Meld feil

Merknad

4. Rammeområde 3 Kultur og likestilling mv.

4.1 Regjeringens forslag til bevilgninger, jf. Prop. 1 S (2025–2026) Kultur- og likestillingsdepartementet og Prop. 1 S (2025–2026) Klima- og miljødepartementet. Oversikt over budsjettkapitler og poster – rammeområde 3

Nedenfor følger en oversikt over bevilgningsforslaget under rammeområde 3 slik det framgår av Prop. 1 S (2025–2026), fordelt på kapitler og poster. 90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

Oversikt over regjeringens forslag til bevilgninger under de respektive budsjettkapitler og poster under rammeområde 3 (tall i kroner)

Kap.	Post	Formål	Prop. 1 S (2025–2026) Gul bok
Utgifter
Kultur- og likestillingsdepartementet
300		Kultur- og likestillingsdepartementet
	1	Driftsutgifter	210 741 000
	21	Spesielle driftsutgifter	1 200 000
	78	Tilskudd til priser og konkurranser m.m.	10 485 000
	79	Til disposisjon	5 918 000
315		Frivillighetsformål
	21	Forskning, utredning og spesielle driftsutgifter, kan overføres	10 150 000
	60	Tilskudd til frivilligsentraler	280 230 000
	70	Merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner	3 079 000 000
	71	Strømstøtteordning for frivillige organisasjoner	63 600 000
	73	Tilskudd til studieforbund m.m.	204 820 000
	75	Aktivitetsstøtta	17 317 000
	78	Frivillighetstiltak	28 390 000
	82	Merverdiavgiftskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg	400 745 000
	86	Idrettstiltak	47 650 000
320		Kulturdirektoratet og Kulturrådet m.m.
	1	Driftsutgifter	218 166 000
	51	Fond for lyd og bilde	56 000 000
	55	Norsk kulturfond	1 032 400 000
	71	Statsstipend	4 900 000
	72	Kunstnerstipend m.m., kan overføres	332 730 000
	73	Garantiinntekter og langvarige stipend, overslagsbevilgning	194 050 000
	74	Tilskudd til organisasjoner og kompetansesentre m.m.	495 440 000
	75	Tilskudd til litteraturhus, kunstscener og kompanier m.m.	339 465 000
322		Bygg og offentlige rom
	1	Driftsutgifter	27 617 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	46 879 000
	50	Kunst i offentlige rom	13 400 000
	70	Nasjonale kulturbygg, kan overføres	511 200 000
323		Musikk og scenekunst
	1	Driftsutgifter	111 982 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	74 516 000
	22	Forsvarets musikk	63 660 000
	60	Landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge	27 360 000
	70	Musikk- og scenekunstinstitusjoner	3 185 785 000
325		Allmenne kulturformål
	1	Driftsutgifter	76 288 000
	21	Forskning, utredning og spesielle driftsutgifter, kan overføres	22 200 000
	60	Regionale kulturfond	40 000 000
	70	Norges forskningsråd, kan overføres	32 300 000
	72	Kultursamarbeid i nordområdene	15 640 000
	75	EUs program for kultur og audiovisuell sektor m.m., kan overføres	110 000 000
	82	Nobels Fredssenter	40 200 000
	86	Talentutvikling	58 000 000
326		Språk- og bibliotekformål
	1	Driftsutgifter	978 778 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	19 576 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	51 670 000
	73	Språktiltak	41 735 000
	74	Det Norske Samlaget	24 960 000
	75	Tilskudd til ordboksarbeid	15 740 000
	80	Bibliotektiltak	40 770 000
327		Nidaros domkirkes restaureringsarbeider mv.
	1	Driftsutgifter	91 428 000
	21	Spesielle driftsutgifter	5 032 000
	70	Utenlandske krigsgraver i Norge	4 635 000
	71	Tilskudd til regionale pilegrimssentre	9 840 000
328		Museer m.m.
	70	Det nasjonale museumsnettverket	2 722 065 000
	78	Andre museums- og kulturverntiltak	86 680 000
329		Arkivformål
	1	Driftsutgifter	496 766 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	6 065 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	20 488 000
	78	Arkivtiltak	28 920 000
334		Film- og dataspillformål
	1	Driftsutgifter	148 128 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	7 977 000
	50	Filmfondet	693 000 000
	72	Insentivordningen for film- og serieproduksjoner, kan overføres	55 000 000
	73	Regionale filmvirksomheter, kan overføres	154 180 000
	75	Internasjonale film- og medieavtaler, kan overføres	22 910 000
	78	Film- og dataspilltiltak	43 330 000
335		Medieformål
	1	Driftsutgifter	83 933 000
	21	Spesielle driftsutgifter	4 945 000
	70	Kompensasjon til kommersiell allmennkringkasting	150 000 000
	71	Mediestøtte	526 850 000
	73	Medietiltak	41 230 000
	74	Tilskudd til lokale lyd- og bildemedier, kan overføres	24 700 000
	79	Norsk rikskringkasting AS – NRK	7 758 700 000
337		Kompensasjons- og vederlagsordninger
	70	Kompensasjon for kopiering til privat bruk	60 300 000
	71	Vederlagsordninger mv., kan overføres	332 648 000
339		Pengespill, lotterier og stiftelser
	1	Driftsutgifter	130 745 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	15 066 000
350		Sekretariatet for Diskrimineringsnemnda
	1	Driftsutgifter	36 276 000
351		Likestilling
	21	Forskning, utredning og spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70	46 390 000
	70	Tilskudd til likestilling	64 545 000
	72	Kjønns- og seksualitetsmangfold	44 055 000
	73	Likestillingssentrene	29 450 000
353		Likestillings- og diskrimineringsombudet
	50	Basisbevilgning	56 345 000
Klima- og miljødepartementet
1429		Riksantikvaren
	1	Driftsutgifter	172 697 000
	21	Spesielle driftsutgifter	34 172 000
	22	Flerårige prosjekt kulturmiljøforvaltning, kan overføres	34 611 000
	70	Tilskudd til automatisk fredete og andre arkeologiske kulturminner, kan overføres	41 952 000
	71	Tilskudd til fredet kulturmiljø i privat eie, kan overføres	151 459 000
	72	Tilskudd til tekniske og industrielle kulturminner, kan overføres	62 798 000
	73	Tilskudd til bygninger og anlegg fra middelalderen og brannsikring, kan overføres	48 850 000
	74	Tilskudd til fartøyvern, kan overføres	76 472 000
	75	Tilskudd til fartøyvernsentrene, kan overføres	17 566 000
	76	Tilskudd til utvalgte kulturlandskap i jordbruket og kulturlandskap i verdensarvområder, kan overføres	18 534 000
	77	Tilskudd til verdiskapingsarbeid og kompetansearbeid på kulturmiljøområdet, kan overføres	20 425 000
	78	Tilskudd til besøkssentre for verdensarv, kan overføres	24 115 000
	79	Tilskudd til verdensarven, kan overføres	66 785 000
1432		Norsk kulturminnefond
	50	Til disposisjon for tiltak på kulturmiljøfeltet	142 195 000
		Sum utgifter rammeområde 3	27 578 906 000
Inntekter
Inntekter under departementene
3300		Kultur- og likestillingsdepartementet
	1	Ymse inntekter	108 000
3320		Kulturdirektoratet og Kulturrådet m.m.
	1	Ymse inntekter	5 248 000
3322		Bygg og offentlige rom
	1	Ymse inntekter	167 000
	2	Inntekter ved oppdrag	38 555 000
3323		Musikk og scenekunst
	1	Ymse inntekter	418 000
	2	Billett- og salgsinntekter m.m.	26 244 000
3325		Allmenne kulturformål
	1	Ymse inntekter	2 628 000
3326		Språk- og bibliotekformål
	1	Ymse inntekter	25 457 000
	2	Inntekter ved oppdrag	19 718 000
3327		Nidaros domkirkes restaureringsarbeider mv.
	1	Ymse inntekter	41 196 000
	2	Inntekter ved oppdrag	4 969 000
3329		Arkivformål
	1	Ymse inntekter	2 628 000
	2	Inntekter ved oppdrag	6 180 000
3334		Film- og dataspillformål
	1	Ymse inntekter	8 600 000
	2	Inntekter ved oppdrag	8 321 000
3335		Medieformål
	2	Inntekter ved oppdrag	5 076 000
3339		Inntekter fra spill, lotterier og stiftelser
	2	Gebyr – lotterier	8 695 000
	4	Gebyr – stiftelser	220 000
	7	Inntekter ved oppdrag	16 333 000
3350		Sekretariatet for Diskrimineringsnemnda
	85	Tvangsmulkt	1 000 000
4429		Riksantikvaren
	2	Refusjoner og diverse inntekter	790 000
	9	Internasjonale oppdrag	4 517 000
		Sum inntekter rammeområde 3	227 068 000
		Netto rammeområde 3	27 351 838 000

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Kultur- og likestillingsdepartementet i 2026 kan:

overskride bevilgningen under	mot tilsvarende merinntekter under
kap. 300 post 01	kap. 3300 post 01
kap. 320 post 01	kap. 3320 postene 01 og 03
kap. 322 post 01	kap. 3322 post 01
kap. 322 post 21	kap. 3322 post 02
kap. 323 post 01	kap. 3323 post 01
kap. 323 post 21	kap. 3323 post 02
kap. 325 post 01	kap. 3325 post 01
kap. 326 post 01	kap. 3326 post 01
kap. 326 post 21	kap. 3326 post 02
kap. 327 post 01	kap. 3327 post 01
kap. 327 post 21	kap. 3327 post 02
kap. 329 post 01	kap. 3329 post 01
kap. 329 post 21	kap. 3329 post 02
kap. 334 post 01	kap. 3334 post 01
kap. 334 post 21	kap. 3334 post 02
kap. 335 post 21	kap. 3335 post 02
kap. 339 post 01	kap. 3339 postene 02 og 04
kap. 339 post 01	kap. 5568 post 71
kap. 339 post 21	kap. 3339 post 07

Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen, og berører derfor også kap. 1633, post 01 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

III

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Kultur- og likestillingsdepartementet i 2026 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.	Post	Betegnelse	Samlet ramme
322		Bygg og offentlige rom
	50	Kunst i offentlige rom	5,6 mill. kroner
	70	Nasjonale kulturbygg	544,7 mill. kroner
325		Allmenne kulturformål
	70	Norges forskningsråd	123,0 mill. kroner
334		Film- og dataspillformål
	72	Insentivordningen for film- og serieproduksjoner	130,0 mill. kroner

Fastsetting av fordelingsnøkler for visse tilskudd

Stortinget samtykker i at:

det ordinære offentlige driftstilskuddet til musikk- og scenekunstinstitusjoner på kap. 323 Musikk og scenekunst, post 70 Musikk- og scenekunstinstitusjoner, skal fordeles mellom de offentlige tilskuddspartene med 70 pst. på staten og 30 pst. på regionen.
fordelingsnøkkelen ikke gjelder tilskuddet til Teater Manu, Dansens hus, Den Nationale Scene, Den Norske Opera & Ballett, Det Norske Teatret, Musikkselskapet Harmonien, Nationaltheatret og Oslo-Filharmonien.

Fastsetting av gebyrer og avgifter m.m.

Stortinget samtykker i at for 2026 skal avgiften per videogram for omsetning i næring være 3,50 kroner.

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Klima- og miljødepartementet i 2026 kan:

overskride bevilgningen under	mot tilsvarende merinntekter under
kap. 1429 post 01	kap. 4429 postene 02 og 09

Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen og berører derfor også kap. 1633, post 01 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

VII

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Klima- og miljødepartementet i 2026 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.	Post	Betegnelse	Samlet ramme
1429		Riksantikvaren
	70	Tilskudd til automatisk fredete og andre arkeologiske kulturminner	61 mill. kroner
	71	Tilskudd til fredet kulturmiljø i privat eie	15 mill. kroner
	72	Tilskudd til tekniske og industrielle kulturminner	10 mill. kroner
	73	Tilskudd til bygninger og anlegg fra middelalderen og brannsikring	17 mill. kroner
	74	Tilskudd til fartøyvern	10 mill. kroner
	75	Tilskudd til fartøyvernsentrene	1,5 mill. kroner
	77	Tilskudd til verdiskapingsarbeid og kompetansearbeid på kulturmiljøområdet	4 mill. kroner
	79	Tilskudd til verdensarven	15 mill. kroner

4.2 Stortingets vedtak om netto rammebeløp for rammeområde 3

Komiteen viser til Stortingets vedtak 5. desember 2025, der netto utgiftsramme for rammeområde 3 ble fastsatt til 27 423 838 000 kroner.

