Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Trond Giske, Ruth Mariann Hop, Tobias Hangaard Linge, lederen Rune Støstad og Solveig Vitanza, fra Fremskrittspartiet, Tor André Johnsen, Stig Even Lillestøl, Marius Arion Nilsen og Bengt Rune Strifeldt, fra Høyre, Erlend Larsen og Bård Ludvig Thorheim, fra Sosialistisk Venstreparti, Ingrid Fiskaa, fra Senterpartiet, Geir Pollestad, fra Rødt, Synne Høyforsslett Bjørbæk, fra Miljøpartiet De Grønne, Une Bastholm, og fra Kristelig Folkeparti, Harry Valderhaug, viser til representantforslaget i Dokument 8:13 S (2025–2026) fra stortingsrepresentantene Erlend Wiborg, Bengt Rune Strifeldt, Jon Engen-Helgheim, Bård Hoksrud, Morten Stordalen, Liv Gustavsen og Himanshu Gulati om fortsatt fiske i Oslofjorden.

Komiteen merker seg at representantene viser til regjeringens beslutning om å innføre nullfiskeområder i Oslofjorden fra 1. januar 2026. I nullfiskeområdene vil alt av fiske bli forbudt, både yrkes- og fritidsfiske. Regjeringens argumentasjon for fiskeforbudet er å styrke Oslofjordens miljøsituasjon. Forslagsstillerne mener et fiskeforbud er et sterkt inngripende tiltak gjort på et for tynt faglig grunnlag.

Komiteen merker seg at det har vært en skriftlig høring som har gitt svar fra fire interessenter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen har besluttet å innføre nullfiskeområder i Oslofjorden fra 1. januar 2026, der både yrkes- og fritidsfiske forbys. Disse medlemmer merker seg at regjeringen begrunner tiltaket med behovet for å styrke miljøtilstanden i fjorden.

Disse medlemmer deler vurderingen av at miljøsituasjonen i Oslofjorden er alvorlig, men vil understreke at utfordringsbildet er sammensatt. Avrenning fra landbruket, nitrogenutslipp og utilstrekkelig rensing av avløpsvann er sentrale påvirkningsfaktorer. Disse medlemmer mener at tiltak må rettes inn mot de viktigste kildene til belastning dersom man skal oppnå varige forbedringer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti merker seg at Fiskeridirektoratets faglige råd påpeker manglende kvantitativ kunnskap om effektene av et totalforbud mot fiske i Oslofjorden, ut over at det vil ha «en eller annen form for effekt». Når kunnskapsgrunnlaget er usikkert, mener disse medlemmer at svært inngripende tiltak, som i praksis innebærer en nedleggelse av rekefisket i fjorden, bryter med prinsippet om forholdsmessighet. Tiltak bør være kunnskapsbaserte og målrettede, og man bør starte med de minst inngripende virkemidlene som har dokumenterbar effekt.

Disse medlemmer mener at det finnes flere bedre alternativer enn et totalforbud. Krav til redskaper som reduserer bifangst og skåner havbunnen, strengere seleksjonskrav og mer presis areal- og sesongregulering kan gjennomføres uten å stanse alt fiske. Næringen har allerede tatt i bruk mer skånsomme metoder, og det er rom for ytterligere forbedringer i tett dialog mellom myndigheter, forskning og aktører på sjø og land. Samtidig må tiltak for redusert nitrogenutslipp fra land forsterkes.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Miljøpartiet De Grønne viser til at Oslofjorden er det kystområdet i Norge som er under størst menneskelig påvirkning, og at tilstanden i fjorden nå er kritisk. Situasjonen er også svært sammensatt, og det er derfor behov for mange ulike tiltak som retter seg mot alle de store påvirkningsfaktorene, herunder fiskeri. Disse medlemmer viser til at det allerede er innført tiltak innen jordbruk og avløp for å redusere nitrogentilførselen til fjorden. I jordbruket er det blant annet innført regionale miljøkrav om redusert høstpløying og krav om kantsoner og et nytt gjødselregelverk som stiller strengere krav til lagring og spredning av gjødsel. Disse medlemmer viser videre til at når det gjelder avløp, har regjeringen varslet kommunene om at det må iverksettes tiltak for nitrogenfjerning, og merker seg at stadig flere kommuner tar en aktiv rolle når det gjelder dette.

