Meld feil

Merknad

3. Rammeområde 13 – Miljø

I det følgende vises oversikt over bevilgningsforslagene på de ulike kapitler og poster under rammeområde 13 i Prop. 1 S (2025–2026).

Ved Stortingets vedtak 5. desember 2025 er netto utgiftsramme for rammeområde 13 fastsatt til 23 986 453 000 kroner.

Der det ikke er særskilte merknader under en post, slutter komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 13

Kap.	Post	Formål	Prop. 1 S (2025–2026) Gul bok
Utgifter
Klima- og miljødepartementet
1400		Klima- og miljødepartementet
	1	Driftsutgifter	367 222 000
	21	Spesielle driftsutgifter	80 945 000
	71	Internasjonale organisasjoner	103 114 000
	74	Tilskudd til AMAP, kan overføres	12 349 000
	76	Støtte til nasjonale og internasjonale miljøtiltak, kan overføres	96 496 000
1410		Kunnskap om klima og miljø
	21	Miljødata	543 871 000
	23	MAREANO, kan overføres	73 164 000
	70	Nasjonale oppgaver ved miljøinstituttene	71 472 000
	71	Grunnbevilgninger til miljøinstituttene under Norges forskningsråd	256 950 000
	73	Norges forskningsråd, kan overføres	498 518 000
1411		Artsdatabanken
	1	Driftsutgifter	47 987 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70	28 021 000
	70	Tilskudd til å styrke kunnskap om og formidling av naturmangfoldet, kan overføres, kan nyttes under post 21	14 666 000
1412		Meteorologiformål
	50	Meteorologisk institutt	446 415 000
	70	Internasjonale samarbeidsprosjekter	174 841 000
1420		Miljødirektoratet
	1	Driftsutgifter	991 892 000
	21	Spesielle driftsutgifter	830 742 000
	23	Oppdrags- og gebyrrelatert virksomhet	271 691 000
	30	Statlige erverv, bevaring av viktige friluftslivsområder, kan overføres	23 054 000
	31	Tiltak i verneområder, tiltak for villrein og naturrestaurering, kan overføres	173 552 000
	32	Statlige erverv, vern av naturområder, kan overføres	380 247 000
	39	Oppryddingstiltak, kan overføres, kan nyttes under postene 69 og 79	8 645 000
	54	CO₂-kompensasjonsordning for industrien – klima og energieffektiviseringstiltak, kan nyttes under post 74	2 900 800 000
	60	Tilskudd til Natursats – tiltak og planlegging for natur i kommunene, kan overføres	114 826 000
	61	Tilskudd til klimatiltak og klimatilpasning, kan overføres	250 735 000
	62	Tilskudd til grønn skipsfart, kan overføres	20 000 000
	66	Tilskudd til kommuner for å bedre tilgangen til strandsonen langs Oslofjorden	3 199 000
	69	Oppryddingstiltak, kan overføres, kan nyttes under postene 39 og 79	30 232 000
	71	Tilskudd til tiltak mot marin forsøpling, kan overføres	27 363 000
	72	Erstatning for beitedyr tatt av rovvilt, overslagsbevilgning	163 878 000
	73	Tilskudd til rovvilttiltak, kan overføres	51 706 000
	74	CO₂-kompensasjonsordning for industrien, kan nyttes under post 54	4 351 200 000
	75	Vrakpant og tilskudd til innlevering og behandling av kasserte fritidsbåter og kjøretøy, overslagsbevilgning	413 212 000
	76	Refusjon ved innlevering av klima- og miljøskadelige stoffer, overslagsbevilgning	220 000 000
	77	Tilskudd til fagspesifikke miljøorganisasjoner	10 049 000
	78	Tilskudd til friluftslivsformål, kan overføres	227 048 000
	79	Oppryddingstiltak, kan overføres, kan nyttes under postene 39 og 69	492 000
	80	Tilskudd til tiltak for å ta vare på natur, kan overføres	276 408 000
	81	Tilskudd til verdiskaping basert på naturarven, kan overføres	13 192 000
	84	Tilskudd til internasjonalt klima- og miljøsamarbeid	9 655 000
	85	Tilskudd til besøkssenter for natur, kan overføres	88 523 000
	86	Tilskudd til frivillige klima- og miljøorganisasjoner og klima- og miljøstiftelser	61 676 000
	87	Tilskudd til natur og friluftsliv i områder berørt av landbaserte vindkraftverk, kan overføres	22 718 000
1422		Miljøvennlig skipsfart
	21	Spesielle driftsutgifter	9 683 000
	70	Tilskudd til private, kan nyttes under post 21	38 858 000
1423		Radioaktiv forurensning i det ytre miljø
	1	Driftsutgifter	58 223 000
1425		Fisketiltak
	21	Spesielle driftsutgifter	300 000
	70	Tilskudd til fiskeformål, kan overføres	15 608 000
1428		Enova SF
	50	Overføring til Klima- og energifondet	5 904 808 000
1471		Norsk Polarinstitutt
	1	Driftsutgifter	211 577 000
	21	Spesielle driftsutgifter, Troll forskningsstasjon, kan overføres	139 537 000
	22	Drift av forskningsinfrastruktur, kan overføres	79 300 000
	23	Eksterne prosjekter, kan overføres	113 000 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	227 000 000
1472		Svalbards miljøvernfond
	50	Overføringer til Svalbards miljøvernfond	19 307 000
1474		Fram - Nordområdesenter for klima- og miljøforskning
	1	Driftsutgifter, kan nyttes under postene 50 og 70	283 000
	50	Tilskudd til statlige mottakere, kan overføres, kan nyttes under post 70	28 640 000
	70	Tilskudd til private mottakere, kan overføres, kan nyttes under post 50	33 182 000
1481		Klimakvoter
	1	Driftsutgifter, kan overføres	2 951 000
	22	Internasjonalt samarbeid under Parisavtalens artikkel 6, kan overføres	300 000 000
1482		Internasjonale klima- og utviklingstiltak
	1	Driftsutgifter	81 877 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 73	62 160 000
	73	Klima- og skoginitiativet, kan overføres, kan nyttes under post 21	3 942 666 000
		Sum utgifter rammeområde 13	26 021 726 000
Inntekter
Inntekter under departementene
4400		Klima- og miljødepartementet
	3	Refusjon fra Utenriksdepartementet	36 469 000
4420		Miljødirektoratet
	1	Oppdrag og andre diverse inntekter	7 227 000
	4	Gebyrer, forurensningsområdet hos Miljødirektoratet	107 559 000
	6	Gebyrer, forurensningsområdet hos statsforvalterembetene	66 942 000
	7	Gebyrer, kvotesystemet	49 340 000
	9	Internasjonale oppdrag	33 400 000
	85	Overføringer fra andre	6 500 000
4423		Radioaktiv forurensning i det ytre miljø
	1	Gebyrer, radioaktiv forurensning	1 212 000
4471		Norsk Polarinstitutt
	1	Diverse inntekter	11 500 000
	21	Inntekter, Antarktis	30 000 000
	22	Inntekter fra forskningsinfrastruktur	4 500 000
	23	Eksterne forskningsprosjekter	113 000 000
4481		Salg av klimakvoter
	1	Salgsinntekter	1 617 874 000
		Sum inntekter rammeområde 13	2 085 523 000
		Netto rammeområde 13	23 936 203 000

3.1 Generelle merknader for rammeområde 13 Miljø

3.1.1 Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at regjeringens forslag til statsbudsjett for 2025 er et budsjett som trygger økonomien, fellesskapet og landet. Budsjettet legger til rette for trygg økonomisk styring slik at prisveksten kan reduseres. Budsjettet bidrar til lav ledighet, høy sysselsetting og vekst i næringslivet. Kjøpekraften øker, og folk får bedre råd. Hovedprioriteringene til Klima- og miljødepartementets budsjett er å nå klimamålene, ta vare på natur, videreføre Klima- og skoginitiativet og forskningsinfrastruktur i polarområdene.

Disse medlemmer viser til at regjeringen prioriterer å nå klimamålene gjennom utslippskutt i Norge og i samarbeid med EU. Viktige tiltak er opptrapping av CO₂-avgiften, opprettholde Enova som et sentralt virkemiddel for å stimulere til klima- og energiomstilling og krav til at 40 pst. av kompensasjonen i CO₂-kompensasjonsordningen skal brukes til klima- og energieffektiviseringstiltak i Norge. Regjeringen viderefører hurtigbåtprosjekter i 2026. Regjeringen legger opp til at Klima- og skoginitiativet videreføres på et høyt nivå og at Norge betaler for utslippsreduksjoner i bilaterale partnerskap.

Disse medlemmer viser til at Oslofjorden er i en alvorlig miljøkrise, og det haster å få på plass kraftfulle tiltak for å bedre tilstanden i fjorden. Regjeringen forslår derfor å styrke arbeidet for Oslofjorden i tillegg til allerede igangsatte tiltak.

Regjeringen foreslår også flere tiltak for bedre tilstanden for villreinen, samt en økning av bevilgningen til Norsk Polarinstitutt med 50 mill. kroner for å opprettholde solid forskingsaktivitet og tilstedeværelse i polarområdene.

3.1.2 Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at klimapolitikken må bygge på realistiske mål som er innenfor rekkevidde, og at tiltakene som velges må gi mest mulig effekt per krone. Ifølge SSB har norske utslipp blitt redusert med kun 12,4 pst. siden 1990. I den forbindelse mener disse medlemmer at regjeringens mål om 70–75 pst. kutt innen 2035 fremstår urealistisk og potensielt skadelig for norsk verdiskaping.

Disse medlemmer viser til at Norge allerede har en svært høy andel fornybar energi og lave utslipp fra olje- og gassproduksjon. Disse medlemmer mener at den høye fornybarandelen har vært avgjørende for at Norge har kunnet tiltrekke seg kraftintensiv industri. Disse medlemmer mener det er viktig å beskytte rammevilkårene i norsk industri slik at Norge, også i fremtiden, vil være et attraktivt land for investeringer. I den forbindelse vil disse medlemmer påpeke at like konkurransevilkår med Europa er avgjørende. Det er i dag flere sektorer og selskaper som er omfattet av en særnorsk CO₂-avgift. Disse medlemmer mener denne særnorske avgiften svekker konkurranseevnen til norske selskaper på det internasjonale markedet.

Disse medlemmer vil videre påpeke at all politikk har en eller annen form for kostnad. Det gjelder også klimapolitikken. Disse medlemmer mener det er avgjørende å ha full oversikt over både kostnad og effekt av hvert enkelt tiltak, slik at tiltakets nytteverdi kan vurderes opp mot kostnaden. Disse medlemmer mener videre at regjeringen i dag setter i gang tiltak uten tilstrekkelig kunnskap om konsekvensene, noe som påfører norske husholdninger og næringsliv en betydelig økonomisk belastning.

Disse medlemmer vil også understreke at klimapolitikken må vurderes i et globalt perspektiv. Når den globale effekten av utslippsreduksjoner er lik, uavhengig av hvor de skjer, mener disse medlemmer det er fornuftig å prioritere de rimeligste kuttene først. Disse medlemmer fremholder at kvotesystemet er et av de mest kostnadseffektive tiltakene for å kutte klimagassutslipp.

Disse medlemmer vil videre påpeke at regjeringen har valgt å melde inn mer ambisiøse klimamål enn EU, noe som kunne vært unngått ved å avvente EUs egne målsettinger. Disse medlemmer mener dette svekker norsk konkurranseevne og skaper høyere kostnader enn nødvendig.

Videre fremholder disse medlemmer at kombinasjonen av CO₂-avgift og kvotekjøp medfører en dobbelt økonomisk belastning for norske bedrifter, som svekker deres konkurranseevne sammenlignet med næringsliv i EU, Asia og USA. Disse medlemmer mener at klimapolitikk må baseres på kostnadseffektivitet, og at det derfor bør foreligge en transparent oversikt over kostnader og effekter for ulike tiltak. Å fastsette mål og iverksette tiltak uten en slik vurdering anses av disse medlemmer som uansvarlig, da det kan gi alvorlige konsekvenser for norsk økonomi og arbeidsplasser.

3.1.3 Høyre

Klima- og miljøutfordringene

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at klima- og miljøutfordringene er en av de største utfordringene verden står overfor. Verdens land har gjennom Parisavtalen forpliktet seg å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader. Disse medlemmer viser til at dette vil kreve en enorm og hurtig global omstilling av blant annet kraftsystemer, transport og industri. Disse medlemmer mener Norge og norske virksomheter har gode forutsetninger for å bidra betydelig til det grønne skiftet globalt, blant annet gjennom utvikling av ny teknologi. I tillegg har Norge flere konkurransefortrinn som gjør at norske bedrifter og industri har mulighet til å styrke sin konkurransekraft, gripe nye forretningsmuligheter og skape flere arbeidsplasser og verdier gjennom en kostnadseffektiv omstilling.

Disse medlemmer vil understreke at klimapolitikken må være sosialt rettferdig og legge grunnlaget for nye lønnsomme arbeidsplasser. Det må bli dyrere å forurense, billigere å være miljøvennlig og mer lønnsomt å utvikle ny teknologi og nye grønne arbeidsplasser.

Disse medlemmer viser til at klimapolitikken under regjeringen Solberg bidro til at utslippene gikk ned 8 pst., og at det ble lagt godt til rette for nye industrielle klimasatsinger i Norge. Klimapolitikken må fortsette å legge til rette for at det utvikles teknologi og etableres nye virksomheter som både skaper verdier og nye grønne jobber i Norge, men som også kan bidra til store utslippsreduksjoner.

Disse medlemmer vil understreke at spørsmålet om økt konkurransekraft og klima- og energiomstilling henger tettere og tettere sammen. Geopolitisk er det større konkurranse om utvikling av grønn industri og grønn teknologi, og det driver den økonomiske veksten i flere land. Både EU og Norge er avhengig av å styrke egen konkurransekraft i årene fremover. En forutsetning for dette er tilgang på ren, rimelig kraft og at industrien omstiller seg til å produsere med lavere utslipp, samtidig som man sikrer gode og forutsigbare rammevilkår og mindre byråkrati og rapporteringsbyrder. Norsk industri er underlagt kvotesystemet i EU, og antall kvoter skal ned med 62 pst. innen 2030 og går mot null i 2040. Alternativet til å kutte utslipp i industrien er utflagging eller nedleggelse, med de konsekvenser det vil ha for arbeidsplasser og verdiskapning.

Disse medlemmer vil påpeke at økt tilgang på fornybar energi er en av de viktigste innsatsfaktorene i det grønne skiftet både hjemme og ute. Disse medlemmer mener det er uheldig at regjeringen har foreslått og innført skatteendringer for kraftsektoren som har bidratt til å bremse utbyggingen av fornybar energi i Norge og svekket Norges omdømme som et forutsigbart og attraktivt sted å investere. Dette gjenspeilte seg også med forslaget om å innføre grunnrenteskatt på småkraften. Det er også svært bekymringsfullt at det under regjeringen Støre knapt er gitt konsesjoner til ny kraftproduksjon. Mangel på kraft er nå i ferd med å kortslutte klimaomstillingen i Norge.

Disse medlemmer er bekymret over det raske tapet av arts- og naturmangfold i verden. Klimaendringer kan bidra til å forsterke tapet av naturmangfold. Samtidig er menneskelig påvirkning gjennom nedbygging av verdifulle habitat, avskoging og forringelsen av naturlige økosystemer en viktig bidragsyter. Disse medlemmer ønsker å fremheve viktigheten av å verne om sårbare dyre- og naturarter og redusere nedbygging av verdifull og karbonrik natur.