For nærmere omtale av de enkelte postene som behandles under rammeområde 3, vises det til Prop. 1 S (2025–2026) Kultur- og likestillingsdepartementet og Prop. 1 S (2025–2026) Klima- og miljødepartementet, kap. 1429, 4429 og 1432.

Kap. 352 Nedsatt funksjonsevne inngår i rammeområde 7 (Arbeid og sosial) og behandles av arbeids- og sosialkomiteen.

4.3 Generelle merknader

4.3.1 Generelle merknader fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til budsjettforliket og inngått avtale mellom Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne 3. desember 2025.

Disse medlemmer er enige om at eventuelle endringer i forliket ikke skal gjennomføres uten full tilslutning fra alle forlikspartnerne, og viser til Innst. 2 S (2025–2026). Det er enighet om at forliket binder partene i det videre arbeidet med statsbudsjettet for 2026. Disse medlemmer viser til at forliket medfører endringer under rammeområde 3 sammenlignet med regjeringens forslag til statsbudsjett for 2026.

Disse medlemmer viser til anmodningsvedtakene omtalt i proposisjonen og understreker at disse medlemmer ikke tar stilling til regjeringens rapportering på disse i denne innstillingen om det ikke er nevnt i merknader, men vil vise til Stortingets behandling av anmodningsvedtak i Meld. St. 4 (2025–2026).

4.3.2 Generelle merknader fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, som prioriterer økt frihet, trygghet, omsorg og økonomisk handlefrihet. Under rammeområde 3 satser derfor disse medlemmer blant annet på en styrking av tiltak for inkludering av barn og unge i idretten, styrking av frivilligheten samt en konkurransedyktig filminsentivordning i Norge. Når det gjelder de foreslåtte bevilgningene under de ulike postene, viser disse medlemmer til tabell med oversikt over fraksjonens forslag til bevilgninger under rammeområde 3, inntatt under punkt 4.37 i innstillingen.

Kultur som næring, ikke sløseri

Disse medlemmer mener man bør se på kultursektoren som en næring som omsetter for milliarder av kroner. Den skaper mange arbeidsplasser, vekst og aktivitet over hele landet. Kultursektoren omfatter tusenvis av bedrifter og selvstendig næringsdrivende. Den skaper også store ringvirkninger i distriktene, noe reiselivet er et godt eksempel på.

Disse medlemmer mener denne effekten må utnyttes på en bedre måte og det må legges bedre til rette for, blant annet ved å styrke insentivordningen for å få flere utenlandske filmproduksjoner til Norge. Kultursektoren forbindes dessverre ofte med offentlig pengebruk og sløseri.

Disse medlemmer er motstandere av at skatter og avgifter brukes for å finansiere kultur for eliten. Kulturen skal være fri og for alle, kulturen kan med stor fordel bli mer publikumsrettet samt være fri og uavhengig av politisk styring. Det er ikke offentlig finansiering som skal være målet med kulturaktiviteter, men at kulturlivet i størst mulig grad kan leve av et engasjert publikum og inntekter fra dette.

Det er folk flest, ikke politikerne som skal velge hva de skal se på, lytte til og oppleve. Derfor vil disse medlemmer gjennomføre store kutt i overføring til den delen av kulturen som hovedsakelig er finansiert av det offentlige.

Disse medlemmer mener derimot at det er et nasjonalt viktig ansvar å ta vare på vår felles historie og kulturarv, og sikre den for kommende generasjoner. Derfor er det viktig å bevare skuter og skip, som utgjør vår stolte maritime arv gjennom et solid fartøyvern.

Gode rammevilkår for frivilligheten

Frivillighet er en viktig drivkraft i vårt samfunn. Videre er kulturaktiviteter spesielt rettet mot barn, unge, frivillige lag og organisasjoner som for eksempel idrett og musikk, viktige bærebjelker i norsk kulturliv.

Regjeringen har halvert skattefradraget for gaver til frivillige organisasjoner, dette fører til et stort inntektstap hvert år. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett hvor skattefradraget for privatpersoner og næringsliv økes betydelig.

Moms-kompensasjonen er enda ikke regelstyrt, og alt i alt kan det virke som denne regjeringen ønsker at frivilligheten skal bli enda mer avhengig av offentlige midler. Dette er en vridning disse medlemmer ikke kan stå bak. Gode rammevilkår for frivillige lag og organisasjoner over hele landet er en viktig politisk målsetting for å støtte opp om dugnadsånden og det flotte engasjementet i det norske folk. Disse medlemmer ønsker derfor at moms kompensasjonen skal bli regelstyrt.

Reell konkurranse for mediene

Disse medlemmer mener at det er svært viktig at mediene og offentligheten respekterer og dyrker ytringsfriheten. Den er en grunnleggende verdi og helt fundamental for vårt demokrati. En fri og uavhengig presse er en forutsetning for et sterkt demokrati, ytringsfriheten og rettsstaten. Pressen må i størst mulig grad være fri fra økonomiske bidrag fra staten, derfor foreslår Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett kutt i pressestøtten til aviser. Disse medlemmer mener at NRK og de såkalt meningsbærende avisene ikke bør finansieres av skattebetalerne, men bør forholde seg til den samme konkurransesituasjonen som andre mediehus. NRK koster skattebetalerne 7,75 mrd. kroner neste år. Disse medlemmer mener staten skal splitte opp og selge NRK, men at NRK likevel skal ivareta viktige samfunnsfunksjoner som nyhetsformidling og beredskap gjennom å sette disse oppdragene ut på anbud. Disse medlemmer mener det vil være mulig å starte prosessen med å splitte opp og selge NRK i løpet av 2026. Derfor foreslår disse medlemmer å spare skattebetalerne for 3,5 mrd. kroner neste år. Salg av bygningsmasse og eiendommer kan i tillegg innbringe store beløp.

4.3.3 Generelle merknader fra Høyre

Mindre kulturbyråkrati

Komiteens medlemmer fra Høyre har som mål og ser et behov for å redusere det offentlige byråkratiet, spesielt innenfor kultursektoren. Disse medlemmer vil fortsette arbeidet regjeringen Solberg startet med å effektivisere og forenkle kulturbyråkratiet, slik at flere midler kan gå til kultur, idrett og frivillighet. Disse medlemmer ser et stort behov for ubyråkratiske støtteordninger og enklere regelverk.

Kultur som næring

Disse medlemmer viser til at regjeringen Støre 9. august 2024 la frem Meld. St. 31 (2023–2024) Perspektivmeldingen 2024. Dette er en stortingsmelding som beskriver Norges økonomiske handlingsrom i årene frem mot 2060. Kort oppsummert viser perspektivmeldingen at det økonomiske handlingsrommet i årene som kommer vil reduseres, og videre at velferdsstaten i ferd med å gå tom for folk. Ikke minst viser perspektivmeldingen at prognosene for statens utgifter vokser langt raskere enn inntektene. Disse medlemmer mener at perspektivmeldingen viser at det offentlige ikke kan bruke stadig mer penger på kultur fremover, og disse medlemmer ønsker å være ærlige omkring denne problemstillingen.

Disse medlemmer mener at det offentlige skal være en forutsigbar bidragsyter til kulturlivet, men samtidig må det legges til rette for at kulturen får flere økonomiske inntektskilder i tillegg til den offentlige skattefinansieringen. Det ene utelukker ikke det andre.

Disse medlemmer viser til at det knapt finnes ordninger på statsbudsjettet som bidrar til å gjøre kulturlivet mer økonomisk robust eller som bidrar til å løfte kultur som næring. Forskjellen mellom Høyre og venstresiden er at Høyre ønsker å gi kulturlivet et bredere og mer uavhengig økonomisk grunnlag. Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett der det foreslås å styrke rammebetingelsene for offentligprivat samarbeid ved å gjeninnføre gaveforsterkningsordningen og ordningen Kultur som næring. Gaveforsterkningsordningen ble innført av regjeringen Solberg og den var en enorm kulturpolitisk suksess, som regjeringen Støre skrotet av ideologiske årsaker. I tillegg vil Høyre øke skattefradraget for gaver til 30 000 kroner. Dette vil gjøre det mer lønnsomt å bidra inn med privat finansiering, noe kulturfeltet sårt trenger.

4.3.4 Generelle merknader fra Sosialistisk Venstreparti

Idrett og frivillighet

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at barn og unge som vokser opp i familier som har store utfordringer med å betale for fritidsaktiviteter, er et samfunnsproblem som angår alle. Norges Idrettsforbund har gjentatte ganger oppfordret til å sikre tilstrekkelige midler til det offentlige som på en ubyråkratisk og enkel måte kan dekke kostnader til enkeltbarns deltakelse i idrett og fritidsaktiviteter. Sosialistisk Venstreparti setter derfor i sitt alternative budsjett av 85 mill. kroner for å fjerne barrierer for deltakelse i idrett.

I tillegg styrker Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett frivillighetssentralene med 30 mill. kroner.

Sosialistisk Venstreparti mener det er viktig å styrke ordninger som sikrer armlengdes avstand, og mener at ordningen for kompensasjon av merverdiavgift må regelstyres.

Kultur

Dette medlem viser til at kultur og media må sees som limet i samfunnet. Et rikt og mangfoldig kulturliv der alle har mulighet til å delta, krever at vi støtter de som lager og formidler kunst og kultur. Kunst og kultur må være tilgjengelig der folk bor. Regionale kulturfond legger til rette for kulturaktiviteter i hele landet.

Kunstnere skal ha betalt for jobben de gjør. I Sosialistisk Venstreparti sitt alternative budsjett foreslår vi 50 nye stipendhjemler, øker tilskuddet til utstillingshonorar og satser på alliansene. Kulturfondet og filmfondet får også et nødvendig løft i dette budsjettet, slik at vi styrker det frie kulturfeltet.

Dette medlem viser til Norsk skuespiller- og danserallianse (SKUDA) og Musikeralliansen, som sørger for at kunstnerne får lønn mellom oppdrag og et sosialt sikkerhetsnett. Skuespiller- og danseralliansen (SKUDA) er i kulturbudsjettet foreslått med et betydelig kutt på hele 3,85 mill. kroner i 2026. SKUDA er per nå arbeidsgiver for 102 frilans scenekunstnere, 50 dansere og 52 skuespillere, som jobber i korte midlertidige ansettelser og oppdrag. SKUDA er den største arbeidsgiveren for utøvende kunstnere i det frie scenekunstfeltet, og har et nasjonalt ansvar, og har kunstnere bosatt i hele landet som jobber i alle deler av scenekunstfeltet. Sosialistisk Venstreparti anerkjenner hvor viktig SKUDA er, og reverserer derfor kuttet og styrker SKUDA i Sosialistisk Venstreparti sitt alternative budsjett.

Dette medlem viser til at i Norge er vi et lesende folk, men vi ser at mange leser mindre og har dårligere leseferdigheter enn før. Det er ikke alle som har tilgang til bøker hjemme, og utvalget på biblioteker varierer veldig. Derfor foreslår Sosialistisk Venstreparti en solid satsing på folkebibliotekene for å sikre leselyst og kunnskap i hele landet, i tillegg til generelle litteratur- og lesetiltak.

I en tid med økende desinformasjon og polarisering, er det viktigere enn noen gang å styrke mediemangfoldet. En sterk og uavhengig presse er derfor avgjørende og viktigere enn på lenge. Det er gledelig at flere nye redaktørstyrte medier ser dagens lys. Sosialistisk Venstreparti foreslår å øke pressestøtten, etablere en egen ordning for unge lesere, og jobbe for at merverdiavgift skal være plattformnøytralt slik at den gjelder for både papir og digitale medier.

