Om inkorporering og bakgrunnen for forslaget
Komiteen viser til
at en inkorporering innebærer en endring av loven slik at FN-konvensjonen
om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) gjelder
direkte som norsk lov. En inkorporering i menneskerettsloven innebærer
i tillegg at de rettsreglene konvensjonen gir, også gjelder om det
er motstrid med annen norsk lovgivning.
Komiteen påpeker
at det er en sterk norsk tradisjon å tolke nasjonal rett i tråd
med internasjonale forpliktelser gjennom presumsjonsprinsippet.
Dette har også vært tilfelle for FN-konvensjonen om rettighetene til
mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) siden konvensjonen ble
ratifisert i 2013, og slik har vært en del av Norges folkerettslige
forpliktelser.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Miljøpartiet
De Grønne og Kristelig Folkeparti, viser til at regjeringen
mener en inkorporering har en viktig politisk og symbolsk betydning
ved at en inkorporering gir et klart signal om at rettighetene til
mennesker med nedsatt funksjonsevne skal sikres på lik linje med
andre, men at den rettslige betydningen av inkorporering vil være
begrenset på grunn av at Norge allerede har ratifisert konvensjonen.
Komiteen merker
seg også at departementet selv og sentrale interesseorganisasjoner
og høringsinstanser peker på at en inkorporering i menneskerettsloven
også kan bidra til større oppmerksomhet rundt konvensjonen, og at
dette kan føre til en mer konsekvent praktisering. Det er også påregnelig
at forholdet mellom norsk rett og konvensjonen vil behandles nærmere
ved lovforarbeider og i forvaltningen ved utredninger.
Komiteen merker
seg at en grunn til at det juridiske ekspertutvalget delte seg i
et flertall og et mindretall, var uenighet om konsekvensene av en
inkorporering med forrang, som en inkorporering i menneskerettsloven
kan omtales som.
Komiteen vil derfor
påpeke at en inkorporering gjennom menneskerettsloven § 2, jf. § 3
ikke skal gi andre rettsvirkninger enn at rettsregelen som utledes
av konvensjonen, gjelder som norsk rett, også der rettsregelen er
uforenelig med rettsregelen som utledes av annen lovgivning. Det
er også en forutsetning for motstrid at konvensjonsbestemmelsen
er selvkraftig, dvs. at teksten er egnet til å bli anvendt av nasjonale
myndigheter, se blant annet Ot.prp. nr. 3 (1998–99) side 40.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at Arbeiderpartiet
og Senterpartiet i Hurdalsplattformen tok initiativ til å starte
prosessen med å inkorporere CRPD-konvensjonen i norsk rett.
Disse
medlemmer er av den oppfatning at en inkorporering sikrer
at Norge anerkjenner den diskrimineringen som personer med nedsatt
funksjonsevne utsettes for, og er et viktig skritt i arbeidet med
å anerkjenne, og ikke minst sikre, rettighetene til personer med
nedsatt funksjonsevne. I denne sammenheng viser disse
medlemmer til at konvensjonen omhandler rettigheter ved alle
livets aspekter, herunder rett til frihet fra vold, utnytting og
misbruk, retten til et selvstendig liv, retten til å velge bosted,
retten til å delta i samfunnet som alle andre og retten til privatliv,
utdanning, arbeid og helse. Gjennom disse og flere bestemmelser vil disse medlemmer påpeke at målet med CRPD
er å sikre personer med funksjonsnedsettelser akkurat de samme menneskerettighetene
som alle andre i samfunnet vårt.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet er også av den oppfatning at en inkorporering handler
om å se personer med ulike grader av funksjonsevne som mennesker
– mennesker med rettigheter og med ressurser som er akkurat like
verdifulle og selvsagte som alle andres menneskerettigheter. Derfor slutter disse medlemmer seg til forslaget som
regjeringen har lagt frem, som vil styrke rettsvernet og likestillingen
for personer med funksjonshindringer.