Disse medlemmer viser til at verdens land også har forpliktet seg til å nå bærekraftsmålene innen 2030. De 17 målene og 169 delmålene er verdens felles arbeidsplan for å oppnå sosial, økonomisk og miljømessig bærekraft innen 2030. Målene er gjensidig avhengig av hverandre, og det vil neppe være mulig å nå bærekraftsmål 13 om klima uten at det oppnås betydelig fremgang også på de andre målene.

Punktutslippsprogram

Disse medlemmer viser til at det er viktig å fortsette satsingen på og prioriteringen av forskning, utvikling og innovasjon for å bidra til å utvikle lav- og nullutslippsløsninger og kutte klimagassutslipp i Norge. På denne måten vil Norge også skape grønn teknologi som kommer resten av verden til gode, samtidig som man styrker egen konkurransekraft.

Disse medlemmer merker seg at regjeringen foreslår å ikke videreføre et punktutslippsprogram i regi av Enova. Regjeringen foreslår heller ikke å gi Enova et mandat som kan støtte oppunder skalering og utrulling av moden teknologi i industrien. Disse medlemmer mener det er behov for å endre innretningen på rammevilkårene for utslippsreduksjoner gjennom Enova, og foreslår derfor å bevilge 1,0 mrd. kroner til et punktutslippsprogram for industrien med et endret mandat. Norske industribedrifter er omfattet av EUs kvotesystem, og må betale stadig mer for sine utslipp. For en del virksomheter er imidlertid dette ikke nok til å utløse fullskala karbonnøytrale løsninger. Et punktutslippsprogram som sikrer at man får størst mulig utslippskutt per krone, vil kunne bidra til skalering av større utslippsreduserende tiltak. I tillegg til at det vil bidra til å sikre industriens konkurransekraft. En måte å gjøre dette på kan for eksempel være å innføre karbondifferansekontrakter.

Disse medlemmer vil imidlertid påpeke at statlige virkemidler er et supplement til den viktige jobben hver enkelt bedrift må gjøre for å lykkes i det grønne skiftet. Landet står overfor en omstilling som vil kreve store investeringer for norsk industri og næringsliv. Disse medlemmer mener derfor det er uheldig at de generelle rammevilkårene for næringslivet er betydelig forverret under denne regjeringen, herunder kraftige skatteskjerpelser. Det vil gjøre det mer krevende for norske virksomheter å dra nytte av mulighetene denne omstillingen vil gi. Disse medlemmer viser til at Høyre foreslår betydelige skattelettelser for næringslivet i sitt alternative budsjett.

På lag med naturen

Disse medlemmer viser til at Høyre mener at naturen er livsgrunnlaget for alt mennesker kan leve av og for, og at vår velferd er basert på og avhengig av et samspill med naturen. Selv om Norge generelt har bedre tilstand på naturen enn mange andre land, er også naturen i Norge under press. Disse medlemmer viser til at bruk av arealer mange steder er viktig for vekst og utvikling, og bidrar til bosetting, næringsutvikling og transport. Samtidig kan arealnedbygging føre til endringer i sårbare økosystem, øke utslippene av klimautslipp og resultere i en bit for bit nedbygging som gjør det utfordrende å se den samlede belastningen før det er for sent. Disse medlemmer viser til den globale Naturavtalen som ble inngått i 2022, og mener det er viktig at Norge følger opp sine forpliktelser de neste årene.

Disse medlemmer peker på at det er behov for å i større grad gjenbruke og fortette på allerede nedbygd areal i nye utbyggingsprosjekt, såkalt «grått areal».

Disse medlemmer viser til at kommunene spiller en nøkkelrolle i arealpolitikken gjennom en bærekraftig arealforvaltning lokalt, og det er viktig at kommunene forvalter natur som en begrenset ressurs på en bærekraftig måte. Disse medlemmer viser til at en av tre norske kommuner har arealplaner som er eldre enn ti år, og at Høyre derfor er opptatt av at flere kommuner bør foreta planvask.

Disse medlemmer vil understreke behovet for en kraftigere satsing på en ren Oslofjord. Det er behov for flere tiltak for å restaurere naturverdier, redusere arealavrenning fra landbruket, redusere marin forsøpling og overfiske. I tillegg må regjeringen ta en tydeligere koordinerende rolle ovenfor kommunene i arbeidet med nitrogenrensing. Disse medlemmer viser til at Høyre foreslår å samle tilskuddene til Oslofjorden i én budsjettpost og støtter en opptrapping av innsatsen.

Internasjonalt samarbeid

Disse medlemmer vil understreke at det ikke er mulig å nå verdens klimamål uten omfattende internasjonalt samarbeid. Norges viktigste bidrag til å bøte på den internasjonale klimakrisen er vårt internasjonale arbeid. Det gjelder både bevaring av regnskog, teknologioverføringer og regjeringen Solbergs opprettelse av et klimafond som investerer flere milliarder kroner i fornybar energi i utviklingsland. Disse medlemmer er tilfreds med at regjeringen Støre følger opp denne satsingen. Norges øvrige bistandsarbeid og landets rolle som katalysator for privat kapital gjennom blant annet Norfund, er også sentralt for at utviklingsland skal være bedre rustet til å redusere utslipp og håndtere klimaendringene i dag og i fremtiden. Denne koblingen understrekes gjennom bærekraftsmålene.

Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett hvor det på Utenriks- og forsvarskomiteens område foreslås å øke bevilgningen til Norfund med 1220 mill. kroner.

Disse medlemmer merker seg at fondet oppnår god lønnsomhet samtidig som det finansierer prosjekter som vil unngå 17,6 millioner tonn CO₂ årlig, tilsvarende mer enn en tredjedel av Norges årlige utslipp.

Disse medlemmer mener det er viktig at regjeringen viderefører regjeringen Solbergs klimasamarbeid med EU. Dette samarbeidet er avgjørende for å sikre at norske virksomheter har like konkurransevilkår som sine viktigste konkurrenter, og bidrar til at Europa samlet sett får en langt mer kraftfull klimapolitikk enn det man ellers ville hatt. Klimasamarbeidet med EU gjør at norske klimamål er langt mer forpliktende enn det Stortingets klimamål fra 2008 og 2012 var, og innebærer blant annet at Norge må forholde seg til årlige utslippsbudsjetter.

Disse medlemmer er glad for at Norge vil innlemme Carbon Border Adjustment Mechanism (CBAM-forordningen) i Norge. Disse medlemmer vil understreke behovet for å arbeide tett opp mot EU for å ivareta norske interesser i den endelige utformingen. Disse medlemmer peker eksempelvis på bekymringen til Hydro om at mer enn 30 pst. av all aluminiumsproduksjon blir industriskrap før det smeltes om og blir ferdige produkter, og at denne produksjonen foreløpig ikke er pålagt karbontoll. Disse medlemmer viser til at regjeringens sendrektighet har medført at Norge ikke er en del av den første toårige prøveperioden som nå har startet opp.

Sirkulær økonomi

Disse medlemmer mener at man i fremtidens lavutslippssamfunn må kombinere verdiskaping med bærekraftig produksjon og forbruk av varer og tjenester. Økonomien må bli mer sirkulær for å holde verdiene av ressursene lenger i kretsløpet og bruke dem mer effektivt. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg la frem en egen strategi for sirkulærøkonomi, og at Høyre på Stortinget har foreslått flere tiltak de siste årene for å styrke overgangen til en mer sirkulær økonomi. Det er særlig viktig at byggsektoren, som den største enkeltstående avfallssektoren, reduserer avfallsmengdene fra sin virksomhet.

Disse medlemmer viser i denne sammenheng til sine forslag i Dokument 8:176 S (2023–2024) Representantforslag om en reell handlingsplan for sirkulær økonomi, jf. Innst. 64 S (2024–2025).

Marin forsøpling og forurensing

Disse medlemmer understreker at marin forsøpling og mikroplast er en stor utfordring – både nasjonalt og internasjonalt. Det er derfor avgjørende at man adresserer utfordringen i Norge, men også internasjonalt over bistandsbudsjettet. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg i 2018 opprettet et eget bistandsprogram mot marin forsøpling som skal hjelpe utviklingsland å forhindre og redusere marin forsøpling. Disse medlemmer forventer at regjeringen viderefører dette arbeidet og Norges arbeid for bærekraftig havforvaltning gjennom FNs havpanel. Disse medlemmer peker på viktigheten av å videreføre arbeidet med å rydde opp i forurenset sjøbunn her hjemme.

3.1.4 Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at klimakrisen og naturkrisen er vår tids største utfordringer, og vil understreke at man er på etterskudd med å bekjempe dem. Dette medlem vil understreke at en ikke lenger kan vente med å gjennomføre store utslippskutt, og mener klimabudsjettet må legge føringer slik at man sikrer at investeringene og pengebruken ikke undergraver klimamålene og de internasjonale forpliktelsene om å nå 1,5-gradersmålet. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett derfor har vist hvordan utslippene kan kuttes. Om andre partier har bedre måter å gjøre dette på, ser Sosialistisk Venstreparti gjerne på det. Dette medlem understreker at det blir viktig at kuttene skjer på en rettferdig måte samtidig som man bidrar til ny næringsutvikling og bærekraftig matproduksjon. Samtidig må naturens evne til å ta opp og lagre CO₂ opprettholdes. Arealpolitikken vil spille en viktig rolle både for å nå klimamålene og for evnen til klimatilpasning. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti sitt alternative statsbudsjett derfor inneholder en klimaplan med klimatiltak for å kutte Norges utslipp med over 80 pst. innen 2035. Dette har vært styrende for den alternative budsjettutformingen.

Grønn omstilling og kutt i klimagassutslipp

Dette medlem vil peke på at den grønne omstillingen av norsk næringsliv og industri går for sakte. Dette medlem vil understreke at dersom man skal lykkes med grønn omstilling, må hele Norges økonomi og næringsliv innrettes for å løse denne oppgaven. Det krever at staten går foran med en aktiv politikk og tar risiko, som skaper nye markeder for et grønt næringsliv. Da trengs betydelige satsinger i budsjettet, samtidig som eksisterende virkemidler må vris fra forurensende virksomhet til fornybare satsinger, samtidig som det må blir dyrere å forurense.

Dette medlem vil trekke fram punktutslippsprogrammet og støtte til karbonfangst på avfallsforbrenningsanlegg som særlige viktige tiltak for å kutte store utslipp raskt.

Dette medlem mener det er avgjørende at samfunnets institusjoner støtter opp under samfunnets hovedmål, som fremover vil være å bekjempe klimakrisen og stanse naturtapet. Dette medlem mener at selv om utfordringen er formidabel, har Norge gode forutsetninger for å klare den: Landet har store naturressurser, et rikt hav, store skoger, god tilgang på energi og teknologi og høykompetente arbeidere.

Veitrafikk

Dette medlem mener at omstillingen av veitrafikken må skje raskere. Nullutslippsløsninger i transporten kommer ikke på plass uten nye virkemidler. Det er nødvendig å få til en storstilt utbygging av lademuligheter for elbil og elektriske lastebiler. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor avgiftene på kjøp av nye fossile biler og drivstoffavgiftene økes. Denne politikken sørger for at Norges veitrafikk elektrifiseres raskere enn det som er tilfellet med regjeringens politikk. Det må også legges bedre til rette for sykler, elsykler og rimelig kollektivtransport.

Grønne kommuner

Dette medlem vil peke på at kommunene og fylkene spiller en nøkkelrolle i arbeidet med å få ned klimagassutslippene i Norge. De skal ta i bruk teknologi, stille krav og bruke innkjøpsmakt slik som man har sett blant annet i el-fergerevolusjonen. Men de må settes i stand til det. Dette medlem vil derfor vise til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett vil prioritere ordningen Klimasats, som har bidratt til en rekke kommunale og fylkeskommunale klimakuttprosjekter. I tillegg til at Sosialistisk Venstreparti ønsker å gi støtte til miljørådgivere i kommunen.

Naturen

Dette medlem mener at å ta vare på natur er å investere i vårt eget livsgrunnlag. Det er behov for en mer helhetlig og økosystembasert forvaltning av natur på sjø og land, ikke en ødeleggende bit-for-bit-nedbygging. Naturtapet i Norge er stort, og arbeidet med vern av natur til lands og til havs går svært sakte. I en verden som går mot over 1,5 graders oppvarming er naturområdene svært viktige for å begrense konsekvensene av ekstremvær. Da må man ta vare på naturen.

Dette medlem understreker at kunnskap om økosystemene er essensielt i områder hvor det planlegges havvind eller andre industrier. Det er svært viktig å sikre nok kapasitet til naturkartlegging. Dette er noe som ikke lar seg oppskalere umiddelbart.

3.1.5 Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2026 der det er lagt frem et helhetlig forslag til endringer på regjeringens budsjettforslag. Dette medlem viser til at Senterpartiet vil prioritere effektive utslippskutt og sikre en sosial og geografisk rettferdig omstilling. Klimapolitikken må ha støtte fra folket, den må gi forutsigbarhet for nye næringer og løsninger, samtidig som den ikke kan være basert på symbolsk politikk som svekker norsk næringsliv og gir karbonlekkasje. Dette medlem mener Norge skal oppfylle sine forpliktelser etter Parisavtalen, og at dette både må gjøres gjennom utslippskutt i Norge og fleksible mekanismer i samarbeid med andre land.

Dette medlem viser til at Senterpartiet mener Norge i større grad må bruke skogen i arbeidet mot global oppvarming. Tiltak for skogen vil bidra betydelig til effektiv CO2-opptak og lagring, med lav tiltakskostnad og i kombinasjon med verdiskaping. Videre gir overgangen til sirkulærøkonomien muligheter for Norge gjennom satsinger på biologiske næringer, fornybart råstoff, resirkulering og gjenvinning. For eksempel har Norge et stort potensial for økt utnyttelse av biologiske reststoffer til biogassproduksjon, som sikre økt tilgang på bærekraftig energi og redusere nasjonale klimagassutslipp.

Dette medlem viser til at bruk og forvaltning av natur har vært grunnlaget for bosetting og aktivitet over hele Norge. Uten bruk av norske fossefall, jord, skog, fisk, olje, gass og mineraler, ville få av dagens lokalsamfunn ha blitt bosatt. En helhetlig forvaltning av naturressursene er en sentral del av den norske suksesshistorien. Dette medlem viser til at Senterpartiet mener at ressursene forvaltes best gjennom bærekraftig bruk av naturen, og ikke gjennom ensidig vern. I Senterpartiets forvaltertankegang har mennesket et ansvar for at vi gjennom vår bruk av naturen tar vare på naturmangfold og miljø.

Dette medlem mener biologisk mangfold og sårbare økosystemer må sikres gjennom en kombinasjon av nasjonalt regelverk og langsiktig lokal forvaltning. Der sårbare økosystemer og arter skal ivaretas gjennom vern, må dette være basert på klare, naturfaglige kriterier og være forankret gjennom åpne prosesser og lokalt selvstyre. Arealforvaltningen må være lokal, og det må legges til rette for at allerede grå arealer tas i bruk fremfor urørte områder. Videre viser dette medlem til at mye av det biologiske mangfoldet i Norge er betinget av menneskelig bruk og skjøtsel, og at det derfor er viktig med bærekraftig bruk og forvaltning av kulturlandskapet.

Dette medlem viser til at den todelte målsettingen for norsk rovviltpolitikk innebærer at man skal avveie hensynet til rovvilt opp mot hensynet til beitenæringene og det biologiske mangfoldet som er avhengige av beiting. Dette medlem viser til at Senterpartiet ønsker en forvaltning av norske rovviltbestander som tar sterkt hensyn til utmarksnæringer og lokalbefolkning i store deler av Norge, der det arbeides for å redusere konfliktene.