Disse medlemmer viser til at fiskeritiltakene som innføres i Oslofjorden, er basert på faglige råd fra Fiskeridirektoratet og Miljødirektoratet. Tiltakene hadde også stor oppslutning i fagmiljøene under høringen og er i tråd med internasjonal praksis for restaurering av marine økosystemer. Disse medlemmer understreker at formålet med nullfiskeområdene som innføres fra 1. januar 2026, er å styrke både fiskebestandene og økosystemet i Oslofjorden, og merker seg at Fiskeridirektoratet i sine anbefalinger har vært tydelig på at dette er det fiskeritiltaket som er forventet å ha størst effekt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti peker på at rekefisket i Oslofjorden er en tradisjonsrik kystnæring med betydelige ringvirkninger i lokalsamfunn, særlig i Østfold og Vestfold. Et generelt fiskeforbud vil ramme arbeidsplasser, kultur og kystliv unødvendig hardt og kan svekke tilliten til miljøforvaltningen. En mer nyansert tilnærming som tillater fortsatt fiske med skånsomme redskaper, kombinert med målrettede miljøtiltak på land, vil etter disse medlemmers syn bedre balansere hensynene til miljø, næring og lokalsamfunn.

Disse medlemmer mener derfor regjeringen bør stanse planene om nullfiskeområder i Oslofjorden og i stedet prioritere tiltak som er dokumentert å ha effekt, herunder raskere utrulling av nitrogenrensing gjennom et statlig-kommunalt spleiselag samt åpning for skånsomt fritidsfiske og fiske med teiner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har forståelse for at tiltakene er inngripende for både yrkesfiskerne og fritidsfiskerne, og ser det derfor som viktig at det er lagt til rette for fortsatt aktivitet der det er mulig. Disse medlemmer merker seg blant annet at regjeringen har vektlagt å legge til rette for at rekefisket skal kunne fortsette utenfor nullfiskeområdene, herunder i Hvalerrenna, som er et særlig viktig rekefelt.

Disse medlemmer viser også til at siden tiltakene vil få store negative konsekvenser for enkelte aktører, foreslås det å bevilge 15 mill. kroner til omstillingstiltak for fiskerinæringen over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett for 2026.

Disse medlemmer merker seg at det kan søkes om dispensasjon til forsknings- og undervisningsaktiviteter og fjerning av stillehavsøsters. Det vil også være mulig å søke om dispensasjon til aktiviteter som formidler kystkultur med fokus på fiske og annen høsting av marine ressurser, så lenge det foregår på en mest mulig skånsom måte og med hensyn til økosystemet.

Disse medlemmer viser videre til at utslipp fra kommunal avløpssektor er en av de største påvirkerne på Oslofjorden. Disse medlemmer viser til statsrådens brev til komiteen datert 5. november 2025, der det kommer frem at det i 2022 ble sendt brev til statsforvalterne i Oslofjordens nedbørsfelt om at det i denne regionen fremover må stilles krav om nitrogenfjerning. Det ble her gjort klart at det er avgjørende med hurtig innsats og at alle kommunene bidrar for å kunne snu den negative utviklingen.

Disse medlemmer viser videre til at det er et kommunalt ansvar å sikre avløpstjenester til innbyggerne, og at prinsippene om selvkost og at forurenser betaler gjelder på dette området. Disse medlemmer ser dette som rimelig og noe som vil føre til at de som står for indirekte og direkte forurensende utslipp til Oslofjorden, også er de som betaler for rensingen av utslippet.

Disse medlemmer merker seg også at det ikke legges opp til en statlig tilskuddsordning for avløpsinvesteringer, men at regjeringen over flere år har bevilget midler til en tilskuddsordning for planlegging og prosjektering av nitrogenfjerning for kommunene i Oslofjordens nedbørsfelt. Disse medlemmer viser til at det i 2025 er bevilget over 50 mill. kroner til tilskuddsordningen, og at det for 2026 er foreslått å styrke ordningen med 18 mill. kroner, slik at den blir på nesten 70 mill. kroner. Disse medlemmer viser videre til at regjeringen også har prioritert å styrke statsforvalterne og Miljødirektoratet for å sikre god fremdrift i arbeidet med å få på plass bedre renseløsninger. I forslaget til statsbudsjett for 2026 foreslås det en ytterligere styrking på 20 mill. til statsforvalternes arbeid med kommunalt avløp.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet tidligere har foreslått en modell for et spleiselag ved investeringer i nitrogenrensing av avløpsvann i områder som pålegges nye rensekrav. Forslaget har ikke fått flertall. Etter disse medlemmers syn er statlig medfinansiering avgjørende for å sikre at kommunene faktisk kan gjennomføre nødvendige oppgraderinger uten uakseptabel belastning på innbyggerne gjennom kraftige økninger i kommunale avgifter. Uten en realistisk finansieringsmodell risikerer man at pålagte krav ikke oppfylles, og at miljøforbedringene uteblir.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen stanse den planlagte innføringen av nullfiskeområder i Oslofjorden og heller styrke andre tiltak som har dokumenterbar effekt.»

