3.1 Generelle merknader

Komiteen viser til at lova erstattar romlova frå 1969 og etablerer eit moderne, rammelovbasert regelverk for norsk-tilknytt romaktivitet, med klare hjemlar for løyve, tilsyn og ansvar. Komiteen merkar seg behovet for oppdatert regulering i lys av auka aktivitet og samfunnet si avhengigheit av romtenester, og at lova skal balansere næringsutvikling, sikkerheit og miljø- og berekraftsomsyn.

Komiteen viser til at lova fastslår verkeområde og hovudreglar for løyve, overdragingar, registrering og tilsyn, og legg til grunn at krav og oppfølging vil innrettast forholdsmessig og utviklast vidare i forskrift og rettleiing.

Komiteen merkar seg at erstatnings- og forsikringsreglane tar utgangspunkt i internasjonale konvensjonar, og at omsynet til nasjonal sikkerheit og samordning mot anna relevant regelverk vert varetatt innanfor lovas rammer.

Komiteen mener at Norge har markert seg som romnasjon, og viser til at næringen er av stor betydning for arbeidsplasser over hele landet, med en omsetning på 11 mrd. kroner og 2 700 ansatte i direkte tilknytning til sektoren i 2021. Næringen har utviklet en komplett verdikjede for romvirksomhet, fra utvikling av rakettmotorer, satellittkomponenter og fullverdige satellitter, til oppskytningskapasiteter og bakkestasjoner.

Komiteen viser til at Norge har stor nytte av rombaserte tjenester, enten det er for å overvåke våre enorme havområder, sikre trygg kommunikasjon over vårt landstrakte land, koordinere søk- og redningsoppdrag eller følge med på utviklingen av klimaendringene og foreta areal- og naturkartlegging.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt, ser også behovet for en modernisering av loven med større fokus på sikkerhet og næringsvennlighet. Dette er fordi sektoren har gått fra å være primært statlig drevet til i større grad å være preget av private aktører som tilbyr tjenester og teknologi i hele verdikjeden. Flertallet er opptatt av at hensyn som nasjonal sikkerhet, beredskap og næringsvennlighet må balanseres på en god måte i loven.

Flertallet noterer seg at innspillene til departementet i innledende høringsrunde i all hovedsak var positive, og at instansene uttrykker at tiden er moden for en modernisering av regelverket.

Flertallet viser til at den sikkerhetspolitiske situasjonen i verden bidrar til å aktualisere viktigheten av rombaserte tjenester ytterligere. Aksen Andøy–Narvik–Tromsø–Svalbard er derfor av særskilt betydning for Norges romsatsing.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti noterer seg at departementet har vektlagt at loven skal gi aktører i romnæringen forutsigbarhet og gode rammevilkår for lønnsom og innovativ romrelatert næring. Disse medlemmer er opptatt av at hensyn som nasjonal sikkerhet, konkurransedyktighet i en global økonomi og nasjonal kontroll må balanseres på en god måte i loven.

Disse medlemmer er enige i at det er behov for klare tillatelsesregimer, men mener at loven og tilhørende forskrifter må skille mellom oppskytingsaktivitet og bakkebasert test- og utviklingsvirksomhet. For test- og innovasjonsaktiviteter på bakken bør det etableres et forenklet tillatelses- og gebyrregime, slik at oppstartsbedrifter, utdanningsmiljøer og FoU-prosjekter ikke påføres uforholdsmessige kostnader og administrative byrder.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til lovforslaget fra regjeringen, og at formålet er å legge til rette for en sikker og bærekraftig bruk av verdensrommet. Disse medlemmer noterer seg at departementet har vektlagt at loven skal bidra til regjeringens næringspolitiske mål, og at Norge skal utvikle seg som ansvarlig romnasjon. Lovforslaget legger opp til å gi aktører i romnæringen nødvendig forutsigbarhet og legge gode rammer for lønnsom og bærekraftig næringsvirksomhet.

