Innledning

I dokumentet fremmes følgende forslag:

1. Stortinget ber regjeringen gjennomgå og fremme forslag til justeringer i skatte- og avgiftssystemet for å fremme klimavennlige valg, inkludert firmabilbeskatning, trafikkforsikringsavgift, engangsavgift og veibruksavgift.

2. Stortinget ber regjeringen gjennomgå og fremme forslag til justeringer i skatte- og avgiftssystemet for å fjerne unødvendige hindringer og gjøre gjenbruk mer lønnsomt.

3. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å fjerne merverdiavgiften på brukthandel.

4. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å fjerne merverdiavgiften på reparasjoner av klær, elektronikk og husholdnings- og fritidsvarer.

5. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å fjerne merverdiavgiften på frukt og grønt.

6. Stortinget ber regjeringen legge frem en opptrappingsplan for økt CO₂-avgift til minst 3 000 kroner per tonn innen 2030.

7. Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag til en miljøavgift på ‘ultra fast fashion’ og bruke skatte- og avgiftspolitikken for å redusere importen av miljøskadelige varer via netthandel.

8. Stortinget ber regjeringen fremme forslag for en styrket sirkulær økonomi, med utgangspunkt i ekspertgruppen for virkemidler for å fremme sirkulære aktiviteter.

9. Stortinget ber regjeringen videreføre klimaavtalen med EU ut over 2030.

10. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om et nasjonalt klimamål som gir en tydelig ramme for norsk klimapolitikk.

11. Stortinget ber regjeringen fremme forslag for å ta inn styringssystemforordningen i norsk rett, slik at det stilles krav til en helhetlig energi- og klimaplan.

12. Stortinget ber regjeringen etablere et uavhengig klimaråd som kan gi faglige råd, evaluere politikken og følge opp Norges klimamål.

13. Stortinget ber regjeringen legge fram ‘Grønn bok’ som en egen sak for Stortinget.

14. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en tilskuddsordning for karbonfangst og -lagring på avfallsanlegg ved de store byene.

15. Stortinget ber regjeringen styrke Enova under Klima- og miljødepartementet og sikre at satsingen på punktutslippsprogrammet i industrien forsterkes.

16. Stortinget ber regjeringen utrede en støtteordning for karbonfangst og -lagring i industrien, basert på et auksjonssystem som involverer et differansekontraktregime som kobles mot kvoteprisen, slik at utbetalingene for staten blir mindre jo høyere kvoteprisen er.

17. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at 100 prosent av den samlede kompensasjonen en virksomhet mottar fra CO₂-kompensasjonsordningen, skal brukes på klima- og energieffektiviseringstiltak fra 2026.

18. Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag om en ordning med en negativ CO₂-avgift, hvor fangst av CO₂ fra omgivelsesluft (DACCS) og fangst av biogene utslipp (bio-CCS eller BECCS) belønnes per lagrede tonn.

19. Stortinget ber regjeringen styrke Enovas tilskuddsordninger for å sikre 50 prosent utslippskutt i transportsektoren innen 2030.

20. Stortinget ber regjeringen gjennomgå og revidere metode- og beslutningsverktøyene som brukes i transportplanlegging, herunder i arbeidet med Nasjonal transportplan, slik at de er i tråd med Norges klima- og miljømål.

21. Stortinget ber regjeringen styrke bruken av UFF-prinsippet (unngå, flytte, forbedre) i transport- og arealplanlegging, slik at utslipp og naturinngrep reduseres mest mulig.

22. Stortinget ber regjeringen styrke vedlikehold og utbedring av jernbane- og togmateriell og kjøpe inn mer togmateriell.

23. Stortinget ber regjeringen legge fram en forpliktende plan for nullutslippsløsninger på ikke-elektrifiserte togstrekninger.

24. Stortinget ber regjeringen i arbeidet med Nasjonal transportplan prioritere en satsing på kollektivtransport, sykkel og gange og andre tiltak som sikrer at det blir mer attraktivt å bruke kollektivtransport.

25. Stortinget ber regjeringen utarbeide en nasjonal sykkelstrategi som både gjør det tryggere og mer attraktivt å sykle, og som legger til rette for at flere bruker sykkelen i daglig transport.