I en tid hvor alternative fakta og uregulerte tek-plattformer er en stor del av de unges hverdag, er det viktig at unge får tilgang på kunnskapsbasert og redaktørstyrt informasjon. Sosialistisk Venstreparti foreslår derfor at ungdom får billigere tilgang på redaktørstyrte medier.

Likestilling, diskriminering og antirasisme

Dette medlem viser til at vi fortsatt ikke har likestilling i Norge. Sosialistisk Venstreparti vil fortsette å sette dette arbeidet høyt i hele perioden, og foreslår en rekke tiltak for å styrke kvinneorganisasjonene og økt fokus på kvinnehelse. I helsevesenet og i oppvekstsektoren er både arbeidspresset og sykefraværet høyt.

Rasisme, vold og diskriminering truer både enkeltmennesket og fellesskapet. Drapet på Tamima Nibras Juhar den 24. august 2025 minner oss om at rasisme mot minoriteter – særlig muslimske kvinner og flyktninger – ikke bare er et samfunnsproblem, men også reelt og livstruende. Det krever handling og ansvar fra oss alle.

Dette medlem viser til at i Sosialistisk Venstreparti sitt alternative budsjett vil styrker de frivillige organisasjonenes arbeid mot rasisme, diskriminering og hatefulle ytringer, og foreslår å styrke viktige organisasjoner som Antirasistisk senter og SEIF. Når mennesker med ulike minoritetstilhørigheter, inkludert skeive og funksjonshindrede, opplever hatkriminalitet og hatytringer må politiet jobbe målrettet for å sikre deres trygghet. Vi styrker derfor det nasjonale kompetansemiljøet innen hatkriminalitet.

Kulturminner

Det er avgjørende at vi kan ta vare på vår felles kulturarv og historie. Derfor mener dette medlem at det er viktig å styrke satsningene på vern av kulturminner. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett hvor vi har prioritert fartøyvern og prosjektmidler til kulturvern fra Kulturfondets tilskuddsordning.

4.3.5 Generelle merknader fra Miljøpartiet De Grønne

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at kulturlivet er viktig i et levende demokrati. Skapende og utøvende kunstnere og kulturarbeidere skal få tillit, frihet og ansvar innenfor forutsigbare rammer. Miljøpartiet De Grønne sitt alternative statsbudsjett reflekterer disse standpunktene gjennom blant annet å sikre lønnsvekst for Statens kunstnerstipend med 20 mill. kroner øremerket til dette, samt 20 mill. kroner til reell økning i stipend midlene.

Dette medlem viser til at regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett foreslår å kutte Skuespiller- og dansealliansen (SKUDA). SKUDA utløser mye aktivitet i det frie feltet og har en sentral og viktig funksjon. Miljøpartiet De Grønne reverserer derfor i sitt alternative budsjett dette kuttet og foreslår heller en økning på omtrent 1 mill. kroner til SKUDA.

Dette medlem viser til at frivilligheten og sivilsamfunnet bringer folk sammen og skaper bedre hverdager. Det trengs romslige og forutsigbare støtteordninger der driftsstøtte er normalen og prosjektstøtte unntaket. Miljøpartiet De Grønne støtter regjeringens forslag om full kompensasjon av merverdiavgift for frivilligheten, men det er på høy tid å regelstyre denne ordningen slik at frivilligheten får mer forutsigbarhet. I Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett settes det også av blant annet 50 mill. kroner til å styrke frivilligsentralene.

Dette medlem viser til at i Norge har staten i flere sammenhenger og over lang tid undertrykt urfolk og nasjonale minoriteter. Et oppgjør med dette krever reell satsing på urfolk og nasjonale minoriteter, det innebærer å etablere og støtte opp om institusjoner og organisasjoner som er kulturbærere og sikre rettsikkerheten til nasjonale minoriteter og å ta vare på og styrke bruken av samisk og kvensk. I Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett settes det derfor blant annet av 20 mill. kroner til en egen innkjøpsordning for samisk litteratur, 22 mill. kroner mer enn regjeringen til språktiltak for å støtte samisk og kvensk og 5 mill. kroner for å styrke kulturelle tiltak på samisk og kvensk rettet mot barn og unge.

Dette medlem viser til at et samfunn hvor flest mulig lever trygge liv, uten frykt for å bevege seg eller ytre seg i det offentlige rom, er et bedre samfunn for alle. Her spiller frivilligheten og sivilsamfunnet en avgjørende rolle for å fremme skeives rettigheter og i arbeidet mot rasisme, diskriminering og hatefulle ytringer. I Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett styrkes derfor «kjønns- og seksualitetsmangfold»-arbeidet til de skeive organisasjonene og kuttet til Rosa kompetanse barnevern reverseres.

Dette medlem viser til at frie og redaksjonsstyrte medier er viktig for gjensidig tillit i samfunnet. I møte med teknologigigantene og utviklingen av språkmodeller og kunstig intelligens er det essensielt å støtte redaksjonelle medier gjennom en overgang, og at det snarest må sørges for at teknologigigantene skattlegges for verdier skapt i Norge.

Dette medlem peker på at redaktørstyrte medier er sentrale for demokratiet, og en viktig motvekt mot den økende strømmen av feilinformasjon, desinformasjon og påvirkningsforsøk. Mediemangfoldet bygger motstandskraft og tillit, til demokratiet – og mellom innbyggerne. Tidligere i år har Medietilsynet sterkt anbefalt å gjeninnføre plattformnøytralt momsfritak for redaktørstyrte nyhetsmedier, blant annet basert på en faglig rapport fra Oslo Economics. Regjeringen fremhever også betydningen redaktørstyrte medier har for demokratiet. Mva.-fritaket for redaktørstyrte medier må gjøres plattformnøytralt.

4.3.6 Generelle merknader fra Kristelig Folkeparti

Styrker de små fellesskapene

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkepartis alternative budsjett styrker familien, frivilligheten og lokalsamfunnet, fordi disse er grunnleggende bærebjelker i et godt velferdssamfunn. Dette medlem peker på at de små fellesskapene i det norske samfunnet er under press, og mener dagens regjering svekker frivilligheten og de ideelle organisasjonene som er avgjørende for et samfunn der vi stiller opp for hverandre. Dette medlem mener Norge er avhengig av de mange tusen som gjør en uvurderlig innsats innen idrett, kultur, eldreomsorg, ungdomsarbeid, integrering og mye mer. Uten frivillighet stopper Norge.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkepartis alternative budsjett derfor prioriterer tiltak som styrker sivilsamfunnet og motvirker en stadig ekspanderende stat. Dette medlem viser til at i Kristelig Folkepartis alternative budsjett prisjusteres tilskuddet til frivillighetssentralene med 17,5 mill. kroner, og at skattefradraget for frivillige gaver økes. Slik styrkes grunnlaget for lokalt engasjement og fellesskap. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett har prioritert å styrke ordningen, og foreslår å øke fradragsgrensen til minst 50 000 kroner årlig. Dette medlem viser til nye tall fra Fundraising Norge som viser at godkjente organisasjoner har mistet 7,5 mrd. kroner i inntekter siden fradragsgrensen ble halvert i 2022. Videre viser dette medlem til at Perspektivmeldingen 2024 viser at man ikke kan forvente vesentlig økt statsstøtte fremover, og det er derfor avgjørende å legge til rette for bedre egenfinansiering gjennom et høyere fradragsnivå.

Tilgjengelig kulturliv, kjennskap til kulturarv

Dette medlem mener et levende kulturliv er avgjørende for demokratiet og ytringsfriheten, og Kristelig Folkepartis budsjett legger opp til en desentralisert kulturpolitikk med styrket finansiering av institusjoner og kulturbygg over hele landet. Videre understreker dette medlem at man i en tid med økende polarisering trenger felles referanser og kjennskap til vår kristne kulturarv.

Dette medlem viser til at det i Kristelig Folkepartis alternative budsjett prioriteres 30 mill. kroner til innkjøp av trykte bøker til skolebibliotekene, som gir barn og unge bedre tilgang til litteratur, og 25 mill. kroner til regionale kulturfond for å sikre et mangfoldig kulturliv i hele landet. I tillegg foreslås 10 mill. kroner til rehabilitering av Kunstnernes hus i Oslo og 5 mill. kroner til Skuespiller- og danseralliansen for å bedre kunstneres arbeidsvilkår. Prosjektstøtte til Frolands verk og midler til Kristelig pressekontor bidrar til å ivareta kulturarv og mediemangfold.

Samtidig mener dette medlem at det er nødvendig å prioritere tydeligere og redusere enkelte ordninger for å frigjøre midler til tiltak som styrker fellesskap og kulturarv. Derfor foreslås det kutt i blant annet Norsk kulturråd (80 mill. kroner), film- og dataspillformål (93 mill. kroner), samt reduksjoner på enkelte andre poster. Dette medlem mener at slike omprioriteringer er nødvendige.

Dette medlem mener at disse prioriteringene bidrar til å styrke fellesskapene, fremme den kristne kulturarven og sikre et rikt og tilgjengelig kulturliv i hele landet.

4.4 Kap. 300 Kultur- og likestillingsdepartementet

4.4.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til budsjettforliket og Innst. 2 S (2025–2026), der bevilgningen på kap. 300 post 1 foreslås redusert med 0,6 mill. kroner for et kutt i byråkrati i KUD.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett, der det foreslås å redusere posten med 8,4 mill. kroner for å finne rom til andre satsinger.

4.4.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

4.4.3 Post 78 Tilskudd til priser og konkurranser m.m.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

4.4.4 Post 79 Til disposisjon

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

4.5 Kap. 3300 Kultur- og likestillingsdepartementet

4.5.1 Post 1 Ymse inntekter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

4.6 Kap. 315 Frivillighetsformål

4.6.1 Post 21 Forskning, utredning og spesielle driftsutgifter,kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, understreker at det sivile samfunnet har lagt grunnlaget for at Norge har blitt et av verdens beste land å bo i. Dugnad, frivillighet og ideelle virksomheter sprunget ut av frivillige sammenslutninger har vært og er avgjørende for utviklingen og opprettholdelsen av det norske velferdssamfunnet og demokratiet. Flertallet vil at de frivillige organisasjonene skal utvikle seg på sine egne premisser. Frivilligheten skal vises tillit og være mest mulig fri fra politisk styring.

4.6.2 Post 60 Tilskudd til frivilligsentraler

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til budsjettforliket og Innst. 2 S (2025–2026), der bevilgningen på kap. 315 post 60 foreslås økt med 5 mill. kroner for å øke støtten til frivillighetssentraler.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at frivillighetssentralene er en nøkkelressurs i lokalsamfunn over hele landet. De skaper møteplasser, bygger fellesskap og bidrar til inkludering, omsorg og aktivitet for både eldre, ungdom og sårbare grupper. Dette medlem merker seg at regjeringen har valgt å kutte i tilskuddet til frivillighetssentralene i sitt forslag til statsbudsjett, til tross for at prisveksten de seneste årene har gjort driften betydelig dyrere. Dette medlem mener at når tilskuddet ikke prisjusteres med de 17,5 mill. kroner som behøves, betyr det i praksis et kutt som rammer lokalt engasjement og svekker frivillighetens bærekraft. Dette medlem merker seg at hele 27 pst. av frivillighetssentralene har måttet redusere aktivitetstilbudene, og at hver enkelt sentral i gjennomsnitt taper rundt 30 000 kroner i statstilskudd over to år. Dette medlem mener det er urovekkende at frivillighetssentralene som har bred politisk støtte og dokumentert samfunnsnytte, nå underfinansieres.

4.6.3 Post 70 Merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at ordningen med kompensasjon for merverdiavgift til frivillige og ideelle organisasjoner i stor grad baseres på skjønnsmessige bevilgninger og rammer fastsatt årlig, og ikke som en regelstyrt rettighetsfestet ordning. Disse medlemmer viser til tidligere merknader hvor det har kommet til uttrykk at ordningen bør gjøres om til en rettighetsfestet overslagsbevilgning med fastsatt prosentsats for å sikre forutsigbarhet for organisasjonene. Videre viser disse medlemmer til at det i høringsrunder er påpekt at lovnad om regelstyring ikke er innfridd.

