde 100 pst. kompensasjon. I tillegg
foreslås det en rekke andre endringer, bl.a. et større økonomisk ansvar
for arbeidsgivere etter 16. sykedag, og en mulighet til å forlenge
sykeperioden ut over ett år, men da med samme kompensasjonsgrad
som i arbeidsavklaringspengeordningen (maksimalt 66 pst. av inntekt inntil
6 G). Hensikten med denne omleggingen er å få folk raskere tilbake
i jobb og begrense den store utgiftsveksten som har vært knyttet
til sykepenger. Siden denne regjeringen overtok, har utgiftene til
sykepenger økt med nesten 20 mrd. kroner, hensyntatt lønnsvekst.
I dag er det også slik at det er en stor grad
av langtidssykemeldte som ikke kommer tilbake i jobb. Ifølge en
SSB-rapport fra juli 2024 var 59 pst. av kvinner og 41 pst. av menn
ikke tilbake i jobb i året etter siste langtidssykemelding. I veldig
stor grad går disse over til ordningen med arbeidsavklaringspenger,
noe som betyr en brå nedgang i kompensasjonsgrad/inntekt og få reelle
insentiver til å komme tilbake i jobb. Særlig etter at AAP-ordningen
ble endret til å i prinsippet være en «evigvarende ordning».
Dette medlem viser
til at Venstre ofte er blitt kritisert for at vårt forslag til endring
i sykelønnsordningen er «usosialt» og rammer de svakeste. Dette medlem mener at dagens ordning,
som «alle» forsvarer, er vel så usosial. Selv om den enkelte har
gode utsikter til å komme tilbake i jobb (f.eks. kreftbehandling,
kompliserte bruddskader og enkelte psykiske lidelser) blir stønadsgraden
automatisk kuttet fra 100 pst. til 66 pst. Det er både dramatisk
for den enkelte, unødvendig og «usosialt». Dette
medlem foreslår derfor en omlegging av ordningen med både
sykelønn og AAP for å gjøre ordningen mer sosial og for å hele tiden
gi insentiver til at den enkelte skal komme raskere tilbake i jobb.
Konkret foreslår dette
medlem at kompensasjon i sykelønn endres i tråd med tilrådingen
fra ekspertutvalget, altså 100 pst. kompensasjon de første 6 månedene,
og 80 pst. de påfølgende 6 månedene (men 100 pst. for personer med
aktiv sykemelding). I tillegg foreslår dette
medlem at kompensasjonsgraden i AAP økes fra 66 pst. til 80
pst. det første året, 70 pst. i år 2, og deretter 66 pst. (som i
dag).
Hensikten med omleggingen er 1) at nedtrappingen
fra sykelønn til arbeidsavklaringspenger skal være mindre dramatisk,
2) at endringen henger logisk sammen med endringer i sykelønn, 3)
at personer som med stor sannsynlighet til å komme tilbake til arbeidslivet
i løpet av det første året etter endt sykelønnsperiode beholder
samme kompensasjon og 4) et mye større insentiv enn tidligere for
den enkelte til raskere avklaring og retur til arbeidslivet.
Vi kan og må nå klimamålene
Dette medlem viser
til at klimaendringene utgjør en alvorlig og langsiktig trussel
mot fremtidig sikkerhet og velferd. Norge har forpliktet seg til
å kutte utslippene med minst 55 pst. innen 2030, og med 70–75 pst.
utslippskutt innen 2035. Likevel har norske utslipp kun gått ned
med 12 pst. de siste 35 årene. Skal vi nå målene, krever det en
helt ny kraft i klimapolitikken.
Et grunnleggende premiss for å lykkes er at
det må lønne seg å ta klimavennlige valg, og det må koste mer å forurense.
I dag er det ofte motsatt: Det kan være dyrere eller mer krevende
å reise grønt, spise klimavennlig eller reparere fremfor å kjøpe
nytt. Dagens skatte- og avgiftssystem gjør at både husholdninger
og bedrifter møter barrierer når de vil velge bærekraftige løsninger.
Denne ubalansen må rettes opp slik at rammebetingelser og virkemidler
trekker i samme retning – mot lavere utslipp.
Samtidig trengs det mer lederskap i klimapolitikken.
Det holder ikke å sette nye mål uten å følge dem opp med konkrete
planer og tydelige ansvarsforhold. Norge trenger en styring som
gjør politikken mer bindende, gir retning og sikrer at summen av
enkeltvedtak faktisk bringer landet nærmere klimamålene. Helhetlige
planer, tydelig ansvar og uavhengige faglige vurderinger er avgjørende
for å lykkes.
Det er store muligheter for utslippskutt i alle
sektorer. I industrien finnes et stort potensial for å kutte utslipp,
men det krever bedre insentiver og sterkere satsing på sentrale
løsninger som karbonfangst og -lagring. Det samme gjelder transportsektoren,
hvor det må legges til rette for en raskere overgang til nullutslippsløsninger
i både veitrafikken og skipsfarten, samtidig som det bygges ut bedre
alternativer som kollektivtransport, sykkel og tog.
Dette medlem viser
til at regjeringen i perspektivmeldingen selv peker på at av utfordringene
i tiårene fremover vil særlig klimaendringer og omstillingen til
et lavutslippssamfunn påvirke utviklingen i realkapitalen. Tilgang
på realkapital, som eksempelvis bolig, bygg, anlegg, maskiner og
annet utstyr, er grunnleggende for effektiv utnyttelse av arbeidskraft
og naturressurser. For at realkapitalbeholdningen i Norge skal kunne
opprettholdes over tid, kreves både vedlikehold av eksisterende strukturer
og nye investeringer i tråd med teknologisk fremgang og andre utviklingstrekk
i økonomien. Regjeringens hovedproblem er at de ikke følger opp
sine egne analyser med en politikk som løser utfordringene. Snarere
er regjeringens politikk både dyr og dårlig. Regjeringen foreslår
i sitt budsjettforslag kutt i en rekke ordninger som bidrar til
omstilling til et lavutslippssamfunn i Norge, og ber samtidig om
fullmakt til å bruke 15 mrd. kroner til å kjøpe klimakvoter, eller
bidra til teknologiutvikling og nullutslippsløsninger i andre land.
Det blir dobbelt feil.
Dette medlem viser
til at Venstre denne høsten også har fremmet et eget forslag i Stortinget
om en plan som sørger for at Norge kutter utslipp og når klimamålene
(Dokument 8:3 S (2025–2026)). Dette ligger nå til behandling i Stortinget,
og mange av forslagene som fremmes i dette initiativet, følges opp
i Venstres alternative statsbudsjett for 2026.
Venstres hovedgrep for
å redusere klimagassutslippene
Dette medlem viser
til at følgende tiltak er hovedgrepene i Venstres alternative statsbudsjett
for å redusere klimagassutslipp og nå Norges klimamål og klimaforpliktelser.
Økt CO2-avgift: Prising av klimagassutslipp
er det viktigste virkemiddelet vi har for å sikre omstilling og
lavere utslipp. Venstre foreslår derfor å øke CO2-avgiften gradvis
til 3 000 kroner (2020-kroner) per tonn i 2030.
Et grønt skattesystem:
For å sikre grønn vekst er det avgjørende at vi både priser utslipp,
stimulerer til mer miljøvennlig adferd og reduserer skattene til
både personer og næringsliv. Venstre foreslår derfor å redusere skattenivå
betydelig både på arbeid og på norsk eierskap. I tillegg foreslår
vi omlegginger i momssystemet, som gjør at grønne valg lønner seg.
Støtte til omstilling:
For å akselerere omstillingen i næringslivet og industrien foreslår
Venstre å øke bevilgningene til Enova med 3,5 mrd. kroner, som blant
annet kan gå til punktutslippsprogrammet i industrien og energieffektiviseringstiltak.
Dessuten vil Venstre styrke og endre den samlede forskningsinnsatsen
med over 1 mrd. kroner, styrke Miljøteknologiordningen, Bionova og
legge til rette for økt digitalisering og satsing på kunstig intelligens.
Momsfritak på frukt og
grønt og full moms på kjøtt: Venstre vil gjøre det dyrere
å spise mat med høyt klimaavtrykk, og billigere å spise klimavennlig
og sunt. Venstre foreslår derfor å øke momsen på kjøtt og gjøre det
langt billigere å spise frukt og grønt.
Klimasats: Klimasats
er en viktig støtteordning for omstilling og utslippskutt i kommunene
og fylkeskommunene. Venstre foreslår å videreføre Klimasats og styrke
ordningen med 200 mill. kroner.
CO2-fangst: Avfall er en av hovedkildene
til klimagassutslipp, og uten en plan for dette vil vi ikke komme i
mål med våre langsiktige klimamål. Venstre foreslår derfor en tilskuddsordning
for planlegging av karbonfangst og -lagring ved avfallsanlegg i
de store byene og til gasskraftverket på Melkøya. I tillegg foreslår
Venstre en negativ CO2-avgift for fangst og lagring av
biogent avfall.
Overgang til nullutslippsløsninger
i andre sektorer enn veitrafikken: For å nå klimamålene er
det helt avgjørende at også båt- og flytransport gradvis legges
om til å være basert på nullutslippsløsninger. Derfor foreslår Venstre
å innføre krav om nullutslippsløsninger på hurtigbåter, servicefartøy
i havbruksnæringen og offshorefartøy m.m. og øke støtten til testarenaer
og utviklingskontrakter for utslippsfri luftfart.
Et grønt og moderne transportsystem:
Det må lønne seg å ta miljøvennlige valg. Med Venstres budsjett blir
elbiler billigere enn fossile kjøretøy. Venstre foreslår å redusere
prisen på månedskort i kollektivtransport og på tog med 200 kroner,
styrke kollektivtransporten i fylkeskommunene med 1 mrd. kroner,
forbedre jernbanetilbudet og øke tilskuddene til klimavennlig byutvikling.
Venstre foreslår også å fortsette støtten til nullutslipp i tungtransporten
og øke bevilgningen til Grønt landtransportprogram.
Klimaansvar utenfor Norges
grenser: Norges ansvar stopper ikke ved landegrensene. Venstre
foreslår derfor å styrke Klimainvesteringsfondet og regnskogssatsingen
med henholdsvis 1 350 og 170 mill. kroner.
Venstres grønne bok
Dette medlem viser
til at Norge har forpliktet seg til å kutte 22,1 millioner tonn
CO₂-ekvivalenter innen 2030 gjennom innsatsfordelingsforordningen
i klimaavtalen med EU. Det er et ambisiøst mål, men det er både
nødvendig og fullt mulig å nå dersom vi tar i bruk effektive virkemidler
og setter retning i klimapolitikken, og det er en avtale vi ikke
kan «kjøpe oss ut av», gjennom bruk av kvotekjøp fra land utenfor
EU/EØS.
Gjennom en rekke år har vi hørt en regjering
som med skråsikkerhet har hevdet at de har en plan for å nå klimamålene
i 2030 og er i rute for å nå dem. I alle årene har regjeringen vist
til sin egen «grønne bok». Dette viser seg – slik Venstre har hevdet
i de siste fire årene – at ikke stemmer. Regjeringen har basert
sine analyser på helt urealistiske forventninger om bl.a. klimakutt
i jordbruket og effekt av økt bruk av biodrivstoff av tvilsom karakter.
Norge har rett og slett kastet bort fire år med den politikken som
har vært ført de siste årene.
Det viser årets «grønne bok» med all tydelighet.
Regjeringens faktiske og planlagte politikk fører bare til at Norge
kutter 8,7 millioner tonn fram til 2030. Det etterlater et betydelig
utslippsgap: 13,4 millioner tonn som må kuttes for å nå målet og
forpliktelsene vi har inngått. Selv om regjeringen legger inn bruk
av engangskvoter som allerede er avtalt med EU, og som også Venstre
støttet, vil Norge likevel mangle 7,6 millioner tonn for å levere
på avtalen.
Dette medlem mener
dette er både pinlig og svakt. Derfor foreslår dette
medlem en tydeligere og mer treffsikker politikk som både
kutter utslipp og moderniserer økonomien. Dette
medlem viser til at Venstre i sitt alternative opplegg oppnår
17,7 millioner tonn i kutt – mer enn det dobbelte av regjeringens
forslag – og reduserer utslippsgapet til 4,4 millioner tonn. Når
bruk av engangskvoter inkluderes, viser Venstres forslag at Norge
ikke bare når målet, men har 1,4 millioner tonn i en nødvendig kvotereserve.
Forskjellene skyldes først og fremst at Venstre
prioriterer virkemidler som virker: en tydeligere opptrapping av
klima- og miljøavgifter, sterkere satsing på utslippskutt i transport
og sjøfart, større innsats i jordbruket, og økt bruk av Enova, Klimasats
og karbonfangst i avfallssektoren.
Kort sagt: Regjeringens opplegg er ikke nok
til å nå klimamålene. Dette medlem mener
at Norge kan mer. Vi har kunnskapen, ressursene og mulighetene til
å ta en tydeligere posisjon i det grønne skiftet. Dette medlem viser
gjennom Venstres alternative statsbudsjett hvordan Norge kan gjøre
det – og hvordan vi kan skape nye muligheter, nye jobber og en mer
moderne økonomi på veien dit.
|
Virkemidler
for å nå målet om 50 pst. kutt i innsatsfordelingsforordningen
|
Regjeringens forslag
|
Venstres
forslag
|
|
Opptrapping
av klima- og miljøavgifter
|
2,3
|
4,3
|
|
Endrede
krav til biodrivstoff
|
3,3
|
3,3
|
|
Virkemidler
i veitrafikk
|
1,0
|
2,9
|
|
Virkemidler
sjøfart
|
0,7
|
3,6
|
|
Virkemidler
industri
|
0,5
|
0,8
|
|
Forbud
bruk av fossil gass permanent oppvarming
|
0,9
|
0,9
|
|
Virkemidler
i jordbruket
|
0,7
|
2,6
|
|
CCS
på avfallsforbrenningsanlegg
|
0
|
0,45
|
|
Enova
|
0
|
1,1
|
|
Klimasats
|
|
0,1
|
|
Overlapp
mellom målrettede satsinger og endrede klima- og miljøavgifter
|
-0,7
|
-1,9
|
|
Totale
utslippskutt 2026–2030
|
8,7
|
17,7
|
|
Utslippsgap
for å nå målet i 2030
|
13,4
|
4,4
|
|
Engangskjøp av kvoter (avtalt
med EU)
|
5,8
|
5,8
|
|
Hvor mange tonn mangler for å nå målet?
|
7,6
|
-1,4
|
Dette medlem viser
til Venstres alternative statsbudsjett for nærmere redegjørelse
for hvordan disse tallene framkommer.
Dette medlem foreslår
også en rekke andre virkemidler og tiltak i Venstres alternative
statsbudsjett som har en positiv effekt på Norges klimagassutslipp, men
hvor det ikke har vært mulig å beregne de konkrete utslippseffektene.
I motsetning til andre partier velger Venstre
heller ikke å legge inn «hobbybaserte» anslag i sin «grønne bok».
|
Øvrige
virkemidler og tiltak i Venstres alternative statsbudsjett som gir
raskere omstilling og reduserte utslipp
|
Mill. kr
|
|
Økt
satsing på jernbane og kollektivtransport, inkl. reduksjon i månedskortpris
på 200 kroner på all kollektivtransport
|
4 380,0
|
|
Mva-fritak
på reparasjon og brukthandel av sko og klær, elektronikk og husholdnings-
og fritidsvarer
|
680,0
|
|
Øke
flypassasjeravgiften
|
580,0
|
|
Miljøteknologiordningen
|
100,0
|
|
Forskning
klima og miljø
|
75,0
|
|
Økt
vrakpant
|
168,0
|
|
Klimatilpasning
|
289,0
|
|
Energieffektiviseringstiltak
|
500,0
|
|
Diverse
mindre satsinger (sirkulærøkonomi, biogass, klimatilpasning, Natursats,
utslippsfrie anleggsplasser, utslippsfri luftfart)
|
225,0
|
|
Klimainvesteringsfondet
og klima- og skoginitiativet (bistand)
|
1 516,0
|
|
Innføre
en ultra-fastfashionavgift (verbalforslag som fremmes i innstillingen
til skatte- og avgiftsproposisjonen)
|
|
Ta vare på naturen
Naturen forsvinner bit for bit. Arealer bygges
ned uten helhetlig oversikt. Arter mister leveområdene sine, skoger
flatehogges, myrer dreneres, og fjorder fylles med avfall og avrenning
fra jordbruket. I byer og tettsteder forsvinner nærnaturen som betyr
mest for folks hverdag. Det biologiske mangfoldet – selve grunnlaget for
livet på jorda – taper terreng. NRK har tidligere avslørt at det
har vært over 44 000 inngrep i norsk natur på bare fem år. Det er
behov for langt mer målrettet og forpliktende politikk for å ta
vare på naturen.
