Innstilling fra finanskomiteen om Lov om folkefinansiering av næringsvirksomhet (folkefinansieringsloven)

Dette dokument

Søk
Til Stortinget

Innledning

Finansdepartementet fremmer i proposisjonen forslag til ny lov om folkefinansiering av næringsvirksomhet. Det fremmes også forslag til endringer i finansforetaksloven, verdipapirhandelloven, hvitvaskingsloven, finansavtaleloven og finanstilsynsloven for å hensynta at folkefinansieringsvirksomhet blir gjenstand for regulering i egen lov.

Forslaget til ny lov om folkefinansiering bygger på Verdipapirlovutvalget («utvalget») sin åttende utredning NOU 2021:10 Ny lov om folkefinansiering av næringsvirksomhet. I utredningen foreslår utvalget blant annet regler som gjennomfører europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2020/1503 om europeiske tilbydere av folkefinansieringstjenester til næringsvirksomhet («folkefinansieringsforordningen»).

I proposisjonen kapittel 1 redegjøres det for proposisjonens hovedinnhold. Bakgrunnen for lovforslaget omtales i kapittel 2. Her gis det en omtale av gjeldende rett, hovedtrekk i det nye regelverket samt utvalgets mandat.

I kapittel 3 redegjøres det nærmere for gjeldende norske regler av betydning for folkefinansieringsvirksomhet, herunder redegjøres det for lånebasert folkefinansiering og investeringsbasert folkefinansiering. Departementet viser til kapittel 4 for en omtale av virkeområdet til lov om folkefinansiering av næringsvirksomhet og til sentrale definisjoner.

Kapittel 5 inneholder virksomhetskrav for folkefinansieringsforetak, herunder omfatter lovforslaget blant annet krav til styring, kontroll og informasjon.

I kapittel 6 redegjør departementet for forslag til regler om tillatelse og vilkår, herunder regler om grensekryssende virksomhet og filialetablering, og om folkefinansieringsforetakets adgang til å opptre som tillitsmann. Departementet viser også til dette kapittelet for en omtale av forholdet til hvitvaskingsregelverket. Departementet foreslår at hvitvaskingsloven skal gjøres gjeldende for folkefinansieringsforetak.

I kapittel 7 redegjør departementet for regler om investorbeskyttelse, markedsføring mv.

I kapittel 8 omtales blant annet tilsyn med folkefinansieringsforetak og tilsynsvirkemidler. Departementet redegjør for administrative tiltak, sanksjoner og straff i kapittel 9. Etter lovforslaget fører Finanstilsynet tilsyn med overholdelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av lov om folkefinansiering av næringsvirksomhet.

I kapittel 10 redegjøres det for EØS-komitébeslutningen og forslag til Stortingets vedtak om samtykke til godkjennelse av EØS-komiteens beslutning. Kapittel 11 omhandler økonomiske og administrative konsekvenser av lovforslaget, og i kapittel 12 omtales særmerknadene til de enkelte lovbestemmelsene.

Sakens dokumenter er tilgjengelige på sakssiden på stortinget.no.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Frode Jacobsen, lederen Tuva Moflag, Tellef Inge Mørland, Even A. Røed og Maria Aasen-Svensrud, fra Fremskrittspartiet, Hilde Grande, Martin Virkesdal Jonsterhaug, Hans Andreas Limi og Tom Staahle, fra Høyre, Henrik Asheim og Nikolai Astrup, fra Sosialistisk Venstreparti, Marthe Hammer, fra Senterpartiet, Bjørn Arild Gram, fra Rødt, Mímir Kristjánsson, fra Miljøpartiet De Grønne, Margit Bye, fra Kristelig Folkeparti, Jørgen H. Kristiansen, og fra Venstre, Abid Raja, viser til at forslag til lov om folkefinansiering av næringsvirksomhet (folkefinansieringsloven) behandles i denne innstillingen. Samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning 30/2024 om innlemmelse i EØS-avtalen av folkefinansieringsforordningen (EU) 2020/1503 behandles i Innst. 62 S (2025–2026).

Komiteen merker seg at formålet med lovforslaget er å innføre en ny lov, folkefinansieringsloven, som inkorporerer EUs folkefinansieringsforordning (EU) 2020/1503 i norsk rett. Finanstilsynet får ansvaret for tilsyn.