«Stortinget ber regjeringen snarest åpne opp for fortsatt fisking med teiner og fiske med stang fra land i Oslofjorden.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en modell for et spleiselag for investeringer i nitrogenrensing av avløpsvann i områder som blir pålagt nye rensekrav.»

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, merker seg at regjeringen har budsjettert med en kompensasjonsordning for fiskerne, men at fiskerne fortsatt lever i uvisse når det gjelder hvem som får støtte, hvor mye de får, og hvilke krav som skal innfris for å få støtte. Flertallet har inntrykk av at regjeringen mener at ordningen med arbeidsledighetstrygd er ment å ivareta fiskernes økonomiske behov, slik det er for mennesker som blir arbeidsledige. Flertallet vil minne om at fiskerne i stor grad driver sin virksomhet som enkeltmannsforetak hvor lån på fiskebåt og redskap ofte vil være sikret i hus og hjem. En konkurs for en fisker er langt mer dramatisk enn det å bli arbeidsledig, da fiskerne risikerer å miste hus og hjem ved en konkurs. Fiskebåtene er spesialiserte og har lav verdi når fiskerne er i en posisjon hvor de må selge som følge av fiskeforbudet.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti mener derfor at fiskerne må få bedre ordninger for omstillingsstøtte enn det regjeringen legger opp til.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti mener at regjeringen må skape forutsigbarhet og trygghet for fiskerne, for eksempel ved å leie dem inn til rydding av Oslofjorden, etablering av marine nyttehager som filtrerer nitrogen og så videre. For å bevare kompetansen disse fiskerne besitter, er det viktig å finne tiltak som ivaretar dette, og som gjør at det er både en fiskeflåte og kompetanse til stede den dagen det igjen kan åpnes for fiske i hele fjorden. Dette må skje raskt, da fiskeforbudet inntrer allerede 1. januar 2026, noe som skaper usikkerhet og manglende trygghet blant fiskerne.

Disse medlemmer merker seg hvor kostbart det blir med nitrogenrensing, og at denne kostnaden vil øke de kommunale vann- og avløpsavgiftene betydelig. Disse medlemmer etterlyser en bedre overordnet strategi fra regjeringen.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Miljøpartiet De Grønne merker seg hvor kritisk tilstanden i Oslofjorden er. Oslofjorden var i tidligere tider kjent for sin rike fiskebestand. Et stort antall fiskere levde av overskuddet fra fjorden, og fisket var en viktig kilde til mat. I dag er det et stort behov for å innføre restriktive tiltak for å få livet tilbake i fjorden. Disse medlemmer støtter derfor restriksjonene regjeringen har innført.

Disse medlemmer merker seg at jordbruksavtalen, jf. Prop. 149 S (2024–2025), omtaler behovet for rensing av Oslofjorden. Der blir det påpekt at kommunene i Oslofjordens nedbørsfelt har gitt klare signaler om at de ikke har økonomisk kapasitet eller politisk mulighet til å ta hele kostnaden for tilstrekkelig rensing internt i kommunen. I Innst. 534 S (2024–2025) fra næringskomiteen om Endringer i statsbudsjettet 2025 under Landbruks- og matdepartementet (Jordbruksoppgjøret 2025), fremgår det at flertallet i komiteen var av den oppfatning at det er behov for at staten tar et større ansvar for å styre og finansiere tiltak for å komme i mål med dette arbeidet. I forbindelse med Stortingets behandling av Jordbruksoppgjøret 2025 ble anmodningsvedtak nr. 1109 og 1120 vedtatt. Høyre og Miljøpartiet De Grønne stemte for vedtakene, som har følgende ordlyd:

Vedtak nr. 1109: «Stortinget ber regjeringen, i samråd med berørte fylker og kommuner etablere et restaureringsprosjekt for Oslofjorden, samt tiltak for å redusere nitrogen til faglig anbefalt nivå, og komme tilbake til Stortinget innen utgangen av 2026 med en plan for gjennomføring.»