Disse medlemmer viser
til at konvensjonenes plass i menneskerettsloven danner et menneskerettslig gulv
i norsk rett, et sikkerhetsnett for menneskerettighetenes stilling. Disse medlemmer påpeker avslutningsvis
at inkorporering av CRPD i menneskerettsloven ikke vil innebære
noen innskrenking av individuelle rettigheter som allerede er gjeldende
rett.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet understreker at det er gjennom tydelige
politiske prioriteringer man sikrer et samfunn med like muligheter
og bruk for alle. Disse medlemmer støtter
intensjonene i FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med
nedsatt funksjonsevne, og mener personer med nedsatt funksjonsevne
i størst mulig grad skal få like muligheter i samfunnet som alle
andre. Disse medlemmer påpeker samtidig
at ingen av utfordringene mennesker med nedsatt funksjonsevne opplever,
vil løses av forslagene som fremmes i proposisjonen, da rettighetene
som følger av konvensjonen, allerede er ivaretatt i norsk rett.
Disse medlemmer peker
på at man ved å inkorporere FN-konvensjonen om rettighetene til
mennesker med nedsatt funksjonsevne i menneskerettsloven gir konvensjonen
forrang foran bestemmelser i annen lovgivning, jf. menneskerettsloven
§ 3. Allerede i dag følger det av presumsjonsprinsippet at norsk
lov «så vidt mulig skal tolkes i samsvar med våre folkerettslige
forpliktelser», jf. HR-2016-2591-A avsnitt 48.
Videre viser disse medlemmer til
at konvensjonen, i likhet med andre av FNs menneskerettskonvensjoner,
har medført opprettelse av en komité for rettighetene til mennesker
med nedsatt funksjonsevne (CRPD-komiteen). CRPD-komiteen gir blant
annet uttalelser i klagesaker gjennom individklageordningen etter
den valgfrie tilleggsprotokollen. Disse medlemmer viser
til at CRPD-komiteen har gitt uttrykk for en vidtrekkende tolkning
av flere av konvensjonsbestemmelsene, blant annet artikkel 12 om
likhet for loven. CRPD-komiteens vidtrekkende tolkning av artikkel
12 innebærer at staten aldri har anledning til å etablere representasjonsordninger
eller fastsette en adgang til å anvende tvang overfor personer med
nedsatt funksjonsevne, se Prop. 141 L (2021–2022) om endringer i vergemålsloven
mv. side 21. På side 25 fremgår det at regjeringen Støre, i likhet
med tidligere regjeringer, er uenig i CRPD-komiteens tolkning. Selv
om komitéuttalelser generelt ikke er folkerettslig bindende, har
Høyesterett uttalt at det er «klart at slike uttalelser kan ha betydelig
vekt som rettskilde», jf. HR2016-2591-A avsnitt 57.
Disse medlemmer mener
en inkorporering av konvensjonen og ratifisering av tilleggsprotokollene
vil styrke vekten av uttalelser fra CRPD-komiteen og på den måten
redusere det nasjonale politiske handlingsrommet på området. Disse medlemmer viser til at flere av
forpliktelsene i konvensjonen er formulert på en slik måte at det
gir rom for skjønn. Gitt CRPD-komiteens tolkningsmetode, sammensetning
og praksis er det grunn til å være tilbakeholden med å gi CRPD-komiteen for
stort spillerom til å styre rettsutviklingen. Disse medlemmer viser
for øvrig til de prinsipielle innvendingene i Meld. St. 39 (2015–2016)
punkt 8.9.
Disse medlemmer støtter
på denne bakgrunn ikke forslaget.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Høyre bemerker at Norge allerede
i 2013 ratifiserte FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker
med nedsatt funksjonsevne (CRPD). Det betyr at Norge allerede er
forpliktet til å etterleve kravene i konvensjonen. Videre bemerker disse medlemmer at Stortinget tre ganger
har stemt ned forslaget om å inkorporere CRPD.
Disse medlemmer vil
også fremheve betydningen av at sentrale organisasjoner som Kommunesektorens
organisasjon (KS), Landsorganisasjonen (LO) og Oslo kommune har
uttalt seg kritisk til å inkorporere CRPD. Ekspertutvalget er videre
delt når det gjelder spørsmålet om konsekvenser av inkorporering
av CRPD. Mindretallet, representert ved tidligere regjeringsadvokat
Sven Ole Fagernæs, mener at det er vanskelig å forutsi hva som over
tid vil bli konsekvensene av inkorporeringen.