Komiteen merker seg at forslaget til ny lov om folkefinansiering bygger på Verdipapirlovutvalgets åttende utredning, NOU 2021:10 – Ny lov om folkefinansiering av næringsvirksomhet, og EU-forordning 2020/1503 om europeiske tilbydere av folkefinansieringstjenester til næringsvirksomhet.

Komiteen merker seg at det i Verdipapirutvalget var uenighet om finansavtalelovens anvendelse. Mindretallet i utvalget mente at kredittgivning til næringsdrivende via folkefinansieringsplattformer ikke bør regnes som finansieringsvirksomhet, selv når långiver er et finansforetak. De fryktet et komplekst regelverk som i praksis ikke vil la seg håndheve. Flertallet ønsket at finansforetak som gir lån via plattform, skal være underlagt finansavtalelovens regler for å sikre helhetlig regulering og tilsyn.

Komiteen merker seg at loven gir større rettssikkerhet og transparens for investorer, i tillegg styrkes sikkerheten knyttet til finansielle transaksjoner. Det innføres nye krav og begrensninger for aktører i markedet ved at folkefinansieringsforetak må ha konsesjon fra Finanstilsynet og oppfylle kapitalkrav, styrings- og informasjonskrav. Utenlandske foretak kan ikke etablere filialer i Norge, men kan tilby grensekryssende tjenester.

Komiteen merker seg at loven innfører nye regler om investorbeskyttelse, inkludert betenkningstid for investorer, og forsterker forbrukerens situasjon.

Komiteen merker seg at loven gir økt ansvar til plattformene og rettigheter til folk som investerer eller gir lån via plattformen. Loven gir økt rett til klage via et uavhengig klageorgan, og rettslig vern ved feilinformasjon fra plattform.

Komiteen merker seg at lovforslaget har vært på bred høring, og at flertallet av høringsinstansene har stilt seg positive til hovedinnretningen.

Komiteen understreker betydningen av at Norge har et regelverk som ivaretar trygghet og tillit i finansmarkedet.

Komiteen slutter seg med dette til regjeringens forslag til lov om folkefinansiering av næringsvirksomhet (folkefinansieringsloven).

Komiteens medlem fra Venstre støtter helhjertet opp om regjeringens forslag til lov om folkefinansiering av næringsvirksomhet og har ingen avvikende forslag til lovens tekst og innhold. Dette medlem stiller seg imidlertid helt uforstående til at det har tatt 900 arbeidsdager fra høringsfristen på lovforslaget i NOU 2021:10 Ny lov om folkefinansiering av næringsvirksomhet gikk ut, til regjeringen fremmet sitt forslag til lov om det samme. Spesielt med tanke på at det var stor oppslutning i høringen om forslaget som ble fremmet i NOU 2021:10, og at det nasjonale handlingsrommet for en særnorsk lovgivning er og var svært begrenset, er regjeringens tidsbruk i beste fall besynderlig. I verste fall er det ren obstruksjon av å ta et helt ukontroversielt EU-regelverk inn i norsk lov.

Dette medlem kan ikke se at regjeringen har foretatt en eneste substansiell endring i sitt lovforslag i forhold til det lovforslaget som ble fremmet i NOU 2021:10. De få endringene som faktisk er foreslått, er i stor grad av redaksjonell art, og som følge av at andre lover har blitt endret eller kommet til i den lange perioden som har gått siden lovforslaget i NOU 2021:10 ble fremmet.

Dette medlem viser til at man nå er i en situasjon der EU er mindre opptatt av Norge og de øvrige EØS-land enn på svært lenge. Det kom bl.a. til uttrykk tirsdag 18. november 2025 da et stort flertall av EUs medlemsland stemte for beskyttelsestiltak som toll og minstepris på ferrolegeringer, som rammer Norge og de øvrige EØS-landene.

Dette medlem peker på at den type sendrektighet som regjeringen helt unødig har utvist når det gjelder å godkjenne og innlemme forordning 2020/1503 i norsk lov, neppe hjelper på situasjonen. Dessverre er det heller ikke en engangsforeteelse.

Komiteens tilråding

Komiteens tilråding fremmes av en samlet komité.