Norge har dessverre en regjering som viser total mangel
på ledelse for å ta vare på og restaurere norsk natur i tråd med
Naturavtalen. Naturmeldingen som regjeringen la fram i fjor høst,
bidro i liten eller ingen grad til å møte naturkrisen. Regjeringens
forslag til statsbudsjett følger opp den samme trenden. Det er i
og for seg fint at det foreslås 100 mill. kroner til tiltak for
å redde Oslofjorden, men det finansieres med kutt i andre ordninger
og regjeringens samlede satsing på natur er igjen i sum en reduksjon
i forhold til året før. Det er ingen sammenheng mellom regjeringens
retorikk og politikk når det gjelder å ta vare på naturen.
I forslaget til statsbudsjett for 2026 foreslår
regjeringen kutt når det gjelder naturrestaurering, kutt i skogvern,
kutt i Natursats-ordningen og kutt i opprydningstiltak uten annen
begrunnelse enn at det er innsparingstiltak. Natur er med andre
ord nedprioritert av regjeringen.
Dette medlem mener
vi må verne og restaurere mer natur. Særlig er situasjonen i Oslofjorden
kritisk. Dette medlem foreslår derfor
en tredobling av innsatsen i forhold til regjeringens forslag, fra
100 til 300 mill. kroner. Vi vil spesielt peke på at det er behov
for en felles og koordinert støtteordning til nitrogenrensing for
kommunene langs Oslofjorden. Venstre foreslår mer midler til oppryddingstiltak
i forurenset sjøbunn og styrker tiltakene mot marin forsøpling. Dette medlem foreslår styrket satsing
på restaurering av myr, vannforvaltning og bekjempelse av fremmede
arter, og økt tilskudd til vannmiljøtiltak, kalking, anadrom laksefisk
og bekjempelse av pukkellaks. Samtidig ønsker dette
medlem mer midler til tiltak for å ivareta sunne bestander
av villaks og villrein.
Dette medlem vil
selvfølgelig reversere regjeringens kutt og foreslår å styrke innsatsen
til frivillig skogvern i Norge med 400 mill. kroner. Skog er det
økosystemet som har størst rikdom av arter og mest variert naturmangfold.
Skogvern og overgang til et miljøvennlig skogbruk er noe av det
viktigste vi kan gjøre for å bevare det verdifulle naturmangfoldet.
I tillegg til å styrke skogvernsatsingen i Norge foreslår dette medlem å styrke også klima- og
skogsatsingen internasjonalt med 166 mill. kroner i vårt forslag
til statsbudsjett for 2026.
Klimasats har blitt et av kommunenes viktigste verktøy
for å kutte utslipp. Skal vi snu naturkrisen, må vi gi kommunene
et tilsvarende verktøy for å øke satsingen på natur – for å restaurere
myr, gjenåpne lukkede bekker, bekjempe inntoget av fremmede arter,
styrke planarbeider og kartlegge natur. På samme måte som kommunene
får støtte til å kutte utslipp, må kommunene få støtte fra staten
til å bekjempe naturkrisen. Derfor foreslår dette
medlem 100 mill. kroner mer enn regjeringen til Natursats
– en støtteordning etter modell fra Venstres initiativ.
I tillegg går dette medlem mot
regjeringens storstilte satsing på kartlegging av havbunnsmineraler
og foreslår også kraftig reduksjon i tilskudd til bygging av skogsbilveier,
gjødsling av skog og skogsdrift i vanskelig terreng. Alle disse
subsidiene bidrar til mindre natur og naturmangfold.
Dette medlem viser
til at Venstre denne høsten også har fremmet et eget forslag i Stortinget
om en konkret handlingsplan for naturen (Dokument 8:4 S (2025–2026)).
Dette ligger nå til behandling i Stortinget og mange av forslagene
som fremmes i dette initiativet, følges opp i Venstres alternative
statsbudsjett for 2026.
Dette medlem vil
peke på følgende hovedgrep for å ta vare på naturen:
Kollektivtransportkrisen
må løses
Kommunenes Sentralforbund og de fleste av landes fylker
melder om at det er krise i kollektivtrafikken. Flere fylker rapporterer
om betydelige kostnadsøkninger som følge av nye og mer miljøvennlige
anbud neste år. Konsekvensen kan bli en ond spiral der det blir
dyrere billetter og kutt i kollektivtilbudet. Altså et dårligere
og dyrere tilbud for de reisende. Dette er ikke noe som har kommet
plutselig, men er en lenge varslet krise. Likevel velger regjeringen
å overse problemet, og gjør i realiteten ingen ting i forslaget
til statsbudsjett for å løse utfordringene mange kommuner står i. Dette medlem foreslår derfor en ekstra
bevilgning på 1 mrd. kroner til fylkeskommunene neste år, for å
videreføre dagens tilbud.
Mer og billigere kollektivtransport
Det må bli enklere, bedre og billigere å reise
miljøvennlig. Når kollektivtransporten er det mest praktiske og
rimelige valget, vil flere også ta det i bruk. NAFs Trafikantbarometer
2025 viser at mange gjerne reiser med kollektivtransport dersom
tilbudet blir billigere. Hele 56 pst. sier at de gjerne bruker kollektivtransport
til og fra jobb. Et forbedret kollektivtilbud innebærer flere miljøvennlige
reiser og større frihet i hverdagen for folk flest. Erfaringer fra
Tyskland viser at billigere kollektivtransport også kan redusere
utslippene i transportsektoren betydelig. Derfor foreslår dette medlem å bruke 1,75 mrd. kroner
på å redusere månedskortprisene med 200 kroner på kollektivtransport
og tog. Sammen med én mrd. kroner ekstra for å opprettholde kollektivtransporttilbudet
i fylkene og styrking av byvekstavtaler og økt tilskudd til klima-
og miljøvennlig byutvikling, sikrer dette
medlem og Venstre bedre og billigere kollektivtransport for
alle.
Dette medlem vil
også at klimamålet for 2050, slik det er formulert i klimaloven,
legges til grunn ved reforhandlinger av byvekstavtalene, og i større
grad legge til rette for grønn godstransport gjennom sømløse overganger
fra bane til sjøtransport, spesielt i den nordligste landsdelen.
Dette medlem fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
legge klimamålet for 2050 fra klimaloven til grunn ved reforhandling
av byvekstavtalene, i tillegg til nullvekstmålet, i tråd med klimautvalgets
anbefalinger for langsiktige planer som NTP.»
«Stortinget ber regjeringen bidra
til at transportetatene legger til rette for å realisere en ny grønn
godskorridor mellom Oslo, Bodø, Harstad og Tromsø, gjennom å få
på plass en sømløs overgang mellom bane og sjø i Bodø.»
Flere tog i tide
For at kollektivtransporten skal være et reelt
alternativ til bil, må den være pålitelig. Vi må kunne stole på at
toget går. Altfor ofte opplever de reisende tekniske problemer,
innstilte avganger eller tog som ikke er i rute. Løsningen er ikke
boller og kaffe til passasjerer som må vente på tog som ikke går,
men en politikk som fører til økt regularitet, bedre vedlikehold
og nye og mer moderne togsett.
Under denne regjeringen har bevilgningen til
jernbane reelt sett blitt redusert hvert eneste år. Denne merkelige
prioriteringen følges dessverre også opp i årets forslag til statsbudsjett,
der de samlede reelle bevilgningene til jernbaneformål (kap. 1352
og 1354) er foreslått redusert med 1,3 mrd. kroner. Korrigert for
prisvekst er bevilgningen til jernbane (kap. 1352) i regjeringens
forslag for 2026 over 8 mrd. kroner lavere enn det som var tilfellet
i den regjering Venstre var en del av i 2021.
Dette medlem støtter
imidlertid regjeringens hovedprofil om å øke bevilgningene til drift
og vedlikehold i jernbanesektoren, men mener det er behov for større
bevilgninger enn det regjeringen foreslår. I tillegg mener dette medlem at det ikke kan gå på bekostning
av nye investeringer. Etter dette medlems syn er
det viktig at framdrift i viktige jernbaneprosjekter, bl.a. videre
utvidelse av Vestfoldbanen, fortsetter med uforminsket styrke. Dette medlem viser derfor til Venstres
alternative statsbudsjett, hvor vi foreslår å økte bevilgningene
til drift, vedlikehold, planlegging og utbygging av jernbane med
1,3 mrd. kroner.
Satsing på fylkesveier
i distriktene
Fylkesveiene i Norge er i mange områder i så
dårlig stand at det utgjør en stor risiko for innbyggernes sikkerhet.
Mange føler seg utrygge på veiene når de skal til skole, jobb eller
fritidsaktiviteter. Veistandarden er ofte skremmende lav, med fylkesveier
preget av hull, sprekker og rasutsatte strekninger. Fylkesveiene
er de viktigste veiene i hverdagen for mange, og derfor mener dette medlem at det er riktig å prioritere
vedlikehold av fylkesveiene og sikring mot ras og skred – på bekostning av
enkelte store riksveiprosjekter. Dette medlem foreslår
å styrke bevilgningene til vedlikehold og opprustning av fylkesveier
med 500 mill. kroner.
Dette medlem vil
peke på følgende hovedgrep for å stimulere til økt miljøvennlig
samferdsel i 2026:
-
Sikre kollektivtilbudet
i alle fylker
-
Billigere månedskort (200 kroner) på all
kollektivtransport og tog
-
Få jernbanen tilbake på sporet
|
Miljøvennlig
samferdsel
|
Mill. kr
|
|
Reduserte
månedskortpriser kollektivtransport og tog (200 kr i reduksjon)
|
1 750,0
|
|
Kollektivtransport
i fylkene
|
1 000,0
|
|
Økt
statlig andel store kollektivprosjekt i byene
|
200,0
|
|
Belønningsmidler
til byvekstavtaler
|
100,0
|
|
Tilskudd
til klima- og miljøvennlig byutvikling Bodø, Ålesund, Haugesund,
Arendal/Grimstad og Vestfoldbyene (Tønsberg, Sandefjord og Larvik)
|
45,0
|
|
Vedlikehold,
jernbane
|
800,0
|
|
Fornying
og mindre investeringer, jernbane
|
250,0
|
|
Planlegging
jernbane
|
200,0
|
|
Økt
kryssingskapasitet Fredrikstad–Kornsjø–(Öxnered)
|
20,0
|
|
Nullutslipp,
nye hurtigbåtanbud
|
50,0
|
|
Grønt
Landtransportprogram
|
2,0
|
|
Testarena og utviklingskontrakter
for utslippsfri luftfart
|
20,0
|
|
Sum alle tiltak for å styrke kollektivtransport,
jernbane og miljøvennlig samferdsel
|
4 437,0
|
Nullutslippsløsninger
må alltid lønne seg
Den norske elbilpolitikken, som Venstre har
stått i bresjen for i flere tiår, er en suksess. I oktober var 97,4 pst.
av alle nye personbiler som ble solgt, nullutslippsbiler. Årsaken
til suksessen er en kombinasjon av økonomiske virkemidler (lavere
avgifter), billigere drivstoff og reguleringer (bompenger, ferger,
parkering etc.). Vi er svært nær ved å nå Stortingets fastsatte
mål om at alle nye personbiler skal være nullutslippsbiler i løpet
av 2025, men vi er ikke i mål. Derfor er regjeringens forslag om
å redusere innslagspunktet for mva.-fritak fra 500 000 kroner til
300 000 kroner fra 1. januar 2026 og avvikle det helt fra 1. januar
2027 både uheldig og uforutsigbart. Det er en bred enighet om at
mva.-fritaket bør fases gradvis ut, når Stortingets mål er nådd,
men regjeringens forslag vil få dramatiske konsekvenser.
En undersøkelse InFact har foretatt for Elbilforeningen,
viser at så mange som 26,1 pst. av respondentene svarer at de heller
vil kjøpe en fossilbil neste gang de skal kjøpe ny bil, dersom regjeringens
forslag til endringer blir vedtatt. Det er dramatisk, og mange års
vellykket politikk kan bli satt mange år tilbake i tid. I tillegg
vil det øke norske klimagassutslipp betydelig. Dette
medlem viser til at det framgår av budsjettspørsmål som Venstre
har stilt, at regjeringen ikke gjort noen analyse av endringer i
etterspørsel eller økning i klimagassutslipp som følger av sine
egne forslag, men har anslått at inflasjonen (konsumprisindeksen)
vil øke med 0,1 prosentpoeng i 2026 som følge av forslaget. Regjeringens politikk
vil trolig både ha negativ effekt på etterspørsel etter nullutslippsbiler,
norske klimagassutslipp og inflasjon.
Dette medlem mener
at vi må føre en politikk som fortsatt belønner nullutslippsbiler,
både når det gjelder personbiler og varebiler. Derfor foreslår Venstre en
rekke tiltak som forsterker en slik politikk. Dette medlem foreslår
bl.a. at det nye innslagspunktet for mva.-fritak innføres fra 1.4.
slik at de som allerede har bestilt en ny nullutslippsbil, men som
først får den levert i starten av 2026, slipper en betydelig ekstraregning. I
tillegg foreslår dette medlem å fase
ut mva.-fritak med 100 000 kroner de neste årene, slik at grensen
i 2027 er 200 000 kroner, i 2028 100 000 kroner og fullt faset ut
i 2029. Det gir større forutsigbarhet for både bilbransjen og forbrukere.
Dette medlem foreslår
i tillegg en rekke andre endringer som gjør nullutslippsbiler billigere,
og fossilbiler dyrere. I tillegg foreslår dette
medlem å øke vrakpanten fra 3 000 til 5 000 kroner for å stimulere
til en raskere utfasing av de mest miljø- og trafikkfarlige bilene.
I tillegg til forslagene og tiltakene som er
nevnt over, er det viktig at alle reguleringer og regelverk stimulerer til
nullutslippsløsninger, og da særlig når det gjelder nullutslippsløsninger
for varebiler og tungtransport.
Dette medlem fremmer
på den bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
gjennomføre endringen som har vært på høring, om å bruke ledig kapasitet
i kollektivfeltene til elektriske vare- og lastebiler.»
«Stortinget ber regjeringen innføre
en nasjonal regel om at elektriske varebiler og lastebiler på el,
hydrogen og biogass får bompengefritak i hele Norge ut 2030.»
«Stortinget ber regjeringen på egnet
måte endre regelverket knyttet til nasjonalt løyve for varebil slik
at batterielektriske kjøretøy gis en vektgrense på inntil 4 250
kilo.»
«Stortinget ber regjeringen videreføre
den nasjonale regelen for elbiltakst i bomringen på maks 70 pst.
av fossiltakst.»
Dette medlem vil
peke på følgende hovedgrep for en politikk som fortsatt belønner
nullutslippsbiler:
-
En mer langsiktig
og forutsigbar utfasing av mva.-fritaket for elbiler
-
Lavere trafikkforsikringsavgift og redusert
firmabilbeskatning for elbiler
-
Bompengefritak for alle elektriske varebiler
|
En politikk som fortsatt belønner nullutslippsbiler
|
Mill. kr
|
|
Endret
virkningstidspunkt for mva.-fritak for elbil til 300 000 kroner
gjelder fra 1.4. og fase gradvis ned med 100 000 kroner hvert år
|
875,0
|
|
Redusert
trafikkforsikringsavgift for elbiler
|
170,0
|
|
Redusert
firmabilbeskatning for elbiler
|
190,0
|
|
Innføre
mva.-fritak på kortidsutleie av elbiler
|
80,0
|
|
Tilskudd
til ladestasjoner på riksvei 890 mellom Tana og Berlevåg og fylkesvei
8850 mellom Kirkenes og Nyrud
|
3,0
|
|
Økt
vrakpant
|
168,0
|
|
Øke
grensene i ny engangsavgift for biler med forbrenningsmotor
|
240,0
|
|
Tilskudd
til bompengefritak for elektriske varebiler
|
200,0
|
|
Fritak
for trafikkforsikringsavgift for alle elektriske varebiler
|
20,0
|
|
Sette CO2-komponenten
i engangsavgiften for varebiler til 50 pst. av personbiler
|
570,0
|
|
Sum alle tiltak for å styrke nullutslippsbiler
|
2 516,0
|
Mer kunnskap, fra barnehage
til forskning
For mange piler peker i feil retning i norsk
skole, og det er for mange elever som ikke lærer å lese, skrive
eller regne godt nok. Svake grunnleggende ferdigheter gir økt risiko
for frafall, lavere mestring og svekket livsmestring. Derfor må
vi tørre å prioritere det som virkelig betyr noe: At alle elever
lærer det de trenger for å lykkes – både i skolen, i arbeidslivet
og som borgere i et demokratisk samfunn.
I dag er det slik at norske barn og unge har
lavere leselyst og dårligere leseferdigheter enn før. Derfor er
tilgangen på fysiske læremidler av god kvalitet viktig. Utdaterte
eller manglende læremidler begrenser lærernes pedagogiske valgfrihet,
og elevene går glipp av verktøy som kan gi dem læring og leselyst.