Vedtak nr. 1120: «Stortinget ber regjeringen sikre at det i arbeidet med ‘Helhetlig plan for bærekraftig bruk av nitrogen i jordbruket’ foreslås løsninger som raskt reduserer nitrogentilførselen i Oslofjorden.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at regjeringen har foreslått å bevilge 40 mill. kroner til naturrestaurering i Oslofjorden og Oslofjordens nedbørsfelt over Klima- og miljødepartementets budsjett. Disse medlemmer ser det som viktig at disse midlene gjør det mulig for fiskere som blir berørt av de nye fiskeritiltakene, å søke om tilskudd til gode restaureringstiltak, slik at de kan bidra med sin kompetanse og sitt utstyr i arbeidet for å bedre fjordens tilstand.

Komiteens medlemmer fra Høyre merker seg at mange mener det er forsvarlig med fortsatt rekefiske. Restriksjonene for rekefiskerne er veldig inngripende. Grensene for hvor det kan være mulig å fiske reker, burde vurderes på nytt i samarbeid med næringen.

Disse medlemmer viser til at Norsk Vann i 2021 beregnet at det ville være et samlet investeringsbehov i vann- og avløpssektoren i perioden 2021 til 2040 på 332 mrd. kroner. Med dagens regelverk vil de økte utgiftene ved å oppgradere vann- og avløpsnett bli belastet innbyggerne direkte gjennom de kommunale gebyrene. Dette vil få konsekvenser for husholdningene i en periode som allerede preges av vedvarende høye levekostnader. Høyre har derfor foreslått flere tiltak for å redusere gebyrene, inkludert økt interkommunalt samarbeid og mer fleksible finansieringsmodeller.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at Oslofjorden står overfor alvorlige utfordringer knyttet til forurensning, spesielt nitrogen, og en betydelig reduksjon i fiskebestandene og naturmangfoldet. Derfor var det et viktig gjennomslag for Sosialistisk Venstreparti at det ble innført tiltak for å redde livet i Oslofjorden. Det haster å få på plass riktige tiltak for å bedre forholdene i fjorden, og staten må ta en større del av ansvaret for å redde Oslofjorden. Norske kommuner kan ikke ta ansvar for finansiering av en renere fjord alene.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede en finansieringsløsning for rensing av nitrogen fra avløpsanlegg rundt Oslofjorden, og komme tilbake til Stortinget med et forslag til innretning i løpet av 2026.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil påpeke at Sosialistisk Venstreparti hele veien har jobbet for at regjeringen skulle lansere en kompensasjonsordning for fiskere samtidig som fiskeforbudet i Oslofjorden kom på plass. Når staten i realiteten innfører et yrkesforbud, må staten også ta ansvar for at fiskerne ikke blir skadelidende.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2026 med et forslag til en støtteordning for omstilling av yrkesfiskere i Oslofjorden som rammes av fiskeforbudet.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til at når fiskeforbudet i deler av Oslofjorden trer i kraft, vil flere fiskere og deres familier bli fratatt grunnlaget for sin inntekt. Disse medlemmer mener at når staten i praksis gir yrkesforbud i deler av Oslofjorden, er ikke de avsatte midlene til omstilling tilstrekkelige, og det bør være rimelig å opprette en kompensasjonsordning for fiskerne som mister inntekten sin ved innføringen av nullfiskesonene.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre en inntektskompensasjonsordning for fiskere i Oslofjorden basert på inntektsbortfall ved innføring av nullfiskesoner.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti viser til at landbruket ofte trekkes frem som en kilde til næringsstoffutslipp, men at gjødselbruken er vesentlig lavere enn for 25 år siden, og at mange tiltak allerede er gjennomført av næringen. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av å styrke forskningen for å identifisere hvilke tiltak som gir størst miljøeffekt. Hva som er effektive tiltak, må baseres på relevant forskning, og de må være forholdsmessige.

Disse medlemmer viser til at det er viktig å ta på alvor at kommunene står overfor svært store investeringsbehov for vann- og avløpsinfrastruktur, og at det er noe som vil gi betydelige kostnader også for innbyggerne.

Disse medlemmer vil understreke viktigheten av å adressere denne utfordringen og deler oppfatningen av at det må økonomiske tiltak på plass for å unngå at kostnadene for kommunene og innbyggerne blir uforholdsmessig høye.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i regjering var pådriver for å få redusert merverdiavgift på vann og avløp. Dette medlem mener dette er et effektivt tiltak som bør følges opp i årene fremover, og at ytterligere reduksjon bør vurderes.