26. Stortinget ber regjeringen i arbeidet med Nasjonal transportplan prioritere vedlikehold og oppgradering av eksisterende fylkesveier fremfor utbygging av nye motorveier.

27. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å gi lastebiler og varebiler som er utslippsfrie eller går på biogass, tilgang til kollektivfeltene.

28. Stortinget ber regjeringen i en tilleggsavtale gi Enova ansvar for å etablere et nasjonalt nett av fyllestasjoner for flytende biogass og hydrogen.

29. Stortinget ber regjeringen fremme en handlingsplan for utslippskutt i fiske.

30. Stortinget ber regjeringen gjennomgå det regulatoriske rammeverket for fiskefartøy og fjerne unødvendige hindringer i reguleringene samt sørge for at disse ikke utgjør barrierer for innovasjon og reduserte klimagassutslipp fra fiskeflåten.

31. Stortinget ber regjeringen sikre at Enova oppretter et målrettet støtteprogram for fiskerinæringen.

32. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om krav til overgang til nullutslipp eller biogass i anbud og kontrakter der det i dag benyttes flytende naturgass (LNG).

33. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om nullutslippskrav i offentlige anskaffelser av hurtigbåter fra 2026.

34. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om nullutslippskrav til servicefartøy i havbruksnæringen fra 2027.

35. Stortinget ber regjeringen utrede hvordan utslipp fra fritidsbåter kan reduseres, herunder momsfritak for elbåter, for å gjøre Norge til et ledende land for utvikling av ny elbåtteknologi på privatmarkedet, etter modell av norsk elbilpolitikk.

36. Stortinget ber regjeringen utvikle en plan for sluttfasen av norsk petroleumsindustri, som sikrer at Norge slutter å lete etter mer olje og gass, ikke tildeler nye lisenser på norsk sokkel eller tillater bygging av ny infrastruktur som binder Norge til utslipp mot og forbi 2050.

37. Stortinget ber regjeringen sørge for at Sokkeldirektoratet bidrar til en forsvarlig forvaltning av norske petroleumsressurser i tråd med Norges klimamål og internasjonale klimaforpliktelser.

38. Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag om modeller for prising av klimautslipp fra jordbruket som gir sterkere økonomiske insentiver til å kutte klimautslipp på norske gårder.

39. Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag om en avgift på mineralgjødsel, hvor formålet er å redusere utslipp av lystgass.

40. Stortinget ber regjeringen sikre at landbruket har økonomiske insentiver til å gjennomføre tiltak som øker karbonbinding i jord.

41. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om krav til at offentlige anskaffelser av mat og måltidstjenester skal være i tråd med kostholdsrådene.

42. Stortinget ber regjeringen sikre at et forbud mot nedbygging av myr reelt sett gir en betydelig reduksjon i nedbygging av myr.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene.

Komiteens behandling

Komiteen har i brev av 23. oktober 2025 til Klima- og miljødepartementet ved statsråd Andreas Bjelland Eriksen bedt om en vurdering av forslaget. Statsrådens uttalelse følger av vedlagte brev av 6. november 2025. Komiteen inviterte til skriftlig høring i saken og mottok 13 høringsinnspill innen høringsfristen. Sakens dokumenter, inkludert høringsinnspill, er tilgjengelige på sakssiden på stortinget.no.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Anne Hagenborg, lederen Mani Hussaini, Linda Monsen Merkesdal, Frida Hegranes Selvik og Solveig Vik, fra Fremskrittspartiet, Kristoffer Sivertsen, Rikard Spets, Morten Stordalen og Tor Mikkel Wara, fra Høyre, Kari Sofie Bjørnsen og Aleksander Stokkebø, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken, fra Senterpartiet, Maren Grøthe, fra Rødt, Sofie Marhaug, fra Miljøpartiet De Grønne, Frøya Skjold Sjursæther, og fra Venstre, Marit Vea, viser til Representantforslag 3 S (2025–2026) fra Grunde Almeland, Guri Melby og Abid Raja om en plan som sørger for at Norge kutter utslipp og når klimamålene.