Disse medlemmer viser til at frivillig og ideell sektor spiller en vesentlig rolle i den norske velferdsmodellen, og at usikkerhet om mva.-kompensasjonens størrelse og varighet svekker organisasjonenes mulighet til langsiktig planlegging og drift.

På denne bakgrunn mener komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet at ordningen må omformes slik at den blir en regelstyrt rettighetsfestet ordning med klar og forutsigbar beregningsmodell og kompensasjonsgrad. Disse medlemmer mener derfor at bevilgningen må legges inn som overslagsbevilgning med fastsatt prosentsats av godkjente kostnader, slik at organisasjoner som oppfyller vilkårene, har krav på kompensasjon.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at ordningen med merverdiavgiftskompensasjon til frivillige og ideelle organisasjoner gjøres om til en rettighetsfestet ordning hvor kompensasjon for merverdiavgiftsutgifter utbetales jevnlig gjennom året på samme måte som til bedrifter, og at dette klargjøres for ikraftsettelse i 2027.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til at en forutsigbar ordning for kompensasjon av merverdiavgift er avgjørende viktig for frivillige og ideelle organisasjoner. Flertallet merker seg at regjeringen sendte på høring forslag til ny forskrift om merverdiavgiftskompensasjon for frivillige organisasjoner, med høringsfrist 15. oktober 2025. Flertallet er fornøyd med at regjeringen endelig har tatt på alvor at ordlyden «skal komme offentlige oppgaver til gode» må fjernes, og at dette er hensyntatt i forskriften som har vært på høring. Ordlyden har hatt en utilsiktet konsekvens for frivillige organisasjoner. Flertallet har merket seg at Fontenehus Norge i sin høringsuttalelse til samme forskrift er bekymret for at ny forskrift fortsatt kan tolkes slik at organisasjoner som Fontenehusene faller utenfor ordningen med merverdiavgiftskompensasjon. Flertallet forventer at den nye regjeringen hensyn tar dette, og at de viktige oppgavene som organisasjoner som Fontenehusene utfører, anses og ivaretas som et supplement til de offentlige tilbudene og igjen vil godkjennes som søknadsberettigede.

4.6.4 Post 71 Strømstøtteordning for frivillige organisasjoner

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

4.6.5 Post 73 Tilskudd til studieforbund m.m.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

4.6.6 Post 75 Aktivitetsstøtta

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

4.6.7 Post 78 Frivillighetstiltak

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til budsjettforliket og Innst. 2 S (2025–2026), der bevilgningen på kap. 315 post 78 foreslås økt med 1 mill. kroner for å øke tilskudd til Noregs Ungdomslag.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, vil trekke frem Sykehusklovnene som et viktig bidrag til å skape trygghet, livsglede og mestring for barn og unge som oppholder seg på sykehus. Dette er et tiltak som har stor verdi for både pasienter og pårørende.

Flertallet viser til at Sykehusklovnene når ut til tusenvis av barn hvert år, og bidrar til å redusere stress og frykt i en sårbar livssituasjon. Flertallet mener derfor at dette arbeidet bør verdsettes og støttes som en del av innsatsen for en mer menneskelig og barnevennlig helsetjeneste.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, hvor det bevilges 200 000 kroner til sykehusklovnene.

Disse medlemmer viser til Ønsketransporten, som gjør en viktig innsats for å gi alvorlig syke og døende mennesker muligheten til å oppfylle et siste ønske. Tilbudet er basert på frivillighet og idealisme og gir mennesker i en vanskelig livssituasjon verdifulle opplevelser og minner.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, hvor det foreslås et tilskudd på 1 mill. kroner i 2026 til Ønsketransporten.

Disse medlemmer viser til at behovet for mathjelp under dagens regjering fortsatt er stort. Dyrtid har gjort det vanskelig for mange familier å ha råd til mat. Disse medlemmer vil påpeke at det er regjeringens oppgave, og ikke frivillighetens, og sørge for at ingen sulter i Norge. Også barnefamilier har behov for mat fra frivillige organisasjoner. Matsentralen Norge er en paraplyorganisasjon for de åtte matsentralene i Norge. Matsentralene deler ut nødvendig mat for tusenvis av mennesker som sliter med å få endene til å møtes. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, der det bevilges 5 mill. kroner til dette tiltaket.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, ønsker en sterkere frivillig sektor som også står på egne bein. For at dette skal være mulig, må frivillig sektor ha gode rammebetingelser for å kunne lykkes med annet inntektsbringende arbeid. Regjeringen har dessverre halvert skattefradraget for gaver til frivilligheten, og de frivillige organisasjonene melder om at dette har fått store konsekvenser for deres mulighet til å hente inntekter fra private givere. I et opprop fra Fundraising Norge til Stortinget fra 85 frivillige organisasjoner oppgis det at organisasjonene i perioden 2022–2024 har mistet 7,5 mrd. kroner i inntekter på grunn av redusert skattefradrag, og at den økonomiske støtten fra næringslivet også har falt betydelig. Dette er en nedgang som utgjør 131 mill. kroner fra 2022 til 2024.

Flertallet mener det er viktig å merke seg at i en undersøkelse Fundraising Norge gjorde sammen med NHO, oppgir én av fem bedrifter at de ville gitt mer dersom fradragsbeløpet var høyere. Flere understreker at ordningen må økes betydelig for å utløse større donasjoner. Flertallet mener regjeringens manglende anerkjennelse av behovet for økt skattefradrag bidrar til en svært uheldig utvikling dersom man skal nå målet om en sterkere frivillig sektor som står på egne bein.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative budsjett øker fradragsgrensen til 30 000 kroner, som et steg på en opptrapping av fradragsgrensen, og at det er satt av 40 mill. kroner til formålet. Disse medlemmer viser videre til at Høyre i sitt alternative budsjett over kap. 325 post 85 gjeninnfører gaveforsterkningsordningen med 50 mill. kroner fra 1. juli 2026, noe som tilsvarer en helsårseffekt på 100 mill. kroner ved videreføring. Gaveforsterkningsordningen bidro på samme måte som skattefradrag til økte inntekter innenfor frivilligheten og i kulturlivet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til Norges Idrettsforbund som påpeker at:

«Regjeringen viderefører ikke den høyst tiltrengte ordningen med ekstra støtte over statsbudsjettet for å bekjempe økonomiske barrierer i idretten» (pressemelding, Norges Idrettsforbund, 15. oktober 2025).

I pressemeldingen påpeker idrettspresidenten korrekt at regjeringen gikk til valg på å bekjempe økonomiske barrierer for idrettsdeltakelse. Likevel er den ekstra satsingen på idrett fjernet, noe som er synd. For flertallet er inkludering av barn og unge i idrett og frivillighet en prioritet.

4.6.8 Post 82 Merverdiavgiftskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil framheve Vikersund Hoppsenter som et sentralt nasjonalanlegg for skiflyging og en viktig ressurs for norsk vinteridrett. Anlegget har stor betydning både for rekruttering, utvikling og gjennomføring av internasjonale konkurranser, og bidrar til å opprettholde Norges ledende posisjon innen hoppsporten. Disse medlemmer mener at Vikersund Hoppsenter leverer høy kvalitet i sitt anleggsarbeid og arrangementsvirksomhet, og er tilfreds med at det legges til rette for trygg og langsiktig drift. Disse medlemmer understreker at fortsatt støtte til anlegget er viktig for å sikre gode treningsforhold, internasjonal aktivitet og videreutvikling av hoppsporten i Norge.

4.6.9 Post 86 Idrettstiltak

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett, hvor det internasjonale sykkelløpet Arctic Race støttes med et tilskudd på 5 mill. kroner.

4.7 Kap. 320 Kulturdirektoratet og Kulturrådet m.m.

4.7.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til budsjettforliket og Innst. 2 S (2025–2026), der bevilgningen på kap. 320 post 1 foreslås redusert med 0,5 mill. kroner for et kutt i byråkrati i Kulturdirektoratet.

4.7.2 Post 51 Fond for lyd og bilde

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

4.7.3 Post 55 Norsk kulturfond

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til gjentatte medieoppslag den siste tiden som reiser alvorlige spørsmål ved Kulturrådets tildelingspraksis og habilitet i behandling av søknader. Disse medlemmer mener det er uholdbart dersom aktører med direkte tilknytning til søkere samtidig har nøkkelroller i forvaltningen av tilskuddsordninger.

Disse medlemmer mener at tilliten til tildelingssystemet for offentlige kulturmidler svekkes når det oppstår inntrykk av kameraderi, manglende åpenhet eller rolleblanding. Det er avgjørende at all forvaltning av slike midler skjer på en måte som sikrer høy integritet og likebehandling.

Disse medlemmer mener derfor det er avgjørende med en ekstern totalgjennomgang av Kulturrådets praksis og virksomhet.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett, der det foreslås å redusere posten med 200 mill. kroner for å finne rom til andre satsinger.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, der det foreslås å redusere posten med 500 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at det samtidig foreslås å gjeninnføre den tidligere ordningen med gaveforsterkning, samt at skattefradragsordningene med hensyn til beløp og hvilke støtte mottagere som kvalifiserer til fradrag økes og utvides. Erfaringstall viser at dette mobiliserer mer privat kapital. Det er av disse medlemmers oppfattelse at det er viktig å sørge for maktspredning innen kulturpolitikken, og at denne typen ordninger sørger for dette.

Disse medlemmer viser også til at det for tiden er mange pågående saker som svekker Kulturfondets legitimitet og omdømme, og vil påpeke at det er avgjørende at dette gjenopprettes. Disse medlemmer ber derfor regjeringen vurdere hvordan man kan sikre størst mulig grad av åpenhet og transparens i tildelingsprosessene til Norsk kulturfond.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener at lesing og tilgang til bøker er grunnleggende for kunnskap og dannelse. Dette medlem viser til at det i Kristelig Folkepartis alternative budsjett foreslås 30 mill. kroner til innkjøp av trykte bøker til skolebibliotekene for å styrke leseferdigheter og gi barn og unge bedre tilgang til litteratur.

4.7.4 Post 71 Statsstipend

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

4.7.5 Post 72 Kunstnerstipend m.m., kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett, der det foreslås å redusere posten med 60 mill. kroner for å finne rom til andre satsinger. Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett, der blant annet ordningen kultur som næring gjeninnføres, og mener det er viktig at flere kunstnere blir satt i stand til å leve av egne arbeider og prosjekter.

4.7.6 Post 73 Garantiinntekter og langvarige stipend, overslagsbevilgning

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett, der det foreslås å redusere posten med 20 mill. kroner for å finne rom til andre satsinger, deriblant ordningen kultur som næring. Disse medlemmer mener det er viktig at flere kunstnere blir satt i stand til å leve av egne arbeider og prosjekter.

4.7.7 Post 74 Tilskudd til organisasjoner og kompetansesentre m.m.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Disse medlemmer viser til budsjettforliket og Innst. 2 S (2025–2026) der bevilgningen på kap. 320 post 74 foreslås økt med 1 mill. kroner til Foreningen Norden.

Disse medlemmer viser til budsjettforliket og Innst. 2 S (2025–2026) der bevilgningen på kap. 320 post 74 foreslås økt med 1,5 mill. kroner til Norges Husflidslag.

Disse medlemmer viser til budsjettforliket og Innst. 2 S (2025–2026) der bevilgningen på kap. 320 post 74 foreslås økt med 1 mill. kroner til Leveld Kunstnartun på Ål.