Videre er det viktig at vi styrker og satser på både bibliotek og
skolebibliotek, fordi leselyst og leseglede utvikles like mye utenfor
klasserommet som på skolen.
Læreren er den aller viktigste innsatsfaktoren
for elevenes læring. Alle elever skal ha tilgang på en kvalifisert,
faglig sterk lærer som både har nok tid og nok frihet til å kunne
følge opp elevene sine.
Regjeringen er dessverre opptatt av alt annet
enn det som er viktigst i skolen. Det er symbolpolitikk knyttet
til russetid og innføring av ordninger som mobiltelefonforbud og
lesekvarter som de fleste skoler for lengst har gjennomført, i stedet
for en grunnleggende satsing på læring, kunnskap og lærere.
Den største utfordringen i skolen er at lærere
har for liten tid til å være lærer og til å følge opp hver enkelt
elev. Dette, kombinert med en svært kritisk kommuneøkonomi mange
steder som fører til at støttefunksjoner som miljøarbeidere, helsesykepleier
og spesialpedagoger fjernes, og at regjeringen har fjernet ordningen med
lærerspesialistordning som bidro til å styrke fagmiljøene på den
enkelte skole, fører til en svært kritisk situasjon på mange skoler
og i mange klasserom. Lærerne gjør en fantastisk jobb, men tiden
strekker ikke til.
I stedet for å styrke laget rundt eleven svekker
regjeringen laget og overlater enda mer av ansvaret til den enkelte
lærer.
Dette er en utvikling vi må stoppe og snu. Dette medlem viser til at Venstre derfor
foreslår en rekke tiltak i sitt alternative statsbudsjett som både
vil gi lærere mer tid og som vil øke kunnskapen og lærelysten i
norsk skole. Dette medlem foreslår å
gi hver enkelt kontaktlærer en ekstra time hver uke til å følge
opp elevene sine, kombinert med at det samlede timetallet i grunnskolen
reduseres med en time per uke. Dette medlem har
registrert at kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun har «tenkt høyt»
om redusert timetall. Det er i og for seg bra med høyttenkning,
men det er enda bedre med handling, slik Venstre gjør i sitt alternative
statsbudsjett.
I tillegg foreslår dette
medlem å styrke laget rundt elever i levekårsutsatte områder
med en miljøarbeider, en helsesykepleier og en spesialpedagog ekstra på
alle grunnskoler i levekårsutsatte områder i Oslo, Bergen, Drammen,
Skien, Stavanger, Trondheim, Fredrikstad, Kristiansand, Gjøvik,
Halden, Indre Østfold, Larvik, Sarpsborg, Tromsø, Sandefjord og
Lillestrøm.
Dette medlem foreslår
også å innfri alle søknader om støtte til skolemiljøteam. I år er
8 av 10 søknader avslått. Dette medlem foreslår
også å utvide ordningen med beredskapsteam ved å doble antall kommuner som
får støtte til å etablere slike team på sine skoler. Dette medlem vil også gjeninnføre lærerspesialistordningen
med i første omgang 1 000 lærerspesialister, øke tilskuddene til
fysiske lærebøker og skolebibliotek og sikre fullføringsreformen
gjennom å øke bevilgningene til tiltak som motvirker fravær og frafall
fra videregående skole. I sum foreslår Venstre en styrking av innsatsen
på om lag 2 mrd. kroner
Dette medlem viser
til at Venstre denne høsten også har fremmet et eget forslag i Stortinget
om løft for læring og en styrking av elevenes grunnleggende ferdigheter
(Dokument 8:10 S (2025–2026)). Dette ligger nå til behandling i
Stortinget, og mange av forslagene som fremmes i dette initiativet,
følges opp i Venstres alternative statsbudsjett for 2026.
Dette medlem vil
peke på følgende hovedgrep for å styrke læring og de grunnleggende
ferdighetene i skolen:
-
En uketime mer til
alle kontaktlærere
-
Styrke laget rundt eleven i alle grunnskoler
i levekårsutsatte områder med en spesialpedagog, en miljøarbeider
og en helsesykepleier
-
Motvirke fravær og frafall i skolen
|
Skole,
kunnskap og lærere
|
Mill. kr
|
|
En
skoletime ekstra kontaktlærertid per uke for alle lærere 1.–10.
trinn.
|
890,0
|
|
Styrke
laget rundt elever i levekårsutsatte områder med en miljøarbeider,
en helsesykepleier og en spesialpedagog ekstra på alle grunnskoler
i levekårsutsatte områder i Oslo, Bergen, Drammen, Skien, Stavanger,
Trondheim, Fredrikstad, Kristiansand, Gjøvik, Halden, Indre Østfold,
Larvik, Sarpsborg, Tromsø, Sandefjord og Lillestrøm
|
103,5
|
|
Skolemiljø-
og beredskapsteam
|
187,0
|
|
Etterutdanning
for lærere som underviser i grunnleggende ferdigheter og oppretting
av kutt i generell videreutdanning av lærere
|
216,2
|
|
Lærerspesialistordningen
(1 000 nye)
|
30,0
|
|
Tilskudd
til fysiske lærebøker
|
25,0
|
|
Tilskudd
til skolebibliotek og bøker
|
30,0
|
|
Tiltakspakke
for å redusere fraværet i grunnskolen
|
200,0
|
|
Tiltak
mot fravær/frafall videregående skole
|
200,0
|
|
Psykisk
helse i skolen
|
20,0
|
|
Tilskudd
til tryggere skoleveier og nærmiljø
|
25,0
|
|
Ikke
avvikle den øremerkede tilskuddsordningen til helsestasjons- og
skolehelsetjeneste
|
0,0
|
|
Stiftinga
Pirion
|
0,4
|
|
Vitensenter
|
22,8
|
|
Talentsenterordningen utvides
til alle vitensentrene
|
9,8
|
|
Sum alle tiltak for skole, kunnskap og lærere
|
1 959,7
|
Flere ansatte i barnehagene
er viktigere enn lavere pris
I de siste årene har stortingsflertallet prioritert
lavere barnehagepris til alle. Det har medført økt etterspørsel
i barnehagene uten at det har blitt bevilget penger til en tilsvarende
bemanningsøkning. Det igjen fører til økt press på barnehageansatte,
med den konsekvens at sykefraværet er høyt og vikarbruken tilsvarende,
som igjen har ført til at søkertallene til barnehagelærerutdanningen
har stupt de siste årene. På mange måter er barnehagepolitikken
inne i en ond spiral.
Dette medlem mener
at tiden for å prioritere pris over bemanning definitivt må være
over. Vi kan ikke være så opptatt av lav pris at vi ender opp med
å akseptere for dårlig kvalitet. Barnehagene skal være for alle
barn. Da må det også være nok voksne til at alle barn får et fang
å sitte på.
Derfor foreslår dette
medlem å øke barnehageprisen til 1 500 kroner for alle, men
samtidig innføre gratis fulltids barnehage for alle familier med
en husstandsinntekt på under 800 000 kroner. Merinntektene fra økt
barnehagepris skal uavkortet gå til å ansette flere i barnehagene,
og dette medlem foreslår derfor å øke
bevilgningen tilsvarende 1 250 flere årsverk i landets barnehager.
For å rekruttere flere til barnehagelæreryrket
foreslår dette medlem at ordningen med
sletting av studielån for lærere utvides til også å gjelde barnehagelærere,
uavhengig av hvor i landet barnehagelærere jobber eller bor.
Dette medlem vil
peke på følgende hovedgrep for å få en barnehage med flere voksne
og hvor de som har vanskeligst økonomi, får gratis barnehage:
-
1 250 flere ansatte
i barnehagene
-
Gratis heldagsplass i barnehage for alle
med husstandsinntekt under 800 000 kroner
-
Sletting av studielån for barnehagelærere
|
Barnehage
|
Mill. kr
|
|
Økt
bemanning, barnehager
|
1 000,0
|
|
Gratis
fulltidsplass for alle barn fra familier med husstandsinntekt på
under 800 000 kroner
|
250,0
|
|
Innføre
en ordning med sletting av studiegjeld for barnehagelærere
|
142,4
|
|
Svømmeopplæring i barnehager
|
42,0
|
|
Sum alle tiltak for skole, lærere og barnehage
|
1 434,4
|
En bedre studenthverdag
For at høyere utdanning skal være tilgjengelig
for alle, må studentenes økonomiske situasjon bedres. Å ha en deltidsjobb
ved siden av studiene kan for mange være en god måte å skaffe seg
yrkeserfaring og en romsligere økonomi, men det må også være mulig
å studere på heltid. Dette medlem vil
derfor feste studiestøtten til grunnbeløpet i folketrygden (G),
og trappe den opp til 1,5 G, øke inntektsgrensen for hvor mye en
student kan tjene før stipendet reduseres, og sikre ordninger som
gir studielån til påfyll av kunnskap og kompetanseheving. Studenter
som har eller får barn i studietiden, må også få økt studiestøtte.
Konkret foreslår dette
medlem å øke studiestøtten med 15 000 kroner i året, eller
1 400 kroner per måned i de 11 månedene studiestøtten utbetales,
og øke inntektsgrensen med 25 000 kroner før stipend avkortes mot
inntekt.
Studenter som jobber deltid, vil få merkbart
bedre økonomi av Venstres forslag om å øke frikortgrensen fra 100 000
kroner til 150 000 kroner. En student som tjener 140 000 kroner,
vil få en skattelette på 10 000 kroner med Venstres forslag.
Dette medlem foreslår
også å styrke tiltak for en bedre studentvelferd, og da særlig psykisk
helsehjelp, og bygge 1 000 flere studentboliger enn det regjeringen
foreslår.
Dette medlem vil
peke på følgende hovedgrep for å få en bedre studenthverdag:
Forskning og høyere
utdanning må styrkes
Status etter fire år med dagens regjering er
at Norge er dårligst i Norden både når det gjelder samlet FoU-innsats
som andel av BNP og offentlig finansiert FoU som andel av BNP. FoU-budsjettet
i Norge har hatt en realnedgang i tre av de fire foregående årene.
Heldigvis foreslår regjeringen en langt bedre forskningsinnsats
i forslaget til statsbudsjett for 2026, men det er grunn til å frykte
at forskning igjen blir en salderingspost i de pågående budsjettforhandlingene
og at reduserte forskningsbevilgninger er nødvendig for å finansiere Arbeiderpartiets
flause når det gjelder avskrivning av studielån i distriktskommuner.
Dette medlem vil
gjenreise Norge som forsknings- og innovasjonsnasjon. Norsk næringslivs
konkurransekraft må styrkes gjennom mer satsing på og bedre tilrettelagt
samarbeid med forskningssektoren. Det må innføres nye modeller og
spleiselag for forskning som skjer i samarbeid med bedrifter. Mer
forskning må kommersialiseres og foregå i nye bedrifter som skaper
jobber og verdier.
Bevilgningene til næringsrettet forskning i
sektordepartementene må økes betydelig. Det må legges bedre til
rette for flere finansieringskilder for norske forskere, for eksempel
private fond og stiftelser, gaveforsterkningsordninger og andre
tiltak som gjør det mer attraktivt for private å gi økonomiske bidrag
til forskning.
Dette medlem vil
også styrke basisfinansieringen i UH-sektoren etter flere år med
realnedgang og opprette flere studieplasser, og da særlig i IKT-
og realfag hvor etterspørselen etter kompetent arbeidskraft i både norsk
næringsliv og i offentlig sektor er særlig stor. I sum medfører
Venstres forslag en styrket innsats for forskning og høyere utdanning
på om lag 1,3 mrd. kroner mer enn regjeringens (opprinnelige) forslag.
|
Forskning
|
Mill. kr
|
|
Grunnforskning
|
100,0
|
|
Grunnbevilgning
samfunnsvitenskapelige forskningsinstitutt
|
100,0
|
|
Næringsrettet
forskning
|
200,0
|
|
Grunnbevilgning
teknisk-industrielle institutter
|
50,0
|
|
Forskning
på klimavennlig teknologi
|
50,0
|
|
Havforskningsinstituttet
|
50,0
|
|
Forskning,
dyrevelferd og økologisk matproduksjon
|
10,0
|
|
Forskning
på kvinnehelse
|
40,0
|
|
Forskning,
miljøvennlig samferdsel
|
25,0
|
|
FORREGION.
Forskningsbasert innovasjon i regionene
|
60,2
|
|
Reduserte
gebyr, oppholdstillatelse for forskere
|
0,2
|
|
Bedre
SkatteFUNN-ordningen
|
340,0
|
|
Redusert petroleumsforskning
|
200,0
|
|
Sum tiltak for en styrket forskningsinnsats
|
825,4
|
|
Høyere
utdanning og flere studieplasser
|
Mill. kr
|
|
Økt
basisfinansiering UH-sektoren
|
250,0
|
|
50
nye stipendiater innen STEM-fag
|
30,0
|
|
1 000
nye studieplasser innen IKT og realfag
|
79,9
|
|
Flere
studieplasser jordmorutdanning (300), PPU (250) og psykologi UiS
|
34,5
|
|
Videreføre
samme antall plasser i sykepleierutdanning ved Høgskolen i Molde,
Nord Universitet og UiT
|
20,0
|
|
Sámi
allaskuvla (samisk høgskole)
|
6,0
|
|
Norskkunnskap
i utlandet
|
4,5
|
|
Nynorske
læremiddel i høgare utdanning
|
2,0
|
|
Agder
Vitenskapsakademi
|
2,3
|
|
Nasjonalt senter for jordobservasjon,
Tromsø
|
25,0
|
|
Sum alle tiltak for høyere utdanning og studieplasser
|
454,2
|
Forebygging av utenforskap
og ungdomskriminalitet
Ved hvert eneste valg har Arbeiderpartiet kommet med
en eller annen form for ungdomsgaranti som skal sikre alle jobber
eller utdanning. Likevel er det over 100 000 unge som ikke er i
jobb eller utdanning. Utviklingen går heller ikke i riktig retning.
Nye AKU-tall fra november i år viser en rekordhøy ledighet i aldersgruppen
15–24 år.
Det er tragisk. Aller mest tragisk for de det
gjelder. De som føler at storsamfunnet har gitt dem opp. Noe som
igjen fører til kriminalitet, rus, psykiske problemer og i verste
fall ekstremisme i ulike valører.
Vi må gjøre mer for de som er utenfor jobb eller
utdanning, og vi må sette inn tiltak som gjør at færre havner der. Dette medlem vet hvor vi må starte. Det
er i skolen. Mye er gjort dersom vi får flere til å fullføre og alle
til å lære grunnleggende ferdigheter.
Vi må sette inn innsatsen der den virker: Ikke
flere ufaglærte i skolen slik som resultatene er med fire år med
regjeringen Støre, men flere lærere med mer tid til å følge opp
hver enkelt elev. Det er ikke forbud mot Supernytt i storefri som
hindrer utenforskap. Det er oppfølging, tilpasset opplæring og lærere
som har tid.
Vi må sikre at barn og unge som sliter med psykiske problemer,
får umiddelbar hjelp. Nå må mange vente i flere måneder, på tross
av garantier om det motsatte.
Og vi må gjøre porten inn i arbeidslivet videre,
ikke smalere slik denne regjeringen har gjort. For mange unge –
og spesielt de som tidvis har vært utenfor – er det å få arbeidserfaring
gjennom tidsbegrensede arbeidsforhold selve nøkkelen, at de får
prøvd seg, får lov å feile og få en ny sjanse. Derfor er det å stramme
inn på adgangen til midlertidige ansettelser, slik at unge kan få
prøve seg i arbeidslivet, helt feil. Derfor er det å innføre forbud mot
innleie fra bemanningsforetak helt feil. Dette medlem vet
at det er mange unge som nettopp får innpass i arbeidslivet gjennom
kortere oppdrag og engasjement. Derfor blir regjeringens politikk
dobbelt feil.
Dette medlem vet
også at deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter eller idrett
er svært viktig for å forbygge utenforskap blant barn og unge. For
mange opplever imidlertid at det er økonomiske barrierer som hindrer
deltakelse. Det er for dyrt for mange som vokser opp i lavinntektsfamilier.
Derfor foreslår dette medlem å bruke
0,5 mrd. kroner på en tiltakspakke for barn og unges deltakelse
i idretts- og fritidsaktivitet. Dette medlem konstaterer
også at regjeringen i motsetning til nysalderingen i 2023 og 2024
ikke finner midler til dette i årets nysaldering. Det betyr at det
blir færre barn – særlig barn i lavinntektsfamilier – som får tilbud
om idretts- og fritidsaktiviteter neste år.
Dette medlem vet
i likhet med regjeringen at det er størst andel utenforskap og ungdomskriminalitet i
levekårsutsatte områder. Derfor vil dette
medlem styrke og utvide områdesatsingene og styrke laget rundt eleven
med en miljøarbeider, en helsesykepleier og en spesialpedagog ekstra
på alle grunnskoler i levekårsutsatte områder. I tillegg vil dette medlem innfri alle søknader fra
kommuner som ønsker skolemiljøteam, og utvide ordningen med beredskapsteam.