Disse medlemmer anfører
at de på prinsipielt grunnlag avviser inkorporasjonen av CRPD. Spørsmålet handler
om hvorvidt det er Stortingets 169 folkevalgte representanter som
skal bestemme innholdet, eller domstolene. Når man stadig utvider
rettighetsbegrepene, så blir disse en rett som kan hevdes og senere
gjøres til gjenstand for domstolskontroll. En reell konsekvens av
inkorporeringen er, slik disse medlemmer ser det,
at CRPD i større grad vil bli påberopt i saker i forvaltningen og
for domstolen. Slike konvensjonsforpliktelser kommer til å bli brukt
som brekkstang på helt andre felter enn justis. Disse
medlemmer mener derfor at de utilsiktede konsekvensene kan
bli store.
Disse medlemmer påpeker
videre at et foreløpig viktig poeng med CRPD er at Norge ikke har
ratifisert tilleggsprotokollen. Det er denne protokollen som gir
komiteen kompetanse til å behandle individklagesaker «om positive
forpliktelser som gir betydelig rom for skjønn». CRPD-komiteens
sammensetning og arbeids- og tolkningsmetode har tidligere ikke
blitt ansett å være egnet til å sikre en betryggende behandling
av individklagesaker. Disse medlemmer er
enige i denne vurderingen og avviser derfor fremtidige forslag om
at Norge skal slutte seg til tilleggsprotokollen om individklageadgang.
Dersom CRPD inkorporeres, mener disse medlemmer at det kan endre den
rettslige situasjonen grunnleggende. Disse
medlemmer er spesielt oppmerksomme på at Regjeringsadvokaten
påpeker at konvensjonens innhold er «vanskelig å fastlegge» og en
inkorporasjon vil kunne innebære «utilsiktede endringer i norsk
rett». Det er særlig verdt å merke seg mindretallets bekymring om
at CRPD vil ha stor betydning for kommunenes økonomi og muligheten
for prioritering mellom viktige formål. Disse
medlemmer mener at CRPD potensielt vil svekke det kommunale
selvstyret.
Komiteens
medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne vil
påpeke at CRPD-komiteens uttalelser ikke får større vekt ved en
inkorporering av CRPD i menneskerettsloven. I denne sammenhengen
viser disse medlemmer til flertallet
i utredningen, samt til departementet sin vurdering. Disse medlemmer finner det også nødvendig
å påpeke at uttalelser fra traktatorganer under andre konvensjoner
som allerede er inkorporert i menneskerettsloven, heller ikke har større
rettskildemessig betydning enn uttalelser fra traktatorganer for
konvensjoner som er gjennomført i norsk rett på andre måter.
Disse medlemmer påpeker
videre at Norge allerede er forpliktet til å følge CRPD, slik at
rettighetene som følger av CRPD, allerede er gjennomført i norsk
rett. Disse medlemmer deler dermed ikke
bekymringene som er reist rundt rettsliggjøring av konvensjonen.
I denne sammenheng viser disse medlemmer til
at departementet skriver at de fleste konvensjonsbestemmelsene gir
uttrykk for rettigheter som kan gjennomføres gradvis, og hvor det
er rom for skjønn. Siden norsk lovgivning som gjennomfører CRPD,
allerede skal tolkes i tråd med konvensjonen, innebærer ikke inkorporering
ytterligere begrensninger i det kommunale selvstyret. Mange av bestemmelsene
i konvensjonen er også utformet på en slik måte at de ikke kan danne
grunnlag for rettskrav på konkrete ytelser og tjenester. Disse medlemmer viser også til at det
ikke har blitt en slik rettsliggjøring enkelte partier fryktet etter
inkorporeringen av de øvrige diskrimineringskonvensjonene til FN
som er inkorporert i menneskerettsloven. Det er dermed lite, etter disse medlemmers syn, som tilsier at
resultatet vil være et annet for CRPD.
Disse medlemmer vil
også påpeke at det i stor grad er manglende kompetanse og bevissthet
om rettigheter som skaper barrierer og utfordringer for personer med
funksjonsnedsettelser. Den faktiske betydningen av en inkorporering
kommer blant annet frem av innspillet fra Redd Barna, samt i departementets
vurdering, om at en inkorporering vil bidra til økt bevissthet,
som igjen vil bidra til å styrke gjennomføringen av CRPD i praksis.