Disse medlemmer viser til budsjettforliket og Innst. 2 S (2025–2026) der bevilgningen på kap. 320 post 74 foreslås økt med 1 mill. kroner til Musikk i Innlandet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil understreke den positive utviklingen i norsk e-sport og mener at E-Sportforbundet spiller en viktig rolle i å bygge struktur, kompetanse og organisert aktivitet i en voksende idrett. Forbundet bidrar til inkludering, talentutvikling og trygge rammer for barn og unge, og er en viktig aktør for å sikre at Norge tar del i den internasjonale utviklingen innen e-sport.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Norge har ratifisert UNESCOs konvensjon om vern av immateriell kulturarv. Slik kulturarv eksisterer lokalt og er ofte tverrkulturell ved å ta opp i seg flere uttrykk. Sentre som Stiftelsen Hilmar Alexandersen viser dette i praksis ved både å være Midtnorsk senter for folkemusikk og folkedans, og ved å arbeide med fortelling som immateriell kulturarv. Disse medlemmer viser til at Stiftelsen Hilmar Alexandersens ambisjon om å arbeide for et Midtnordisk senter for immateriell kulturarv også vil kunne være en styrke i arbeidet med økt beredskap og demokrati i de midtnordiske områdene. Et slikt senter vil styrke lokalmiljøer, utøvere og levende kulturarv.

Disse medlemmer viser til arbeidet med et nasjonalt frukt- og sidersenter. Dette kan være et viktig prosjekt for å fremheve både mat og drikke som kultur, men også for kulturnæringsutvikling Hardanger og fruktnæringen nasjonalt.

Formidlings- og kompetansesenter for frukt og sider på Lofthus i Hardanger er et tiltak for å bevare nasjonal kulturarv rundt frukt og sider og dens historie i Norge. Det tar for seg den snart 1 000-årige frukttradisjonen på Vestlandet, Den norske kirkes sentrale rolle i utviklingen av denne næringen, og formidling av moderne fruktforskning fra NIBIO. Dette senteret vil og være en viktig brikke i utvikling av turisme og lokalsamfunn i Hardanger, i regionen, men også i nasjonen.

Senteret har bred støtte lokalt og regionalt, og nasjonale fruktmiljøer erkjenner at Hardanger, som om en fruktdyrkingens vugge i Norge, er en god lokasjon for et senter som skal formidle norsk frukt- og kulturhistorie.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett, der det foreslås å redusere posten med 50 mill. kroner.

Disse medlemmer vil også peke på at det er viktig at frivilligheten får økt kompetanse som kan bidra til at frivilligheten kan benytte sine midler på en mest mulig effektiv måte.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, mener også det er behov for å gjennomføre en forenklingsreform i kultur- og frivillighetssektoren for å redusere byråkratiet, forbedre oppgavedelingen, forenkle søknadsprosesser og rapportering.

4.7.8 Post 75 Tilskudd til litteraturhus, kunstscener og kompanier m.m.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til budsjettforliket og Innst. 2 (2025–2026) der bevilgningen på kap. 320 post 75 foreslås økt med 1 mill. kroner for å øke driftstilskuddet til Kloden teater.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at det i 2028 er 200 år siden dramatikeren Henrik Ibsen ble født. Disse medlemmer ber regjeringen vurdere hvordan flere litteraturhus, kunstscener, kompanier m.m. kan bli satt i stand til å markere og formidle Ibsens svært viktige bidrag til verdens litteraturarv.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Litteraturbåten Epos har etablert seg som en viktig aktør i formidlingen av litteratur og kultur til bygder og lokalsamfunn langs vestlandskysten. Epos er en del av det kulturelle landskapet i regionen og har gjennomført et stort antall arrangementer i samarbeid med et bredt spekter av lokale og regionale aktører.

Disse medlemmer merker seg at båtens virksomhet har bidratt til å skape engasjement og interesse for litteratur blant både barn og voksne, og at tilbudet i særlig grad når ut til områder som ellers har begrenset tilgang til slike kulturarenaer. Disse medlemmer mener det er verdifullt at slike initiativ bidrar til å styrke ytringsfriheten og stimulere leselyst og kulturell deltakelse i distriktene.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt alternative budsjett hvor det er avsatt 20 mill. kroner til å renovere Kunstnernes hus. Disse medlemmer vil fremheve Kunstnernes hus som et viktig visningssted for samtidskunst, en historisk bygning av stor verdi og ett av funksjonalismens hovedverk i Norge. Behovet for rehabilitering er prekært, og disse medlemmer mener det er avgjørende at dette startes opp i løpet av 2026. Dette for å sikre at tilsagn om private midler ikke bortfaller.

4.8 Kap. 3320 Kulturdirektoratet og Kulturrådet m.m.

4.8.1 Post 1 Ymse inntekter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

4.9 Kap. 322 Bygg og offentlige rom

4.9.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

4.9.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter,kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

4.9.3 Post 50 Kunst i offentlige rom

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

4.9.4 Post 70 Nasjonale kulturbygg,kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Disse medlemmer foreslår at det tilknyttes et tilsagn om statlig tilskudd på ytterligere 20 mill. kroner i senere budsjettår, slik at den statlige medvirkningen til prosjektet blir 30 mill. kroner. Tilsagnsfullmakten som er knyttet til bevilgningen på posten, foreslås tilsvarende utvidet fra 544,7 mill. kroner til 564,7 mill. kroner, jf. forslag til vedtak III under rammeområde 3 (Kultur og likestilling mv.).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er opptatt av at løsningen som er valgt for Nationaltheatret, må sikre en raskest mulig oppgradering av dagens bygg. Disse medlemmer mener det må holdes et konstant fokus på økonomi slik at det ikke kommer store økonomiske overskridelser.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener at Nationaltheatret må sikres en raskest mulig oppgradering. Disse medlemmer viser til regjeringens konklusjon om å gå for minimumsalternativet i Statsbyggs utredning, hvor teaterbygningen på Johanne Dybwads plass renoveres og at det etableres permanente og eksterne biscener. Disse medlemmer ber regjeringen utrede alternativet om å renovere og bygge ut teaterbygget på Johanne Dybwads plass i klassisk stil, samt ikke etablere eksterne biscener.

Disse medlemmer viser til partiets merknad vedrørende kap. 1530 post 30 i Innst. 16 S (2025–2026) fra Stortingets kommunal- og forvaltningskomité, vedrørende omdisponering av midler avsatt til prosjektering av oppgradering av Nationaltheatret.

4.10 Kap. 3322 Bygg og offentlige rom

4.10.1 Post 1 Ymse inntekter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

4.10.2 Post 2 Inntekter ved oppdrag

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

4.11 Kap. 323 Musikk og scenekunst

4.11.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

4.11.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter,kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

4.11.3 Post 22 Forsvarets musikk

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil understreke den viktige rollen Forsvarets musikk spiller som bærere av militære tradisjoner, nasjonal kulturarv og musikalsk kvalitet. Korpsene bidrar både til Forsvarets seremonielle oppdrag, til økt rekruttering og til å styrke Forsvarets synlighet i befolkningen. Samtidig har korpsenes profesjonelle virksomhet stor betydning for musikklivet regionalt og nasjonalt, gjennom samarbeid, talentutvikling og konsertvirksomhet. Disse medlemmer mener dette bidrar til å sikre et høyt kunstnerisk nivå og en levende militærmusikktradisjon i hele landet.

4.11.4 Post 60 Landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

4.11.5 Post 70 Musikk- og scenekunstinstitusjoner

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til budsjettforliket og Innst. 2 S (2025–2026) der bevilgningen på kap. 323 post 70 foreslås økt med 5 mill. kroner til Trøndelag teater. Budsjettforlikspartnerne er enige om at bevilgningen i 2026 er en bevilgning utover fordelingen mellom stat, fylkeskommune og kommune.

Disse medlemmer viser til budsjettforliket og Innst. 2 S (2025–2026) der bevilgningen på kap. 323 post 70 foreslås økt med 2,5 mill. kroner til Turnéteatret i Trøndelag. Budsjettforlikspartnerne er enige om at bevilgningen i 2026 er en bevilgning utover fordelingen mellom stat, fylkeskommune og kommune.

Disse medlemmer viser til budsjettforliket og Innst. 2 S (2025–2026) der bevilgningen på kap. 323 post 70 foreslås økt med 1 mill. kroner til Teater Vestland. Budsjettforlikspartnerne er enige om at bevilgningen i 2026 er en bevilgning utover fordelingen mellom stat, fylkeskommune og kommune.

Disse medlemmer viser til budsjettforliket og Innst. 2 S (2025–2026) der bevilgningen på kap. 323 post 70 foreslås økt med 1 mill. kroner til Det Vestnorske Teatret. Budsjettforlikspartnerne er enige om at bevilgningen i 2026 er en bevilgning utover fordelingen mellom stat, fylkeskommune og kommune.

4.12 Kap. 3323 Musikk og scenekunst

4.12.1 Post 1 Ymse inntekter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

4.12.2 Post 2 Billett- og salgsinntekter m.m.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

4.13 Kap. 325 Allmenne kulturformål

4.13.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

4.13.2 Post 21 Forskning, utredning og spesielle driftsutgifter, kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

4.13.3 Post 60 Regionale kulturfond

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til budsjettforliket og Innst. 2 S (2025–2026) der bevilgningen på kap. 325 post 60 foreslås økt med 30 mill. kroner for å øke tilskuddet til regionale kulturfond.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti understreker at et mangfoldig kulturliv i hele landet er avgjørende for demokrati og ytringsfrihet. Dette medlem viser til at Kristelig Folkepartis alternative budsjett styrker de regionale kulturfondene med 25 mill. kroner for å sikre desentralisering og kulturtilbud nært folk. Dette medlem mener at å dele opplevelser med andre er viktig for å kjenne samhørighet og fellesskap.

4.13.4 Post 70 Norges forskningsråd,kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

4.13.5 Post 71 Kultur som næring (ny)

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett, der det foreslås å bevilge 25 mill. kroner på posten for å gjeninnføre, styrke og utvide ordningen «Kultur som næring». Disse medlemmer viser til sluttevalueringen som Østlandsforskning har gjennomført som den tredje og siste i følgeevalueringen av regjeringens satsing på kulturell og kreativ næring. I den første rapporten var en viktig konklusjon at den overordnede innsatslogikken for satsingen på kulturell og kreativ næring virket god og sammenheng ende. I den andre rapporten, midtveisevalueringen, la de vekt på operasjonalisering av målene for å kunne vurdere graden av måloppnåelse. De brukte kvantitative så vel som kvalitative data for å se nærmere på dette. Midtveisvalueringen ble gjennomført samtidig som koronapandemien la begrensninger på aktivitet og inntjening i kulturell og kreativ næring, som i resten av samfunnet. I sluttevalueringen har de sett på i hvilken grad satsingen har bidratt til økonomisk vekst i næringen, om man har fått økt kunnskap om kultur som næring, og om virkemiddelapparatet har blitt bedre koordinert. Disse medlemmer viser til at evalueringen konkluderer med at det har skjedd en positiv utvikling på alle disse parameterne. Samtidig er satsingen kraftig redusert i 2023, og Østlandsforskning skriver at de derfor er bekymret for utviklingen fremover. Disse medlemmer deler den bekymringen.

4.13.5 Post 72 Kultursamarbeid i nordområdene

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

4.13.6 Post 75 EUs program for kultur og audiovisuell sektor m.m.,kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

4.13.7 Post 78 Barne- og ungdomstiltak

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

4.13.8 Post 82 Nobels Fredssenter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

4.13.9 Post 86 Talentutvikling

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

4.14 Kap. 3325 Allmenne kulturformål

4.14.1 Post 1 Ymse inntekter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

4.15 Kap. 326 Språk- og bibliotekformål

4.15.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til budsjettforliket og Innst. 2 S (2025–2026) der bevilgningen på kap. 326 post 1 foreslås redusert med 0,5 mill. kroner for et kutt i byråkrati i Nasjonalbiblioteket.

4.15.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter,kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

4.15.3 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

4.15.4 Post 73 Språktiltak

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, og Kristelig Folkeparti, viser til at Stortinget i 2021 vedtok en helhetlig språklov som, for første gang, formelt anerkjente norsk tegnspråk som et likeverdig uttrykk for språk og kultur. Flertallet mener at retten til språk er grunnleggende i et menneskes liv, og at språkpolitikken skal sikre at språkbrukere får lære, møte og bruke sitt språk.