3.1.6 Rødt

Komiteens medlem fra Rødt fastslår at både utslipp av klimagasser og nedbygging av natur truer planetens tåleevne, og at klima- og naturkrisene forsterker hverandre.

Dette medlem understreker at det haster å kutte utslipp for å unngå de mest alvorlige konsekvensene av menneskeskapte klimaendringer. Klimakrisen er grunnleggende urettferdig: De fattigste rammes hardest, mens de rikeste landene har størst historisk ansvar for utslippene. Skal vi få oppslutning om omstillingen, må de som forurenser og tjener mest bidra mest. I Norge er det store forskjeller i utslipp basert på inntekt. Rettferdig omstilling er ikke bare et slagord, men helt avgjørende for at omstillingen skal lykkes. Dette medlem viser til Rødts alternative budsjett, hvor det blant annet foreslås en ordning der økte inntekter fra CO₂-avgiften tilbakeføres som «klimarabatt» til folk med lav inntekt og med en distriktsprofil.

Dette medlem viser til at Norge må trappe opp tempoet i klimaomstillingen, og viser til Rødts alternative budsjett, hvor det blant annet foreslås å øremerke midler til karbonfangst- og lagring på avfallsanlegg og å sikre finansiering av punktutslippsprogrammet. I tillegg legger Rødts alternative budsjett opp til en storstilt satsing på energieffektivisering som kommer både husholdningene og næringslivet til gode.

Dette medlem fastholder at landets kommuner og fylkeskommuner spiller en avgjørende rolle i klima- og miljøarbeidet. Mange av tjenestene som må bli utslippsfrie, som kollektivtransport, driftes lokalt. Klimatiltak innebærer imidlertid ofte store investeringer for kommuner som allerede har presset økonomi, og det er avgjørende at utslippskutt ikke går på bekostning av velferdstjenester. For å sikre dette må først og fremst en større andel av skatteinntektene tilbakeføres til lokale myndigheter. Dette medlem viser til Rødts alternative budsjett, hvor det foreslås en krisepakke for kollektivtransporten i hele landet, og økte bevilgninger til klima- og naturtiltak i kommunene gjennom Klimasats og Natursats.

Dette medlem konstaterer at norske skoger er en nøkkelressurs for biologisk mangfold. Skogen har også stor betydning for klima og samfunnssikkerhet ved å lagre karbon, rense vann og luft, og fungere som buffer mot ekstremvær og jordskred. Dette medlem viser til Rødts alternative budsjett, hvor det foreslås å styrke tilskuddsordningen for frivillig skogvern med ytterligere 500 mill. kroner. Innsatsen for naturrestaurering, vern av havet samt bedre kunnskap og kartlegging, får også et betydelig løft i Rødts alternative budsjett. Norge har et særskilt ansvar for flere arter, og derfor øremerker vi også mer midler til villrein, beskyttelse av villaksen og bedre rovviltforvaltning.

Dette medlem viser til at naturen er under stor press over hele landet, men at den økologiske krisen i Oslofjorden har nådd et bristepunkt. Oslofjorden har i flere år vært utsatt for alvorlig forurensning, overgjødsling og tap av arter, noe som truer både økosystemet og livsgrunnlaget for fiskeri og friluftsliv. Dette medlem vises til Rødts alternative budsjett, hvor det foreslås å styrke innsatsen for Oslofjorden med over 200 mill. kroner. Midlene skal blant annet gå til restaurering av vannmiljø og koordinert utbygging av avløpsrenseanlegg.

3.1.7 Miljøpartiet De Grønne

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, som foreslår en helt ny naturpolitikk og en bred styrking av Klima- og miljødepartementets arbeid på de fleste områder, samt et stort løft for Enova. Det trengs mange store nye satsinger på klima- og miljøområdet for å skaffe Norge en ansvarlig miljøpolitikk.

Klima

Dette medlem viser til at utslippene i Norge kun har gått ned med 14 pst. siden 1990, mens Paris-avtalens ambisjoner krever at rike land halverer sine utslipp innen 2030. Dette medlem viser videre til at regjeringens klimastatus og plan viser at regjeringen ikke ligger an til å innfri Norges bindende klimamål under EUs innsatsfordeling og at gapet mellom målet og den planlagte politikken øker sammenliknet med fjoråret. Det innebærer at tempoet i klimapolitikken må økes kraftig.

Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett der det foreslås en lang rekke tiltak som gjør det mulig å innfri klimamålene. Blant disse tiltakene er: Økte avgifter på bruk av fossil energi, økt støtte til karbonfangst- og lagring (CCS), økt støtte til havvind, stans i nye oljeprosjekter, redusert kjøttforbruk, billigere kollektivreiser, kutt i motorveibygging, økt skogvern og regnskogvern, restaurering av natur som binder karbon, mer penger til Enovas klimasatsing, etablering av en klimaprosent og store avgiftskutt på for eksempel reparasjoner, frukt og grønt.

Natur

Dette medlem viser til at naturen er grunnlaget for all velferd, og naturen leverer økosystemtjenester som matproduksjon, flomsikring og rekreasjon. Dette medlem vil peke på at arter som har gitt liv, bosetting og livsgrunnlag i Norge i tusenvis av år, og som har vært definerende for norsk kultur og næringsutvikling, nå er truet. Dette medlem viser til at arter som villaks og villrein er på rødlista og at mange fiskebestander, herunder torsk, er i sterk tilbakegang i flere landsdeler. Det samme gjelder sjøfugl og insekter i hele landet. Dette medlem mener naturen må inn som styrende faktor i økonomisk politikk, med bindende mål for restaurering, vern og bærekraftig bruk og at dette må gjenspeiles i budsjettstrukturen, indikatorene og resultatrapporteringen.

Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett der det foreslås å øke bevilgningene til naturmangfoldstiltak med mer enn 3 mrd. kroner sammenlignet med regjeringens forslag. Det foreslås blant annet å styrke skogvernet med 1 100 mill. kroner, sette av 400 mill. kroner til et program for statlig naturrestaurering, mer til Natursats, en milliardpakke for Oslofjorden, 115 mill. kroner til klima og miljørådgivere i kommunene for å nevne noe.

Enova

Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett der det foreslås å styrke Enova med omlag 4 mrd. kroner til en bred satsing på utslippskutt og omstilling.

Dette medlem viser til at Klima- og miljødepartementets og Miljødirektoratets ansvar og oppgaver vokser. Samtidig vokser de konkrete effektene av klimaendringer i Norge og dermed oppgavene med å følge dem opp. Videre fører mange trender i samfunnet til økende belastning på areal og natur i Norge. I en slik utvikling blir det nødvendigvis mer krevende for Klima- og miljødepartementet og Miljødirektoratet å ivareta sine oppgaver med å bevare norsk natur i samsvar med et bredt ønske i opinionen, nasjonale politiske mål og internasjonale forpliktelser. Dette medlem mener regjeringens forslag til statsbudsjett ikke sikrer det nødvendige løftet i kapasitet og foreslår derfor et betydelig løft på dette området.

3.1.8 Venstre

Klima

Komiteens medlem fra Venstre understreker at global oppvarming og naturødeleggelser utgjør vår tids største kriser. Høyere temperaturer, ekstremvær og svekkede økosystemer setter selve livsgrunnlaget på spill og truer fremtidig velferd og vekst. Dette medlem fremhever viktigheten av at man tar ansvar på vegne av dagens unge og fremtidige generasjoner, og viser til Venstres alternative budsjett som inkluderer storstilte satsninger og virkemidler for å både redusere klimagassutslippene og ta vare på naturen.

Dette medlem påpeker samtidig at det ligger store muligheter i det grønne skiftet. Omstillingen kan utløse ny næringsutvikling og arbeidsplasser, og med unike naturressurser, kompetanse og innovasjonskraft kan Norge bli verdensledende innenfor klimaløsninger som fornybar energi, karbonfangst og -lagring og hydrogen. For å utnytte mulighetene som ligger i det grønne skiftet, trenger man et næringsliv som får tydelige signaler om å snu seg i grønn retning, men som samtidig får lov til å tjene penger på å lykkes.

Dette medlem mener at det alltid skal lønne seg å velge grønt – både for folk og bedrifter. Prising av utslipp er viktig, men det må støttes av insentiver til grønn omstilling. Derfor vil dette medlem både øke CO₂-avgiften til 3 000 kroner i 2030 og samtidig senke skattene for næringslivet, slik at bedrifter får bedre rammevilkår for å investere i grønne løsninger. Dette medlem påpeker at støtteordninger er viktig for å øke omstillingen og lette overgangen til mer klimavennlig teknologi. Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett, som blant annet foreslår å styrke Enova med 3,5 mrd. kroner, styrke både Klima- og Natursats for kommunene, og etablere en tilskuddsordning til CCS på avfallsanlegg ved de store byene.

Dette medlem viser til at Norge må ta sin del av ansvaret for å kutte utslipp i henhold til Parisavtalen. Norge har meldt inn et mål om 55 pst. kutt innen 2030, og vil oppfylle dette målet gjennom å delta i EUs klimaregelverk. Dette medlem viser til at utslippsgapet i innsatsfordelingen, de ikke-kvotepliktige utslippene innenfor transport-, jordbruks-, bygg- og avfallssektoren, og til at regjeringen i sin klimastatus og -plan med sin politikk står overfor et utslippsgap på 13,3 millioner tonn CO₂-ekvivalenter for å nå målet i 2030. Dette medlem viser til at regjeringen planlegger å kjøpe klimakvoter i utlandet for å tette utslippsgapet under innsatsfordelingsforordningen, og mener det er uklokt å utsette kutt i Norge og heller betale for å omstille andre lands industri.

Dette medlem avviser ikke at det er sentralt med fleksibilitet for å nå klimamålene på kort sikt, men understreker behovet for nasjonale utslippskutt for å nå det lovfestede målet i klimaloven om at Norge skal bli et lavutslippssamfunn innen 2050. Dette medlem deler Klimautvalget 2050 (NOU 27. oktober 2023) sine vurderinger av at det er et stort misforhold mellom de uttalte ambisjonene i klimapolitikken og vedtatte tiltak og virkemidler, og at norsk klimapolitikk i større grad må vektlegge varig omstilling til nullutslipp i Norge.

Dette medlem mener at norsk klimapolitikk ikke bare kan belage seg på kvotekjøp i utlandet, og viser til Venstres alternative budsjett og grønne bok, som tetter utslippsgapet under innsatsfordelingsforordningen med utslippsreduksjoner i Norge, blant annet gjennom ytterligere økning av CO₂-avgiften, momsendringer i tråd med kostholdsrådene, nullutslippskrav og økt støtte til omstilling. Dette medlem mener kjøp av utslippskutt i utlandet må komme i tillegg til, og ikke istedenfor, utslippsreduksjoner i Norge, og viser til at Venstres alternative statsbudsjett tilrettelegger for kutt av utslipp i Norge, og styrker blant annet klimainvesteringsfondet og regnskogssatsingen.

Dette medlem viser videre til at Arbeiderpartiet, Høyre og Venstre ble enige om et nytt klimamål for 2035, og at dette målet er meldt inn til FN under Parisavtalen. Målet innebærer at Norge skal kutte 70–75 pst. innen 2035, og regjeringen skal planlegge for å nå målet med kutt i Norge og i samarbeid med EU. Dette medlem understreker at dette må ligge til grunn i klimapolitikken fremover.

Dette medlem viser for øvrig til Venstres merknader i Innst. 3 S (2025–2026), der blant annet Venstres forslag til omlegging av miljøavgifter, økt CO₂-avgift, fritak for merverdiavgift på frukt og grønt og økning av merverdiavgift på kjøtt, samt fritak for merverdiavgift på reparasjon, omtales. Dette medlem påpeker at reparasjon av ulike produkter, fremfor kasting, er viktig for å utvikle en mer sirkulær økonomi. Dette medlem viser til at stadig flere norske forbrukere er opptatt av å ta miljøvennlige valg, og mener at momsfritak på gjenbruk og reparasjoner er et viktig tiltak for å styrke den sirkulære økonomien og redusere forbruk. Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett, som foreslår nettopp dette.

Natur

Dette medlem understreker at naturødeleggelser, sammen med global oppvarming, er den største trusselen verden står overfor. Tapet av biologisk mangfold og nedbygging av natur må stanses for å sikre vårt eksistensgrunnlag. Å beskytte naturen mot menneskelige inngrep er å respektere naturens egenverdi og ta vare på verdier for framtiden.

Dette medlem viser til at Norge signerte Kunming-Montreal Global Biodiversity Framework, også kjent som naturavtalen, 19. desember 2022. Dette medlem viser til at verdens land i denne avtalen ble enige om at verden skal stanse naturtapet, og ta vare på naturmangfoldet. Avtalen består av en rekke mål, blant annet målet om 30 pst. vern og bevaring og 30 pst. restaurering av ødelagte og skadde naturområder innen 2030. Dette medlem viser til Meld. St. 35 (2023–2024), også kjent som naturmeldingen, og mener regjeringen med denne gjør for lite for å stoppe den storstilte nedbyggingen av natur, og ikke følger opp målene i naturavtalen. Dette medlem påpeker at regjeringen derimot tar satsingen på natur i feil retning, ved at en i statsbudsjettet for 2026 blant annet foreslår å kutte i skogvern og satse på havbunnsmineraler. Dette medlem viser til at Venstre i sitt alternative budsjettforslag foreslår å bruke 1,6 mrd. kroner mer enn regjeringen på å ta vare på og sikre mer naturmangfold.

Dette medlem mener det både må vernes og restaureres mer natur. Dette medlem viser til at Venstre i sitt alternative budsjett foreslår å øke bevilgninger til oppryddingstiltak i forurenset sjøbunn, vannmiljøtiltak, prioriterte tiltak for villrein og laks, pollinerende insekter og truede naturtyper samt bekjempelsen av fremmede arter. I tillegg foreslås det en styrket satsing på naturrestaurering av blant annet tareskog og blå skog.

Dette medlem viser til at Oslofjorden er i krise, og at det særlig er behov for rensing av avløpsvann. Dette medlem viser i denne sammenheng til Venstres alternative budsjett som setter av 100 mill. kroner som en toppfinansiering av moderne renseanlegg langs Oslofjorden. Dette medlem viser til at dette kan regnes som avsetning til et fond som bidrar til nitrogenrensing og som premierer samarbeid, høy rensegrad og rask gjennomføring.

Dette medlem påpeker at skog er det økosystemet som har størst rikdom av arter og mest variert naturmangfold. Skogvern og overgang til et miljøvennlig skogbruk er noe av det viktigste man kan gjøre for å bevare det verdifulle naturmangfoldet. Dette medlem viser til at Venstre i sitt alternative budsjett derfor foreslår å reversere regjeringens kutt og øke midlene til skogvern i Norge, styrke klima- og skogsatsingen internasjonalt og redusere tilskuddet til skogsbilveier i bratt terreng og gjødsling av skog, som bidrar til mindre natur og naturmangfold.

Dette medlem understreker at Klima- og Natursats har blitt et viktig verktøy for å kutte utslipp og ta bedre vare på naturen i kommunene. Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett, som foreslår å styrke både Klima- og Natursats.

3.1.9 Sammenligning av budsjettall, kapitler og poster. Rammeområde 13

I tabellen nedenfor er de ulike fraksjonenes primærforslag presentert. Tabellen viser regjeringens budsjettforslag i Prop 1 S (2025–2026), budsjettforliket på rammeområde 13, 3. desember 2025, mellom Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, og de alternative statsbudsjettene til Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Venstre slik de framkommer i finansinnstillingen (Innst. 2 S (2025–2026)). Bare kapitler/ poster med avvikende forslag til bevilgning er tatt med. Avvik i forhold til regjeringens forslag i parentes.