Dette er ikke uante konsekvenser, men en gjennomføring av rettigheter
som ble gitt i Norge i 2013 ved ratifiseringen. For disse medlemmer er det også viktig å
peke på de betydelige økonomiske fordelene for samfunnet det har
å sikre at flere kan bidra i arbeidslivet. En stor del av rettighetene
i CRPD handler om å bygge ned barrierer som skaper utenforskap,
noe som er et viktig ledd i å sikre nok arbeidskraft fremover.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti viser
til proposisjonen, der regjeringen legger til grunn at inkorporering
av CRPD i menneskerettsloven antas ikke å medføre økonomiske og
administrative konsekvenser av betydning. Disse
medlemmer har merket seg at enkelte høringsinstanser har uttrykt
usikkerhet om hvorvidt – og i hvilken grad – inkorporering i seg
selv vil utløse nye krav på individnivå som vil påføre forvaltningen
økte kostnader.
For å klargjøre dette fremmer komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig
Folkeparti følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
sørge for at ved eventuelle framtidige lovendringer eller tiltak
som utløses med bakgrunn i FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker
med nedsatt funksjonsevne (CRPD), og som medfører økonomiske og
administrative konsekvenser av betydning for kommunene, skal dette
fullfinansieres av staten.»
Komiteens
medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at det ble avgitt
to tolkningserklæringer da Norge ratifiserte konvensjonen, som sier
noe om hvordan norsk lovgiver forstår og tolker tre sentrale artikler
i CRPD som særlig angår spørsmål om inngrep i selvbestemmelse gjennom
tvungent vergemål og bruk av tvang i helse- og omsorgstjenester
mot personer med kognitive, intellektuelle og/eller psykososiale
funksjonsnedsettelser. Dette medlem viser
til Likestillings- og diskrimineringssombudet sin uttalelse i komiteens
høring om at tolkningserklæringene «gir et signal som kan oppfattes
dit hen at endring og utvikling av norsk rett og praksis ikke er
nødvendig på de områdene som erklæringene gjelder». Dette medlem viser videre til innspill
fra Likestillings- og diskrimineringssombudet, Landsforeningen for
skeive funkiser og Uloba Independent Living Norge i komiteens høring,
som påpeker at Norges tolkningserklæringer bør trekkes.
Dette medlem fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
trekke tolkningserklæringene som ble avgitt i forbindelse med Norges
ratifisering av FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med
nedsatt funksjonsevne (CRPD).»
Dette medlem registrerer
at Likestillings- og diskrimineringssombudet skriver at en inkorporering
av CRPD i menneskerettsloven ikke innebærer at Norge blir tilsluttet
tilleggsprotokollen om individklageadgang til CRPD-komiteen. Inkorporering
av CRPD i menneskerettsloven vil altså ikke gi personer med funksjonsnedsettelse
klageadgang til CRPD-komiteen. Dette medlem viser
til departementets beskrivelse av at tilleggsprotokollen «innebærer
anerkjennelse av komiteens kompetanse til å behandle henvendelser
fra enkeltpersoner eller grupper av enkeltpersoner som mener at
de har blitt utsatt for en krenkelse av rettigheter etter konvensjonen
og som har uttømt nasjonale rettsmidler». Dette
medlem viser videre til at Landsforeningen for Skeive Funkiser
ber Stortinget «Sikre uavhengig vurdering av mulige rettighetsbrudd
ved å ta inn tilleggsprotokollen til CRPD, som gir individuell klageadgang
til et eksternt organ».
Dette medlem fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
fremme forslag om at Norge skal ratifisere tilleggsprotokollen om
individklageadgang til FN-konvensjonen om rettigheter til mennesker
med nedsatt funksjonsevne (CRPD).»