Flertallet viser til at barn, unge og voksne som er avhengige av alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) for å uttrykke seg og bli hørt, trenger et levende språkmiljø rundt seg. Når ASK ikke er anerkjent på linje med språk i lovverket, blir kravene svakere til at barn og unge får ASK-opplæring og mulighet til å møte og bruke sitt uttrykkssystem i hverdagen, og til at foreldre får nødvendig opplæring for å støtte barnas språkutvikling. Flertallet mener at dette kan svekke realiseringen av grunnleggende språklige rettigheter for gruppen.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett, der det foreslås å redusere posten med 80 mill. kroner for å frigjøre midler til andre satsninger.

4.15.5 Post 74 Det Norske Samlaget

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet slutter seg til regjeringens forslag.

4.15.6 Post 75 Tilskudd til ordboksarbeid

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

4.15.7 Post 80 Bibliotektiltak

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

4.16 Kap. 3326 Språk- og bibliotekformål

4.16.1 Post 1 Ymse inntekter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

4.16.2 Post 2 Inntekter ved oppdrag

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

4.17 Kap. 327 Nidaros domkirkes restaureringsarbeid mv.

4.17.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til budsjettforliket og Innst. 2 S (2025–2026) der bevilgningen på kap. 327 post 1 foreslås økt med 5 mill. kroner i støtte til Nidaros domkirkes restaureringsarbeid.

4.17.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

4.17.3 Post 70 Utenlandske krigsgraver i Norge

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

4.17.4 Post 71 Tilskudd til regionale pilegrimssentre

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.18 Kap. 3327 Nidaros domkirkes restaureringsarbeider mv.

4.18.1 Post 1 Ymse inntekter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

4.18.2 Post 2 Inntekter ved oppdrag

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

4.19 Kap. 328 Museer m.m.

4.19.1 Post 70 Det nasjonale museumsnettverket

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker seg at Hardanger fartøyvernsenters prosjekt «Tett på» med publikumsbygg og læringsarena er et viktig løft både for kystkultur, videreføring av tradisjonshåndverk og formidling. Disse medlemmer viser til at museumsmeldinga Meld. St. 23 (2020–2021) har følgende formulering på s. 87:

«Regjeringa vil sjå til at musea har føreseielege rammer for å drifta, ta vare på og formidla dei flytande fartøya.»

Disse medlemmer påpeker viktigheten av forutsigbare rammevilkår for drift av historiske fartøy som brukes aktivt i formidling.

Disse medlemmer vil framheve Grinimuseets viktige rolle i formidlingen av norsk krigshistorie og som et sentralt minnested for demokratiets og rettsstatens verdier. Museet bidrar til kunnskap, refleksjon og historisk bevissthet for nye generasjoner, og komiteen er tilfreds med arbeidet som gjøres for å bevare og videreutvikle dette nasjonalt viktige kulturminnet.

Disse medlemmer synes Blaafarveværket er et imponerende kulturminne som kombinerer industrihistorie, natur og kunst på en unik måte. Med sine levende museumsområder, sterke formidlingsarbeid og betydelige betydning for norsk kulturarv, er det et forbilledlig eksempel på hvordan historiske miljøer kan bevares og videreutvikles for nye generasjoner.

Disse medlemmer vil fremheve den solide innsatsen Buskerudmuseene gjør i forvaltningen av regionens rike og mangfoldige kulturarv. Museene bidrar gjennom sitt høye faglige nivå til å bevare, formidle og gjøre historien relevant for dagens publikum. De skaper engasjement i lokalsamfunnene og styrker levende kulturmiljøer som igjen bygger identitet og tilhørighet i hele Buskerud.

Det Hanseatiske Museum i Bergen gjenåpner for publikum 16. april 2027 med ambisjoner om over 100 000 besøkende. Bergen kommune har finansiert hele restaureringen og nye utstillinger. Museet er et verdensarvmuseum med stor betydning for hele regionen og nasjonalt. Museum Vest har behov for en økning i driftstilskuddet for 2026 og har søkt Kultur- og likestillingsdepartementet, uten å få tilslag. Disse medlemmer mener at også staten bør vurdere å bidra til dette kulturarvløftet som også vil få store positive ringvirkninger for reiseliv og næringsliv i regionen.

4.19.2 Post 78 Andre museums- og kulturverntiltak

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Disse medlemmer viser til budsjettforliket og Innst. 2 S (2025–2026) der bevilgningen på kap. 328 post 78 foreslås økt med 1 mill. kroner til prosjektstøtte til Frolands Verk.

Disse medlemmer viser til budsjettforliket og Innst. 2 S (2025–2026) der bevilgningen på kap. 328 post 78 foreslås økt med 1 mill. kroner til Ishavsmuseet.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at det gjennom forprosjektet (2024–2027), finansiert av Froland kommune og Agder fylkeskommune, legges til rette for fullskala museumsdrift ved Frolands Verk. Dette medlem understreker at et tilskudd over statsbudsjettet på 1 000 000 kroner i 2026 vil gi prosjektet nødvendige ressurser i siste del av prosjektperioden. Videre peker dette medlem på at Frolands Verk er et naturlig sted for å formidle en underkommunisert del av norsk industrihistorie: konstruksjonen av lysbueovnen i 1905, som gjorde det mulig å produsere kunstgjødsel. Det var på Sam Eyde og Kristian Birkelands forsøksfabrikk i Froland den første fabrikkmessige, elektriske lysbueovnen ble utviklet.

4.20 Kap. 329 Arkivformål

4.20.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til budsjettforliket og Innst. 2 S (2025–2026) der bevilgningen på kap. 329 post 1 foreslås redusert med 0,5 mill. kroner for et kutt i byråkrati i Arkivverket.

4.20.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter,kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

4.20.3 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

4.20.4 Post 78 Arkivtiltak

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett, der det foreslås å redusere posten med 9,5 mill. kroner for å frigjøre midler til andre satsninger.

4.21 Kap. 3329 Arkivformål

4.21.1 Post 1 Ymse inntekter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

4.21.2 Post 2 Inntekter ved oppdrag

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

4.22 Kap. 334 Film- og dataspillformål

4.22.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at organisasjonen Film & Kino i forbindelse med behandlingen av Dokument 8:4 S (2023–2024), Representantforslag om å bevare søndagen som en annerledesdag, avslørte at det er vanskelig å vise familiefilm tidlig på søndager. Det ble vist til at kun enkelte kulturtilbud utestenges fra å drive i enkelte perioder (typisk søndag formiddag), mens det meste annet av kulturtilbud står fritt til å trekke publikum samtidig. Det betyr f.eks. at det ikke er lov å vise barne-/familiefilm på søndag formiddag. Dette er konkurransevridende. Disse medlemmer er enig med Film & Kino i deres ønske om at unntaksbestemmelsene i lov om helligdager og helligdagsfred § 4 også skal gjelde filmfremvisning.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen foreslå at unntaksbestemmelsene i lov om helligdager og helligdagsfred § 4 også skal gjelde filmfremvisning.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti mener at en nasjonal filmpris skal ha både høy kvalitet og bred legitimitet i bransjen og blant publikum. Amandaprisen har en slik posisjon i dag. Nasjonale kulturoppgaver er i dag relativt sentralisert, generelt ofte i storbyene og spesielt ofte til Oslo. Dette er et eksempel på en nasjonal institusjon som er lagt til en mellomstor norsk by.

Disse medlemmer vil påpeke at den nye ordningen som åpner for å flytte den ut av Haugesund vil på alle måter svekke festivalen og den merkevaren som er bygget opp gjennom 40 år. Det vil også medføre at Amandaprisutdeling kan flyttes fra Haugesund. Det vil åpne for en sentralisering av en viktig nasjonal kulturoppgave, som har hatt sin faste plass i Haugesund siden 1987.

Disse medlemmer mener regjeringen har lagt frem en forskriftsendring som virker mot sin hensikt, og ber om at forskriftene endres slik at bevilgningen blir stedbundet til Haugesund igjen.

4.22.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter,kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

4.22.3 Post 50 Filmfondet

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

4.22.4 Post 72 Insentivordningen for film- og serieproduksjoner, kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

4.22.5 Post 73 Regionale filmvirksomheter,kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

4.22.6 Post 75 Internasjonale film- og medieavtaler,kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

4.22.7 Post 78 Film- og dataspilltiltak

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

4.23 Kap. 3334 Film- og dataspillformål

4.23.1 Post 1 Ymse inntekter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

4.23.2 Post 2 Inntekter ved oppdrag

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

4.24 Kap. 335 Medieformål

4.24.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

4.24.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at Norge har en presse med svært høy tillit i befolkningen. Disse medlemmer mener at ansvaret for å opprettholde denne tilliten ikke bør sentraliseres til ett statlig finansiert organ. Et mangfold av frie, redaktørstyrte medier er den beste garantien mot desinformasjon og for en opplyst offentlighet. Undervisning i kildekritikk er allerede en del av skolens ansvar, og disse medlemmer mener at ressursene bør brukes til å styrke mediene og skolens arbeid fremfor å etablere et nytt senter.

4.24.3 Post 70 Kompensasjon til kommersiell allmennkringkasting

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

4.24.4 Post 71 Mediestøtte

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti vil understreke den viktige rollen lokalradioene spiller i mediemangfoldet og den regionale beredskapen i Norge. Lokalradioene bidrar til lokalt engasjement, formidler nyheter og informasjon som ellers ikke når nasjonale medier, og fungerer som en sentral arena for kultur, språk og lokaldemokrati. Disse medlemmer mener derfor at lokalradioene utgjør en særlig verdifull del av det norske mediesystemet.

4.24.5 Post 73 Medietiltak

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre merker seg at det fortsatt er betydelig avstand mellom bransjens og Finansdepartementets vurderinger av både konsekvenser og avgrensning av et plattformnøytralt momsfritak for redaktørstyrte nyhets- og aktualitetsmedier. Disse medlemmer ber regjeringen vurdere hvordan momsfritaket for nyhets- og aktualitetsmedier kan avgrenses, slik at medienes journalistiske innhold behandles likt, uavhengig av om det formidles i tekst, lyd eller levende bilder, og slik at budsjettmessige hensyn ivaretas.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti mener at teknologien står for flere av utfordringene knyttet til desinformasjon som må håndteres i fremtiden, men den står også for de fleste løsningene. Når det blir vanskelig å avgjøre om det man ser på et bilde eller i en video er ekte eller falskt, kan tilliten til medier og myndigheter vakle. Her er det utfordringer som må løses, og disse medlemmer ber regjeringen sette fokus på disse utfordringene for bedre å kunne identifisere opphav og ekthet.

Disse medlemmer peker på at redaktørstyrte medier er sentrale for demokratiet, og er også den viktigste motvekten mot den økende strømmen av feilinformasjon, desinformasjon og påvirkningsforsøk. Mediemangfoldet bygger motstandskraft og tillit til demokratiet og mellom innbyggerne. Tidligere i år har Medietilsynet sterkt anbefalt å gjeninnføre plattformnøytralt momsfritak for redaktørstyrte nyhetsmedier, blant annet basert på en faglig rapport fra Oslo Economics. Regjeringen fremhever også betydningen redaktørstyrte medier har for demokratiet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innen våren 2026 komme tilbake med et forslag om at mva.-fritaket for redaktørstyrte medier gjøres plattformnøytralt.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil benytte anledningen til å framheve det viktige samarbeidet i Samarbeidsdesken, et partnerskap mellom Landslaget for lokalaviser (LLA), Senter for undersøkende journalistikk (SUJO) og NRK, som styrker lokalavisers evne til data og gravejournalistikk. Disse medlemmer mener at satsingen er et viktig bidrag til mediemangfoldet, demokratisk innsyn og lokal dekning, særlig i mindre samfunn hvor redaksjonelle ressurser er få.