Kap.	Post	Formål	Prop. 1 S (2025–2026)	A, SV, Sp, R og MDG	FrP	H	SV	R	MDG	V
Utgifter rammeområde 13 (i tusen kroner)
1400		Klima- og miljødepartementet
	1	Driftsutgifter	367 222	367 222 (0)	367 222 (0)	367 222 (0)	367 222 (0)	367 222 (0)	402 222 (+35 000)	367 222 (0)
	21	Spesielle driftsutgifter	80 945	80 945 (0)	80 945 (0)	80 945 (0)	80 945 (0)	80 945 (0)	100 945 (+20 000)	88 445 (+7 500)
	23	Natur- og klimaråd	0	0 (0)	0 (0)	0 (0)	0 (0)	0 (0)	2 000 (+2 000)	0 (0)
	51	Den naturlige skolesekken	0	0 (0)	0 (0)	0 (0)	0 (0)	0 (0)	15 000 (+15 000)	0 (0)
	63	Miljørådgivere i kommunene	0	0 (0)	0 (0)	0 (0)	0 (0)	0 (0)	100 000 (+100 000)	0 (0)
	63	Miljørådgivere i kommuner	0	0 (0)	0 (0)	0 (0)	100 000 (+100 000)	0 (0)	0 (0)	0 (0)
	71	Internasjonale organisasjoner	103 114	103 114 (0)	103 114 (0)	103 114 (0)	103 114 (0)	103 114 (0)	118 114 (+15 000)	103 114 (0)
	76	Støtte til nasjonale og internasjonale miljøtiltak	96 496	97 746 (+1 250)	96 496 (0)	96 496 (0)	101 496 (+5 000)	96 496 (0)	98 496 (+2 000)	98 496 (+2 000)
1410		Kunnskap om klima og miljø
	21	Miljødata	543 871	545 871 (+2 000)	543 871 (0)	543 871 (0)	563 871 (+20 000)	578 871 (+35 000)	623 871 (+80 000)	543 871 (0)
	23	MAREANO	73 164	73 164 (0)	73 164 (0)	73 164 (0)	93 164 (+20 000)	73 164 (0)	93 164 (+20 000)	73 164 (0)
	70	Nasjonale oppgaver ved miljøinstituttene	71 472	71 472 (0)	71 472 (0)	71 472 (0)	71 472 (0)	71 472 (0)	91 472 (+20 000)	71 472 (0)
1411		Artsdatabanken
	1	Driftsutgifter	47 987	47 987 (0)	47 987 (0)	47 987 (0)	47 987 (0)	47 987 (0)	53 987 (+6 000)	47 987 (0)
	21	Spesielle driftsutgifter	28 021	28 021 (0)	28 021 (0)	28 021 (0)	28 021 (0)	28 021 (0)	33 021 (+5 000)	28 021 (0)
	70	Tilskudd til å styrke kunnskap om og formidling av naturmangfoldet	14 666	14 666 (0)	14 666 (0)	14 666 (0)	14 666 (0)	14 666 (0)	21 666 (+7 000)	14 666 (0)
1420		Miljødirektoratet
	1	Driftsutgifter	991 892	991 892 (0)	941 892 (-50 000)	991 892 (0)	1 011 892 (+20 000)	991 892 (0)	1 051 892 (+60 000)	991 892 (0)
	21	Spesielle driftsutgifter	830 742	830 742 (0)	855 742 (+25 000)	805 742 (-25 000)	833 742 (+3 000)	935 742 (+105 000)	884 742 (+54 000)	940 742 (+110 000)
	22	Miljøtiltak for Oslofjorden	0	0 (0)	0 (0)	161 400 (+161 400)	0 (0)	0 (0)	0 (0)	0 (0)
	25	Statlig støtte nitrogenrensing i Oslofjordens nedbørsfelt	0	0 (0)	0 (0)	0 (0)	0 (0)	0 (0)	1 000 000 (+1 000 000)	0 (0)
	30	Statlige erverv, bevaring av viktige friluftslivsområder	23 054	23 054 (0)	23 054 (0)	23 054 (0)	43 054 (+20 000)	63 054 (+40 000)	23 054 (0)	23 054 (0)
	31	Tiltak i verneområder, tiltak for villrein og naturrestaurering	173 552	273 552 (+100 000)	173 552 (0)	173 552 (0)	273 552 (+100 000)	393 552 (+220 000)	623 552 (+450 000)	198 552 (+25 000)
	32	Statlige erverv, vern av naturområder	380 247	380 247 (0)	380 247 (0)	480 247 (+100 000)	1 000 247 (+620 000)	900 247 (+520 000)	1 590 247 (+1 210 000)	780 247 (+400 000)
	33	Tilskudd til vertskommuner med store nasjonale verneområder	0	0 (0)	0 (0)	0 (0)	0 (0)	0 (0)	0 (0)	15 000 (+15 000)
	36	Statlige erverv, marint vern	0	0 (0)	0 (0)	0 (0)	0 (0)	0 (0)	50 000 (+50 000)	0 (0)
	38	Tiltak for å redusere metanutslipp fra avfallsdeponier	0	0 (0)	0 (0)	0 (0)	0 (0)	0 (0)	50 000 (+50 000)	0 (0)
	39	Oppryddingstiltak	8 645	8 645 (0)	8 645 (0)	8 645 (0)	8 645 (0)	8 645 (0)	8 645 (0)	208 645 (+200 000)
	50	Omstillingsstøtte til fiskerne i Oslofjorden til prosjekter drevet av fiskerne og som bedrer miljøtilstanden i fjorden	0	0 (0)	0 (0)	0 (0)	40 000 (+40 000)	0 (0)	0 (0)	0 (0)
	54	CO₂-kompensasjonsordning for industrien – klima- og energieffektiviseringstiltak	2 900 800	0 (-2 900 800)	2 900 800 (0)	2 900 800 (0)	2 900 800 (0)	2 900 800 (0)	2 900 800 (0)	2 900 800 (0)
	60	Tilskudd til Natursats – tiltak og planlegging for natur i kommunene	114 826	144 826 (+30 000)	114 826 (0)	114 826 (0)	589 826 (+475 000)	214 826 (+100 000)	254 826 (+140 000)	214 826 (+100 000)
	61	Tilskudd til klimatiltak og klimatilpasning	250 735	272 735 (+22 000)	100 735 (-150 000)	250 735 (0)	475 735 (+225 000)	600 735 (+350 000)	550 735 (+300 000)	532 235 (+281 500)
	62	Tilskudd til grønn skipsfart	20 000	20 000 (0)	20 000 (0)	20 000 (0)	220 000 (+200 000)	20 000 (0)	70 000 (+50 000)	20 000 (0)
	63	Tilskudd til returordning for kasserte fritidsbåter	0	0 (0)	0 (0)	0 (0)	0 (0)	0 (0)	14 000 (+14 000)	0 (0)
	66	Tilskudd til kommuner for å bedre tilgangen til strandsonen langs Oslofjorden	3 199	3 199 (0)	3 199 (0)	0 (-3 199)	8 199 (+5 000)	3 199 (0)	18 199 (+15 000)	3 199 (0)
	69	Oppryddingstiltak	30 232	30 232 (0)	30 232 (0)	30 232 (0)	35 232 (+5 000)	30 232 (0)	90 232 (+60 000)	30 232 (0)
	71	Tilskudd til tiltak mot marin forsøpling	27 363	29 363 (+2 000)	77 363 (+50 000)	37 363 (+10 000)	27 363 (0)	27 363 (0)	67 363 (+40 000)	52 363 (+25 000)
	73	Tilskudd til rovvilttiltak	51 706	71 706 (+20 000)	71 706 (+20 000)	31 706 (-20 000)	71 706 (+20 000)	81 706 (+30 000)	86 706 (+35 000)	51 706 (0)
	74	CO₂-kompensasjonsordning for industrien	4 351 200	7 252 000 (+2 900 800)	4 351 200 (0)	4 351 200 (0)	2 801 200 (-1 550 000)	4 351 200 (0)	2 176 200 (-2 175 000)	0 (-4 351 200)
	75	Vrakpant og tilskudd til innlevering og behandling av kasserte fritidsbåter og kjøretøy	413 212	413 212 (0)	413 212 (0)	413 212 (0)	413 212 (0)	413 212 (0)	427 212 (+14 000)	581 212 (+168 000)
	76	Refusjon ved innlevering av klima- og miljøskadelige stoffer	220 000	220 000 (0)	220 000 (0)	220 000 (0)	235 000 (+15 000)	220 000 (0)	220 000 (0)	220 000 (0)
	77	Tilskudd til fagspesifikke miljøorganisasjoner	10 049	10 049 (0)	10 049 (0)	10 049 (0)	10 049 (0)	10 049 (0)	10 049 (0)	11 449 (+1 400)
	78	Tilskudd til friluftslivsformål	227 048	234 048 (+7 000)	227 048 (0)	227 048 (0)	227 048 (0)	227 048 (0)	242 048 (+15 000)	252 048 (+25 000)
	80	Tilskudd til tiltak for å ta vare på natur	276 408	328 908 (+52 500)	414 408 (+138 000)	140 008 (-136 400)	326 408 (+50 000)	511 408 (+235 000)	486 408 (+210 000)	471 408 (+195 000)
	85	Tilskudd til besøkssenter for natur	88 523	91 023 (+2 500)	88 523 (0)	88 523 (0)	100 723 (+12 200)	103 523 (+15 000)	105 523 (+17 000)	101 523 (+13 000)
	86	Tilskudd til frivillige klima- og miljøorganisasjoner og klima- og miljøstiftelser	61 676	67 676 (+6 000)	31 676 (-30 000)	61 676 (0)	71 676 (+10 000)	61 676 (0)	86 676 (+25 000)	61 676 (0)
1422		Miljøvennlig skipsfart
	70	Tilskudd til private	38 858	38 858 (0)	38 858 (0)	38 858 (0)	38 858 (0)	38 858 (0)	48 858 (+10 000)	38 858 (0)
1428		Enova SF
	50	Overføring til Klima- og energifondet	5 904 808	6 604 808 (+700 000)	3 184 450 (-2 720 358)	4 404 808 (-1 500 000)	7 504 808 (+1 600 000)	4 579 808 (-1 325 000)	9 854 808 (+3 950 000)	8 904 808 (+3 000 000)
1471		Norsk Polarinstitutt
	1	Driftsutgifter	211 577	211 577 (0)	211 577 (0)	211 577 (0)	211 577 (0)	211 577 (0)	221 577 (+10 000)	211 577 (0)
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold	227 000	132 000 (-95 000)	227 000 (0)	227 000 (0)	227 000 (0)	227 000 (0)	227 000 (0)	137 000 (-90 000)
1481		Klimakvoter
	22	Internasjonalt samarbeid under Parisavtalens artikkel 6	300 000	300 000 (0)	400 000 (+100 000)	240 000 (-60 000)	0 (-300 000)	180 000 (-120 000)	100 000 (-200 000)	100 000 (-200 000)
1482		Internasjonale klima- og utviklingstiltak
	21	Spesielle driftsutgifter	62 160	62 160 (0)	0 (-62 160)	62 160 (0)	62 160 (0)	62 160 (0)	212 160 (+150 000)	62 160 (0)
	73	Klima- og skoginitiativet	3 942 666	3 942 666 (0)	0 (-3 942 666)	3 842 666 (-100 000)	4 108 666 (+166 000)	4 108 666 (+166 000)	4 342 666 (+400 000)	4 108 666 (+166 000)
		Sum utgifter rammeområde 13	26 021 726	26 871 976 (+850 250)	19 399 542 (-6 622 184)	24 448 527 (-1 573 199)	27 902 926 (+1 881 200)	26 392 726 (+371 000)	32 302 726 (+6 281 000)	26 114 926 (+93 200)
Inntekter rammeområde 13 (i tusen kroner)
4428		Enova SF
	51	Tilbakeføring av bevilgninger til midlertidig energitilskuddsordning til næringslivet	0	0 (0)	0 (0)	0 (0)	0 (0)	0 (0)	0 (0)	800 000 (+800 000)
	51	Tilbakeføring av bevilgninger til midlertidig energitilskuddsordning til næringslivet ifb. høye strømpriser	0	800 000 (+800 000)	0 (0)	0 (0)	0 (0)	0 (0)	0 (0)	0 (0)
	51	Tilbakeføring av ubrukte midler fra midlertidig energitilskuddsordning	0	0 (0)	0 (0)	800 000 (+800 000)	0 (0)	0 (0)	0 (0)	0 (0)
		Sum inntekter rammeområde 13	2 085 523	2 885 523 (+800 000)	2 085 523 (0)	2 885 523 (+800 000)	2 085 523 (0)	2 085 523 (0)	2 085 523 (0)	2 885 523 (+800 000)
		Sum netto rammeområde 13	23 936 203	23 986 453 (+50 250)	17 314 019 (-6 622 184)	21 563 004 (-2 373 199)	25 817 403 (+1 881 200)	24 307 203 (+371 000)	30 217 203 (+6 281 000)	23 229 403 (-706 800)

3.2 Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitler og poster under rammeområde 13 Miljø

3.2.1 Kap. 1400 Klima- og miljødepartementet

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til at regjeringen foreslår å bevilge 367,222 mill. kroner på denne posten for 2026, jf. Prop. 1 S (2025–2026).

Komiteens medlemmer fra Høyre mener regjeringen bør vurdere om det igjen kan settes ut fasan og rapphøns årlig i Norge slik det tidligere har vært gjort, og slik det er tillatt og gjøres i mange andre europeiske land, herunder Sverige, Finland og Danmark, også i Nord–Amerika. Regjeringen bør i den anledning også vurdere om det bør innføres en sertifiseringsordning for å sikre dyrevelferden, slik man blant annet har gjort i Danmark.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteen viser til at regjeringen foreslår å bevilge 80,945 mill. kroner på denne posten for 2026, jf. Prop. 1 S (2025–2026).

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative budsjett, hvor det foreslås 7,5 mill. kroner, til et uavhengig råd for klima- og energipolitikk. Dette medlem viser til at det innebærer en noe lavere kostnad i oppstartsåret, og at det påløpt utgjør 10 mill. kroner i året.

Post 71 Internasjonale organisasjoner

Komiteen viser til at regjeringen foreslår å bevilge 103,114 mill. kroner på denne posten for 2026, jf. Prop. 1 S (2025–2026).

Post 74 Tilskudd til AMAP, kan overføres

Komiteen viser til at regjeringen foreslår å bevilge 12,349 mill. kroner på denne posten for 2026, jf. Prop. 1 S (2025–2026).

Post 76 Støtte til nasjonale og internasjonale miljøtiltak, kan overføres

Komiteen viser til at regjeringen foreslår å bevilge 96,496 mill. kroner på denne posten for 2026, jf. Prop. 1 S (2025–2026).

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, viser til budsjettforliket og Innst. 2 S (2025–2026) der bevilgningen på kap. 1400 post 76 foreslås økt med 1,25 mill. kroner knyttet til leieavtale om Waisenhuset.

Flertallet viser til behandlingen av Innst. 2 S (2025–2026) og vedtak nr. 61, 5. desember 2025 hvor Stortinget ber regjeringen forhandle frem et fullverdig tilbud fra Nidaros domkirkes sogn om leie av Waisenhuset med sikte på å inngå en akseptabel leieavtale innenfor gjeldende regelverk.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative budsjett, hvor denne posten foreslås økt med 2 mill. kroner, øremerket Grønt Landtransportprogram.