Dette medlem merker
seg at flere høringsinstanser peker på at personer med funksjonsnedsettelser opplever
kompleks diskriminering på alle samfunnsområder, og at det har foregått
omfattende rettighets- og lovbrudd. Dette
medlem viser til at Redd Barna skriver at barn med funksjonsnedsettelser
«møter en rekke barrierer som hindrer oppfyllelsen av deres grunnleggende
rettigheter, deltar mindre i fritidsaktiviteter, blir i mindre grad
gitt mulighet til å utrykke sin mening og påvirke og er mer utsatt
for vold og overgrep», at Barneombudet skriver at barn og unge med funksjonsnedsettelser
opplever «alvorlige og langvarige mangler i tjenestetilbudet», og
at Fellesorganisasjonen (FO) beskriver «ekskludering fra skole og
arbeidsmarked, (…) uhjemla tvangsbruk, (…) og innskrenka muligheter
for en meningsfylt fritid».
Dette medlem viser
videre til at Landsforeningen for Skeive Funkiser peker på at et
oppgjør med historiske overgrep og diskriminerende praksis mot personer
med funksjonsnedsettelser kan sikres gjennom å sette ned en sannhets-
og forsoningskommisjon. Dette medlem mener
at det er viktig å anerkjenne den urett som har skjedd mot personer
med funksjonsnedsettelser, og fremmer på denne bakgrunn følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen
etablere en sannhets- og forsoningskommisjon for funksjonshemmedes
rettigheter.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil understreke at tolkningserklæringene
ikke er å anse som reservasjoner, og at konvensjonen med dens folkerettslige
innhold er bindende for Norge.
Disse medlemmer viser
til at tolkningserklæringenes formål er å klargjøre Norges forståelse
av innholdet i konvensjonsforpliktelsene i artikkel 12 og artikkel
14. I tolkningserklæringen til artikkel 12 (om lik rettslig anerkjennelse)
har staten blant annet gitt uttrykk for sin forståelse av at konvensjonen
tillater fratakelse av rettslig handleevne eller bistand til å utøve rettslig
handleevne og/eller tvungent vergemål der slike tiltak er nødvendige,
som en siste utvei og underlagt kontrollmekanismer. I tolkningserklæringen
til artikkel 14 (om frihet og personlig sikkerhet) og 25 (om helse) gis
det uttrykk for at konvensjonen tillater tvungen omsorg og behandling
av mennesker, når omstendighetene gjør slik behandling nødvendig
som en siste utvei, og behandlingen er undergitt rettssikkerhetsgarantier.
Disse medlemmer viser
til at ekspertutvalget som utredet inkorporering av CRPD, kom til
at Norges tolkningserklæringer bygger på en forsvarlig tolkning av
konvensjonen. Det samme mener Norges institusjon for menneskerettigheter
(NIM). Departementet finner i Prop. 162 L (2024–2025) at tolkningserklæringene
bør opprettholdes, og uttaler i den forbindelse følgende (punkt
6.2.4):
«Departementet er ikke i tvil om den
forståelsen som tolkningserklæringene bygger på, men mener at det
i lys av den tolkningen av CRPD artikkel 12, 14 og 25 som CRPD-komiteen
har gitt uttrykk for […], er ønskelig med et tydelig uttrykk for
hvordan Norge forstår konvensjonen på disse punktene. Det bemerkes
at andre stater har avgitt lignende tolkningserklæringer som Norge,
og at ingen av disse har trukket sine tolkningserklæringer. Departementet
legger derfor til grunn at tolkningserklæringene bør opprettholdes
ved inkorporering av konvensjonen.»
Disse medlemmer viser
til at spørsmålet om ratifikasjon av tilleggsprotokollene til CRPD,
FNs barnekonvensjon og FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og
kulturelle rettigheter, ble vurdert i Meld. St. 39 (2015–2016).
I mangel av en ny nærmere vurdering er det vanskelig å vurdere om
situasjonen har endret seg tilstrekkelig.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet,
påpeker også at norsk rett gir et sterkt vern av rettighetene til
mennesker med nedsatt funksjonsevne, og at det allerede finnes en
rekke ordninger som gir adgang til å påklage diskriminering eller
andre lovbrudd begått overfor personer med nedsatt funksjonsevne.
Herunder er diskriminering på grunnlag av funksjonsnedsettelse forbudt
etter likestillings- og diskrimineringsloven § 6, og brudd på denne
loven begått både av offentlige og private aktører kan klages inn
for Diskrimineringsnemnda. Når det gjelder overholdelse av andre
regler som ivaretar rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne,
foreligger det en rekke kontroll- og klagemekanismer, slik som statsforvalterne
og kontrollkommisjonene for psykisk helsevern. Videre kan personer
som mener seg utsatt for en urett fra det offentlige, klage til
Sivilombudet. Disse nasjonale kontrollmekanismene har vært etablert
i lang tid.