Bak hver enkelt ungdom med høy risiko for å
begå alvorlige lovbrudd skjuler det seg ofte en historie med kompleks
problematikk knyttet til faktorer som rus, sosial eksklusjon, sosioøkonomiske
utfordringer, lav skoledeltakelse, psykiske og fysiske helseutfordringer,
skjøre relasjoner og omsorgssvikt. Derfor er det viktig at laget
rundt barnet er bredt sammensatt av de riktige og viktige aktørene
i den unges liv. Representanter fra politi, skole, helsevesen og
barnevern må jobbe sammen for å styre ungdommen vekk fra en kriminell
løpebane. Og de må lytte til ungdommens egne ønsker om hjelpetiltak.
Allerede i 2023 foreslo Venstre en særlig forebyggende
innsats som rettes inn mot de unge som er i risikogruppen for å
bli trukket inn i kriminelle miljøer. Hvis vi skal stoppe tilstrømningen
til de kriminelle miljøene, må vi få tak i disse ungdommene. Derfor
foreslo Venstre tett oppfølging av ungdommer som står i fare for
å begå alvorlige lovbrudd, blant annet ved én-til-én-oppfølging
av og tverrfaglige team rundt disse ungdommene.
Denne idéen har heldigvis de andre partiene,
inkludert regjeringen adoptert, men for regjeringens del skorter
det fortsatt på finansiering og gjennomføring. Som på så mange andre
områder vet ikke regjeringen effekten av det en gjør. Regjeringen
kan ikke svare på hvor mange unge kriminelle som blir omfattet av
sin egen «satsing» på en-til-en-oppfølging med 70 mill. kroner, men
skyver i realiteten ansvaret over til kommunene.
Dette medlem foreslår
derfor en reell en-til-en-oppfølging etter modell av den Venstres
byråd for sosiale tjenester i Oslo har iverksatt og at denne testes
ut i tre politidistrikt i løpet av 2026, i Oslo, Øst og Agder. Dersom
erfaringene er så gode som Venstre tror, bør ordningen rulles ut
i alle politidistrikt i 2027. Dette medlem foreslår
også at bevilgningene til etterforskning av ungdoms- og gjengkriminalitet
økes og at det både etableres et exit-program og et landsdekkende
hurtigspor i domstolene for unge lovbrytere. På den måten blir det
enklere å komme seg ut av en kriminell løpebane enn i dagens tidkrevende
og tungrodde system.
Dette medlem viser
til at Venstre denne høsten også har fremmet et eget forslag i Stortinget
om en kraftinnsats for forebygging og bekjempelse av ungdomskriminalitet
(Dokument 8:12 S (2025–2026)). Dette ligger nå til behandling i
Stortinget, og mange av forslagene som fremmes i dette initiativet,
følges opp i Venstres alternative statsbudsjett for 2026.
Dette medlem vil
peke på følgende hovedgrep for å forebygge og bekjempe ungdomskriminalitet:
-
0,5 mrd. kroner i
en tiltakspakke for barn og unges deltakelse i idretts- og fritidsaktivitet
-
Styrke laget rundt eleven i levekårsutsatte
områder og frigi tid for kontaktlærere til å følge opp hver enkelt
elev
-
En reell en-til-en-oppfølging av unge lovbrytere
|
Forebygging
av kriminalitet og utenforskap
|
Mill. kr
|
|
Økonomi
som barriere. Tiltakspakke for barn og unges deltakelse i idretts-
og fritidsaktivitet, inkl. fritidskortordning i kommuner med høy
andel barn i fattige familier
|
500,0
|
|
Mellomfinansieringsordning,
idrettsanlegg. Raskere bygging, flere inkluderingsarenaer
|
40,0
|
|
Styrke
og utvide områdesatsingene. Ordningen utvides til Sandefjord og
Lillestrøm
|
65,0
|
|
Laget
rundt eleven styrkes med en miljøarbeider, en helsesykepleier og
en spesialpedagog ekstra på alle grunnskoler i levekårsutsatte områder.
Gjelder 95 grunnskoler i Oslo, Bergen, Drammen, Skien, Stavanger,
Trondheim, Fredrikstad, Kristiansand, Gjøvik, Halden, Indre Østfold,
Larvik, Sarpsborg, Tromsø, Sandefjord og Lillestrøm
|
103,5
|
|
Skolemiljø-
og beredskapsteam
|
187,0
|
|
En
skoletime ekstra kontaktlærertid per uke for alle lærere 1.–10.
trinn
|
890,0
|
|
Tiltak
mot fravær og frafall i skolen
|
200,0
|
|
Tilskudd
til sommerjobb, 1 000 flere personer omfattet av ordningen
|
28,0
|
|
Opprettholde
aktivitet i barne- og ungdomspsykiatrien (BUP) ved OUS og andre
tiltak for å styrke psykisk helsehjelp for unge
|
75,0
|
|
Ikke
avvikle den øremerkede tilskuddsordningen til helsestasjons- og
skolehelsetjeneste
|
0,0
|
|
Barnevern,
Oslo
|
225,0
|
|
Økt
lærlingetilskudd og innføring av lærlingefond etter britisk modell
|
220,0
|
|
Skattefradrag for unge i jobb
|
1 700,0
|
|
Sum tiltak for å forbygge kriminalitet og utenforskap
|
4 233,0
|
|
Ungdomskriminalitet
|
Mill. kr
|
|
En-til-en-oppfølging
av unge lovbrytere
|
200,0
|
|
Exit-programmer
for ungdoms- og gjengkriminelle
|
15,0
|
|
Økt
etterforskning og irretteføring av ungdoms-, gjeng- og organisert
kriminalitet
|
75,0
|
|
Landsdekkende hurtigspor for
unge lovbrytere
|
25,0
|
|
Sum tiltak for å bekjempe ungdomskriminalitet
|
315,0
|
Tiltak for å bekjempe
øvrig kriminalitet og styrke domstoler og rettssikkerhet
I tillegg til en målrettet satsing mot ungdomskriminalitet
foreslår dette medlem også en rekke
tiltak for å styrke domstolene, kriminalomsorg og rettssikkerhet, bl.a.
økt sakskapasitet og bedre digitale løsninger i domstolene, styrke
førstelinjetjenesten for rettshjelp og forhindre tilbakefall blant
kriminelle ved å øke bemanning og ordninger rettet mot psykisk uhelse
i fengsler.
Dette medlem foreslår
også flere målrettede tiltak for å styrke kriminalitetsbekjempelse
på viktige områder som cyberkrim og organisert kriminalitet. Dersom
vi skal klare å bekjempe organisert kriminalitet, må vi lykkes i
to ting: Vi må strupe rekrutteringen inn i organisert kriminalitet,
og vi må strupe pengesekken til gjengkriminelle. Mange unge lovbrytere
blir rekruttert av organiserte bakmenn. Forebygging av ungdomskriminalitet
og bekjempelse av organisert kriminalitet henger med andre ord tett
sammen.
|
Domstoler,
kriminalomsorg og rettssikkerhet
|
Mill. kr
|
|
Økt
saksbehandlingskapasitet, domstolene
|
50,0
|
|
Økt
digitalisering, domstolene
|
50,0
|
|
Salærsats,
tolker
|
20,5
|
|
Etablering
av en riksdekkende førstelinjetjeneste for rettshjelp
|
196,0
|
|
Spesielle
rettshjelptiltak. Økt støtte til Jussbuss, Jurk, Gatejuristen, NOAS
|
20,0
|
|
Økt
bemanning i norske fengsler
|
50,0
|
|
Bedre psykisk helsehjelp i fengslene
|
25,0
|
|
Sum tiltak for å styrke domstolene, kriminalitetsforebygging
og rettssikkerhet
|
411,5
|
|
Annen
kriminalitetsbekjempelse
|
Mill. kr
|
|
Nasjonalt
cyberkrimsenter (NC3). Styrket innsats mot cybertrusler og cyberkrim
|
50,0
|
|
Forebygging
av organisert kriminalitet i politidistriktene
|
100,0
|
|
Kripos.
Enhet for etterforskning av internasjonale forbrytelser
|
15,0
|
|
Inndragingsteam
i hvert politidistrikt
|
50,0
|
|
Dyrepoliti. 10 nye årsverk.
|
17,6
|
|
Sum øvrig kriminalitetsbekjempelse
|
232,6
|
Færre barn i lavinntektsfamilier
Den mest grunnleggende urettferdigheten i Norge er
at ikke alle barn har like muligheter når de vokser opp. Derfor
er det helt avgjørende at vi som politikere gjør vårt ytterste for
at alle barn får en trygg oppvekst uten fattigdom, og med frihet
til å bli den de vil.
Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser
at andelen barn som vokser opp i familiefattigdom, har økt fra 7,6 pst.
i 2008 til 9,9 pst. i 2023. Til tross for en godt utbygd velferdsstat
og gratis utdanning tyder nyere forskning på at barn i lavinntektsfamilier
har fått mindre sosial og økonomisk mobilitet over tid. Det betyr
at effekten levekårsutfordringer har for barn, også følger dem inn
i voksenlivet. Økningen i andelen barn som lever i fattige familier,
og effekten fattigdom har på barns livsmuligheter, er etter dette medlems syn et kraftig signal om
at man ikke gjør nok for å sørge for å løfte flere familier ut av
fattigdom.
SIFO-rapporten «Familiefattigdom. En undersøkelse
av materielle mangler og økonomisk utrygghet i barnefamilier» (2025)
viser at norske barnefamilier har opplevd en betydelig forverring
i levekår under dyrtiden. Til tross for at den offisielle statistikken
viser en nedgang i andelen barn som bor i lavinntektshusholdninger,
viser rapporten at mange familier sliter med å dekke helt grunnleggende
behov. Enslige forsørgere er spesielt utsatt. Halvparten av familier
med enslige forsørgere sliter med å ha råd til nok og sunn mat til
barna sine, og mange har måttet hoppe over måltider eller latt være
å kjøpe nødvendige matvarer. Selv med økte sosialhjelpssatser viser
data fra januar 2024 at mange barnefamilier på sosialhjelp ikke
klarer å dekke nødvendige behov.
Dette medlem viser
derfor til en rekke forslag i Venstres alternative statsbudsjett
for å bekjempe fattigdom i barnefamilier og utjevne sosiale forskjeller.
Venstres hovedgrep er, i tråd med anbefalingene fra ekspertgruppen
om barn i fattige familier, å kraftig øke og skattlegge barnetrygden. Dette medlem foreslår i tillegg å øke
sosialhjelpssatsene med 15 pst. for barnefamiliene, og fortsatt
holde barnetrygden utenfor beregningsgrunnlaget. Det siste er særlig
viktig dersom barnetrygden økes kraftig og skattlegges. En slik
økning vil medføre inntil 3 255 kroner i økt sosialhjelp per måned
for en enslig forsørger med to barn. I sum foreslår Venstre tiltak
for nærmere 3,5 mrd. kroner for å bekjempe fattigdom og utjevne
sosiale forskjeller i barnefamilier, jf. tabellen under.
Dette medlem viser
til at Venstre denne høsten også har fremmet et eget forslag i Stortinget
om en helhetlig og forpliktende tiltakspakke for å utjevne og bekjempe
sosiale forskjeller (Dokument 8:11 S (2025–2026)). Dette ligger
nå til behandling i Stortinget, og mange av forslagene som fremmes
i dette initiativet, følges opp i Venstres alternative statsbudsjett
for 2026.
Dette medlem vil
peke på følgende hovedgrep for å redusere antall barn som vokser
opp i familier i vedvarende lavinntekt:
-
Øke og skattlegge
barnetrygden
-
Øke sosialhjelpssatsene for familier med
barn og holde barnetrygden unna beregningsgrunnlaget for sosialhjelp
-
Styrke tiltak og tilskudd rettet mot enslige
forsørgere
|
Færre
barn i lavinntektsfamilier
|
Mill. kr
|
|
Barnetrygd
|
1 000,0
|
|
Utvide
småbarnstillegg til enslige forsørgere til 8 år
|
9,1
|
|
Økonomi
som barriere. Tiltakspakke for barn og unges deltakelse i idretts-
og fritidsaktivitet, inkl. fritidskortordning i kommuner med høy
andel barn i fattige familier
|
500,0
|
|
Gratis
sommeraktivitet for barn og unge
|
20,0
|
|
Barnevern,
Oslo
|
225,0
|
|
Videreføre
engangsstønad på 2025-nivå
|
134,0
|
|
Styrket
bostøtte
|
145,0
|
|
Tilskuddsordning
for utleieboliger
|
90,0
|
|
Styrke
områdesatsingene
|
65,0
|
|
Jobbsjansen
|
43,5
|
|
Flere
VTA-plasser
|
78,0
|
|
Opprette
et sosialt investeringsfond etter dansk modell
|
50,0
|
|
Ikke
avvikle ordningen med overgangsstønad for enslig far eller mor
|
63,0
|
|
Økt
og forbedret stønad til barnetilsyn til enslige forsørgere
|
37,0
|
|
Avlastningstilbud
for enslige forsørgere
|
5,0
|
|
Foreldrestøttende
tiltak
|
10,0
|
|
Styrke
og utvide områdesatsingene
|
65,0
|
|
Laget
rundt eleven styrkes med en miljøarbeider, en helsesykepleier og
en spesialpedagog ekstra på alle grunnskoler i levekårsutsatte områder,
og antall skolemiljø- og beredskapsteam økes
|
290,5
|
|
Stønad
til tannbehandling for personer med sterkt nedsatt evne til egenomsorg
|
35,0
|
|
Gratis
fulltidsplass i barnehage for alle som faller inn under ordningen
med 20 timer gratis kjernetid i barnehage, gjeldende fra 1. august
2026, og øke inntektsgrensen til 800 000 kr
|
250,0
|
|
Øke
veiledende sosialhjelpssatser for barnefamilier med 15 pst.
|
395,0
|
|
Veksttilskudd
(tilskudd til kommuner som har særlig høy økning i folketall, men
samtidig relativt sett lav skatteinngang)
|
125,9
|
|
Hovedstadstilskudd (for å dekke
Oslos utfordringer med høy andel lavinntektsfamilier)
|
200,0
|
|
Sum tiltak for å redusere barnefattigdom
|
3 480,5
|
Et krafttak for idrett,
kultur og frivillighet
Det har en selvstendig verdi at ikke alt i samfunnet er
organisert gjennom det offentlige eller det private markedet. Frivilligheten
er en viktig del av sivilsamfunnet, og frivillighet har en sterk
plass i norsk kultur. Det offentlige skal ikke styre frivilligheten,
men legge til rette for den.
Innsatsen til de frivillige organisasjonene
utgjør en stor verdi, men iveren etter frivillig arbeid blir mindre
av å møte byråkratiske og dårlig tilpassede ordninger. Dette medlem vil gjøre hverdagen deres
lettere ved å forenkle registreringsordninger og rapporteringskrav for
frivillige organisasjoner og heve inntekts- og omsetningsgrenser
for å bli omfattet av innrapportering av lønn, arbeidsgiveravgift
og moms.
For dette medlem er
breddetilbudet i idretten det viktigste, enten man er aktiv i idrettsforeninger
eller driver med egenorganisert idrett. Det må legges til rette for
idrettsarenaer som kan brukes av mange idretter og aktiviteter på
ulike nivåer. Derfor foreslår Venstre noen viktige og store grep
i sitt alternative statsbudsjett. Det første er en storsatsing på
en 0,5 mrd. kroner mot økonomi som barriere for å delta i idretts-
og fritidsaktiviteter, som består av to komponenter. Den ene er
en tilskuddsordning for å etablere et fritidskort på 2 000 kroner
til alle barn mellom 6 og 17 år i de 10 kommunene med størst andel
barn i familier med vedvarende lav inntekt. Den andre er tilskuddsordning
som går til lokale fritidskasser, aktivitetsguider og utstyrssentraler,
slik at også barn og unge utenfor byene med fritidskort får en større
mulighet til å delta.
Det andre er at Venstre foreslår at staten etablerer en
mellomfinansieringsløsning for bygging av idrettsanlegg. Den går
i korte trekke ut på at så fort et idrettsanlegg har fått tilsagn
om tippemidler, forskutterer staten hele beløpet slik at bygging
kan komme i gang så raskt som mulig. Tippemidlene tilbakebetales
deretter til staten i stedet for kommunen eller idrettslaget som
har fått tilsagn. I realiteten blir det en form for rentestøtte
(eller rentetap) for staten, men et svært viktig tiltak for raskere bygging
av nye eller rehabiliterte idrettsanlegg.
En satsing på barn og unge og breddeidrett står imidlertid
ikke i veien for at det også er en offentlig oppgave å tilrettelegge
for toppidretten. Toppidrettsutøvere er rollemodeller for barn og
unge og bidrar til rekruttering og økt aktivitet. Dette
medlem vil derfor at staten skal bidra med nødvendige midler
for å realisere et nytt toppidrettssenter i Norge. Det er helt nødvendig
for å opprettholde Norges posisjon som en idrettsnasjon.