4.24.6 Post 74 Tilskudd til lokale lyd- og bildemedier,kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

4.24.7 Post 79 Norsk rikskringkasting AS – NRK

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

4.25 Kap. 3335 Medieformål

4.25.1 Post 2 Inntekter ved oppdrag

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

4.26 Kap. 337 Kompensasjon for kopiering til privat bruk

4.26.1 Post 70 Kompensasjon for kopiering til privat bruk

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

4.26.2 Post 71 Vederlagsordninger mv.,kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

4.27 Kap. 339 Pengespill, lotterier og stiftelser

4.27.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti understreker betydningen av en pengespillpolitikk som ivaretar dagens fokus på å forebygge spilleproblemer, trygghet og finansiering av formål som idrett og frivillighet.

4.27.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter,kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

4.28 Kap. 3339 Inntekter fra spill, lotterier og stiftelser

4.28.1 Post 2 Gebyr – lotterier

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

4.28.2 Post 4 Gebyr – stiftelser

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

4.28.3 Post 7 Inntekter ved oppdrag

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

4.29 Kap. 5568 Sektoravgifter under Kultur- og likestillingsdepartementet

4.29.1 Post 71 Årsavgift – stiftelser

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

4.29.2 Post 73 Refusjon – Norsk Rikstoto og Norsk Tipping AS

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

4.30 Kap. 350 Sekretariatet for Diskrimineringsnemnda

4.30.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

4.31 Kap. 3350 Sekretariatet for Diskrimineringsnemnda

4.31.1 Post 85 Tvangsmulkt

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

4.32 Kap. 351 Likestilling

4.32.1 Post 21 Forskning, utredning og spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, mener vold i nære relasjoner er en av de mest grunnleggende hindringene for likestilling. Når mennesker, i hovedsak kvinner, lever med frykt, kontroll og overgrep, svekkes både deres helse, deltakelse i arbeidsliv og mulighet til å leve frie og selvstendige liv. Flertallet viser til de enorme samfunnsøkonomiske kostnadene på opp mot 93 mrd. kroner i året dokumentert i Menon-publikasjon nr. 15/2023, Samfunnskostnader av vold i nære relasjoner. Flertallet mener rapporten også viser at volden ikke bare rammer enkeltpersoner, men undergraver likestilling på strukturelt nivå. Å bekjempe vold i nære relasjoner er dermed en forutsetning for reell likestilling i Norge.

4.32.2 Post 70 Tilskudd til likestilling

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen i Handlingsplan mot antisemittisme 2025–2030 har lovet å styrke jødiske organisasjoner og inkludere jødiske perspektiver i arbeidet mot rasisme og diskriminering. Disse medlemmer konstaterer at budsjettet for 2026 ikke følger opp disse målene, og at Bufdirs tilskuddsordning i 2025 ikke tildelte midler til prosjekter med fokus på antisemittisme. Samtidig ser vi en økende antisemittisme i samfunnet vårt, noe som gjør behovet for målrettede tiltak enda mer presserende. Disse medlemmer viser til at etter 7. oktober 2023 har det oppstått et tydelig brudd i dialogen mellom deler av det tradisjonelle antirasistiske feltet og jødiske miljøer som før har stått tett sammen, noe som ifølge flere jødiske miljøer har svekket tilliten og gjort det vanskelig å føre en åpen og trygg samtale om antisemittisme i det norske samfunnet.

4.32.3 Post 72 Kjønns- og seksualitetsmangfold

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener at undervisning om kjønn skal legge en biologisk kjønnsforståelse til grunn, og at undervisningen bør skje uten bruk av eksterne miljøer og interesseorganisasjoner. Undervisning om kjønn må utvikles og gjennomføres av fagpersoner i det offentlige, som skoleansatte selv. Dette medlem viser til at Kristelig Folkepartis alternative budsjett kutter bevilgningen til Rosa kompetanse. Dette medlem mener det er nødvendig med slike omprioriteringer for å få tilbake en faglig og balansert tilnærming i skole og helsevesen, og å føre en politikk på feltet som er forankret i biologi, forskning og omsorg.

4.32.4 Post 73 Likestillingssentrene

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

4.33 Kap. 353 Likestillings- og diskrimineringsombudet

4.33.1 Post 50 Basisbevilgning

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyreog Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at likestillings‑ og diskrimineringsombudsloven § 5 fastslår at Likestillings‑ og diskrimineringsombudet skal «arbeide for å fremme reell likestilling og hindre diskriminering på alle samfunnsområder». Dette medlem understreker at det er avgjørende at ombudet ivaretar sitt viktige offentlige oppdrag slik at personer som opplever diskriminering får nødvendig hjelp og veiledning, og opplever at de kan ha tillit til at ombudet ivaretar deres behov for støtte.

4.34 Kap. 1429 Riksantikvaren

4.34.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til budsjettforliket og Innst. 2 S (2025–2026) der bevilgningen på kap. 1429 post 1 foreslås redusert med 0,5 mill. kroner for et kutt i byråkrati i Riksantikvaren.

4.34.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

4.34.3 Post 22 Flerårige prosjekter kulturminneforvaltning,kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

4.34.4 Post 60 Kulturminnekompetanse i kommunene

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at bygningsvernsentre har stor betydning for det praktiske vedlikeholds- og istandsettingsarbeidet, fungerer som et lett tilgjengelig tilbud for både eiere og håndverkere og spiller en viktig rolle for å sikre tilgang til kompetanse innen tradisjonshåndverk.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere om tilskudd til bygningsvernsentre bør ha en egen post under kap. 1429 Riksantikvaren i statsbudsjettet, i likhet med post 75 Tilskudd til fartøyvernsentrene.»

4.34.5 Post 70 Tilskudd til automatisk fredete og andre arkeologiske kulturminner,kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

4.34.6 Post 71 Tilskudd til fredet kulturmiljø i privat eie,kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

4.34.7 Post 72 Tilskudd til tekniske og industrielle kulturminner,kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

4.34.8 Post 73 Tilskudd til bygninger og anlegg fra middelalderen og brannsikring,kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

4.34.9 Post 74 Tilskudd til fartøyvern,kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til at Norge har tre operative skværriggere – Statsraad Lehmkuhl, Fullriggeren Sørlandet og Christian Radich – som fungerer som nasjonale ambassadører på verdenshavene. Flertallet understreker at skutene har stor historisk og samfunnsmessig verdi, og bidrar til opplæring, inkludering og internasjonalt samarbeid.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti mener at til tross for sunn drift er vedlikeholdsbehovene store og uforutsigbare, og dagens finansieringsmodell er ikke tilstrekkelig for å sikre langsiktig drift og bevaring

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker seg at posten for fartøyvern holdes uendret fra saldert budsjett 2025. Den er derfor som en nedgang å regne. Disse medlemmer mener at det er viktig å ivareta norsk maritim historie. Det gjøres best ved å vedlikeholde og formidle historien knyttet til tidligere tiders fartøy.

Disse medlemmer viser til at Statsraad Lehmkuhl er det eldste og største norske seilskipet, noe som gjør det betraktelig mer kostnadskrevende både å drive og især å vedlikeholde Statsraad Lehmkuhl. De årlige driftstilskuddene fra KUD reflekterer dette til en viss grad, men ikke for de ekstraordinære tilskuddene som kreves når skipene må gjennomføre nødvendige verftsopphold. For 2026 må Statsraad Lehmkuhl igjen i dokk i perioden oktober til desember som del av den stadig pågående prosessen med å skifte stålplater i skroget. Foreløpig budsjettramme er på 16 mill. kroner. Tilsvarende planlegges for 2027. Det er søkt om 4 mill. kroner i ekstraordinære midler for dokkingen i 2026, dette har dessverre ikke regjeringen prioritert. I forslaget for statsbudsjettet 2026 er ikke søknaden på 4 mill. kroner innvilget. Disse medlemmer mener dette er skuffende og uforståelig, og vil i verste fall kunne sette Stiftelsen Seilskipet Statsraad Lehmkuhl i en vanskelig økonomisk situasjon for 2026. Disse medlemmer viser til sitt alternative budsjett, der 4 mill. kroner av bevilgningen på 10 mill. kroner ekstra til kystkultur bevilges dette formålet.

4.34.10 Post 75 Tilskudd til fartøyvernsentrene,kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

4.34.11 Post 76 Tilskudd til utvalgte kulturlandskap i jordbruket og kulturlandskap i verdensarvområder,kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

4.34.12 Post 77 Tilskudd til verdiskaping og kompetansetiltak på kulturmiljøområdet,kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