Komiteen ba om statsrådens vurdering av forslaget i brev datert 23. oktober 2025. Dokument 8:3 S (2025–2026) inneholder 42 ulike anmodningsforslag og berører fem departementer: Finansdepartementet, Energidepartementet, Klima- og miljødepartementet, Kommunal- og distriktsdepartementet samt Samferdselsdepartementet. Klima- og miljøministeren viser i sitt svarbrev datert 6. november 2025 til at det derfor er innhentet svar fra de ansvarlige statsrådene.

Komiteen har gjennomført skriftlig høring i saken, og det har kommet inn 13 høringsinnspill.

Komiteen viser til at forslaget tar utgangspunkt i Norges klimamål og forpliktelser og peker på muligheter knyttet til utslippsreduksjon, virkemiddelbruk og styring. Det omtales videre alternativer for utslippskutt i flere sektorer, herunder industri, transport og arealbruk, og forslagsstillerne mener det er behov for mer effektiv ressursbruk og overgang til en sirkulær økonomi.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet støtter intensjonen i flere av forslagene og viser til at flere av forslagene er under utredning eller allerede er igangsatt politikk. Disse medlemmer vil likevel poengtere at mange av disse forslagene ble behandlet i forrige periode, senest i forbindelse med behandlingen av Klimameldingen (Meld. St. 25 (2024–2025), jf. Innst. 520 S (2024–2025)). Disse medlemmer mener det er viktig for folk og næringsliv som skal forholde seg til klimapolitikken Stortinget vedtar, at politikken står seg over tid.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne deler flere av ambisjonene og målsettingene til forslagsstillerne fra Venstre. Disse medlemmer vil likevel understreke at Venstre var en del av klimaforliket våren 2025 sammen med Arbeiderpartiet og Høyre, som satt en effektiv stopper for flere av målsettingene og tiltakene partiet Venstre her foreslår.

Komiteens medlemmer fra Høyre ser flere gode intensjoner med Venstres 42 forslag og viser til at Høyre i behandlingen av klimameldingen fikk følgende gjennomslag i vedtak nr.985 (2024–2025):

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget i løpet av neste stortingsperiode med en felles klima- og energimelding. Stortingsmeldingen skal legges frem i første halvdel av fireårsperioden, redegjøre for statusen på Norges klimamål og fremheve nødvendige prioriteringer i klima- og energipolitikken.»

Det er disse medlemmers oppfatning at en helhetlig gjennomgang av nye forslag egner seg best i den felles klima- og energimeldingen, og oppfordrer regjeringen til å komme tilbake til Stortinget med denne så tidlig som mulig i denne stortingsperioden.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Venstre viser til at Stortinget har vedtatt og lovfestet tre klimamål i klimaloven. Innen 2030 skal Norges klimagassutslipp reduseres med minst 55 pst. sammenlignet med utslippsnivået i 1990. Innen 2035 skal utslippene reduseres med minst 70–75 pst. Dette er et nødvendige steg på veien mot målet om et nullutslippssamfunn innen 2050, hvor utslippene skal reduseres med 90–95 pst. Å nå disse målene er avgjørende både for å begrense skadelige og irreversible klimaendringer og for å sikre en forutsigbar omstilling av norsk økonomi som ivaretar velferd og verdiskaping i framtiden.

Disse medlemmer viser til at det i regjeringens klimastatus og -plan (2025–2026) meldes om at regjeringens foreslåtte politikk vil etterlate et utslippsgap på 13,3 millioner tonn CO₂-ekvivalenter i ikke-kvotepliktig sektor i 2030. Dette er en økning fra 5,4 millioner tonn, som ble oppgitt som utslippsgapet i samme plan året før.

Disse medlemmer mener dette viser at det er økende avstand mellom mål og politisk handling. Klimautvalget 2050 har påpekt det samme, nemlig det store misforholdet mellom de uttalte ambisjonene i klimapolitikken og vedtatte tiltak og virkemidler. Riksrevisjonen (Dokument 3:15 (2023–2024)) har kritisert myndighetenes manglende styring og koordinering i klimapolitikken og påpekt at dagens virkemidler ikke er tilstrekkelige for å nå Stortingets vedtatte klimamål. Derfor trengs det flere og tydeligere virkemidler for å nå klimamålene.