3.2.2 Kap. 4400 Klima- og miljødepartementet

Post 3 Refusjon fra Utenriksdepartementet

Komiteen viser til at regjeringen budsjetterer med inntekt på 36,469 mill. kroner på denne posten for 2026, jf. Prop. 1 S (2025–2026).

3.2.3 Kap. 1410 Kunnskap om klima og miljø

Post 21 Miljødata

Komiteen viser til at regjeringen foreslår å bevilge 543,871 mill. kroner på denne posten for 2026, jf. Prop. 1 S (2025–2026).

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, viser til budsjettforliket og Innst. 2 S (2025–2026) der bevilgningen på kap. 1410 post 21 foreslås økt med 2 mill. kroner til bestandsovervåkning og bestandsregulering av Jerv.

Post 23 MAREANO, kan overføres

Komiteen viser til at regjeringen foreslår å bevilge 73,164 mill. kroner på denne posten for 2026, jf. Prop. 1 S (2025–2026).

Post 70 Nasjonale oppgaver ved miljøinstituttene

Komiteen viser til at regjeringen foreslår å bevilge 71,472 mill. kroner på denne posten for 2026, jf. Prop. 1 S (2025–2026).

Post 71 Grunnbevilgninger til miljøinstituttene under Norges forskningsråd

Komiteen viser til at regjeringen foreslår å bevilge 256,950 mill. kroner på denne posten for 2026, jf. Prop. 1 S (2025–2026).

Post 73 Norges forskningsråd, kan overføres

Komiteen viser til at regjeringen foreslår å bevilge 498,518 mill. kroner på denne posten for 2026, jf. Prop. 1 S (2025–2026).

3.2.4 Kap. 1411 Artsdatabanken

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til at regjeringen foreslår å bevilge 47,987 mill. kroner på denne posten for 2026, jf. Prop. 1 S (2025–2026).

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70

Komiteen viser til at regjeringen foreslår å bevilge 28,021 mill. kroner på denne posten for 2026, jf. Prop. 1 S (2025–2026).

Post 70 Tilskudd til å styrke kunnskap om og formidling av naturmangfoldet, kan overføres, kan nyttes under post 21

Komiteen viser til at regjeringen foreslår å bevilge 14,666 mill. kroner på denne posten for 2026, jf. Prop. 1 S (2025–2026).

3.2.5 Kap. 1412 Meteorologiformål

Post 50 Meteorologisk institutt

Komiteen viser til at regjeringen foreslår å bevilge 446,415 mill. kroner på denne posten for 2026, jf. Prop. 1 S (2025–2026).

Post 70 Internasjonale samarbeidsprosjekter

Komiteen viser til at regjeringen foreslår å bevilge 174, 841 mill. kroner på denne posten for 2026, jf. Prop. 1 S (2025–2026).

3.2.6 Kap. 1420 Miljødirektoratet

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til at regjeringen foreslår å bevilge 991,892 mill. kroner på denne posten for 2026, jf. Prop. 1 S (2025–2026).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at Miljødirektoratet i dag er en stor driver for byråkrati, og unødvendig regelstyring. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2026 der denne posten kuttes med 50 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteen viser til at regjeringen foreslår å bevilge 830,742 mill. kroner på denne posten for 2026, jf. Prop. 1 S (2025–2026).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er bekymret for tilstanden i norske elver, og da i særdeleshet relatert til levevilkårene for villaksen. Eksempelvis utgjør fortsatt pukkellaks en trussel for den naturlige laksebestanden. Disse medlemmer mener det er viktig å arbeide for sunne samt levedyktige bestander av villaks og viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2026, hvor denne posten økes med 25 mill. kroner i krisetiltak.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at det ligger et betydelig kraftpotensial i å utnytte såkalte gråe areal, herunder eksempelvis industritomter eller tidligere anleggsområder. Disse medlemmer mener kraftproduksjon på grå arealer bør tilbys en enklere konsesjonsprosess og kunne bidra til tilliggende industriaktivitet. Disse medlemmer mener at regjeringen Støre ikke har kommet videre i å realisere kraftproduksjon på grå arealer. Disse medlemmer viser også til at det første skritt må være å skaffe en bedre nasjonal oversikt over grå arealer.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser også til den akutte situasjonen for å gjenopprette en ren og artsrik Oslofjord. Disse medlemmer ønsker å prioritere tiltak for Oslofjorden og foreslo i sitt alternative statsbudsjett å flytte 25 mill. kroner til dette formål fra post 21 til en ny samlepost under kap. 1420 post 22, til oppfølging av tiltaksplan for Oslofjorden.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative budsjett, hvor denne posten foreslås økt med totalt 110 mill. kroner. Dette medlem viser til at 25 mill. foreslås til å kartlegge natur, grå arealer og restaurerbar natur, 25 mill. til tilskudd til vannmiljøtiltak, kalking, anadrome laksefisk og bekjempelse av pukkellaks, 10 mill. kroner til prioriterte tiltak for villrein og 50 mill. til statlige vannmiljøtiltak og vassdragsrestaurering.

Post 22 (Ny) Miljøtiltak for Oslofjorden

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at regjeringen Solberg utarbeidet en helhetlig tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord med aktivt friluftsliv. Den helhetlige tiltaksplanen inneholder 63 tekniske tiltak og 19 tiltak som skal gi mer kunnskap om fjordens tilstand og hvordan tilstanden kan bedres.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener at flere at tiltakene må følges opp raskere for å bedre miljøet i Oslofjorden og at det er nødvendig med bedre koordinering fra regjeringens side og viser til partiets alternative budsjett hvor det foreslås å opprette en egen post med totalt 161,4 mill. kroner til dette formål.

Post 23 Oppdrags- og gebyrrelatert virksomhet

Komiteen viser til at regjeringen foreslår å bevilge 271,691 mill. kroner på denne posten for 2026, jf. Prop. 1 S (2025–2026).

Post 30 Statlige erverv, bevaring av viktige friluftslivsområder, kan overføres

Komiteen viser til at regjeringen foreslår å bevilge 23,054 mill. kroner på denne posten for 2026, jf. Prop. 1 S (2025–2026).

Post 31 Tiltak i verneområder, tiltak for villrein og naturrestaurering, kan overføres

Komiteen viser til at regjeringen foreslår å bevilge 173,552 mill. kroner på denne posten for 2026, jf. Prop. 1 S (2025–2026).

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, viser til budsjettforliket og Innst. 2 S (2025–2026) der bevilgningen på kap. 1420 post 31 foreslås økt med 100 mill. kroner til naturrestaurering.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at naturmangfold både kan ivaretas og styrkes gjennom naturrestaurering. Det bør legges opp til å utarbeide en nasjonal plan for naturrestaurering, herunder at sentrale myndigheter bistår kommuner og regioner med å etablere en arealbank med oversikt over alle aktuelle og kostnadseffektive naturrestaureringsprosjekter som også kan benyttes som økologisk kompensasjon i større utbyggingsprosjekt.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om at det i arbeidet med kartlegging av forringet natur fremkommer en helhetlig oversikt over hva som bør gjøres, kostnader knyttet til restaurering og vurdering av hvilke økosystemer som har størst behov for restaurering og størst nytte for samfunnet.»

Disse medlemmer viser til at det på havbunnen langs store deler av kysten, særlig i nord, har utviklet seg kråkebolleørkener som har fortrengt livsviktig tareskog for det marine miljø og liv i havet. Disse medlemmer mener restaurering av tareskog bør være en sentral del av satsingen på restaurering fremover. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til vedtak 789 (2023–2024), jf. Innst. 375 S (2023–2024) til Meld. St. 21 (2023–2024), som lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en plan og foreslå tiltak for å systematisk restaurere norsk tareskog langs kysten for å bedre det marine miljø.»

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative budsjett, hvor denne posten foreslås økt med 25 mill. kroner, til tiltak i verneområder og naturrestaurering.

Post 32 Statlige erverv, vern av naturområder, kan overføres

Komiteen viser til at regjeringen foreslår å bevilge 380,247 mill. kroner på denne posten for 2026, jf. Prop. 1 S (2025–2026).

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at halvparten av de truede artene i Norge lever i skog, og at mer vern og bevaring av skog er viktig for å stanse tap av naturverdier. Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett hvor det ble foreslått å øke denne posten med 100 mill. kroner til frivillig skogvern sammenliknet med forslaget i Prop. 1 S (2025–2026).

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative budsjett, hvor frivillig skogvern foreslås økt med 400 mill. kroner. Dette medlem vil videre gi avtalepartnerne anerkjennelse for å øke bevilgningene til skogvern betydelig i forbindelse med behandlingen av nysalderingen for 2025, selv om det finansieres gjennom økt bruk av oljepenger. Dette medlem er imidlertid opptatt av at bevilgningene til skogvern er forutsigbare, og ikke slik det har vært under denne regjeringen, der det stort sett er foreslått kutt hvert år og hvor bevilgningene i 2026 blir det laveste på 10 år.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen på egnet måte fremme forslag til en langsiktig finansieringsmodell for frivillig skogvern som sikrer stabile bevilgninger og tilstrekkelig fremdrift.»

Post 33 (Ny) Tilskudd til vertskommuner med store nasjonale verneområder

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative budsjett, hvor denne posten forslås opprettet med en bevilgning på 15 mill. kroner i tilskudd til vertskommuner med store nasjonale verneområder.

Post 39 Oppryddingstiltak, kan overføres, kan nyttes under postene 69 og 79

Komiteen viser til at regjeringen foreslår å bevilge 8,645 mill. kroner på denne posten for 2026, jf. Prop. 1 S (2025–2026).

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative budsjett, hvor denne posten foreslås økt med 200 mill. kroner til oppryddingstiltak i forurenset sjøbunn.

Post 54 CO₂-kompensasjonsordning for industrien – klima og energieffektiviseringstiltak, kan nyttes under post 74

Komiteen viser til at regjeringen foreslår å bevilge 2 900,8 mill. kroner på denne posten for 2026, jf. Prop. 1 S (2025–2026).

Komiteen viser til klima- og miljøministerens rettebrev fra 5. desember 2025 der han gjør rede for en feil i statsbudsjettet 2026 Prop. 1 S (2025–2026) for Klima- og miljødepartementet. Minst 40 pst. av den samlede mottatte kompensasjonen for perioden 2024 til 2030 skal brukes på klima- og energieffektiviseringstiltak og ikke øremerkes i det enkelt år slik det kommer frem av proposisjonen. Post 54 skal derfor benyttes i de tilfeller det holdes tilbake kompensasjon. På bakgrunn av redegjørelsen i brevet forslår komiteen å redusere post 54 med 2 900,8 mill. kroner og øke post 74 tilsvarende.

Post 60 Tilskudd til Natursats – tiltak og planlegging for natur i kommunene, kan overføres

Komiteen viser til at regjeringen foreslår å bevilge 114,826 mill. kroner på denne posten for 2026, jf. Prop. 1 S (2025–2026).

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, viser til budsjettforliket og Innst. 2 S (2025–2026) der bevilgningen på kap. 1420 post 60 foreslås økt med 30 mill. kroner for å styrke Natursats.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative budsjett, hvor denne posten foreslås økt med 100 mill. kroner.

Post 61 Tilskudd til klimatiltak og klimatilpasning, kan overføres

Komiteen viser til at regjeringen foreslår å bevilge 250,735 mill. kroner på denne posten for 2026, jf. Prop. 1 S (2025–2026).

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, viser til budsjettforliket og Innst. 2 S (2025–2026) der bevilgningen på kap. 1420 post 61 foreslås økt med 22 mill. kroner til Klimasats.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at klimatiltak ikke bør være en kommunal oppgave. Disse medlemmer viser til at dagens kommuneøkonomi er svært presset, og kommuner blir pålagt stadig flere oppgaver av staten, ofte uten tilstrekkelig finansiering. Disse medlemmer mener at kommunens fremste rolle er å prioritere kjerneoppgaver som barnehage, grunnskole og helse- og omsorgstjenester. Kommunene har dessuten svært begrenset handlingsrom til å drive kostnadseffektiv klimapolitikk som faktisk kutter utslipp slik disse medlemmer ser det. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2026 der denne posten kuttes med 150 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke bevilgningene til Klimasats-ordningen med 191,9 mill. kroner, slik at samlet ramme blir 300 mill. kroner til nye tilsagn i 2026, samt å øke bevilgningene til klimatilpasningstiltak i kommunene med 89,6 mill. kroner slik at samlet ramme for denne ordningen blir 100 mill. kroner i 2026.

Post 62 Tilskudd til grønn skipsfart, kan overføres

Komiteen viser til at regjeringen foreslår å bevilge 20 mill. kroner på denne posten for 2026, jf. Prop. 1 S (2025–2026).

Post 66 Tilskudd til kommuner for å bedre tilgangen til strandsonen langs Oslofjorden

Komiteen viser til at regjeringen foreslår å bevilge 3,199 mill. kroner på denne posten for 2026, jf. Prop. 1 S (2025–2026).

Post 69 Oppryddingstiltak, kan overføres, kan nyttes under postene 39 og 79

Komiteen viser til at regjeringen foreslår å bevilge 30,232 mill. kroner på denne posten for 2026, jf. Prop. 1 S (2025–2026).

Post 71 Tilskudd til tiltak mot marin forsøpling, kan overføres

Komiteen viser til at regjeringen foreslår å bevilge 27,363 mill. kroner på denne posten for 2026, jf. Prop. 1 S (2025–2026).

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, viser til budsjettforliket og Innst. 2 S (2025–2026) der bevilgningen på kap. 1420 post 71 foreslås økt med 2 mill. kroner som øremerket bevilgning til Mausund feltstasjon.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener marin forsøpling er en stor utfordring. Disse medlemmer mener det er viktig å begrense forekomsten av plast i havet. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2026, hvor denne posten økes med 50 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre mener at marin forsøpling og mikroplast er en stor utfordring – både nasjonalt og internasjonalt. Disse medlemmer forventer at regjeringen viderefører den ledende rolle Norge har hatt internasjonalt med fokus på Norges arbeid med en bærekraftig havforvaltning gjennom FNs havpanel og oppfølging av arbeidet med en internasjonal plastavtale.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative budsjett foreslår å øke bevilgningene til kampen mot marin forsøpling på denne posten med 10 mill. kroner, samt øke bevilgningen med 15 mill. kroner under Utenriksdepartementets budsjett.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget om hvordan Norge kan videreføre og styrke sin ledende rolle internasjonalt i kampen mot marin forsøpling.»

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative budsjett, hvor denne posten foreslås økt med 25 mill. kroner.

Post 72 Erstatning for beitedyr tatt av rovvilt, overslagsbevilgning

Komiteen viser til at regjeringen foreslår å bevilge 163,878 mill. kroner på denne posten for 2026, jf. Prop. 1 S (2025–2026).

Post 73 Tilskudd til rovvilttiltak, kan overføres

Komiteen viser til at regjeringen foreslår å bevilge 51,706 mill. kroner på denne posten for 2026, jf. Prop. 1 S (2025–2026).

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, viser til budsjettforliket og Innst. 2 S (2025–2026) der bevilgningen på kap. 1420 post 73 foreslås økt med 20 mill. kroner for å øke tilskuddet til forebyggende og konfliktdempende rovdyrtiltak.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett der denne posten økes med 20 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til partiets alternative budsjett hvor posten foreslås redusert med 20 mill. kroner, da man anser at dette arbeidet i stor grad kan ivaretas med en noe lavere ressursbruk.

Post 74 CO₂-kompensasjonsordning for industrien, kan nyttes under post 54

Komiteen viser til at regjeringen foreslår å bevilge 4 351,2 mill. kroner på denne posten for 2026, jf. Prop. 1 S (2025–2026).