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre følgende

vedtak til lov

om folkefinansiering av næringsvirksomhet (folkefinansieringsloven)

Kapittel 1 Gjennomføring av folkefinansieringsforordningen og supplerende bestemmelser
§ 1-1 Gjennomføring av folkefinansieringsforordningen

(1) Forordning (EU) 2020/1503 om europeiske tilbydere av folkefinansieringstjenester til næringsvirksomhet og om endring av forordning (EU) 2017/1129 og direktiv (EU) 2019/1937 (folkefinansieringsforordningen), som inntatt i EØS-avtalen vedlegg IX nr. 29bd, gjelder som lov. Forordningen gjelder med tilpasningene som følger av vedlegg IX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

(2) Når det i loven her vises til folkefinansieringsforordningen, menes forordningen slik den er gjennomført i første ledd.

(3) Departementet kan fastsette utfyllende forskrifter til bestemmelsen her. Departementet kan i forskrift gjøre endringer i, herunder fastsette unntak fra, bestemmelsene gjennomført i første ledd til gjennomføring av Norges forpliktelser etter EØS-avtalen.

(4) Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om ikke-samarbeidsvillige jurisdiksjoner som nevnt i folkefinansieringsforordningen artikkel 5.

§ 1-2 Virkeområde

Loven gjelder for virksomhet i Norge, med mindre noe annet er bestemt. Kongen avgjør i hvilken utstrekning loven skal gjøres gjeldende for Norges økonomiske sone og for Svalbard, Jan Mayen og bilandene.

§ 1-3 Krav til språk

Departementet kan i forskrift gi regler om krav til språk, herunder for nøkkelinformasjonsdokument for investeringer.

§ 1-4 Ansvar for nøkkelinformasjonsdokument for investeringer

(1) Når prosjekteier fremsetter et tilbud gjennom en folkefinansieringsplattform om investering i aksjer eller andre egenkapitalinstrumenter som prosjekteier har utstedt, er prosjekteiers styre eller tilsvarende styringsorgan ansvarlig for nøkkelinformasjonsdokumentets innhold.

(2) I andre tilfeller enn etter første ledd er prosjekteier ansvarlig for nøkkelinformasjonsdokumentets innhold.

(3) Folkefinansieringsforetak som har utarbeidet et nøkkelinformasjonsdokument for investeringer på plattformnivå ved porteføljeforvaltning av lån, er ansvarlige for nøkkelinformasjonsdokumentets innhold.

(4) Departementet kan i forskrift gi utfyllende regler om ansvar for nøkkelinformasjonsdokument.

§ 1-5 Krav til uavhengighet

Folkefinansieringsforetaket kan ikke være fullmektig, agent eller tillitsmann for en investor som yter lån, eller en prosjekteier som mottar lån, forut for inngåelsen av lånet eller under lånets løpetid.

Kapittel 2 Tilsyn
§ 2-1 Tilsyn med folkefinansiering

Tilsynet med folkefinansieringsforetaks virksomhet og overholdelsen av bestemmelsene gitt i eller i medhold av loven her skal føres av Finanstilsynet.

§ 2-2 Kontrollvirksomhet og opplysningsplikt

(1) Folkefinansieringsforetak og andre som har påtatt seg oppgaver i tilknytning til det å yte folkefinansieringstjenester på foretakets vegne, plikter å gi Finanstilsynet de opplysninger Finanstilsynet krever om forhold som angår folkefinansieringsforetakets virksomhet. Det samme gjelder foretak i samme konsern. Foretak nevnt i første og annet punktum plikter å fremvise, og når Finanstilsynet krever det, utlevere til kontroll, all fysisk og elektronisk dokumentasjon som angår virksomheten.

(2) Plikten for et foretak etter første ledd gjelder tilsvarende for foretakets ansatte, styremedlemmer og andre tillitsvalgte og for andre som regelmessig utfører ledelsesfunksjoner for foretaket.

(3) Dersom Finanstilsynet har mistanke om overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven, kan Finanstilsynet pålegge enhver å gi opplysninger. Verdipapirhandelloven § 19-3 tredje ledd gjelder tilsvarende.

(4) Dersom det inntreffer forhold som medfører risiko for at et folkefinansieringsforetak ikke vil kunne oppfylle de fastsatte krav til kapital, eller det oppstår andre forhold som kan innebære stor risiko knyttet til driften av foretaket, skal foretaket straks gi melding til Finanstilsynet om dette.