4.34.13 Post 79 Tilskudd til besøkssentre for verdensarv,kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

4.35 Kap. 4429 Riksantikvaren

4.35.1 Post 2 Refusjoner og diverse inntekter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

4.35.2 Post 9 Internasjonale oppdrag

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

4.36 Kap. 1432 Norsk kulturminnefond

4.36.1 Post 50 Til disposisjon for tiltak på kulturmiljøfeltet

Komiteens merknader

Komiteens flertall. medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

4.37 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 3

Kap.	Post	Formål	Prop. 1 S(2025–2026) Gul bok	A, SV, Sp, R og MDG	FrP	H	SV	MDG	KrF
Utgifter rammeområde 3 (i tusen kroner)
300		Kultur- og likestillingsdepartementet
	1	Driftsutgifter	210 741	210 141(-600)	210 741(0)	202 341(-8 400)	210 741(0)	210 741(0)	210 741(0)
315		Frivillighetsformål
	60	Tilskudd til frivilligsentraler	280 230	285 230(+5 000)	280 230(0)	280 230(0)	310 230(+30 000)	330 230(+50 000)	297 730(+17 500)
	73	Tilskudd til studieforbund m.m.	204 820	204 820(0)	204 820(0)	204 820(0)	204 820(0)	234 820(+30 000)	204 820(0)
	78	Frivillighetstiltak	28 390	29 390(+1 000)	78 390(+50 000)	28 390(0)	113 390(+85 000)	28 390(0)	28 390(0)
	86	Idrettstiltak	47 650	47 650(0)	152 650(+105 000)	52 650(+5 000)	47 650(0)	42 650(-5 000)	47 650(0)
320		Kulturdirektoratet og Kulturrådet m.m.
	1	Driftsutgifter	218 166	217 666(-500)	218 166(0)	218 166(0)	218 166(0)	218 166(0)	218 166(0)
	51	Fond for lyd og bilde	56 000	56 000(0)	44 200(-11 800)	56 000(0)	56 000(0)	56 000(0)	56 000(0)
	55	Norsk kulturfond	1 032 400	1 032 400(0)	532 400(-500 000)	832 400(-200 000)	1 107 400(+75 000)	1 052 400(+20 000)	987 400(-45 000)
	71	Statsstipend	4 900	4 900(0)	2 500(-2 400)	4 900(0)	4 900(0)	4 900(0)	4 900(0)
	72	Kunstnerstipend m.m.	332 730	332 730(0)	250 000(-82 730)	272 730(-60 000)	350 230(+17 500)	372 730(+40 000)	322 730(-10 000)
	73	Garantiinntekter og langvarige stipend	194 050	194 050(0)	0(-194 050)	174 050(-20 000)	194 050(0)	194 050(0)	194 050(0)
	74	Tilskudd til organisasjoner og kompetansesentre m.m.	495 440	500 540(+5 100)	265 440(-230 000)	445 440(-50 000)	553 440(+58 000)	524 240(+28 800)	495 440(0)
	75	Tilskudd til litteraturhus, kunstscener og kompanier m.m.	339 465	340 465(+1 000)	170 465(-169 000)	359 465(+20 000)	371 465(+32 000)	345 465(+6 000)	339 465(0)
322		Bygg og offentlige rom
	50	Kunst i offentlige rom	13 400	13 400(0)	3 400(-10 000)	13 400(0)	13 400(0)	18 400(+5 000)	0(-13 400)
	70	Nasjonale kulturbygg	511 200	521 200(+10 000)	350 200(-161 000)	511 200(0)	511 200(0)	571 500(+60 300)	521 200(+10 000)
323		Musikk og scenekunst
	60	Landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge	27 360	27 360(0)	0(-27 360)	27 360(0)	27 360(0)	27 360(0)	27 360(0)
	70	Musikk- og scenekunstinstitusjoner	3 185 785	3 195 285(+9 500)	2 685 785(-500 000)	3 185 785(0)	3 230 785(+45 000)	3 215 785(+30 000)	3 185 785(0)
325		Allmenne kulturformål
	1	Driftsutgifter	76 288	76 288(0)	56 288(-20 000)	76 288(0)	76 288(0)	76 288(0)	76 288(0)
	50	Kystkultur	0	0(0)	10 000(+10 000)	0(0)	0(0)	0(0)	0(0)
	60	Regionale kulturfond	40 000	70 000(+30 000)	40 000(0)	0(-40 000)	90 000(+50 000)	40 000(0)	65 000(+25 000)
	70	Norges forskningsråd	32 300	32 300(0)	0(-32 300)	32 300(0)	32 300(0)	32 300(0)	32 300(0)
	71	Kultur som næring	0	0(0)	0(0)	25 000(+25 000)	0(0)	0(0)	0(0)
	72	Kultursamarbeid i nordområdene	15 640	15 640(0)	15 640(0)	15 640(0)	15 640(0)	20 640(+5 000)	15 640(0)
	76	Garantilønn for utøvere av truede tradisjonshåndtverk	0	0(0)	0(0)	0(0)	0(0)	12 000(+12 000)	0(0)
	78	Barne- og ungdomstiltak	0	0(0)	0(0)	0(0)	0(0)	15 000(+15 000)	0(0)
	82	Nobels Fredssenter	40 200	40 200(0)	35 200(-5 000)	40 200(0)	40 200(0)	40 200(0)	40 200(0)
	85	Gaveforsterkningsordningen	0	0(0)	0(0)	50 000(+50 000)	0(0)	0(0)	0(0)
326		Språk- og bibliotekformål
	1	Driftsutgifter	978 778	978 278(-500)	978 778(0)	948 778(-30 000)	978 778(0)	978 778(0)	978 778(0)
	21	Spesielle driftsutgifter	19 576	19 576(0)	19 576(0)	19 576(0)	24 576(+5 000)	19 576(0)	19 576(0)
	73	Språktiltak	41 735	42 735(+1 000)	41 735(0)	41 735(0)	42 735(+1 000)	53 735(+12 000)	41 735(0)
	74	Det Norske Samlaget	24 960	24 960(0)	24 960(0)	24 960(0)	24 960(0)	28 460(+3 500)	24 960(0)
	76	Tilskuddsordning aktivitet og drift folkebibliotek	0	0(0)	0(0)	0(0)	30 000(+30 000)	0(0)	0(0)
	80	Bibliotektiltak	40 770	40 770(0)	40 770(0)	40 770(0)	40 770(0)	70 770(+30 000)	40 770(0)
327		Nidaros domkirkes restaureringsarbeider mv.
	1	Driftsutgifter	91 428	96 428(+5 000)	91 428(0)	91 428(0)	91 428(0)	91 428(0)	91 428(0)
	71	Tilskudd til regionale pilegrimssentre	9 840	10 840(+1 000)	9 840(0)	9 840(0)	9 840(0)	9 840(0)	9 840(0)
328		Museer m.m.
	70	Det nasjonale museumsnettverket	2 722 065	2 723 065(+1 000)	2 722 065(0)	2 640 065(-82 000)	2 724 065(+2 000)	2 722 565(+500)	2 672 065(-50 000)
	78	Andre museums- og kulturverntiltak	86 680	91 680(+5 000)	86 680(0)	86 680(0)	102 680(+16 000)	95 980(+9 300)	87 680(+1 000)
329		Arkivformål
	1	Driftsutgifter	496 766	496 266(-500)	496 766(0)	478 766(-18 000)	496 766(0)	496 766(0)	496 766(0)
	78	Arkivtiltak	28 920	28 920(0)	19 420(-9 500)	19 420(-9 500)	28 920(0)	28 920(0)	28 920(0)
334		Film- og dataspillformål
	1	Driftsutgifter	148 128	148 128(0)	148 128(0)	142 228(-5 900)	148 128(0)	148 128(0)	148 128(0)
	50	Filmfondet	693 000	693 000(0)	543 000(-150 000)	682 000(-11 000)	705 500(+12 500)	693 000(0)	600 000(-93 000)
	73	Regionale filmvirksomheter	154 180	154 180(0)	154 180(0)	154 180(0)	159 180(+5 000)	154 180(0)	129 180(-25 000)
	78	Film- og dataspilltiltak	43 330	43 330(0)	30 000(-13 330)	43 330(0)	43 330(0)	43 330(0)	40 030(-3 300)
335		Medieformål
	71	Mediestøtte	526 850	526 850(0)	206 850(-320 000)	526 850(0)	559 850(+33 000)	551 850(+25 000)	526 850(0)
	72	Subsidiert tilgang til redaktørstyret medier for unge	0	0(0)	0(0)	0(0)	8 000(+8 000)	0(0)	0(0)
	73	Medietiltak	41 230	41 230(0)	21 230(-20 000)	41 230(0)	43 230(+2 000)	41 230(0)	21 730(-19 500)
	79	Norsk rikskringkasting AS – NRK	7 758 700	7 758 700(0)	4 258 700(-3 500 000)	7 758 700(0)	7 758 700(0)	7 758 700(0)	7 758 700(0)
337		Kompensasjons- og vederlagsordninger
	71	Vederlagsordninger mv.	332 648	332 648(0)	332 648(0)	332 648(0)	352 648(+20 000)	401 648(+69 000)	332 648(0)
339		Pengespill, lotterier og stiftelser
	1	Driftsutgifter	130 745	130 745(0)	130 745(0)	125 545(-5 200)	130 745(0)	130 745(0)	130 745(0)
351		Likestilling
	70	Tilskudd til likestilling	64 545	64 545(0)	29 545(-35 000)	64 545(0)	71 645(+7 100)	74 545(+10 000)	64 545(0)
	72	Kjønns- og seksualitetsmangfold	44 055	44 055(0)	24 055(-20 000)	44 055(0)	54 555(+10 500)	55 055(+11 000)	19 255(-24 800)
	73	Likestillingssentrene	29 450	29 450(0)	24 450(-5 000)	29 450(0)	29 450(0)	29 450(0)	29 450(0)
353		Likestillings- og diskrimineringsombudet
	50	Basisbevilgning	56 345	56 345(0)	56 345(0)	56 345(0)	56 345(0)	66 345(+10 000)	56 345(0)
1429		Riksantikvaren
	1	Driftsutgifter	172 697	172 197(-500)	172 697(0)	163 173(-9 524)	172 697(0)	172 697(0)	172 697(0)
	50	Tilskudd til samisk kulturminnearbeid	0	0(0)	0(0)	0(0)	0(0)	10 000(+10 000)	0(0)
	60	Kulturmiljøkompetanse i kommunene	0	0(0)	0(0)	0(0)	0(0)	15 000(+15 000)	0(0)
	70	Tilskudd til automatisk fredete og andre arkeologiske kulturminner	41 952	41 952(0)	41 952(0)	41 952(0)	41 952(0)	46 952(+5 000)	41 952(0)
	75	Tilskudd til fartøyvernsentrene	17 566	17 566(0)	17 566(0)	17 566(0)	19 966(+2 400)	17 566(0)	17 566(0)
	79	Tilskudd til verdensarven	66 785	66 785(0)	66 785(0)	66 785(0)	71 785(+5 000)	66 785(0)	66 785(0)
	80	Tilskudd til bygningsvernsentre	0	0(0)	0(0)	0(0)	0(0)	30 000(+30 000)	0(0)
1432		Norsk kulturminnefond
	50	Til disposisjon for tiltak på kulturmiljøfeltet	142 195	142 195(0)	142 195(0)	137 254(-4 941)	157 195(+15 000)	142 195(0)	142 195(0)
		Sum utgifter rammeområde 3	27 578 906	27 650 906(+72 000)	21 725 436(-5 853 470)	27 124 441(-454 465)	28 145 906(+567 000)	28 116 306(+537 400)	27 348 406(-230 500)
Inntekter rammeområde 3 (i tusen kroner)
		Sum inntekter rammeområde 3	227 068	227 068(0)	227 068(0)	227 068(0)	227 068(0)	227 068(0)	227 068(0)
		Sum netto rammeområde 3	27 351 838	27 423 838(+72 000)	21 498 368(-5 853 470)	26 897 373(-454 465)	27 918 838(+567 000)	27 889 238(+537 400)	27 121 338(-230 500)

Forrige kapittel Neste kapittel

Stortinget.no

Søk

Innhold og søk

Merknad

4. Rammeområde 3 Kultur og likestilling mv.

4.1 Regjeringens forslag til bevilgninger, jf. Prop. 1 S (2025–2026) Kultur- og likestillingsdepartementet og Prop. 1 S (2025–2026) Klima- og miljødepartementet. Oversikt over budsjettkapitler og poster – rammeområde 3

4.2 Stortingets vedtak om netto rammebeløp for rammeområde 3

4.3 Generelle merknader

4.3.1 Generelle merknader fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne

4.3.2 Generelle merknader fra Fremskrittspartiet

4.3.3 Generelle merknader fra Høyre

4.3.4 Generelle merknader fra Sosialistisk Venstreparti

4.3.5 Generelle merknader fra Miljøpartiet De Grønne

4.3.6 Generelle merknader fra Kristelig Folkeparti

4.4 Kap. 300 Kultur- og likestillingsdepartementet

4.4.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

4.4.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens merknader

4.4.3 Post 78 Tilskudd til priser og konkurranser m.m.

Komiteens merknader

4.4.4 Post 79 Til disposisjon

Komiteens merknader

4.5 Kap. 3300 Kultur- og likestillingsdepartementet

4.5.1 Post 1 Ymse inntekter

Komiteens merknader

4.6 Kap. 315 Frivillighetsformål

4.6.1 Post 21 Forskning, utredning og spesielle driftsutgifter,kan overføres

Komiteens merknader

4.6.2 Post 60 Tilskudd til frivilligsentraler

Komiteens merknader

4.6.3 Post 70 Merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner

Komiteens merknader

4.6.4 Post 71 Strømstøtteordning for frivillige organisasjoner

Komiteens merknader

4.6.5 Post 73 Tilskudd til studieforbund m.m.

Komiteens merknader

4.6.6 Post 75 Aktivitetsstøtta

Komiteens merknader

4.6.7 Post 78 Frivillighetstiltak

Komiteens merknader

4.6.8 Post 82 Merverdiavgiftskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg

Komiteens merknader

4.6.9 Post 86 Idrettstiltak

Komiteens merknader

4.7 Kap. 320 Kulturdirektoratet og Kulturrådet m.m.

4.7.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

4.7.2 Post 51 Fond for lyd og bilde

Komiteens merknader

4.7.3 Post 55 Norsk kulturfond

Komiteens merknader

4.7.4 Post 71 Statsstipend

Komiteens merknader

4.7.5 Post 72 Kunstnerstipend m.m., kan overføres

Komiteens merknader

4.7.6 Post 73 Garantiinntekter og langvarige stipend, overslagsbevilgning

Komiteens merknader

4.7.7 Post 74 Tilskudd til organisasjoner og kompetansesentre m.m.

Komiteens merknader

4.7.8 Post 75 Tilskudd til litteraturhus, kunstscener og kompanier m.m.

Komiteens merknader

4.8 Kap. 3320 Kulturdirektoratet og Kulturrådet m.m.

4.8.1 Post 1 Ymse inntekter

Komiteens merknader

4.9 Kap. 322 Bygg og offentlige rom

4.9.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

4.9.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter,kan overføres

Komiteens merknader

4.9.3 Post 50 Kunst i offentlige rom

Komiteens merknader

4.9.4 Post 70 Nasjonale kulturbygg,kan overføres

Komiteens merknader

4.10 Kap. 3322 Bygg og offentlige rom

4.10.1 Post 1 Ymse inntekter

Komiteens merknader

4.10.2 Post 2 Inntekter ved oppdrag

Komiteens merknader

4.11 Kap. 323 Musikk og scenekunst