Disse medlemmer vil understreke at kapasitetene romnæringen tilbyr, har høy prioritet hos Arbeiderparti-regjeringen, og viser til forslag til statsbudsjett for 2026, hvor romsatsingen foreslås styrket gjennom midler til deltakelse i Secure Connectivity og neste programperiode i European Space Agency (ESA), samt gjennom opprettelsen av et norsk romprogram – NORKAP. Disse medlemmer er glad for at regjeringen har store ambisjoner på vegne av næringen, og ser dette som et stort løft for norsk romvirksomhet. Disse medlemmer understreker at lovforslaget er ment å underbygge og muliggjøre regjeringen Støres ambisjoner på området.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne viser til at aktivitetar knytte til romverksemd kan ha negative konsekvensar for fiskeri og miljø, særleg langs kystområda i Nord-Noreg. Desse medlemene meiner at negative konsekvensar for fiskeri, natur og dyreliv så langt som mogleg må unngåast, og at fiskerinæringa bør kompenserast der aktiviteten medfører direkte økonomiske tap. Vidare viser desse medlemene til føremålsparagrafen i lova, som seier at «I utøvelsen av romaktiviteter skal det tas hensyn til miljø og bærekraft». Desse medlemene understrekar at dette må forplikte i praksis og innebere at ansvarlege operatørar og tilsynsmyndigheiter har ansvar for å etablere rutinar og metodar for å identifisere, hindre og/eller i størst mogleg grad redusere miljøbelastninga i sin aktivitet. Desse medlemene legg til grunn at regjeringa vil følgje med på behovet for å regulere omsyn til miljø, dyreliv og fiskeri ytterlegare.

3.2 Beredskap

Komiteen viser til lovforslaget § 13 om beredskap. Komiteen viser til at departementets intensjon har vært at bestemmelsen skulle være i tråd med tilsvarende bestemmelser i luftfartsloven § 13-9. Ordlyden i forslaget til romloven er imidlertid noe annerledes, men uten at det egentlig har vært hensikten. Komiteen mener at det gir mer forutsigbarhet å bruke samme ordlyd i romloven § 13 som i luftfartsloven § 13-9, og komiteen foreslår derfor endringer i § 13.

Komiteen fremmer følgende forslag:

«§ 13 første ledd første punktum skal lyde:

For å sikre nødvendig nasjonal beredskap i krig, ved krise, og i andre ekstraordinære situasjoner, kan departementet pålegge operatører som utøver romaktivitet, å yte bistand i form av:»

Komiteen vil presisere at begrepene «krig», «kriser» og «andre ekstraordinære situasjoner» er ment å ha det samme innholdet som etter luftfartsloven § 13-9 første ledd d, jf. omtalen av denne i Ot.prp. 65 (2003–2004):

«Ordet ‘krig’ antas relativt selvforklarende. ‘Kriser’ omfatter blant annet krigslignende situasjoner, når krig truer, terroranslag, sabotasje og naturkatastrofer. Uttrykket ‘andre ekstraordinære situasjoner’ omfatter fredssituasjoner hvor tungtveiende samfunnsinteresser må ivaretas.»

3.3 Erstatning

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne vil vise til høringsinnspillet fra Norges Fiskarlag, om behovet for at det objektive erstatningsansvaret ved romaktivitet må omfatte skade som påføres fiskerinæringen, herunder tap av fangst og fangstmuligheter og skade på utstyr om bord i fiskefartøyene.

Disse medlemmer vil vise til aktiviteten ved Andøya Space, hvor det er overlapp mellom romaktivitet, sikkerhetssoner for oppskyting og flere viktige fiske- og gytefelt. Fiskarlaget viser til at i perioder for oppskyting kan romaktiviteten føre til direkte og indirekte tap for fiskerinæringen i form av beslagleggelse av viktige fiskefelt og skade på redskap.

Disse medlemmer vil vise til at lovforslaget § 15 første ledd første punktum om erstatningsansvar er gitt følgende ordlyd:

«En operatør er erstatningsansvarlig uten hensyn til skyld for skade forårsaket av romgjenstander på person eller eiendom på jorden og luftfartøy under flyging».

Etter denne ordlyden kan bestemmelsen tolkes slik at fiskeriinteresser faller utenfor operatørens objektive erstatningsansvar. Disse medlemmer mener at det bør presiseres i bestemmelsen at økonomisk tap som følge av at romaktivitet beslaglegger fiskefelt, forvolder skade eller medfører avfall, er omfattet. Disse medlemmer vil vise til at slike hensyn er slått fast i for eksempel havenergiloven § 9-1 og petroleumsloven § 8-2. Disse medlemmer viser til at Norges Fiskarlag foreslår å regulere erstatning til fiskeri- og havbruksnæringen i § 15 andre ledd.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med lovforslag som inkluderer objektivt erstatningsansvar for økonomisk tap og direkte eller indirekte skade som følge av romaktivitet også i fiskeriene.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen opprette et fond for utbetaling av erstatning ved direkte eller indirekte skade og økonomisk tap i fiskerinæringen som følge av romaktiviteter ved statlige oppskytningsbaser, testfasiliteter eller andre anlegg for romaktivitet.»

«Stortinget ber regjeringen etablere et rammeverk for beskatning av aktivitet utenfor jorden, og jobbe for at det etableres et internasjonalt rammeverk for beskatning av aktivitet utenfor jorden i en global økonomi.»