I dag opplever vi en frivillighetskrise i idretten
med en økende mangel på trenere for barne- og ungdomsidretten. Dette
er en av de viktigste oppgavene å løse framover. Dette
medlem vil gjøre det lettere å være frivillig, ved å styrke
rammevilkårene til idrettslagene. Digitale løsninger, flerårige
søknader og forenklet rapportering er derfor viktige bidrag fra
det offentlige.
Dette medlem vil
peke på følgende hovedgrep for å styrke idretten og frivilligheten
i Norge:
-
Styrke innsatsen
mot økonomi som barriere for deltakelse i idretts- og fritidsaktivitet
med 500 mill. kroner
-
Styrke og forenkle skatteordninger for
idretts- og frivillige organisasjoner
-
Raskere bygging av idrettsanlegg
|
Idrett
|
Mill. kr
|
|
Økonomi
som barriere. Tiltakspakke for barn og unges deltakelse i idretts-
og fritidsaktivitet, inkl. fritidskortordning i kommuner med høy
andel barn i fattige familier
|
500,0
|
|
Nytt
toppidrettssenter. Startbevilgning
|
142,5
|
|
Utøverstipend
|
20,0
|
|
Tilskudd
til internasjonale sykkelritt
|
10,0
|
|
Mellomfinansieringsordning,
raskere bygging av idrettsanlegg
|
80,0
|
|
Aktivitetshjelpemidler.
Utstyr til para-utøvere m.m.
|
50,0
|
|
Avvikle
ordningen med uttaksmerverdiavgift på gratis eller rabatterte billetter
for kultur- og idrettssektoren
|
10,0
|
|
Heve
grensen for skattefradrag for gaver til frivillige. Heves fra 25 000
til 50 000 kroner
|
120,0
|
|
Skattefri
inntektsgrense, frivillige org. Heves fra 10 000 kroner til 15 000
kroner
|
28,0
|
|
Heve
grensen for mva-omsetning for frivillige organisasjoner. Heves fra
140 000 kroner til 250 000 kroner
|
150,0
|
|
Økte grenser for å betale arbeidsgiveravgift
for frivillige organisasjoner. Økes fra 800 000 totalt/80 000 per
person til 1 000 000 totalt / 100 000 per person
|
2,2
|
|
Sum tiltak for å styrke idretten og deltakelse
i idrett
|
1 112,7
|
|
Frivillige
organisasjoner og frivillighet (ut over tiltak beskrevet over)
|
Mill. kr
|
|
Frivillighetssentraler
|
20,0
|
|
Frivillig
beredskap
|
50,0
|
|
Videreføre
øremerkede tilskudd til Antirasistisk Senter (ARS) (6,075 mill.),
Kristent Interkulturelt Arbeid (KIA) (1,26 mill.), Minotenk – minoritetspolitisk
tenketank (4 mill.), MiRA Ressurssenter for kvinner med minoritetsbakgrunn
(4,15 mill.), Multikulturelt Initiativ og Ressursnettverk (0,5 mill.), Norsk
organisasjon for asylsøkere (NOAS) (3,13 mill.), Organisasjon Mot
Offentlig Diskriminering (OMOD) (2,04 mill.), Selvhjelp for innvandrere
og flyktninger (SEIF) (5,35 mill.), LIM – Likestilling, integrering,
mangfold (2 mill.), Utrop (1,5 mill.), Caritas Norge (3 mill.),
Samora (1,5 mill.), Stiftelsen Fargespill (2 mill.) og Bydelsmødre
(1 mill.)
|
0,0
|
|
Frivillig
helseberedskap. Tilskudd til bl.a. Røde Kors, Norsk Folkehjelp og
NKS
|
20,0
|
|
Økt
støtte til Biologisk-dynamisk Forening (BdF) (2 mill. kr), Dyrevernalliansen
(0,5 mill. kr), NOAH (1 mill. kr) og Matsentralen Norge (6,5 mill.
kr).
|
10,0
|
|
Økt
støtte til Norecopa
|
2,0
|
|
Foreningen
Norden
|
0,8
|
|
Noregs
Mållag
|
0,6
|
|
Endometrioseforeningen
|
2,0
|
|
Sum tiltak for å styrke frivilligheten
|
105,4
|
Kreative næringer og
et mangfoldig kulturliv
Et liberalt samfunn legger til rette for alle
ytringsformer. Dette medlem vil ha sterke
kulturinstitusjoner og et fritt kulturliv som blomstrer. Kultursektoren
har et stort potensial for utvikling. For dette
medlem er det viktig å satse på utvikling av kulturell og
kreativ næring og å styrke eksporten av norsk kultur for å nå nye
markeder. Det vil gi oss et nyskapende og bærekraftig kulturliv
og gi norske kulturaktører muligheten til å både gi og hente internasjonale
impulser. Derfor foreslår dette medlem å
styrke ordninger som legger til rette for profilering av Kultur-Norge
i utlandet.
Det er sterk etterspørsel etter norske kunst-
og kulturuttrykk. De siste tiårene har norsk kunst- og kulturliv blitt
mer internasjonalt orientert, og stadig flere deltar på internasjonale
arenaer, i prosjekter og samarbeid. Samtidig utgjør eksportinntektene
en beskjeden andel av den samlede omsetningen for de norske kulturbransjene,
sett opp mot våre nordiske naboland. Det er grunn til å tro at potensialet
er betydelig større enn det som realiseres i dag, og det er store
muligheter for det som kan formidles og selges digitalt eller i
fysisk format, i nettbutikker, på strømmeplattformer eller i butikker og
andre visnings- og utsalgssteder.
Dersom vi skal få til det nødvendige løftet
for kreative næringer, må virkemiddelapparatet samles, fornyes og
forsterkes. Målet må være å bygge et styrket apparat som kan bidra
til produksjon, distribusjon, internasjonal vekst, bedriftsutvikling
og innovasjon. Dette må inkludere de etablerte feltene innenfor
kreative næringssatsinger som utøvende kunst, visuell kunst, musikk,
litteratur, film, dataspill, tv, radio, trykte medium, arkitektur,
design, reklame og kulturarv. Samtidig må man være åpen for nye
kreative felt, særlig innenfor teknologi og bygging av immaterielle
verdier.
Parallelt med å se på hvordan man kan tilpasse
det eksisterende virkemiddelapparatet, bør det vurderes å opprette
en egen organisasjon som har som hovedoppdrag å støtte næringskjeden
for kulturelle og kreative næringer, med særlig oppmerksomhet på
eksport. Dette kan være et selskap etter inspirasjon fra Innovasjon Norge,
men som i mindre grad baserer støtte på innovasjonskriterier, men
jobber strategisk med å støtte den kreative industrien, i samarbeid
med sentrale aktører, relevante organisasjoner, utenrikstjenesten
og det eksisterende virkemiddelapparatet.
Det ligger et uforløst næringspotensial i filminsentivordningen. Dette medlem foreslår å gi filminsentivordningen
et solid løft, som et første skritt mot å gjøre ordningen regelstyrt.
Ordningen tiltrekker seg flere internasjonale storproduksjoner til
Norge. Den bidrar til å sysselsette norske filmskuespillere, regissører
og manusforfattere, og andre yrker i filmbransjen, og den bidrar til
å øke kompetanse og kunnskap i bransjen. I tillegg nyter hotell-
og servicenæringen og andre lokale næringsaktører godt av ordningen,
fordi produksjonene som kommer hit, benytter seg av deres tjenester.
Flere filmproduksjoner her til lands er også strålende norgesreklame
og bra for den norske reiselivsbransjen.
Kunst- og kulturfeltet er preget av mange enkeltstående
frilansere og selvstendige næringsdrivende. Det er også viktig for
utviklingen av næringen at flere får muligheter til å skaffe seg
stabil inntekt og sosiale rettigheter. Det vil sikre større forutsigbarhet
og sørge for at flere orker å stå lenger i kulturyrker.
Derfor foreslår dette
medlem en rekke tiltak for å styrke de sosiale rettighetene
til selvstendig næringsdrivende i sitt alternative statsbudsjett,
både knyttet til foreldrepenger, sykelønn, dagpenger, pensjon og
arbeidsavklaringspenger. I sum er det et betydelig løft som vil
komme alle selvstendig næringsdrivende til gode.
I tillegg foreslår dette
medlem å styrke Skuespiller- og dansealliansen (SKUDA), som
sikrer dansere og skuespillere inntekter og rettigheter mellom eksterne
tilsettingsforhold og oppdrag. Dette medlem foreslår
også å bevilge midler til å realisere en Musikerallianse, etter
modell av SKUDA.
Dette medlem vil
peke på følgende hovedgrep for å legge bedre til rette for kunst,
kultur og medier:
-
Styrke de sosiale
rettighetene til selvstendig næringsdrivende innenfor kunst- og
kulturfeltet.
-
Styrke filminsentivordningen.
-
Gjøre momsfritaket for nyhetsmedier plattformnøytralt.
|
Kultur
og kulturminner
|
Mill. kr
|
|
Norsk
kulturfond – arrangørstøtte til barnefestivaler
|
5,0
|
|
Foreningen
Norden
|
0,8
|
|
Skuespiller-
og danseralliansen (SKUDA)
|
6,0
|
|
Musikeralliansen
|
7,5
|
|
Norsk
publikumsutvikling
|
2,0
|
|
Bergen
kjøtt
|
1,0
|
|
Norwegian
Arts Abroad
|
10,0
|
|
Griegkvartalet
|
10,0
|
|
Arktisk
Filharmoni
|
10,0
|
|
Operaen
i Kristiansund
|
3,0
|
|
Teater
Manu
|
2,0
|
|
Kreativ
Eksport Norge
|
5,0
|
|
Noregs
Mållag
|
0,6
|
|
Det
Norske Samlaget
|
1,0
|
|
Ordboksarbeid
ved UiB
|
2,0
|
|
Nynorsk
kultursentrum
|
1,0
|
|
Det
Internasjonale Barnekunstmuseet, Oslo
|
5,3
|
|
Avvikle
ordningen med uttaksmerverdiavgift på gratis eller rabatterte billetter
for kultur-
og idrettssektoren
|
10,0
|
|
Insentivordningen
for film- og serieproduksjoner
|
75,0
|
|
Noneda
– Norsk nettverk for dataspillbedrifter
|
1,0
|
|
Internasjonalt
samisk filminstitutt (ISFI)
|
12,0
|
|
Dataspill
|
20,0
|
|
Gjøre
momsfritaket for nyhetsmedier plattformnøytralt
|
200,0
|
|
Fredede
kulturminner i privat eie
|
5,0
|
|
Bygningsvern
|
5,0
|
|
Fartøyvern
|
5,0
|
|
Verdensarvsentre
|
10,0
|
|
Forbedring i sosiale rettigheter
(fødsel, dagpenger, sykepenger, pensjon og AAP) for selvstendig
næringsdrivende
|
326,0
|
|
Sum alle tiltak for å styrke kulturtilbudet
og kulturminnevernet
|
741,2
|
En ny næringspolitikk
for omstilling, vekst og nyskaping
Norge står foran en omfattende omstilling de
neste tiårene – fra en olje- og gassøkonomi til en ny kunnskapsbasert
økonomi. Det vil skje uavhengig av syn på olje- og gassnæringen.
Samtidig er den internasjonale maktbalansen i endring, både geopolitisk
med USA og Kina i spissen, og teknologisk med den revolusjonerende
utviklingen innen kunstig intelligens (KI) og annen teknologi.
Til tross for disse store utfordringene mener dette medlem at Norge mangler en helhetlig
strategi for fremtiden. Vi mangler en tydelig politisk retning.
Vi forvalter, men vi leder ikke an basert på en klar visjon og strategi.
Manglende satsing på fremtidsrettede teknologier, på kunnskap, innovasjon
og omstilling gjør at Norge risikerer å havne skikkelig i bakevja.
For å sikre Norges posisjon i den globale maktkampen må vi gjøre
store og nødvendige grep før det er for sent.
Norske teknologimiljøer er fulle av talenter
og ideer. Men de mangler det som virkelig trengs: forutsigbare rammevilkår,
kapital i vekstfasen og politisk vilje til å bygge opp norsk næringsliv
og norske teknologibedrifter systematisk. Dette
medlem vil spesielt peke på følgende helt nødvendige grep:
-
redusere offentlig
forbruk og unødvendig regelverk og byråkrati for å frigjøre ressurser
til vekst og innovasjon
-
føre en næringspolitikk som stimulerer
konkurranse og fremmer verdiskaping
-
tiltrekke oss de beste talentene innen
teknologi, forskning og næringsliv
-
legge til rette for at gründervirksomheter
kan blomstre og skalere internasjonalt
-
knytte oss tettere til EU
-
føre en forutsigbar klima- og energipolitikk.
Norge må handle nå – ellers risikerer
vi å bli en tilskuer til fremtidens økonomiske og teknologiske utvikling.
Næringspolitikken under dagens regjering og flertall har vært preget
av uforutsigbarhet, skatteøkninger og kutt i ordninger og forskning
som bidrar til innovasjon og bedriftsetableringer. I tillegg har
en vedvarende høy rente, høye strømpriser, høy pris på innsatsfaktorer,
et stadig mer komplekst regelverks- og rapporteringsregime og mangel
på kompetent arbeidskraft gjort hverdagen for mange norske bedrifter
mer utfordrende.
NHOs nylig framlagte rapport «Norsk konkurransekraft
– Veien til vekst» slår fast at Norge ligger bak sammenlignbare
land på kritiske områder for konkurransekraft. Norge er for svake
på innovasjon, for trege på klima- og energiomstilling og sårbare
i en verden som utvikler seg raskt.
Regjeringens svar på utfordringene er kort oppsummert
ingen ting. Det skatteregimet som har ført til en flukt av investorer
og gründere ut av Norge, videreføres uendret. Det kuttes systematisk,
og til dels dramatisk, i ordninger som bidrar til innovasjon og
grønn omstilling, og alle varslede forbedringer i sosiale ordninger
og rettigheter for gründere og selvstendig næringsdrivende er nå
erstattet av en informasjonskampanje.
Dette medlem tar
utfordringene på alvor. Derfor foreslår Venstre betydelige lettelser
og forbedringer i skatte- og avgiftssystemet for norske bedriftseiere
og investorer på over 6 mrd. kroner.
Derfor foreslår Venstre å styrke – og ikke svekke, som
regjeringen foreslår – viktige verktøy for grønn omstilling som
Enova, Miljøteknologiordningen og Katapultordningen (test-infrastruktur
for bl.a. grønn skipsfart og helseteknologi), samt en betydelig
satsing på forskning og på studieplasser innen IT- og teknologifag som
etterspørres spesielt i næringslivet, og vi styrker innsatsen på
digitaliseringsområdet med økte bevilgninger til bredbåndsutbygging,
KI-satsing og støtte til norske bedrifter som deltar i viktige EU-program.
I sum foreslår Venstre økte bevilgninger på om lag 5 mrd. kroner,
jf. tabellen under.
Venstre foreslår å styrke selvstendig næringsdrivendes
sosiale rettigheter og mest mulig likestille disse med ordinære
arbeidstakere. Det betyr at det blir mindre risikofylt å starte
opp sin egen bedrift, eller å utvikle en bedrift fra et enkeltpersonforetak
til noe som kan vokse og bli en viktig drivkraft i norsk næringsliv.
Dette medlem viser
til at Venstre denne høsten også har fremmet to egne forslag i Stortinget
om hhv. en ny næringspolitikk for en ny tid (Dokument 8:1 S (2025–2026))
og om forenklinger for norsk næringsliv for minst 12 mrd. kroner
(Dokument 8:29 S (2025–2026)). Disse ligger nå til behandling i
Stortinget, og mange av forslagene som fremmes i disse initiativene,
følges opp i Venstres alternative statsbudsjett for 2026.
Dette medlem vil
peke på følgende hovedgrep for omstilling, vekst og nyskaping:
-
Et skatte- og avgiftssystem
som belønner det å starte, utvikle, eie og drive bedrift i Norge.
-
En kraftfull satsing på innovasjon og teknologiutvikling
-
Gjøre hverdagen enklere for gründere, oppstartsbedrifter
og selvstendig næringsdrivende.
|
Innovasjon og grønn omstilling
|
Mill. kr
|
|
Enova.
Punktutslippsprogram, elektrifisering av vare- og nyttetransport
m.m.
|
3 000,0
|
|
Enova.
Energieffektiviseringstiltak, 150 mill. kr øremerkes bedrifter i
NO2
|
500,0
|
|
Tilskuddsordning
for planlegging av CCS ved avfallsanlegg ved de store byene
|
400,0
|
|
CCS
Melkøya
|
50,0
|
|
Miljøteknologiordningen
|
100,0
|
|
Biokull.
Investeringsstøtte og teknologiutvikling
|
50,0
|
|
Bionova.