Dette medlem viser videre til at det finnes andre gode tiltak og alternativer, og vil fremholde løsninger som at staten bidrar gjennom å gi kommuner rentefrie lån eller ved å utforme en rentekompensasjonsordning for å imøtekomme de store investeringskostnadene som vil komme over en relativt kort periode, for eksempel på investeringer i nye renseanlegg.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt viser videre til at kostnadsveksten knyttet til investeringer ikke begrenser seg til Oslofjorden, men at den gjelder hele landet. Disse medlemmer vil også trekke frem at EUs reviderte avløpsdirektiv kommer til å gjøre denne kostnadsveksten unødvendig høy mange plasser. Disse medlemmer viser til at direktivet ikke er tilpasset norske forhold, og at det derfor vil medføre store, unødvendige kostnader for kommuner, innbyggere og næringsliv. Disse medlemmer mener det er feil å gjøre direktivet gjeldene i nasjonal rett.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at økosystemene i Oslofjorden er nær kollaps. Mye av dyrelivet i fjorden har blitt borte, og mange leveområder er kraftig forringet. Dette har en rekke årsaker, som nitrogenforurensing fra landbruk og avløp, nedbygging av strandsoner og gruntvannsområder, bunntråling og overfiske. I tillegg har miljøgifter, marin forsøpling og klimaendringene negativ påvirkning på livet i fjorden.

Dette medlem viser til at Oslofjorden tidligere var kjent som en av de mest fiskerike fjordene i landet. Krisen i Oslofjorden har derfor skapt et stort folkelig engasjement, da mange er glade i fjorden og bruker den aktivt. I en spørreundersøkelse gjennomført på vegne av Oslofjordens Friluftsråd svarer 77 pst. at de støtter store nullfiskeområder, også for fritidsfiske. I den samme spørreundersøkelsen kommer det frem at det er en sterk tillit til at forskernes forslag til tiltak er riktige. Dette medlem vil rose regjeringen for å ha lyttet til folk flest og miljøfaglige råd og etablert store nullfiskeområder. Dette medlem mener forslaget om å stanse etablering av nullfiskesoner er svært uansvarlig og korttenkt naturpolitikk. Dette medlem viser til at torskebestanden har falt med 80–90 pst. i Oslofjorden, og at Havforskningsinstituttet peker på fiske som en viktig årsak. Dette medlem vil understreke at det finnes flere historiske eksempler på at store og rike fiskebestander blir permanent ødelagt fordi myndighetene nøler med å iverksette tilstrekkelig effektive tiltak. Hensynet til føre-var-prinsippet tilsier derfor at nullfiskesoner er et klokt og nødvendig grep. Dette medlem vil understreke at enhver form for økt fisketrykk vil utgjøre en økt belastning for sårbare og pressede fiskebestander, selv om årsakene til krisen i fjorden er mange og sammensatte.

Dette medlem viser til at et bredt flertall av relevante kommuner, fylkeskommuner, statsforvaltere og havforskere støtter å innføre nullfiskeområder. Dette medlem viser til at det er godt dokumentert at nullfiskeområder er et effektivt tiltak i en situasjon der mange arter sliter. Dette medlem mener derfor at det er viktig at nullfiskeområdene gjennomføres i sin helhet.

Dette medlem viser til at Hvalerdypet i Ytre Hvaler nasjonalpark er et viktig område for rekruttering hos reke. Havforskningsinstituttet har pekt på at årsakene til at vi ser en nedgang i rekebestanden, trolig henger sammen både med fiskerimønsteret og svikt i rekruttering. Havforskningsinstituttet har derfor anbefalt å ytterligere utvide nullfiskeområdet til å inkludere gytefeltet for reker i Hvalerdypet, minimum med et trålforbud.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utvide nullfiskeområdet ved Hvaler til å inkludere Hvalerdypet, i tråd med vitenskapelige anbefalinger fra Havforskningsinstituttet.»

Dette medlem har stor forståelse for at tiltakene som nå foreslås, oppleves som inngripende, ikke minst for dem som lever av fjorden. Det er derfor viktig å etablere en rettferdig og god kompensasjonsordning for fiskere og de delene av sjømatnæringen som blir berørt av tiltakene.

Det er til sammen 118 kommuner som utgjør nedbørsfeltet til Oslofjorden. Dette medlem mener at regjeringen i større grad må bidra med finansiering for kommuner som mangler effektiv nitrogenrensing av avløpsvannet. Dette medlem støtter derfor prinsippet om statlig medfinansiering av nitrogenrensing som bidrar til at det etableres moderne og sirkulære renseanlegg.