Komiteen viser til klima- og miljøministerens rettebrev fra 5. desember 2025 der han gjør rede for en feil i statsbudsjettet 2026 Prop. 1 S (2025–2026) for Klima- og miljødepartementet. Minst 40 pst. av den samlede mottatt kompensasjonen for perioden 2024 til 2030 skal brukes på klima- og energieffektiviseringstiltak og ikke øremerkes i det enkelt år slik det kommer frem av proposisjonen. Post 54 skal derfor benyttes i de tilfeller det holdes tilbake kompensasjon. På bakgrunn av redegjørelsen i brevet forslår komiteen å øke post 74 med 2 900,8 mill. kroner og å redusere post 54 tilsvarende.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative budsjett, hvor denne posten foreslås kuttet med 4 351,2 mill. kroner. Dette medlem viser til at summen er den samme som ikke går til klima og energieffektiviseringstiltak.

Post 75 Vrakpant og tilskudd til innlevering og behandling av kasserte fritidsbåter og kjøretøy, overslagsbevilgning

Komiteen viser til at regjeringen foreslår å bevilge 413,212 mill. kroner på denne posten for 2026, jf. Prop. 1 S (2025–2026).

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative budsjett, hvor denne posten foreslås økt med 168 mill. kroner. Dette medlem viser til at Venstre foreslår at vrakpantet skal økes fra 3 000 til 5 000 kroner for en raskere utskiftning av bilparken til mer miljøvennlige biler.

Post 76 Refusjon ved innlevering av klima- og miljøskadelige stoffer, overslagsbevilgning

Komiteen viser til at regjeringen foreslår å bevilge 220 mill. kroner på denne posten for 2026, jf. Prop. 1 S (2025–2026).

Post 77 Tilskudd til fagspesifikke miljøorganisasjoner

Komiteen viser til at regjeringen foreslår å bevilge 10,049 mill. kroner på denne posten for 2026, jf. Prop. 1 S (2025–2026).

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative budsjett, hvor denne posten foreslås økt med 1,4 mill. kroner til Stiftelsen Miljømerking.

Post 78 Tilskudd til friluftslivsformål, kan overføres

Komiteen viser til at regjeringen foreslår å bevilge 227,048 mill. kroner på denne posten for 2026, jf. Prop. 1 S (2025–2026).

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, viser til budsjettforliket og Innst. 2 S (2025–2026) der bevilgningen på kap. 1420 post 78 foreslås økt med 7 mill. kroner for å øke bevilgningen til friluftsorganisasjoner.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative budsjett, hvor denne posten foreslås økt med 25 mill. kroner. Dette medlem viser til at dette innebærer en reversering av regjeringens kuttforslag på 15 mill. kroner, og i tillegg utgjør en økning på 10 mill. kroner.

Post 79 Oppryddingstiltak, kan overføres, kan nyttes under postene 39 og 69

Komiteen viser til at regjeringen foreslår å bevilge 0,492 mill. kroner på denne posten for 2026, jf. Prop. 1 S (2025–2026).

Komiteen viser til klima- og miljøministerens rettebrev av 5. desember 2025 der han redegjør for feil i statsbudsjettet 2026 Prop. 1 S (2025–2026) for Klima- og miljødepartementet. Under kap. 1420 post 39, 69 og 79 bes det om en fullmakt til å pådra forpliktelser for framtidige år på til sammen 5 mill. kroner. Det riktige beløpet skal være 10 mill. kroner jf. forslag til vedtak VII.

Post 80 Tilskudd til tiltak for å ta vare på natur, kan overføres

Komiteen viser til at regjeringen foreslår å bevilge 276,408 mill. kroner på denne posten for 2026, jf. Prop. 1 S (2025–2026).

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, viser til budsjettforliket og Innst. 2 S (2025–2026) der bevilgningen på kap. 1420 post 80 foreslås økt med 32,5 mill. kroner for å restaurere vannmiljø i Oslofjorden og med 20 mill. kroner for å øke tilskudd til planlegging av nitrogenfjerning.

Flertallet understreker viktigheten av en samlet og koordinert innsats for å redde Oslofjorden. Det er derfor viktig at det kommer en fornyet plan for Oslofjorden. Flertallet understreker viktigheten at denne planen setter ambisiøse mål for reduksjon i nitrogenavrenningen til Oslofjorden, som kan etterleves og er verifiserbare. I denne sammenhengen vil flertallet også øke tilskuddet til planlegging av nitrogenfjerning. Flertallet mener at det er viktig at det er finansiering til å restaurere vannmiljøer i Oslofjorden.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet understreker at krav om nitrogenrensing i Oslofjorden vil innebære betydelige kostnader for innbyggerne i fjordens nedslagsfelt. Samtidig er tilstanden i fjorden alvorlig. Disse medlemmer mener derfor at tiltakene må utformes slik at de balanserer hensynet til fjordens miljøtilstand, innbyggerne i kommunene og kommuneøkonomien. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2026, hvor denne posten økes med 100 mill. kroner til rensing av Oslofjorden.

Disse medlemmer viser til at påskoging samt gjødsling er viktige klimatiltak, da dette øker CO₂-opptaket til norsk skog. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet ønsker å medregne allerede eksisterende skog i klimaopptaket. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2026 der denne posten økes med 38 mill. kroner til påskoging og gjødsling.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at posten har en rekke søkbare ordninger blant annet for bevaring av kulturlandskap og andre søkbare ordninger for kommuner og private. Disse medlemmer viser til partiets alternative budsjett hvor det foreslås å flytte 136,4 mill. kroner fra denne posten som i dag går til tiltak i Oslofjorden, til en ny samlet post Kap. 1420 Post 22 Miljøtiltak for Oslofjord.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative budsjett, hvor denne posten foreslås økt med 195 mill. kroner. Dette medlem viser til at Venstre i sitt alternative budsjett blant annet foreslår 100 mill. til en toppfinansiering av moderne renseanlegg langs Oslofjorden, 20 mill. kroner til naturrestaurering av blant annet blå skog og tareskog, 50 mill. kroner til tiltak for å ta vare på naturen, herunder ville pollinerende innsekter, truede naturtyper og arter, tiltak mot fremmedarter og 25 mill. kroner til en såkalt «Oslofjord-dirigent», en nasjonal koordinatorfunksjon for å samordne tiltak på tvers av forvaltningsnivåer og kommunegrenser for å redde Oslofjorden.

Post 81 Tilskudd til verdiskaping basert på naturarven, kan overføres

Komiteen viser til at regjeringen foreslår å bevilge 13,192 mill. kroner på denne posten for 2026, jf. Prop. 1 S (2025–2026).

Post 84 Tilskudd til internasjonalt klima- og miljøsamarbeid

Komiteen viser til at regjeringen foreslår å bevilge 9,655 mill. kroner på denne posten for 2026, jf. Prop. 1 S (2025–2026).

Post 85 Tilskudd til besøkssenter for natur, kan overføres

Komiteen viser til at regjeringen foreslår å bevilge 88,523 mill. kroner på denne posten for 2026, jf. Prop. 1 S (2025–2026).

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, viser til budsjettforliket og Innst. 2 S (2025–2026) der bevilgningen på kap. 1420 post 85 foreslås økt med 2,5 mill. kroner til Runde miljøsenter.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative budsjett, hvor denne posten foreslås økt med 13 mill. kroner, hvorav 8 mill. går til Stiftelsen nasjonalt villakssenter og 5 mill. kroner til Runde miljøsenter.

Post 86 Tilskudd til frivillige klima- og miljøorganisasjoner og klima- og miljøstiftelser

Komiteen viser til at regjeringen foreslår å bevilge 61,676 mill. kroner på denne posten for 2026, jf. Prop. 1 S (2025–2026).

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, viser til budsjettforliket og Innst. 2 S (2025–2026) der bevilgningen på kap. 1420 post 86 foreslås økt med 6 mill. kroner for å øke rammen for tilskudd til miljøorganisasjoner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2026 der denne posten kuttes med 30 mill. kroner.

Post 87 Tilskudd til natur og friluftsliv i områder berørt av landbaserte vindkraftverk, kan overføres

Komiteen viser til at regjeringen foreslår å bevilge 22,718 mill. kroner på denne posten for 2026, jf. Prop. 1 S (2025–2026).

3.2.7 Kap. 4420 Miljødirektoratet

Post 1 Oppdrag og andre diverse inntekter

Komiteen viser til at regjeringen budsjetterer med inntekter på 7,227 mill. kroner på denne posten for 2026, jf. Prop. 1 S (2025–2026).

Post 4 Gebyrer, forurensningsområdet hos Miljødirektoratet

Komiteen viser til at regjeringen budsjetterer med inntekter på 107,559 mill. kroner på denne posten for 2026, jf. Prop. 1 S (2025–2026).

Post 6 Gebyrer, forurensningsområdet hos statsforvalterembetene

Komiteen viser til at regjeringen budsjetterer med 66,942 mill. kroner på denne posten for 2026, jf. Prop. 1 S (2025–2026).

Post 7 Gebyrer, kvotesystemet

Komiteen viser til at regjeringen budsjetterer med 49,34 mill. kroner på denne posten for 2026, jf. Prop. 1 S (2025–2026).

Post 9 Internasjonale oppdrag

Komiteen viser til at regjeringen budsjetterer med 33,4 mill. kroner på denne posten for 2026, jf. Prop. 1 S (2025–2026).

Post 85 Overføringer fra andre

Komiteen viser til at regjeringen budsjetterer med 6,5 mill. kroner på denne posten for 2026, jf. Prop. 1 S (2025–2026).

3.2.8 Kap. 1422 Miljøvennlig skipsfart

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteen viser til at regjeringen foreslår å bevilge 9,683 mill. kroner på denne posten for 2026, jf. Prop. 1 S (2025–2026).

Post 70 Tilskudd til private, kan nyttes under post 21

Komiteen viser til at regjeringen foreslår å bevilge 38,858 mill. kroner på denne posten for 2026, jf. Prop. 1 S (2025–2026).

3.2.9 Kap. 1423 Radioaktiv forurensning i det ytre miljø

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til at regjeringen foreslår å bevilge 58,223 mill. kroner på denne posten for 2026, jf. Prop. 1 S (2025–2026).

3.2.10 Kap. 4423 Radioaktiv forurensning i det ytre miljø

Post 1 Gebyrer, radioaktiv forurensning

Komiteen viser til at regjeringen budsjetterer med inntekt på 1,212 mill. kroner på denne posten for 2026, jf. Prop. 1 S (2025–2026).

3.2.11 Kap. 1425 Fisketiltak

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteen viser til at regjeringen foreslår å bevilge 0,300 mill. kroner på denne posten for 2026, jf. Prop. 1 S (2025–2026).

Post 70 Tilskudd til fiskeformål, kan overføres

Komiteen viser til at regjeringen foreslår å bevilge 15,608 mill. kroner på denne posten for 2026, jf. Prop. 1 S (2025–2026).

3.2.12 Kap. 1428 Enova SF

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre mener at solceller til boliger kan bli mer lønnsomt for forbrukeren i kombinasjon med løsninger for lagring av strøm eller smartstyresystemer. Når strømforbruket delvis kan styres etter utviklingen i strømprisen, kan dette redusere utgifter både til strøm og nettleie. Strømsparing og salg ut fra prissignaler vil i tillegg bidra til en mer rasjonell utnyttelse av nettkapasiteten. Disse medlemmer viser til at det har blitt vanligere i andre europeiske land å kombinere anskaffelse av solceller med batterilagring og smartstyring. For å stimulere til et marked for forbrukervennlige og etter hvert rimelige strømlagrings- og smartstyresystemer vil det i en overgangsperiode være nødvendig med Enova-støtte i kombinasjon med anskaffelse av solceller for en husholdning.

Post 50 Overføring til Klima- og energi-fondet

Komiteen viser til at regjeringen foreslår å bevilge 5 904,808 mill. kroner på denne posten for 2026, jf. Prop. 1 S (2025–2026).

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, viser til budsjettforliket og Innst. 2 S (2025–2026) der bevilgningen på kap. 1428 post 50 foreslås økt med 700 mill. kroner til Enova for reduksjon av blandede og biogene klimagassutslipp.

Flertallet viser til behandlingen av Innst. 2 S (2025–2026) og vedtak nr. 74, 5. desember 2025 hvor Stortinget ber om at 700 mill. kroner av bevilgningen i 2026 til Klima- og energifondet som forvaltes av Enova, øremerkes til en egen utlysning som skal utløse reduksjoner av blandede og biogene klimagassutslipp fra industri- og avfallhåndtering, med sikte på gjennomføring i 2026 og senest i løpet av første halvår 2027.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener statens virkemiddelapparat ikke er en god måte å stimulere til innovasjon og næringsutvikling. Disse medlemmer mener lave skatter og avgifter, samt. Langsiktige og stabile rammevilkår er den beste måten å stimulere til verdiskaping. Disse medlemmer vil justere Enovas finansiering til vedtatt nivå da Fremskrittspartiet satt i regjering. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2026 der denne posten kuttes med 2 720,358 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre er opptatt av å styrke norske bedrifters konkurranseevne, og viser til at det er global konkurranse om utvikling av grønn teknologi og industriell omstilling mellom land og kontinenter. Disse medlemmer viser videre til at nesten førti prosent av Norges samlede utslipp stammer fra noen få store punktutslipp. Yaras ammoniakkfabrikk på Herøya, LNG-anlegget på Melkøya og de store smelteverkene er eksempler på store punktutslipp. Tiltak rettet mot de største punktutslippene vil derfor ha store utslag på Norges samlede CO₂-utslipp. Disse medlemmer viser til at det å skifte fra fossile innsatsfaktorer til fornybare, vil være et viktig tiltak for å redusere utslippene. I tillegg vil fangst og lagring av CO₂ være et viktig tiltak, for eksempel for mange av smelteverkene i Norge.

Disse medlemmer vil påpeke at EUs kvotesystem ikke vil være tilstrekkelig for å utløse alle de investeringene som industrien er avhengig av for å kutte utslippene i tilstrekkelig grad. Uten nye tiltak risikerer man at norsk industri legger ned, utsetter omstillingen eller flagger ut. Disse medlemmer er positiv til fleksible mekanismer for å kutte utslipp i Europa og globalt, men mener det er viktig at Norge styrker konkurranseevnen til norsk industri og støtter industriens omstillingsevne.

Disse medlemmer mener derfor det er behov for nye virkemidler i virkemiddelapparatet som er tilpasset industriens behov. I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet 2024, foreslo derfor Høyre i sitt alternative budsjett å opprette et punktutslipprogram under Enova. Senere gikk Sosialistisk Venstreparti og regjeringen Støre inn for å avsette penger til et slikt program i sitt budsjettforlik for 2024. Programmet består av støtteprogrammene Industri 2050 og Forstudie karbonfangst 2030. Disse medlemmer merker seg at regjeringen foreslo å avvikle programmet i sitt budsjettforslag for 2025 og i budsjettforslaget for 2026 foreslår regjeringen å kutte en milliard i punktutslippsprogrammet. Regjeringen har heller ikke har gitt Enova et mandat som muliggjør støtte til utrulling og skalering av utslippsreduserende teknologi i industrien, for eksempel gjennom bruk av differansekontrakter.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett der Høyre foreslår å sette av 1,0 mrd. kroner i Enovas ramme for å videreføre punktutslippsprogrammet. Disse medlemmer mener at programmet kan ta utgangspunkt i karbondifferansekontrakter, omvendte auksjoner, konkurransebasert investeringsstøtte, kombinasjoner av disse eller andre egnede virkemidler som gjør det mulig å gå fra piloter til skalering av utslippsreduserende tiltak på en effektiv måte. Disse medlemmer legger til grunn at regjeringen raskt går i dialog med EFTAs overvåkingsorgan ESA, med tanke på eventuell problematikk knyttet til statsstøtte.

Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett der Høyre foreslår å redusere overføringen til Enova med 1,5 mrd. kroner. Enova har om lag 20 mrd. kroner på bok, hvorav om lag 10 mrd. kroner er udisponert. En reduksjon i overføringen for 2026 på 1,5 mrd. vurderes derfor ikke å ha vesentlig effekt på Enovas mulighet til å disponere midler i 2026.

Disse medlemmer vurderer at det må gjennomføres en justering av Enovas mandat for å kunne etablere et resultatorientert og effektivt punktutslippsprogram under deres ledelse, slik at Enovas mandat tydeligere tillater betydelig støtte til utrulling av moden teknologi også i kvotepliktig sektor. Enova bør også måles på resultatene av dette programmet, og man må eventuelt utvide målindikatorene til å omfatte klimaresultat.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget i revidert nasjonalbudsjett for 2026 med forslag til konkret innretning av et program for reduserte punktutslipp i industrien frem til 2030, der karbondifferansekontrakter og andre egnede virkemidler er vurdert.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at punktutslippsprogrammet for industrien iverksettes i 2026 og omfatter utrulling og skalering av utslippsreduserende teknologi, for eksempel ved å utvide delmålet om å redusere klimagassutslipp til også å inkludere kvotepliktig sektor, og konsentrere støtte der det raskt og kostnadseffektivt kan kuttes i utslipp fra store punktutslipp.»

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative budsjett, hvor støtten til Enova foreslås økt med 3 000 mill. kroner, som kan brukes til punktutslippsprogram, reduksjon av blandede og biogene klimagassutslipp, elektrifisering av vare- og nyttetransport m.m.

Dette medlem mener videre at Enovas styringsavtale for gjeldende periode må endres for å sikre dette.

Dette medlem fremmer på den bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen endre Enovas styringsavtale for perioden 2025–2029 slik at punktutslippsprogrammet i industrien og for avfallsforbrenning inkluderes og omfatter støtte til utrulling av moden teknologi, for eksempel ved å utvide delmålet om å redusere klimagassutslipp til også å inkludere kvotepliktig sektor og tillate at moden teknologi gis støtte der det effektivt kan kutte utslipp på kort sikt.»

3.2.13 Kap. 4428 (Ny) Enova SF

Post 51 (Ny) Tilbakeføring av bevilgninger til midlertidig energitilskuddsordning til næringslivet ifb. høye strømpriser

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, viser til budsjettforliket og Innst. 2 S (2025–2026) der kap. 4428 post 51 foreslås økt med 800 mill. kroner som følge av endret anslag for midlertidig energitilskuddsordning til næringslivet.

Komiteens medlem fra Venstre tar til etterretning at det i budsjettavtalen framkommer at det er 800 mill. kroner i ubrukte midler til en midlertidig energitilskuddsordning til næringslivet som foreslås tilbakeført til statskassen. Dette medlem støtter en slik tilbakeføring.

3.2.14 Kap. 1471 Norsk Polarinstitutt

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til at regjeringen foreslår å bevilge 211,577 mill. kroner på denne posten for 2026, jf. Prop. 1 S (2025–2026).

Post 21 Spesielle driftsutgifter, Troll forskningsstasjon, kan overføres

Komiteen viser til at regjeringen foreslår å bevilge 139,537 mill. kroner på denne posten for 2026, jf. Prop. 1 S (2025–2026).

Post 22 Drift av forskningsinfrastruktur, kan overføres

Komiteen viser til at regjeringen foreslår å bevilge 79,3 mill. kroner på denne posten for 2026, jf. Prop. 1 S (2025–2026).

Post 23 Eksterne prosjekter, kan overføres

Komiteen viser til at regjeringen foreslår å bevilge 113 mill. kroner på denne posten for 2026, jf. Prop. 1 S (2025–2026).

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Komiteen viser til at regjeringen foreslår å bevilge 227 mill. kroner på denne posten for 2026, jf. Prop. 1 S (2025–2026).

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, viser til budsjettforliket og Innst. 2 S (2025–2026) der bevilgningen på kap. 1471 post 45 foreslås redusert med 95 mill. kroner som følge av redusert bevilgningsbehov i 2026 for kjøp av materiell til forskningsstasjonen Troll.

3.2.15 Kap. 4471 Norsk Polarinstitutt

Post 1 Diverse inntekter

Komiteen viser til at regjeringen budsjetterer med 11,5 mill. kroner på denne posten for 2026, jf. Prop. 1 S (2025–2026).

Post 21 Inntekter, Antarktis

Komiteen viser til at regjeringen budsjetterer med 30 mill. kroner på denne posten for 2026, jf. Prop. 1 S (2025–2026).

Post 22 Inntekter fra forskningsinfrastruktur

Komiteen viser til at regjeringen budsjetterer med 4,5 mill. kroner på denne posten for 2026, jf. Prop. 1 S (2025–2026).

Post 23 Eksterne forskningsprosjekter

Komiteen viser til at regjeringen budsjetterer med inntekt på 113 mill. kroner på denne posten for 2026, jf. Prop. 1 S (2025–2026).

3.2.16 Kap. 1472 Svalbards miljøvernfond

Post 50 Overføringer til Svalbards miljøvernfond

Komiteen viser til at regjeringen foreslår å bevilge 19,307 mill. kroner på denne posten for 2026, jf. Prop. 1 S (2025–2026).

3.2.17 Kap. 1474 Fram – Nordområdesenter for klima- og miljøforskning

Post 1 Driftsutgifter, kan nyttes under postene 50 og 70

Komiteen viser til at regjeringen foreslår å bevilge 0,283 mill. kroner på denne posten for 2026, jf. Prop. 1 S (2025–2026).

Post 50 Tilskudd til statlige mottakere, kan overføres, kan nyttes under post 70

Komiteen viser til at regjeringen foreslår å bevilge 28,64 mill. kroner på denne posten for 2026, jf. Prop. 1 S (2025–2026).

Post 70 Tilskudd til private mottakere, kan overføres, kan nyttes under post 50

Komiteen viser til at regjeringen foreslår å bevilge 33,182 mill. kroner på denne posten for 2026, jf. Prop. 1 S (2025–2026).

3.2.18 Kap. 1481 Klimakvoter

Post 1 Driftsutgifter, kan overføres

Komiteen viser til at regjeringen foreslår å bevilge 2,951 mill. kroner på denne posten for 2026, jf. Prop. 1 S (2025–2026).

Post 22 Internasjonalt samarbeid under Parisavtalens artikkel 6, kan overføres

Komiteen viser til at regjeringen foreslår å bevilge 300 mill. kroner på denne posten for 2026, jf. Prop. 1 S (2025–2026).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at kjøp av klimakvoter er et svært viktig element i norsk klimapolitikk. Fremskrittspartiet mener det er viktig å påse at klimatiltak som benyttes, faktisk kutter utslipp, samtidig som vilkårene til næringslivet og enkeltpersoner bevares. Disse medlemmer vil poengtere at kjøp av klimakvoter ofte er de mest kostnadseffektive utslippskuttene. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2026, hvor denne posten økes med 100 mill. kroner til kjøp av flere klimakvoter.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til partiets alternative budsjett hvor posten foreslås redusert med 60 mill. kroner. Disse midlene inngår i en større satsning på Norfund under utenriks- og forsvarskomiteens budsjett, hvor Høyre totalt foreslår å øke bevilgningen med 1 220 mill. kroner. Disse medlemmer merker seg at klimainvesteringsfondet under Norfund oppnår god lønnsomhet. Samtidig finansierer det prosjekter som vil unngå 17,6 mill. tonn CO₂ årlig, tilsvarende mer enn en tredjedel av Norges årlige utslipp.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative budsjett, hvor kjøp av klimakvoter foreslås kuttet med 200 mill. kroner. Dette medlem viser videre til at regjeringen ber om Stortingets fullmakt til å kjøpe klimakvoter for 15 mrd. kroner jf. forslag til romertallsvedtak IV Kjøp av klimakvoter under Parisavtalens artikkel 6.

Dette medlem mener at dette er en særdeles dårlig klimapolitikk, dyrt, har i beste fall tvilsom effekt og betyr at flertallet heller subsidierer omstilling av næringsliv i Aserbajdsjan enn å bidra til omstilling her hjemme. Dette medlem vil derfor stemme mot at Stortinget samtykker i at Klima- og miljødepartementet i 2026 kan inngå avtaler om kjøp av klimakvoter innenfor en samlet ramme på 15 mrd. kroner for gamle og nye forpliktelser under kap. 1481 Klimakvoter, post 22 Internasjonalt samarbeid under Parisavtalens artikkel 6.

3.2.19 Kap. 4481 Salg av klimakvoter

Post 1 Salgsinntekter

Komiteen viser til at regjeringen beregner inntektene på denne posten for 2026 til 1 617,874 mill. kroner, jf. Prop. 1 S (2025–2026).

3.2.20 Kap. 1482 Internasjonale klima- og utviklingstiltak

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til at regjeringen foreslår å bevilge 81,877 mill. kroner på denne posten for 2026, jf. Prop. 1 S (2025–2026).

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 73

Komiteen viser til at regjeringen foreslår å bevilge 62,160 mill. kroner på denne posten for 2026, jf. Prop. 1 S (2025–2026).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2026 der denne posten kuttes med 62,16 mill. kroner.

Post 73 Klima- og skoginitiativet, kan overføres, kan nyttes under post 21

Komiteen viser til at regjeringen foreslår å bevilge 3 942,666 mill. kroner på denne posten for 2026, jf. Prop. 1 S (2025–2026).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at disse tilskuddene ikke bidrar til å nå Norges klimaforpliktelser under Paris-avtalen. Derfor prioriterer disse medlemmer heller midler til klimakvoter. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2026 der denne posten reduseres med 3 942,666 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår å styrke bevilgningen til frivillig skogvern i Norge med 100 mill. kroner, og reduserer som følge av dette bevilgningen til skogvern i utlandet, på Post 73 med tilsvarende beløp.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative budsjett, hvor denne posten foreslås økt med 166 mill. kroner. Dette medlem viser til at dette reverserer regjeringens kuttforslag.

3.3 Oppfølging av anmodningsvedtak under rammeområde 13

Komiteen viser til Prop. 1 S (2025–2026) fra Klima- og miljødepartementet med oversikt over oppfølging av anmodnings- og utredningsvedtak.

Komiteen vil understreke at komiteens merknader til disse vedtakene ikke er å anse som Stortingets formelle kontroll av regjeringens oppfølging av vedtakene, og således ikke erstatter kontroll- og konstitusjonskomiteens behandling av den årlige stortingsmeldingen om regjeringens oppfølging av anmodnings- og utredningsvedtak, Meld. St. 4 (2025–2026).

Komiteen viser til at det her kun følger merknader til Klima- og miljødepartementets oppfølging av de enkelte anmodningsvedtakene der medlemmer av komiteen mener oppfølgingen er mangelfull.

Oversikt over anmodnings- og utredningsvedtak, ordnet etter sesjon og nummer

Sesjon	Vedtak nr.	Stikkord	Rapportering avsluttes (ja/nei)
2024–2025	27	Kvenske/norskfinske og skogfinske kulturminner	Nei
2024–2025	75	Gjenbruk av kasserte elbilbatterier	Nei
2024–2025	76	Emballasjeforordningen og det norske pantesystemet	Nei
2024–2025	77	Virkemidler for økt materialgjenvinning av isolerglassruter	Nei
2024–2025	93	Utslippskutt og strømsparing – Enova	Ja
2024–2025	94	Utredning av tekstilavgift	Ja
2024–2025	96	Reguleringer for cruisenæringen	Ja
2024–2025	659	Blyforbud i kjemikalieregelverket REACH, skytebaner	Ja
2024–2025	674	Vurdere hvordan myndighetene kan bidra til økt bruk av biogass til industrielle formål	Nei
2024–2025	675	Kartlegge og vurdere rammevilkår for import og eksport av biogass	Ja
2024–2025	676	Tilrettelegge for årlig økning i biogassproduksjon	Nei
2024–2025	677	Harmonisere rammevilkårene for biogassproduksjon i Norden	Ja
2024–2025	726	Uttak av jerv	Ja
2024–2025	727	Verneprosesser under ny havvernlov	Ja
2024–2025	854	Gjennomgang av rammevilkårene for avfallsforbrenning	Nei
2024–2025	979	Legge til rette for at utviklingen mot nullutslipps hurtigbåter fortsetter	Nei
2024–2025	980	Handlingsplan og mål for økt karbonlagring i skog	Nei
2024–2025	982	Gjenbruk av overskuddsmasser	Nei
2024–2025	985	Felles klima- og energimelding	Nei
2024–2025	986	Videreføring av samarbeidet med EU etter 2030	Nei
2024–2025	987	Plan for økt bruk av biogass spesielt innen transportsektoren og for BioCCS for å realisere Norges klimamål	Nei
2024–2025	989	Forsterke arbeidet mot forsøpling på land og i havet	Ja
2024–2025	991	Planlegge for at det lovbestemte klimamålet for 2035 skal nås med utslippskutt i Norge og i samarbeid med EU	Nei
2024–2025	992	Vurdere konsekvensene av EUs klimamål	Nei
2024–2025	1059	Hjemmel i ny motorferdsellov for de med undersøkelsesrett etter mineralloven	Nei
2024–2025	1062	Sikre at 98-oktan bensin forblir etanolfri i fremtiden	Nei
2024–2025	1065	Styrke forskning på plast og plastkjemikalier	Nei
2024–2025	1098	Ny motorferdsellov som oppfølgning av anmodningsvedtak nr. 973 25. mai 2021	Nei
2024–2025	1109	Restaureringsprosjekt for Oslofjorden	Nei
2024–2025	1118	Returordning for landbruksplast	Ja
2024–2025	1216	Kart grått areal	Nei
2024–2025	1222	Tiltaksplan for Oslofjorden	Nei
2024–2025	1225	Forbod mot fossil fyring	Nei
2024–2025	1227	Reduksjonsmål for forbruksbaserte utslipp	Nei
2024–2025	1235	Klagesak forurensning – Billerud Viken AS	Ja
2024–2025	1237	Redusere klima- og miljøpåvirkningen fra tekstiler	Nei
2024–2025	1238	Nytt salgsmål elvarebiler	Ja
2023–2024	40	Forurensningsfri fotballglede	Nei
2023–2024	57	Fensfeltet og naturvennlig, sirkulær gruvedrift	Nei
2023–2024	75	Klimamål i tildelingsbrev	Ja
2023–2024	406	Utrede forbud mot fossil gass til oppvarming	Ja
2023–2024	458	Styrket fagkompetanse innen klimatilpasning for kommunesektoren	Nei
2023–2024	459	Regionale klimatilpasningsnettverk – Vurdere å utvide ordningen til alle fylker	Nei
2023–2024	793	Sikre følgeforskning for best mulig kunnskapsgrunnlag om tiltak for Oslofjorden	Nei
2023–2024	783	Villreinfangsten på Dovre	Nei
2023–2024	785	Avbøtende tiltak for frivillig sektor	Nei
2023–2024	786	Reetablere villrein i Nordfjella	Nei
2023–2024	914	Forbud mot torvuttak	Ja
2022–2023	92	Fremme krav om lav- og nullutslipp til offshore	Nei
2022–2023	108	Fremme forslag om forbud mot nedbygging av myr til utbyggingsformål i 2023	Nei
2022–2023	113	Utrede og fremme forslag om forbud mot bruk av fossil gass i byggvarme	Ja
2022–2023	632	En plan for hvordan Norge kan få en ledende posisjon i produksjonen av bærekraftig drivstoff	Ja
2022–2023	633	En plan for å øke produksjonen av avansert biodrivstoff i Norge	Ja
2022–2023	917	Øke omsetningskravet for biodrivstoff for ikke-veigående maskiner	Ja
2022–2023	918	Øke omsetningskravet for biodrivstoff til sjøfart	Ja
2022–2023	919	Rett prising av negative utslepp	Ja
2021–2022	35.10	Krav om nullutslipp og fossilfrie bygge- og anleggsplasser i offentlige anbud	Ja
2021–2022	35.11	Forbud mot bruk av fossile brensler på byggeplasser	Ja
2021–2022	35.20	Oppfylle mål om 10 pst. vern av kyst- og havområder og fremme nasjonal plan for marint vern	Nei
2021–2022	713	Virkemidler som kan bidra til å gjøre direkte karbonfangst fra luft (DAC) lønnsomt	Nei
2021–2022	753	Levere en plan for harmonisering av rammeverk for biogass i Norden	Ja
2020–2021	973	Forslag om revidering av motorferdselloven	Ja
2020–2021	831	Nasjonal plan for å gjøre land- og ladestrøm, hydrogen, ammoniakk og andre grønne drivstoff tilgjengelig	Ja
2020–2021	1009	Harmonisere rammevilkårene for biogassproduksjon i Norden	Ja
2018–2019	383	Erstatningsreglene ved tap av beitedyr til rovvilt og kompensasjonsordningen (FKT)	Nei
2017–2018	661	Utrede strengere krav til svartvann- og gråvannsutslipp fra cruiseskip	Ja
2017–2018	672	Implementere krav og reguleringer til utslipp fra cruiseskip og annen skipstrafikk i turistfjorder m.m	Ja
2016–2017	914	Forslag til tiltak og virkemidler for overvannsproblematikk	Ja
2015–2016	674	Handlingsplan for å bedre situasjonen for sjøfugl	Ja