Program for biogassproduksjon
|
50,0
|
|
Pilotprosjekt,
utslippsfrie anleggsplasser
|
21,6
|
|
Testarena
og utviklingskontrakter for utslippsfri luftfart
|
20,0
|
|
Medfinansieringsordning
for KI-prosjekter i offentlig sektor (inkl. kommunesektoren)
|
100,0
|
|
Næringsrettet
forskning, hvor 100 mill. kr øremerkes tidligfase teknologioverføring
(FORNY-programmet) og flere nærings-pHd-stillinger
|
200,0
|
|
1 000
nye studieplasser i IKT- og realfag
|
79,9
|
|
Statlig
medfinansieringsordning, DIGITAL
|
30,0
|
|
Senter
for gjenvinning av kritiske og strategiske råmaterialer
|
15,0
|
|
EU-program
|
40,0
|
|
Videreføre
nivået på tilskudds- og låneordninger for etablerere og bedrifter
|
94,0
|
|
Inkubasjonsprogrammet
|
30,0
|
|
Modne
klynger og innovative næringsmiljøer
|
50,0
|
|
Katapultordning
og testfasiliteter
|
200,0
|
|
Helseteknologi
i kommunal helse- og omsorgstjeneste
|
27,4
|
|
En
ny EU-utredning (viktig for norsk næringsliv og norske arbeidsplasser
ref. EUs toll og kvoter på norske jernlegeringer)
|
5,0
|
|
Jenter
og teknologi
|
1,0
|
|
Kreativ
Eksport Norge
|
5,0
|
|
Kulturfremme
|
5,0
|
|
Næringsfremme
|
5,0
|
|
Norwegian
Arts Abroad
|
6,3
|
|
Etablere en egen fintech-avdeling
og styrke veiledningstjenesten i Finanstilsynet
|
15,0
|
|
Sum tiltak for innovasjon, teknologiutvikling
og grønn omstilling
|
5 105,2
|
|
Gründere,
oppstartsbedrifter og selvstendig næringsdrivende
|
Mill. kr
|
|
Investinor.
250 mill. kroner til tidligfasekapital (såkorn og venture) og 150
mill. kroner til fond-i-fond-mandatet
|
400,0
|
|
Videreføre
nivået på tilskudds- og låneordninger for etablerere og bedrifter
|
94,0
|
|
Sykelønnsordning,
selvstendig næringsdrivende. Endres til 100 pst. kompensasjon (fra
17. sykedag) i seks måneder, 80 pst. kompensasjon etter det
|
153,0
|
|
Økt
rett til foreldrepenger til gründere. Enkeltpersonforetak/gründere
som tar ut lite eller ingen lønn fra foretaket i oppstartsperioden,
begrenset til de første tre årene, får rett på foreldrepenger begrenset
til 4 G
|
75,0
|
|
La
selvstendig næringsdrivende beholde opptjente rettigheter til dagpenger
i inntil to år
|
90,0
|
|
Heve
grensen for fradrag for pensjonssparing for selvstendig næringsdrivende
|
5,0
|
|
Utvide
ordningen med å beholde AAP mens du etablerer egen virksomhet
|
3,0
|
|
Opprette
et sosialt investeringsfond etter dansk modell
|
50,0
|
|
Videreføre
StartOff-ordningen (program for innovative offentlige anskaffelser
rettet mot oppstartselskaper
|
7,5
|
|
Akselerator
for norsk forsvarsindustri
|
10,0
|
|
Brønnøysundregistrene
|
15,0
|
|
EU-program
|
40,0
|
|
Gi
enkeltpersonforetak rett til å velge årlig mva.-termin og heve omsetningsgrensen
til 3 mill. kroner
|
0,0
|
|
Forbedring i opsjonsskatteordningen
|
20,0
|
|
Sum alle tiltak for gründere, oppstartsbedrifter
og selvstendig næringsdrivende
|
962,5
|
Mer digitalisering og
bruk av ny teknologi
Regjeringen la i september 2024 fram en utmerket digitaliseringsstrategi,
med en rekke konkrete tiltak om mål som dette
medlem støtter helhjertet. Regjeringens utfordring, eller
problem, er at få – om noen – av disse tiltakene følges opp med
nødvendige bevilgninger eller endringer i regjeringens forslag til
statsbudsjett for 2026. Varslede tiltak i digitaliseringsstrategien
som digital lommebok til alle, elektronisk ID til alle, en nasjonal infrastruktur
for kunstig intelligens, tilbud til alle om å utvikle grunnleggende
digitale ferdigheter, etablering av et dataetisk råd, styrke medfinansieringsordningen for
digitaliseringsprosjekter eller utprøvingsarena for regulatoriske
og teknologiske utfordringer er ikke fulgt opp med en krone i forslaget
til statsbudsjett for 2026.
På konkret spørsmål fra Venstre om hvilke forslag
til bevilgninger, fordelt på poster og kapitler, i forslaget til statsbudsjett
2026 som er en konkret oppfølging av løfter og ambisjoner i regjeringens
digitaliseringsstrategi, svarer Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet
at «Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet har ikke en samlet
oversikt over slike bevilgningsforslag».
Snarere kuttes bevilgningene til f.eks. bredbåndsutbygging
med over 90 pst., eller 380 mill. kroner fra 2025 til 2026, på tross
av at regjeringens eget mål om full dekning med inntil 100 Mbit/s
hastighet innen 2025 ikke er nådd. Som på andre områder erstatter
regjeringen et ikke oppnådd mål med et enda mer ambisiøst mål (1 Gbit/s
innen 2030), bare litt lenger fram i tid.
Skal ambisjonen i digitaliseringsstrategien
bli noe annet enn ambisjoner, er det behov for et krafttak for digitalisering,
ikke minst i offentlig sektor. Regjeringen slo selv fast i Perspektivmeldingen
2024 at
«Den teknologiske utviklingen gjør det
mulig for offentlig sektor å møte brukerne på nye måter. Digitalisering
og bruk av ny teknologi kan gi økt produktivitet, frigjøre arbeidskraft
og gi innsparinger.»
En mer målrettet satsing på digitalisering og
bruk av bl.a. kunstig intelligens er også et viktig tiltak for å
sikre bærekraften i velferdsstaten og offentlige finanser i framtiden. Dette medlem foreslår derfor en rekke tiltak
som i sum utgjør over 1,2 mrd. kroner, for å styrke digitaliseringsinnsatsen
og stimulere til bruk av ny teknologi, på statsbudsjettet for 2026.
Dette medlem vil
peke på følgende hovedgrep for økt digitalisering i Norge:
-
Fortsatt fart på
bredbåndsutbygging i distriktene
-
En egen støtteordning for KI-prosjekter
i offentlig og kommunal sektor
-
Flere studieplasser i IKT- og realfag
|
Digitalisering
|
Mill. kr
|
|
Medfinansieringordningen
for digitaliseringsprosjekter (ordningen utvides til å gjelde kommunesektoren
og avvikle krav til gevinstrealisering)
|
100,0
|
|
Medfinansieringsordning
for KI-prosjekter i offentlig sektor (inkl. kommunesektoren)
|
100,0
|
|
Bredbåndsutbygging
i distriktene
|
200,0
|
|
Et
nytt forskningssenter for næringsrettet digitalisering
|
50,0
|
|
Beredskapslager
for sentrale IKT-komponenter
|
50,0
|
|
Økt
digitalisering, domstolene
|
50,0
|
|
Statlig
medfinansieringsordning, DIGITAL
|
30,0
|
|
Digitalisering
i kommunale helse- og omsorgstjeneste
|
29,6
|
|
Tilskudd
til digitale helsestasjoner for ungdom
|
20,0
|
|
1 000
nye studieplasser i IKT- og realfag
|
79,9
|
|
Etablere
en egen fintech-avdeling og innlemme fintech-selskaper i opsjonsskatteordningen
|
15,0
|
|
Redusere maksimalt beløp for
skattepliktig fordel av telefon og bredbånd betalt av arbeidsgiver Senkes
fra maksimalt 4 392 kroner til 3 000 kroner
|
480,0
|
|
Sum alle tiltak for økt digitalisering
|
1 204,5
|
Kvinnehelse og fødselsomsorg
Dette medlem mener
vi trenger en helt annen systematikk i arbeidet med kvinnehelse.
Det må settes av penger til kvinnehelse i forskning, folkehelsepolitikk og
behandling. Helseproblemer knyttet til overgangsalderen kan være
en av årsakene til at mange kvinner i 50-årene faller utenfor arbeidslivet.
En tredjedel av alle kvinner har betydelige helseplager i overgangsalderen. Mange
kan imidlertid få god hjelp av hormonbehandling, men behandlingen
oppleves som kostbar, og kriteriene for å få medikamenter på blå
resept er svært strenge. Dette medlem vil
derfor at hormonbehandling som hovedregel skal være på blå resept.
Det er krise i føde- og barseltilbudet mange
steder. Dette medlem vil derfor utdanne
flere jordmødre og prioritere tiltak som bidrar til å beholde de
som jobber i det offentlige helsevesenet. Jordmødre er våre beste fødselshjelpere
og bør konsentrere innsatsen nær kjerneoppgavene. Dette
medlem vil få på plass en bedre, mer sammenhengende og helhetlig
svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg.
Dette medlem vil
peke på følgende hovedgrep for bedre kvinnehelse og fødselsomsorg:
-
Hormonbehandling
ved overgangsalder på blå resept
-
Flere jordmødre og styrket fødselsomsorg
-
Videreføre refusjon til laboratorieanalyser
utført av private gynekologer m.m.
|
Kvinnehelse
og fødselsomsorg
|
Mill. kr
|
|
Menopausal
hormonbehandling (overgangsalder) i blåreseptordningen
|
200,0
|
|
Ikke
avvikle refusjon for laboratorieanalyser rekvirert av private leger
som ikke har avtale med det offentlige
|
258,0
|
|
Forskning
på kvinnehelse
|
40,0
|
|
Kvinnehelsehus
|
20,0
|
|
Endometrioseforeningen
|
2,0
|
|
Flere
jordmødre og styrket fødselsomsorg. 100 flere jordmødre fordelt
på helseregioner
|
111,0
|
|
300
plasser jordmorutdanning. 2-årig master for sykepleierutdannede
|
8,2
|
|
Fødeavdeling,
Alta
|
10,0
|
|
Tilbud om 1 time fysioterapi
for alle kvinner etter fødsel
|
26,0
|
|
Sum alle tiltak for bedret kvinnehelse og fødselsomsorg
|
675,2
|
Psykisk helse og rusbehandling
God psykisk helse er like viktig som god fysisk
helse. Psykisk sykdom og uhelse er et økende problem, spesielt blant
ungdom. Årsakene til dette er sammensatte, men alle må være trygge
på at de kan få kvalifisert hjelp når de trenger det. Dette medlem mener at lavterskeltilbudene
i kommunene må styrkes, og at samarbeidet mellom spesialisthelsetjenesten
og kommunene må utvides.
God forebygging rettet mot familier, barn og
ungdom er viktigere enn noen gang. Psykisk helse må prioriteres
innenfor førstelinjetjenesten, og hjelpen må gjøres mer tilgjengelig. Dette medlem vil styrke rådgivningstjenester
og ideelle aktører som jobber forebyggende innenfor psykisk helse,
og ha flere psykologer med offentlig avtale for å få ned ventetiden
til psykologtjenester.
Dette medlem vil
spesielt prioritere å styrke ordningen med rask psykisk helsehjelp.
I dag mangler 247 kommuner RPH-tilbud, og finansieringen skjer av kommunene
selv, mens staten henter ut store deler av gevinsten gjennom reduserte
sykepenger, AAP og bevilgninger til spesialisthelsetjeneste. Folkehelseinstituttet
har beregnet en samfunnsøkonomisk gevinst på 5,26 kroner for hver
krone som brukes på RPH. Dette medlem vil
i første omgang innføre en statlig tilskuddsordning som dekker 50
pst. av kostnadene, og utvide ordningen til 50 nye kommuner i 2026.
En god rusomsorg tar utgangspunkt i den enkelte rusavhengiges
situasjon. Veien til hjelpeapparatet må være så kort som mulig for
dem som trenger hjelp med problematisk rusbruk. Alle som gjennomgår
avrusning, må sikres et tilbud om videre rusbehandling senest etter 24
timer, samt tilbud om ettervern. For Venstre er det spesielt viktig
å styrke tilbudet innenfor det kommunale rusarbeidet. Dette medlem synes derfor det både er
merkelig og beklagelig at regjeringen foreslår å redusere tilskuddet
til kommunalt rusarbeid med 44 mill. kroner og avvikle tilskuddsordningen
til barn og unge med psykiske plager, problematisk rusmiddelbruk
og behov for sammensatte tjenester. På den annen side er det svært
positivt at det nå foreslås å etablere egne FACT ung-team og RusFACT-team.
Dette medlem vil
peke på følgende hovedgrep for raskere psykisk helsehjelp og bedre
rusomsorg:
-
Innføre statlig medfinansiering
av ordningen med rask psykisk helsehjelp (RPH) og utvide ordningen til
50 nye kommuner i 2026
-
Videreføre den øremerkede tilskuddsordningen
til helsestasjoner og skolehelsetjeneste
-
Videreføre bevilgningene til kommunalt
rusarbeid
|
Psykisk
helse og rus
|
Mill. kr
|
|
Bedre
psykisk helsehjelp i fengslene
|
25,0
|
|
Psykiatrigrupper
i politidistriktene
|
20,0
|
|
Psykisk
helse i skolen
|
20,0
|
|
Psykisk
helsehjelp, studenter
|
25,0
|
|
Opprettholde
aktivitet i barne- og ungdomspsykiatrien (BUP) ved OUS
|
19,0
|
|
Ikke
avvikle den øremerkede tilskuddsordningen til helsestasjons- og
skolehelsetjeneste
|
0,0
|
|
Rask
psykisk helsehjelp (RPH)
|
175,0
|
|
Fontenehus
|
5,0
|
|
Psykisk
helsehjelp, Svalbard
|
5,0
|
|
Tiltak
for forebygging av selvmord og selvskading
|
20,0
|
|
Tannhelsetjeneste
for pasienter med psykiske plager og ACT/FACT
|
10,0
|
|
Kommunalt
rusarbeid
|
44,0
|
|
Overdoseforebygging
|
5,0
|
|
Pårørendesenteret
|
9,5
|
|
Sum alle tiltak for å styrke psykiatri- og
rusomsorg
|
382,5
|
Mer bistand til verdens
fattigste, Gaza og Sudan
For første gang har regjeringen Støre lagt fram
et forslag til statsbudsjett der den samlede bistandsinnsatsen utgjør
én pst. av BNI. Det skyldes dels at en stor andel bistand går til
Ukraina som følge av den økningen et samlet storting vedtok i fjor
vår, etter initiativ fra Venstre. Og det skyldes at anslaget for
BNI er lavere i 2026 enn i 2025. I sum er derimot de samlede bevilgningene
til bistand redusert med om lag 1,3 mrd. kroner i forhold til 2025,
og en rekke bistandsmottakere og bistandsområder kuttes reelt og
betydelig.
Men når USA avvikler mesteparten av sine bistandsprogrammer
og store europeiske land reduserer sine bistandsbudsjetter, kan
det få dramatiske konsekvenser for mange mennesker verden over.
En ny studie publisert i tidsskriftet The Lancet Global Health anslår at
22 millioner mennesker, hvorav over fem millioner barn, kan miste
livet som følge av redusert bistand de neste årene.
Samtidig er de globale bistandskuttene også
et sikkerhetspolitisk problem, og Venstre mener norsk bistandspolitikk
både handler om å hjelpe verdens fattigste og om å ivareta norske
sikkerhetspolitiske interesser. Når USA trekker seg ut og Europa
svekker sin bistand, åpner det seg en dør som Kina har vist vilje
og evne til å benytte seg av. Dette medlem viser
til at Venstres alternative budsjettforslag legger opp til en styrket
bistandsinnsats med 1,9 mrd. kroner og en omprioritering av ytterligere
875 mill. kroner innenfor bistandsbudsjettet. Dette utgjør milliardsatsinger
på fattigdomsbekjempelse og klimainvesteringer i utviklingsland.
Stor støtte til Ukraina, både sivil og militær,
er bra og i Norges grunnleggende sikkerhetspolitiske interesse, og dette medlem mener at støtten til Ukraina
må dobles.
Ukrainas kamp er en kamp for europeisk sikkerhet, folkeretten
og den regelstyrte verdensordenen Norge er avhengig av. Et vellykket
ukrainsk forsvar av suverenitet og territorium er det mest kostnadseffektive
sikkerhetspolitiske tiltak for Norge på lang sikt. Alternativet
– en aggressor som lykkes med maktendring av grenser – vil gjøre
Europa farligere, dyrere og mer uforutsigbart i tiår framover. Støtten
til Ukraina må derfor være tilstrekkelig, forutsigbar, raskt tilgjengelig
og målrettet for å dekke både militære, sivile og økonomiske behov.