På bakgrunn av dette støtter ikke flertallet forslaget om å etablere en
sannhets- og forsoningskommisjon for funksjonshemmedes rettigheter.
Komiteens medlem
fra Kristelig Folkeparti viser til forslag om å inkorporere
FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne
(CRPD) i norsk lov, og understreker at Kristelig Folkeparti vil
arbeide for at konvensjonen gis virkning i det norske rettssystemet. Dette medlem legger til grunn at alle
mennesker har samme verdi og like menneskerettigheter, og at enhver
form for ufrihet og diskriminering på bakgrunn av hvem man er eller hvilke
egenskaper man har, utgjør en krenkelse av menneskets verdighet
og rettigheter. Dette medlem mener det
i større grad er nødvendig å motvirke tendenser til å gradere menneskers
verdi, og peker på at et menneskes funksjonsvariasjon ikke skal
være til hinder for deltakelse eller mulighet til å lykkes i det
norske samfunnet. Dette medlem understreker
at samfunnet har et felles ansvar for å redusere menneskeskapte
barrierer som hindrer aktiv deltakelse.
Dette medlem viser
videre til at Kristelig Folkeparti over tid har etterlyst fremdrift
i arbeidet med inkorporering av CRPD, og minner om det skriftlige
spørsmålet som representant Olaug Vervik Bollestad stilte til kultur-
og likestillingsministeren allerede 3. april 2024, med etterlysning
av status for oppfølgingen av utredningen fra det juridiske ekspertutvalget
som så på hvordan inkorporeringen av CRPD kunne skje i norsk lovverk
og hvilke lovendringer som ville være nødvendige, samt tidspunkt
for når konvensjonen kunne forventes inkorporert. Dette
medlem merker seg at statsråden i sitt svar viste til den
pågående høringsprosessen og regjeringens ambisjon om inkorporering,
men uten å angi tidspunkt for fremleggelse av lovforslag. Dette medlem uttrykker tilfredshet med
at det nå foreligger et konkret forslag.
Dette medlem erkjenner
samtidig at innføringen av CRPD kan føre til konsekvenser for mange
kommuner med allerede utfordrende økonomi. Dette medlem legger
til grunn at eventuelle konsekvenser for kommunenes økonomiske handlingsrom
bør vurderes nøye, og at det i den grad inkorporeringen medfører
nye eller endrede forpliktelser for kommunene, også bør vurderes
hvordan slike kostnader eventuelt kan kompenseres på en forsvarlig
måte. Dette medlem mener derfor at det
bør gjennomføres en evaluering av konsekvensene av implementeringen
etter en periode, med sikte på å avklare både rettslige og økonomiske
effekter.
For å klargjøre dette fremmer dette
medlem følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
evaluere de administrative og økonomiske følgene i kommunene ved
inkorporeringen av FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker
med nedsatt funksjonsevne (CRPD) i norsk lov.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Miljøpartiet De Grønne viser til at hvorvidt
ny lovgivning i større eller mindre grad begrunnes i menneskerettslige
forpliktelser, ikke er noe som i større grad gjelder for CRPD enn
for andre menneskerettslige forpliktelser. Som for annen lovgivning som
gjennomfører menneskerettslige forpliktelser, antar disse medlemmer at de økonomiske konsekvensene
for kommunene ved gjennomføring av CRPD-forpliktelser og hvorvidt
lovendringer bør ledsages av økte bevilgninger til kommunene, må
vurderes fra sak til sak.
Disse medlemmer mener
i tillegg at det er uklart hva som menes med «lovendringer eller
tiltak som utløses med bakgrunn i CRPD». I denne sammenhengen viser disse medlemmer til at bedre gjennomføring
av menneskerettslige forpliktelser ofte kan være et støtteargument
for innføring av tiltak og lovgivning som man av andre grunner mener
vil være hensiktsmessig, uten at det strengt tatt foreligger noen
menneskerettslig forpliktelse til å innføre det aktuelle tiltaket
eller lovgivningen.