3.3.1 Stortingssesjonen 2022–2023

Vedtak nr. 632, 2. mai 2023: En plan for hvordan Norge kan få en ledende posisjon i produksjonen av bærekraftig drivstoff

«Stortinget ber regjeringen legge frem en plan for hvordan Norge kan få en ledende posisjon i produksjonen av bærekraftig drivstoff, slik at Norge er godt posisjonert gjennom et industrielt miljø når innblandingskravene blir innført i EU, og komme tilbake til Stortinget på en egnet måte.»

Komiteen ønsker ikke at vedtak nr. 632, 2. mai 2023 skal oppheves på nåværende tidspunkt.

Vedtak nr. 633, 2. mai 2023: En plan for å øke produksjonen av avansert biodrivstoff i Norge

«Stortinget ber regjeringen raskt legge frem en plan for å øke produksjonen av avansert biodriv stoff i Norge.

Komiteen ønsker ikke at vedtak nr. 633, 2. mai 2023 skal oppheves på nåværende tidspunkt.

Vedtak 919, 16. juni 2023: Rett prising av negative utslepp

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å øke omsetningskravet for biodrivstoff for ikke-vei gående maskiner på høring med sikte på innføring fra 1. januar 2024. Følgende omsetnings krav sendes på høring: 12 pst., 15 pst. og 19 pst.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til omtalen av anmodningsvedtaket i Prop. 1 S (2025–2026), hvor det det fremkommer at vedtak 919 (2022–2023) ikke er gjennomført. Disse medlemmer anser derfor ikke vedtaket for oppfylt.

3.4 Regjeringens klimastatus og -plan (Grønn bok). Særskilt vedlegg til Prop. 1 S (2025–2026)

Komiteens medlem fra Venstre mener det er problematisk at Stortinget ikke får behandle regjeringens klimastatus og -plan (Grønn bok) som en egen sak. Dette medlem viser til at Venstre og andre partier flere ganger tidligere har etterlyst muligheten for en slik behandling. Det er veldig spesielt at regjeringen i stor grad henviser til «Grønn bok» når det gjelder klimatiltak og utslippsframskrivning, uten at regjeringen eller komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ønsker en egen behandling av «Grønn bok» i forbindelse med energi- og miljøkomiteens budsjettbehandling.

Dette medlem viser til at innsatsfordelingsforordningen, de ikke-kvotepliktige, nasjonale utslippskuttene innenfor transport-, jordbruks-, bygg- og avfallssektoren, og til at regjeringen i sin klimastatus og -plan med sin politikk står overfor et utslippsgap på 13,4 mill. tonn CO₂-ekvivalenter for å nå klimaavtale-målet i 2030. Dette gapet har på et enkelt budsjettår økt med 8 mill. tonn CO₂-ekvivalenter.

Dette medlem viser til at Norge har forpliktet seg til å kutte 22,1 mill. tonn CO_₂-ekvivalenter innen 2030 gjennom innsatsfordelingsforordningen i klimaavtalen med EU. Det er et ambisiøst mål, men det er både nødvendig og fullt mulig å nå dersom vi tar i bruk effektive virkemidler og setter retning i klimapolitikken, og det er en avtale vi ikke kan «kjøpe oss ut av», gjennom bruk av kvotekjøp fra land utenfor EU/EØS.

Dette medlem viser til at regjeringen Støre med skråsikkerhet gjennom en rekke år, har hevdet at den har en plan for å nå klimamålene i 2030, og er i rute for å nå dem. I disse årene har regjeringen vist til sin egen «grønne bok». Det viser seg nå – slik Venstre har hevdet i de siste fire årene – at regjeringens skråsikkerhet ikke stemmer. Regjeringen har basert sine analyser på en helt urealistisk forventning om bl.a. klimakutt i jordbruket og effekt av økt bruk av biodrivstoff av tvilsom karakter. Dette medlem mener at Norge rett og slett har kastet bort fire år med den politikken som har vært ført de siste årene.

Dette viser årets «grønne bok» med all tydelighet. Regjeringens faktiske og planlagte politikk fører kun til at Norge kutter 8,7 tonn fram til 2030. Dette medlem påpeker at det etterlater et betydelig utslippsgap på 13,4 mill. tonn som må kuttes for å nå målet og forpliktelsene vi har inngått. Selv om regjeringen legger inn bruk av engangskvoter som allerede er avtalt med EU, og som også Venstre støttet, vil Norge likevel mangle 7,6 mill. tonn for å levere på avtalen.

Dette medlem mener dette er både pinlig og svakt. Derfor foreslår dette medlem en tydeligere og mer treffsikker politikk som både kutter utslipp og moderniserer økonomien. Dette medlem viser til at Venstre i sitt alternative budsjett oppnår 17,7 mill. tonn i kutt – mer enn det dobbelte av regjeringens forslag – og reduserer utslippsgapet til 4,4 mill. tonn. Når bruk av engangskvoter inkluderes, viser Venstre sitt budsjettforslag at Norge ikke bare når målet, men har 1,4 mill. tonn i en nødvendig kvotereserve.

Dette medlem påpeker at forskjellene først og fremst skyldes at Venstre prioriterer virkemidler som virker: en tydeligere opptrapping av klima- og miljøavgifter, sterkere satsing på utslippskutt i transport og sjøfart, større innsats i jordbruket, og økt bruk av Enova, Klimasats og karbonfangst i avfallssektoren.

Dette medlem mener at forliket om statsbudsjettet for 2026 vil bety at utslippsgapet økes ytterligere ved at veibruksavgiften på bensin og mineralolje reduseres, opptrapping av CO₂-avgift for veksthusnæringen reduseres, pendlerfradraget økes, fiskeflåtens adgang til å bunkre som skip i utenriksfart sikres, den varslede miljøavgiften på mineralgjødsel skortes, det innføres en ny kompensasjonsordning for CO₂-avgift for å ivareta norsk innenriks sjøfarts og det blir ytterligere kutt i Enova. To av tiltakene som regjeringen selv fremhever som «nye virkemidler i 2026», nemlig økt veibruksavgift og innføring av en ny miljøavgift for mineralgjødsel nulles ut.

Kort sagt: Regjeringens og flertallets opplegg er ikke nok til å nå klimamålene. Dette medlem mener at Norge kan mer. Vi har kunnskapen, ressursene og mulighetene til å ta en tydeligere posisjon i det grønne skiftet. Dette medlem viser gjennom Venstres alternative statsbudsjett (jf. tabellen under) hvordan Norge kan gjøre det – og hvordan vi kan skape nye muligheter, nye jobber og en mer moderne økonomi på veien dit.

Virkemidler for å nå målet om 50 pst. kutt i innsatsfordelingsforordningen	Regjeringens forslag	Venstres forslag
Opptrapping av klima- og miljøavgifter	2,3	4,3
Endrede krav til biodrivstoff	3,3	3,3
Virkemidler i veitrafikk	1,0	2,9
Virkemidler sjøfart	0,7	3,6
Virkemidler industri	0,5	0,8
Forbud bruk av fossil gass permanent oppvarming	0,9	0,9
Virkemidler i jordbruket	0,7	2,6
CCS på avfallsforbrenningsanlegg	0	0,45
Enova	0	1,1
Klimasats		0,1
Overlapp mellom målrettede satsinger og endrede klima- og miljøavgifter	-0,7	-1,9
Totale utslippskutt 2026–2030	8,7	17,7
Utslippsgap for å nå målet i 2030	13,4	4,4
Engangskjøp av kvoter (avtalt med EU)	5,8	5,8
Hvor mange tonn mangler for å nå målet?	7,6	-1,4

Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett for nærmere redegjørelse for hvordan disse tallene framkommer.

Dette medlem viser til at det i Venstre sitt alternative statsbudsjett også foreslås en rekke andre virkemidler og tiltak som har en positiv effekt på Norges klimagassutslipp, men hvor det ikke har vært mulig å beregne de konkrete utslippseffektene.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om nullutslippskrav i offentlige anskaffelser av hurtigbåter fra 2027.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om nullutslippskrav til servicefartøy i havbruksnæringen fra 2027.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om nullutslippskrav til offshorefartøy fra 2027.»

«Stortinget ber regjeringen innføre nasjonalt krav om bruk av landstrøm i skipsfarten for å sikre utslippskutt i sektoren, herunder at det vurderes hvilke skip kravet bør gjelde for, samt om det er behov for støtte til ytterligere utbygging av landstrømanlegg.»

«Stortinget ber regjeringen legge fram en forpliktende plan for nullutslippsløsninger på ikke-elektrifiserte togstrekninger.»

Forrige kapittel Neste kapittel

Stortinget.no

Søk

Innhold og søk

Merknad

3. Rammeområde 13 – Miljø

3.1 Generelle merknader for rammeområde 13 Miljø

3.1.1 Arbeiderpartiet

3.1.2 Fremskrittspartiet

3.1.3 Høyre

3.1.4 Sosialistisk Venstreparti

3.1.5 Senterpartiet

3.1.6 Rødt

3.1.7 Miljøpartiet De Grønne

3.1.8 Venstre

3.1.9 Sammenligning av budsjettall, kapitler og poster. Rammeområde 13

3.2 Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitler og poster under rammeområde 13 Miljø

3.2.1 Kap. 1400 Klima- og miljødepartementet

Post 1 Driftsutgifter

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Post 71 Internasjonale organisasjoner

Post 74 Tilskudd til AMAP, kan overføres

Post 76 Støtte til nasjonale og internasjonale miljøtiltak, kan overføres

3.2.2 Kap. 4400 Klima- og miljødepartementet

Post 3 Refusjon fra Utenriksdepartementet

3.2.3 Kap. 1410 Kunnskap om klima og miljø

Post 21 Miljødata

Post 23 MAREANO, kan overføres

Post 70 Nasjonale oppgaver ved miljøinstituttene

Post 71 Grunnbevilgninger til miljøinstituttene under Norges forskningsråd

Post 73 Norges forskningsråd, kan overføres

3.2.4 Kap. 1411 Artsdatabanken

Post 1 Driftsutgifter

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70

Post 70 Tilskudd til å styrke kunnskap om og formidling av naturmangfoldet, kan overføres, kan nyttes under post 21

3.2.5 Kap. 1412 Meteorologiformål

Post 50 Meteorologisk institutt

Post 70 Internasjonale samarbeidsprosjekter

3.2.6 Kap. 1420 Miljødirektoratet

Post 1 Driftsutgifter

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Post 22 (Ny) Miljøtiltak for Oslofjorden

Post 23 Oppdrags- og gebyrrelatert virksomhet

Post 30 Statlige erverv, bevaring av viktige friluftslivsområder, kan overføres

Post 31 Tiltak i verneområder, tiltak for villrein og naturrestaurering, kan overføres

Post 32 Statlige erverv, vern av naturområder, kan overføres

Post 33 (Ny) Tilskudd til vertskommuner med store nasjonale verneområder

Post 39 Oppryddingstiltak, kan overføres, kan nyttes under postene 69 og 79

Post 54 CO2-kompensasjonsordning for industrien – klima og energieffektiviseringstiltak, kan nyttes under post 74

Post 60 Tilskudd til Natursats – tiltak og planlegging for natur i kommunene, kan overføres

Post 61 Tilskudd til klimatiltak og klimatilpasning, kan overføres

Post 62 Tilskudd til grønn skipsfart, kan overføres

Post 66 Tilskudd til kommuner for å bedre tilgangen til strandsonen langs Oslofjorden

Post 69 Oppryddingstiltak, kan overføres, kan nyttes under postene 39 og 79

Post 71 Tilskudd til tiltak mot marin forsøpling, kan overføres

Post 72 Erstatning for beitedyr tatt av rovvilt, overslagsbevilgning

Post 73 Tilskudd til rovvilttiltak, kan overføres

Post 74 CO2-kompensasjonsordning for industrien, kan nyttes under post 54

Post 75 Vrakpant og tilskudd til innlevering og behandling av kasserte fritidsbåter og kjøretøy, overslagsbevilgning

Post 76 Refusjon ved innlevering av klima- og miljøskadelige stoffer, overslagsbevilgning

Post 77 Tilskudd til fagspesifikke miljøorganisasjoner

Post 78 Tilskudd til friluftslivsformål, kan overføres

Post 79 Oppryddingstiltak, kan overføres, kan nyttes under postene 39 og 69

Post 80 Tilskudd til tiltak for å ta vare på natur, kan overføres

Post 81 Tilskudd til verdiskaping basert på naturarven, kan overføres

Post 84 Tilskudd til internasjonalt klima- og miljøsamarbeid

Post 85 Tilskudd til besøkssenter for natur, kan overføres

Post 86 Tilskudd til frivillige klima- og miljøorganisasjoner og klima- og miljøstiftelser

Post 87 Tilskudd til natur og friluftsliv i områder berørt av landbaserte vindkraftverk, kan overføres

3.2.7 Kap. 4420 Miljødirektoratet

Post 1 Oppdrag og andre diverse inntekter

Post 4 Gebyrer, forurensningsområdet hos Miljødirektoratet

Post 6 Gebyrer, forurensningsområdet hos statsforvalterembetene

Post 7 Gebyrer, kvotesystemet

Post 9 Internasjonale oppdrag

Post 85 Overføringer fra andre

3.2.8 Kap. 1422 Miljøvennlig skipsfart

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Post 70 Tilskudd til private, kan nyttes under post 21

3.2.9 Kap. 1423 Radioaktiv forurensning i det ytre miljø

Post 1 Driftsutgifter

Post 54 CO₂-kompensasjonsordning for industrien – klima og energieffektiviseringstiltak, kan nyttes under post 74

Post 74 CO₂-kompensasjonsordning for industrien, kan nyttes under post 54