I likhet med det som skjedde i mars i år, der
et samlet storting etter initiativ fra Venstre vedtok å øke støtten
til Ukraina med 50 mill. kroner, mener dette medlem at
økt støtte til Ukraina best skjer gjennom enstemmige vedtak og egne
prosesser i Stortinget og ikke som en del av den ordinære budsjettbehandlingen. Dette medlem viser i så måte til behandlingen
av Venstres forslag om styrket norsk støtte til Ukraina for frihet,
rettsstat og europeisk sikkerhet (Dokument 8:9 S (2025–2026) som
allerede ligger til behandling i Stortinget, som en egnet måte å
gjøre dette på.
|
Økt
bistand
|
Mill. kr
|
|
Gaza
|
200,0
|
|
Afghanistan
|
20,0
|
|
Regionbevilgning,
Afrika (særlig økt innsats i Sudan)
|
400,0
|
|
UNAIDS
|
50,0
|
|
Utdanning
|
150,0
|
|
Klimainvesteringsfondet
– risikokapital
|
350,0
|
|
Klimainvesteringsfondet
– kapitalinnskudd
|
1 000,0
|
|
Kjernestøtte
til UNDP
|
100,0
|
|
Kjernestøtte
til FNs barnefond (UNICEF)
|
100,0
|
|
Kjernestøtte
til Verdensbankens fond for de fattigste (IDA). Går til de fattigste
landene sør for Sahara. 1 krone inn tilsvarer 4 kroner til effektiv
fattigdomsbekjempelse
|
200,0
|
|
Klima-
og skoginitiativet
|
166,0
|
|
ODA-godkjente
utgifter til flyktninger i Norge som følge av 2 000 flere kvoteflyktninger
|
52,4
|
|
Bistand:
Småskala landbruk
|
500,0
|
|
Bistand: Finansiere garantiordning
for fornybar energi med garantipremier, ikke med tapsavsetning,
jf. hovedregelen i økonomiregelverket
|
375,0
|
|
Sum endret og økt bistand
|
1 913,4
|
En sterkere kommuneøkonomi
Kommuner og fylkeskommuner opplever stramme økonomiske
rammer, og selv med en betydelig økning i de samlede bevilgningene
i statsbudsjettet for 2026 vil dette vedvare. I tiden som kommer,
vil mangel på arbeidskraft bli en enda større utfordring. Derfor
må kommunene og fylkeskommunene omstille seg i raskere takt for
fortsatt å kunne møte innbyggernes behov.
Den store utfordringen for kommunesektoren er
at det ikke er samsvar mellom det ansvar kommunene er pålagt, de
statlige overføringene og de reelle politiske påvirkningsmuligheter
lokaldemokratiet har. Dette medlem vil
gi kommunene mer ansvar, men det forutsetter større enheter. Enkelte
kommuner kan fint håndtere oppgaver som i dag ligger på et regionalt
eller statlig nivå. Dette medlem vil
derfor gå bort fra prinsippet om at alle kommuner må gjøre det samme.
I 2026 er det noen akutte kriser som må løses.
Kollektivtransportsituasjonen i fylkeskommunene, bemanning i barnehager
og kunnskapsmangel i skolen. Det er hovedprioritetene i Venstres
alternative statsbudsjett når det gjelder kommunesektoren. Skal
dette løses, må det bevilges mer penger, og det må prioriteres og
omfordeles mellom ulike kriterier for tilskudd.
I sum foreslår Venstre å styrke kommuneøkonomien
med 8,3 mrd. kroner, hvorav 6,3 mrd. kroner er økte frie inntekter.
De frie inntektene fordeles med 3,92 mrd. kroner til kommunesektoren
og begrunnes særskilt med behov for økt bemanning i barnehage- og
skolesektoren, og 2,41 mrd. kroner til fylkeskommunene, og begrunnes
særskilt med behov for økte bevilgninger til bedre rutetilbud og
lavere priser på kollektivtransport og til å gjennomføre fullføringsreformen
i videregående opplæring.
Dette medlem foreslår
også ytterligere to grep som vil bedre kommuneøkonomien betraktelig.
Det første er at staten tar over ansvaret for BPA-ordningen for
å sikre alle brukere likeverdige tilbud. Små kommuner har for lite
ressurser til å følge opp den lovfestede ordningen på en adekvat
måte. Det andre er å gi kommunene lavere rente på lån. Det foreslår dette medlem at skjer på to måter:
Det første er at vektingen av kommunale lån
settes lik statlige lån (i praksis medfører det at staten garanterer
for kommunale lån). Dette er noe Venstre har foreslått i lang tid,
og dette medlem registrerer at Senterpartiet
nå også mener det samme, selv om det ikke ble gjort noe som helst
da de hadde både kommunalministeren og finansministeren.
Det andre er at staten endrer formålet med eierskapet
i Kommunalbanken fra «høyest mulig avkastning over tid» til «å tilby
kommunesektoren lavest mulig rente innenfor ansvarlige økonomiske
rammer». De siste årene har regjeringen tatt et helt unødig utbytte
fra Kommunalbanken som heller kunne og burde gått til å redusere
bankens marginer gjennom lavere rente på lån til kommunesektoren.
0,5 pst. lavere rente medfører reduserte rentekostnader
for kommunesektoren på om lag 4 mrd. kroner, eller tilsvarende det
samlede netto underskuddet i kommunesektoren i 2024.
Dette medlem fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
utrede hvordan ansvaret for BPA-ordningen kan overføres fra kommunene
til staten, og fremme nødvendige forslag til lov- og bevilgningsendringer
senest i forbindelse med framleggelsen av forslag til statsbudsjett
for 2027.»
«Stortinget ber regjeringen på egnet
måte fremme forslag om å sette vektingen av kommunale lån lik statlige
lån, f.eks. gjennom en statlig lånegarantiordning.»
«Stortinget ber regjeringen på egnet
måte fremme forslag om å endre formålet med statens eierskap i Kommunalbanken
fra ‘høyest mulig avkastning over tid’ til å tilby kommunesektoren
lavest mulig rente innenfor ansvarlige økonomiske rammer.»
Dette medlem foreslår
i tillegg en del interne omprioriteringer innenfor overføringene
til kommunene og fylkeskommunene slik at de er bedre i stand til
å prioritere kjerneoppgavene. Det er viktigere at fylkeskommunene
har penger til å sikre kollektivtilbudet enn å tilby tilnærmet gratis
tannlegebehandling for den aldersgruppen med best tannhelse. Det
er riktigere å kutte en skoletime i uken for å frigjøre mer tid
for lærere og kontaktlærere til å følge opp elevene. Det er bedre
å øke barnehageprisen med 1 krone og 50 øre dagen for å få nok barnehagelærere,
og heller gi gratis barnehage til de som trenger det mest.
Dette medlem vil
peke på følgende hovedgrep for en sterkere kommuneøkonomi:
-
Øke kommunesektorens
frie inntekter
-
Billigere lån til kommuner og fylkeskommuner
-
Styrke tilskudd til digitalisering, klimatilpasning
og klima- og naturtiltak
|
Kommunesektoren
|
Mill. kr
|
|
Statlig
overtakelse av BPA (verbalforslag)
|
0,0
|
|
Lavere
vekting av kommunale lån = reduserte rentekostnader for kommunesektoren
(verbalforslag)
|
0,0
|
|
Økte
frie inntekter kommunene (nettosum)
|
3 915,4
|
|
Økt
frie inntekter fylkeskommunene
|
2 411,6
|
|
Medfinansieringordningen
for digitaliseringsprosjekter utvides til å gjelde kommunesektoren
|
100,0
|
|
Medfinansieringsordning
for KI-prosjekter i offentlig sektor (inkl. kommunesektoren)
|
100,0
|
|
Bredbåndsutbygging
i distriktene
|
200,0
|
|
Styrket
bostøtte (= redusert sosialhjelp)
|
145,0
|
|
Tilskuddsordning
for utleieboliger
|
90,0
|
|
Styrke
områdesatsingene
|
65,0
|
|
Skolemiljø-
og beredskapsteam
|
187,0
|
|
Natursats
|
100,0
|
|
Klimasats
|
191,9
|
|
Klimatilpasningstiltak
i kommunene
|
89,6
|
|
Økt
statlig andel i store kollektivprosjekt og økt støtte til belønningsordning,
tilskudd til klima- og miljøvennlig byutvikling
|
345,0
|
|
Helseteknologi
i kommunal helse- og omsorgstjeneste
|
27,4
|
|
Digitalisering
i kommunal helse- og omsorgstjeneste
|
29,6
|
|
Tilskudd
til digitale helsestasjoner for ungdom
|
20,0
|
|
Psykisk
helse i skolen
|
20,0
|
|
Rask
psykisk helsehjelp (RPH)
|
175,0
|
|
Kommunalt
rusarbeid
|
44,0
|
|
FORREGION. Forskningsbasert innovasjon
i regionene
|
60,2
|
|
Sum alle tiltak rettet mot kommuner og fylkeskommuner
|
8 316,7
|
Bolig, kvoteflyktninger,
dyrevelferd m.m.
Dette medlem viser
til at det i Venstres alternative statsbudsjett er en del andre
satsinger og tiltak som ikke er listet opp i noen av tabellene foran
eller i skatte- og avgiftsopplegget. Dette
medlem vil spesielt peke på forslag om 2 000 kvoteflyktninger,
økt satsing på dyrevelferd med over 100 mill. kroner på ulike tiltak
og innføring av selvstendig uttaksrett for fedre og medmødre når
det gjelder foreldrepermisjonsordningen.
Dette medlem foreslår
også flere tiltak for å bedre situasjonen på boligmarkedet, både
for å bygge flere boliger og for å gjøre det enklere for unge og
andre førstegangskjøpere av bolig å komme seg inn på boligmarkedet.
Bl.a. foreslår Venstre å øke Husbankens lånerammer med 5 mrd. kroner
for å hjelpe flere inn på boligmarkedet, og å halvere dokumentavgiften
for førstegangskjøpere av bolig, og på sikt fjerne den helt.
|
Bolig
|
Mill. kr
|
|
Halv
dokumentavgift for førstegangskjøpere av bolig
|
375,0
|
|
Innføre
saldoavskriving for utleieboliger for profesjonelle eiendomsaktører
(billigere å bygge)
|
100,0
|
|
Tilskuddsordning
for utleieboliger
|
90,0
|
|
Ingen
generell avvikling av «flertrinnsmodellen» når det gjelder nybygging
av boliger i nytt borettslag (skattelette)
|
25,0
|
|
Øke Husbankens lånerammer med
5 mrd. kroner
|
|
|
Sum alle boligtiltak
|
590,0
|
|
Dyrevern
|
Mill. kr
|
|
Forskning
dyrevelferd (inkl. oppdrettsfisk)
|
60,0
|
|
Mattilsynet,
økt tilsynsaktivitet knyttet til dyrevelferd
|
20,0
|
|
Dyrepoliti.
10 nye årsverk
|
17,6
|
|
Alternativ
til dyreforsøk, inkl. etablering og drift av et norske 3R-senter
|
12,0
|
|
Økt støtte til Dyrevernalliansen
(0,5 mill. kr) og NOAH (1 mill. kr)
|
1,5
|
|
Sum alle tiltak for bedret dyrevern
|
111,1
|
|
Enkelte
andre tiltak
|
Mill. kr
|
|
Fylkesveier
|
500,0
|
|
2 000
kvoteflyktninger
|
333,5
|
|
Tilskudd
til utvidet norskopplæring for flyktninger fra Ukraina
|
116,7
|
|
Økt
produksjonskapasitet SMB for å motvirke flaskehalser i produksjonskjedene
|
125,0
|
|
Regelrådet
|
10,0
|
|
Uavhengig
råd for klima- og energipolitikk
|
10,0
|
|
Selvstendig uttaksrett for fedre
og medmødre (budsjetteffekt i 2027)
|
0,0
|
|
Sum andre tiltak
|
1 095,2
|
Usosiale kutt fra regjeringen
Statsminister Støre advarte så sent som 4. september
om at det ville bli flere «usosiale kutt» dersom det ble regjeringsskifte.
Med dette bakteppet skulle vi tro at budsjettforslaget
fra regjeringen – som jo var ferdig før statsministerens advarsel
– ikke inneholdt spor av en slik politikk.
Men i regjeringens budsjettforslag er det bl.a.
foreslått kutt i engangsstønad, kutt i overgangsstønad til enslig
mor eller far, kutt i stønad til barnetilsyn for enslige forsørgere,
kutt i integreringstilskudd, kutt i norskopplæring for ukrainere,
kutt i tilbud til tiggere, kutt i studiestøtte for folkehøyskoleelever,
kutt i barnetrygd, kutt i stønad til tannbehandling for personer
med sterkt nedsatt evne til egenomsorg, kutt i antall kvoteflyktninger
for å nevne noe. Man kan si mye om disse kuttene, men særlig sosiale
er de ikke.
Dette medlem viser
til at Venstre foreslår å reversere alle slike usosiale kutt foreslått
av regjeringen. Dette medlem støtter
heller ikke regjeringens forslag om at barnetrygd igjen skal telle
inn i utmåling av sosialhjelp.
En bærekraftig velferdsstat
Perspektivmeldingen som ble lagt fram høsten
2024, er svært tydelig på at framtidens velferdsstat er under press
og at vi må ta grep for å sikre en bærekraftig velferdsstat for
framtiden. Perspektivmeldingen peker spesielt på en eldre befolkning,
et altfor høyt sykefravær og frafall fra arbeidslivet og mer effektiv
bruk av ressursene.
Dette medlem legger
derfor vekt på tiltak som effektiviserer offentlig sektor slik at
vi får mer igjen for pengene. Dette medlem vil
gjeninnføre avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (med
unntak av helsesektoren, kriminalomsorgen og høyere utdanning) med
et prosentvis kutt på 0,75 pst, som vil gi reduserte offentlige
utgifter på ca. 2 mrd. kroner. I tillegg foreslår dette
medlem et gjennomgående effektiviseringskutt på de fleste
statlige direktorat med ytterligere 5 pst.
I tillegg foreslår dette
medlem – i tråd med anbefalingene fra perspektivmeldingen
– en egen medfinansieringsordning for å få fart på implementering
i bruk av kunstig intelligens i offentlig sektor og en rekke tiltak
for å få flere i arbeid og flere til å stå lenger i arbeid.
Pensjon
Ordningen med Avtalefestet pensjon (AFP) har
gått fra å være en målrettet ordning som skulle treffe sliterne i
arbeidslivet som hadde behov for tidligpensjon, til å bli et generelt
lønns- eller pensjonstillegg for arbeidstakere over 62 år som har
tariffavtale, og hvor staten tar minst en tredjedel av kostnadene.
Statens kostnader til ordningen er i 2026 over 4,6 mrd. kroner og
er økende, en økning på 7,8 pst. fra 2025 til 2026.
Dette medlem har
i og for seg ikke noe mot at AFP videreføres, men da som en ren
avtale mellom arbeidstaker og arbeidsgiver uten statlig bidrag. Dette medlem foreslår derfor å avvikle
det statlige bidraget til AFP for nye mottakere fra 2026. Dette medlem foreslår også å øke avkortningen
av pensjoner for gifte og samboende pensjonister tilbake på nivået
fra 2015. Grepene gjør pensjonssystemet mer bærekraftig over tid
og sikrer fremtidige generasjoner økonomisk handlingsrom
Et nytt system for sykepenger
og arbeidsavklaringspenger
Sykefravær kan være en stor belastning både
for de som er syke, og for samfunnet. Norge har blant verdens høyeste
sykefravær, noe som må sies å være et stort paradoks i et land med
god folkehelse og et helsevesen i verdensklasse. Utgiftene til sykelønn
har økt med nesten 20 mrd. kroner – korrigert for lønns- og prisvekst
– på de fire årene denne regjeringen har styrt.
Gjennom utallige offentlige utvalg og anbefalinger fra
internasjonale organisasjoner som Det internasjonale pengefondet
(IMF) og Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD)
har diagnosen vært klar lenge: Sykefraværet er ikke rekordhøyt fordi nordmenn
er mer syke enn andre, men fordi sykelønnsordningen har for svake
insentiver til å komme tilbake på jobb. Dette handler både om insentivene
for arbeidstaker, som har 100 pst. sykelønnsdekning fra dag én,
og for arbeidsgiver, som ikke har noen kostnad ved sykefravær etter
at staten tar over fra dag sytten.
Dette medlems forslag
til å få ned sykefraværet er å gjennomføre endringene som ble foreslått
av Sysselsettingsutvalgets ekspertgruppe (NOU 2019:7). Den nye modellen
har ulike regler for gradert sykemelding og 100 pst. sykmelding,
og vil føre til et lavere sykefravær og en styrket arbeidslinje.
Målsettingen er at både arbeidsgivere og arbeidstakere skal få en
sterkere økonomisk interesse i å ta i bruk graderte sykemeldinger
og legge til rette for at arbeidsforholdet blir gjenopptatt så raskt som
mulig.
Samtidig åpner systemet for lengre sykemeldingsperioder
enn i dag dersom det tas i bruk graderte sykemeldinger, og når det
er gode utsikter til at arbeidstaker kommer tilbake i jobb. En slik
omlegging av systemet for sykemeldinger vil være bra for den enkelte,
styrke arbeidslinjen, øke verdiskapingen, inkludere flere i arbeidslivet
og vil spare fellesskapet i direkte trygdeutgifter. Det vil kort
sagt være bedre for alle. I tillegg foreslår Venstre en omfattende
reform av ordningen med arbeidsavklaringspenger, som er mer sosial
og som gir større insentiver for å komme raskere tilbake i arbeid, nærmere
redegjort for tidligere i dette dokumentet.
Strømstøtte, Norgespris
og CO2-kompensasjon
Dette medlem viser
til at Venstre ikke foreslår endringer når det gjelder strømstøtte
eller Norgespris i sitt alternative statsbudsjett. Det skyldes først
og fremst at Venstre lovet velgerne før valget at Norgesprisordningen
skulle videreføres ut 2026, og fordi svært mange har inngått en
avtale om Norgespris som binder dem til ordningen ut 2026. Dette medlem er av den oppfatning av
løfter før valg også skal gjelde etter valget, spesielt i det første
statsbudsjettet etter et valg.
Dette medlem viser
til at Venstre foreslo en alternativ modell i forbindelse med Stortingets
behandling av revidert nasjonalbudsjett 2025, basert på Høyres «tryggpris-løsning»,
som både ville gitt næringslivet reduserte strømkostnader og som
i langt større grad ville gitt forbrukere insentiver til strømsparing
og energieffektivisering enn Norgespris-modellen.
Dette medlem mener
at det er helt avgjørende at modellen for Norgespris evalueres og
justeres dersom den skal videreføres. En undersøkelse fra Elhub
tyder også på at det er de mest velstående og ressurssterke som
har inngått avtale om Norgespris, og ikke de som først og fremst
har behov for reduserte kostnader knyttet til strømregning.
Dette medlem foreslår
videre å redusere CO2-kompensasjonsordningen betydelig,
i tråd med anbefalingene fra regjeringens eget Rådgivende utvalg
for finanspolitiske analyser. Det gjør vi av flere grunner. For det
første støtter Venstre i utgangspunktet ikke den inngåtte avtalen
som regjeringen har inngått med industrien om å videreføre ordningen
til 2030, med en totalramme på hele 50 mrd. kroner for perioden.
For det andre er dette medlem helt enig
med SSB, som etterlyser effektene av ordningen og som mener at den
ikke kan klassifiseres om et positivt miljøtiltak, og regjeringens eget
finanspolitikkutvalg som i sin siste rapport skriver at
«Næringsstøtte fordekt som klimapolitikk,
for eksempel CO2-kompensasjonsordningen, kan fortrenge mer
effektiv klimapolitikk» og «berettigelsen for CO2-kompensasjonsordningen
faller bort når kraftprisen ikke ligger an til å øke sammenlignet
med historiske priser.»
For det tredje vil ordningen fort være uforenlig
med EUs klimatollforordning CBAM, som regjeringen prisverdig vil
tilslutte seg, særlig om ordningen utvides til å gjelde indirekte
utslipp. Og for det fjerde går store deler av totalbeløpet til bedrifter
som går med svært store overskudd, og tilsvarer en subsidie på over
en mill. kroner per ansatt hos disse bedriftene. Dette
medlem foreslår derfor å kutte den delen av ordningen som
ikke går til klima- og energieffektiviseringstiltak.
Dette medlem viser
også til at Venstre foreslår en rekke andre reduksjoner i støtteordninger
og subsidier i vårt alternative statsbudsjett. I sum medfører endringene
Venstre foreslår over varig innsparing på offentlige budsjetter,
over 20 mrd. kroner per år.
Et skattesystem som
stimulerer til arbeid, investeringer og grønn omstilling
Dette medlem mener
at skatte- og avgiftssystemet både skal være omfordelende, bidra
til grønne og verdiskapende valg og gi forutsigbarhet både for personer
og bedrifter. Dette medlem vil innrette
skatte- og avgiftssystemet slik at det skal lønne seg å arbeide,
eie og investere i norske bedrifter og arbeidsplasser og å ta grønne
valg.
Derfor foreslår Venstre å gi skattelette på
2 500 kroner for alle arbeidsinntekter over 200 000 (grensen for
å betale skatt, ut over trygdeavgift) og å innføre et arbeidsfradrag
på 50 000 kroner både for unge og eldre arbeidstakere. Dette medlem foreslår videre lettelser
i formuesskatten både for «vanlige» formuer og ikke minst rettet
mot gründere, investorer og eier av norsk næringsliv. Dette medlem foreslår betydelige omlegginger
innenfor merverdiavgiftssystemet som bidrar til å gjøre det enklere
å ta grønne valg, og dette medlem priser
utslipp høyere gjennom økte klima- og miljøavgifter og avgifter
på fossile kjøretøy.
Regjeringen har de siste 3 årene tappet norsk
næringsliv for mer enn 50 mrd. kroner i form av den midlertidig
økte arbeidsgiveravgiften og gjennom øvrig økt nærings- og eierbeskatning
og økt utbytteskatt, samtidig som det i beste fall er gitt moderate
skattelettelser til vanlige folk. Det er verken forutsigbart eller
god næringspolitikk. Regjeringens selvpålagte frys av samlet nivå
på skatte- og avgiftssiden gjør det umulig å ta store grep og/eller
det fører til uforutsigbarhet, slik den brå reduksjonen av mva-fritak
for elbiler medfører i årets forslag. Dette for å kunne finansiere
lettelser i elavgift som regjeringen allerede hadde lovet før valget.
Skatt på inntekt
Dette medlem viser
til at Venstre i sum foreslår lettelser i inntektsskatt på 11,1
mrd. kroner (ikke medregnet redusert utbytteskatt). De viktigste
grepene er å øke personfradraget med ca. 11 500 kroner, som medfører
en lettelse i alle inntekter over 200 000 kroner på 2 500 kroner.
I tillegg foreslår dette medlem å øke frikortgrensen
(inntektsgrense for å betale trygdeavgift) med 50 000 kroner til
150 000 kroner. Det betyr at ingen som tjener under 150 000 kroner,
betaler skatt, og en skattelettelse på 11 700 kroner for inntekter
på 150 000 kroner i forhold til dagens regler, og en lettelse på
om lag 2 700 kroner på en inntekt mellom 150 000 og 200 000 kroner.
Dette grepet vil spesielt gi lettelser for studenter og andre som
jobber deltid.
Dette medlem foreslår
videre å innføre et skattefradrag for alle unge mellom 18 og 35
år på 50 000 kroner, som trappes ned mot inntekt med 30 pst. Det
betyr at det på samme måte som regjeringens «skattelotteri» er inntekter
som er nærmest det nye nivået for å betale skatt (ut over trygdeavgift),
som får den største lettelsen, mens fradraget trappes ned mot inntekter
med 30 pst. deretter. I Venstres modell vil inntekter rundt 300 000 kroner
(litt avhengig av omfang av skattefradrag ut over standardfradrag)
få de største lettelsene, mens fradraget vil bli trappet helt ned
for inntekter over ca. 500 000 kroner. Dette vil spesielt stimulere
unge som ikke er i jobb eller som jobber deltid, til å jobbe mer.
Dette er også Venstres motsvar til regjeringens «skattelotteri». Dette medlem synes det er svært spesielt
at en regjering som på inn- og utpust sier at de er «mot å veie
og måle» eller behovsprøve, og tilhengere av like universelle løsninger
for alle, velger å innføre et skattelotteri, der noen utvalgte kan
få en skattelette på over 30 000 kroner, mens andre med samme inntekt
ikke får noe.
Dette medlem foreslår
i tillegg et «flatt» skattefradrag for arbeidstakere over 70 år
på 50 000 kroner. Det betyr at alle over 70 år som har en samlet
inntekt over 250 000 (igjen litt avhengig av fradrag), vil få en skattelette
på 11 000 kroner. Dette vil, sammen med forslagene om å gi rett
til sykepenger (70 år) og pensjonsopptjening (75 år), gjøre det
mer attraktivt for eldre arbeidstakere å stå lenger i jobb.
Dette medlem foreslår
i tillegg en rekke andre endringer i skattesystemet når det gjelder
personinntekt som både gjør det mer attraktivt å spare til egen pensjon,
eie og investere i egen bedrift. Dette medlem foreslår
bl.a. å redusere den skattbare «fordelen» av bruk av mobiltelefon
og bredbånd betalt av arbeidsgiver og heve den skattefrie kilometergodtgjørelsen
til samme nivå som statens satser. Det siste er både forenklende
for arbeidsliv og Skatteetaten, noe som kan frigjøre ressurser til
andre og viktige oppgaver.
Skatt på næringsliv
og norsk eierskap
Det er behov for et skattesystem som er innrettet slik
at det stimulerer til omstilling og til investeringer i nye og fremvoksende
næringer, og som spesielt underbygger potensialet i vekstbedrifter.
Et unødig høyt skattenivå, brå endringer og nye dårlig funderte
og mangelfullt utredede skatteendringer, i tillegg til særnorske skattearter
og -satser bidrar til det motsatte.
Konsekvensen av en slik politikk svekker etableringstakten
i det private næringslivet generelt og er effektive investeringshindre
i den type selskaper vi trenger for å omstille norsk næringsliv
i en mer bærekraftig og innovativ retning.
Dette gjelder ikke minst endringene i formuesskatt og
utbytteskatt som er foretatt etter regjeringsskiftet høsten 2021.
De rammer særlig kapitaltilgangen til virksomheter som har høye
oppstarts- og driftskostnader, og som er avhengige av kontinuerlig
kapitalinnhenting for å vokse, noe som bl.a. påpekes av Kapitaltilgangsutvalget
(NOU 2018:5). Og det rammer gründere som tar ut liten lønnsinntekt
i en oppstartsfase, men som samtidig foretar store investeringer
med betydelige tekniske verdier, men som ikke kan realiseres. Dette medlem foreslår derfor lettelser
i nærings- og eierbeskatning på om lag 6 mrd. kroner (inkl. lavere
utbytteskatt. Dette medlem foreslår
både å senke formuesskatten på «arbeidende kapital», dvs. å senke
verdsettelsesrabatten på aksjer mv. fra 80 til 70 pst., og å senke
den statlige satsen i trinn 1 med 0,1 prosentpoeng. Disse endringene
vil bety lettelser for alle som i dag betaler formuesskatt.
Endringer i momssystemet
Dette medlem viser
til at Venstre foreslår flere endringer i mva-systemet som gjør
det enklere å ta grønne og sunne valg, bl.a. å fjerne moms på all
frukt og grønt, samtidig som momsen på kjøtt økes, i tråd med både
kostholdsråd og klimaråd. Dette medlem vil fjerne
moms på reparasjoner og salg av brukte klær, fritidsartikler og
elektronikk, korttidsleie av elbiler og på elektroniske nyheter,
og gjøre utfasingen av mva-fritaket på elbiler mer forutsigbart
enn det regjeringen foreslår, og som både bilbransjen og interesseorganisasjoner
har reagert sterkt på.
Samtidig foreslår dette
medlem å avvikle det ulogiske momsfritaket for elektrisk kraft
i Nord-Norge. Venstre støttet heller ikke regjeringens og stortingsflertallets
vedtak om lavere moms på vann- og avløpsgebyr og foreslår å videreføre
denne på ordinært nivå, i tråd med anbefalingene fra regjeringens
Rådgivende utvalg for finanspolitiske analyser.
|
Endringer
i momssystemet
|
Mill. kr
|
|
Momsfritak
på all frukt og grønt
|
4 800,0
|
|
Momsfritak
på reparasjon og omsetning av brukte klær, elektronikk mv.
|
680,0
|
|
Momsfritak
på kortidsutleie av elbil
|
80,0
|
|
Reduksjon
i mva-fritak for elbil skjer fra 1.4.2026 og trappes ned med 100 000
kroner per år
|
875,0
|
|
Ordinær
sats (25 pst.) på kjøtt
|
3 200,0
|
|
Avvikle
fritak for mva. på elektrisk kraft i Nord-Norge
|
670,0
|
|
Videreføre
ordinær sats på vann- og avløpsgebyr
|
3 700,0
|
|
Øvrige endringer (nyhetsmedier,
frivillige org mv.)
|
430,0
|
|
Sum alle endringer
|
705,0
|
For en vanlig familie vil Venstres endringer
i mva. for matvarer gi følgende positive utslag, basert på SSBs forbruksundersøkelse
og oppjustert til 2025-priser:
-
En husholdning med
1 person vil spare 700 kroner årlig.
-
En husholdning med 2 personer (to voksne)
vil spare 1 000 kroner årlig.
-
En husholdning med 4 personer (to voksne,
to barn) vil spare 1 500 kroner årlig.
Miljø- og bilavgifter
Dette medlem har
i flere tiår vært tilhenger av et grønt skatteskifte. En slik politikk
er også støttet opp av flere ulike regjeringsoppnevnte utvalg. Kort
fortalt medfører et grønt skatteskifte at det blir dyrere å forurense og
å ta miljøfiendtlige valg, mens det blir mer lønnsomt å ta grønne
valg. Den meste effektive måten å gjøre dette på er å øke prisen
på utslipp gjennom økte avgifter på utslipp og fossile transportmidler,
men samtidig gi merinntektene tilbake i form av lavere skatter på
personer, eierskap og næringsliv og lavere avgifter på miljøvennlige
alternativ. Disse prinsippene følger vi opp i Venstres alternative
budsjett. Avgiftene på utslipp og fossile transportformer øker med
9,5 mrd. kroner, mens skatter for personer og næringsliv reduseres
med 16 mrd. kroner. I sum medfører Venstres samlede skatte- og avgiftsopplegg
netto lettelser på om lag 7 mrd. kroner.
|
|
Påløpt
(mill. kr)
|
Bokført
(mill. kr)
|
|
Fjerne
fradrag i særskatt for CO2-avgift for petroleumsnæringen
og øke CO2-avgiften tilsvarende ordinær sats
Overføres til SPU og påvirker
ikke budsjettbalansen
|
10 000,0
|
5 050,0
|
|
Øke
grensene i ny engangsavgift for biler med forbrenningsmotor
|
260,0
|
240,0
|
|
Sette
CO2-komponenten i engangsavgiften for varebiler til 50
pst av personbiler
|
620,0
|
570,0
|
|
Fritak
for trafikkforsikringsavgift for alle elektriske varebiler
|
40,0
|
20,0
|
|
Redusert
trafikkforsikringsavgift for elbiler
|
350,0
|
170,0
|
|
Reversere
lettelser i veibruksavgiften 2022–2025
|
2 250,0
|
2 100,0
|
|
Redusert
elavgift til 6 øre kWh
|
1 290,0
|
900,0
|
|
Gjeninnføre
grunnavgiften på mineralolje
|
1 950,0
|
1 750,0
|
|
Trappe
opp CO2-avgiften til 3 000 kroner per tonn i 2030 (2020-kroner)
|
2 080,0
|
1 905,0
|
|
Ikke
innføre et generelt fritak fra CO2-avgift for kvotepliktige
virksomheter
|
526,0
|
482,0
|
|
Innføre
en ordning med negativ CO2-avgift
|
370,0
|
370,0
|
|
Avgift
på mineralgjødsel, 200 kr/kg
|
217,7
|
217,7
|
|
Ultra-fastfashion-avgift
(verbalforslag)
|
0,0
|
0,0
|
|
Økt
avgift på avfallsforbrenning
|
615,0
|
565,0
|
|
Trappe
opp avgiften på HFK og PFK tilsvarende avgiften på CO2
|
65,0
|
60,0
|
|
Avvikle
fritaket i NOX-avgiften for enheter omfattet av miljøavtale
med staten om reduksjon av NOX-utslipp
|
850,0
|
650,0
|
|
Videreføre flypassasjeravgiften
på 2024-nivå
|
640,0
|
580,0
|
|
Sum endringer i bil- og miljøavgifter
|
10 603,7
|
9 459,7
|
I sum utgjør endringene Venstre foreslår i skatte-
og avgiftssystemet. en netto skatte- og avgiftslettelse på om lag 7
mrd. kroner.
|
Påløpt
(mill. kr)
|
Bokført
(mill. kr)
|
|
Personbeskatning
(ekskl. utbytteskatt)
|
12 006,0
|
11 152,0
|
|
Formues-
og utbytteskatt
|
5 760,0
|
5 460,0
|
|
Øvrig
næringsbeskatning
|
682,0
|
217,0
|
|
Momssystemet
|
652,5
|
705,0
|
|
Bil-
og miljøavgifter
|
10 603,7
|
9 459,7
|
|
Øvrige endringer (netto)
|
222,5
|
242,2
|
|
Sum alle endringer (netto skatte- og avgiftslettelse)
|
7 414,3
|
6 906,5
|