(5) Politi og påtalemyndighet skal på anmodning fra Finanstilsynet og uten hinder av lovbestemt taushetsplikt gi Finanstilsynet de opplysninger som er nødvendige for å oppfylle Norges forpliktelser om utveksling av informasjon og tilsynssamarbeid etter EØS-avtalen.

(6) Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om innholdet av opplysningsplikten, herunder bestemmelser om unntak fra taushetsplikt, om hvilket format opplysningene skal gis i, og om Finanstilsynets behandling av opplysningene som innhentes.

§ 2-3 Bevissikring

Dersom det er rimelig grunn til å anta at bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven er overtrådt, gjelder verdipapirhandelloven § 19-5 om bevissikring tilsvarende.

§ 2-4 Pålegg

(1) Dersom Finanstilsynet har grunn til å anta at noen handler i strid med bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven, herunder vedtak fattet med hjemmel i loven, kan Finanstilsynet pålegge vedkommende å rette forholdet. Det samme gjelder dersom Finanstilsynet underrettes av tilsynsmyndigheten i en annen EØS-stat om at et norsk folkefinansieringsforetak har overtrådt regler som gjelder for foretakets virksomhet i vedkommende stat. Pålegget om retting kan omfatte ethvert tiltak som er nødvendig for å bringe overtredelsen til opphør, herunder å stanse virksomhet eller korrigere falske eller villedende opplysninger.

(2) Pålegg om retting kan også gis dersom folkefinansieringsforetak opptrer i strid med interne retningslinjer og instrukser som angitt i folkefinansieringsforordningen kapittel II eller opptrer i strid med egne regler og forretningsvilkår. Tilsvarende gjelder dersom foretakets ledelse eller styre ikke oppfyller kravene som er angitt i folkefinansieringsforordningen artikkel 12 nr. 3.

(3) Finanstilsynet kan ved pålegg forby folkefinansieringsforetak å drive virksomhet som angitt i folkefinansieringsforordningen artikkel 12 nr. 13 når virksomheten kan påføre foretaket eller dets kunder uforsvarlig stor risiko. Finanstilsynet kan også gi pålegg om at slik virksomhet bare kan finne sted på bestemte vilkår.

(4) Dersom en eier med eierandel som representerer mer enn 20 prosent av aksjekapitalen eller stemmerettighetene i et folkefinansieringsforetak, ikke oppfyller kravene som er angitt i folkefinansieringsforordningen artikkel 12 nr. 3 bokstav a, kan Finanstilsynet gi pålegg om at stemmerettighetene ikke skal utøves, eller at aksjene skal avhendes etter fremgangsmåten i verdipapirhandelloven § 13-4.

(5) Finanstilsynet kan gi pålegg om å oppfylle opplysningsplikten etter § 2-2.

(6) Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om pålegg.

§ 2-5 Midlertidige forbud

(1) Dersom det er grunn til å tro at bestemmelser som er gitt i eller i medhold av denne loven, er overtrådt, kan Finanstilsynet nedlegge forbud mot et tilbud om folkefinansiering, mot markedsføring av et tilbud om folkefinansiering og mot å yte folkefinansieringstjenester i inntil ti sammenhengende arbeidsdager.

(2) Dersom Finanstilsynet finner at et folkefinansieringsforetak er i en situasjon som innebærer at tilbudet om folkefinansieringstjenester vil kunne skade investorenes interesser, kan Finanstilsynet nedlegge midlertidig forbud mot at et folkefinansieringsforetak yter folkefinansieringstjenester, inntil situasjonen er opphørt.

(3) Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om midlertidige forbud.

§ 2-6 Offentliggjøring av opplysninger

(1) For å sikre investorbeskyttelsen eller et velfungerende marked kan Finanstilsynet offentliggjøre eller pålegge folkefinansieringsforetaket eller andre som har påtatt seg oppgaver på folkefinansieringsforetakets vegne, å offentliggjøre alle vesentlige opplysninger som kan påvirke vurderingen av et tilbud om folkefinansiering.

(2) Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om offentliggjøring av opplysninger.

§ 2-7 Overdragelse av kontrakter

(1) Dersom et folkefinansieringsforetak får tilbakekalt sin tillatelse til å yte folkefinansieringstjenester etter folkefinansieringsforordningen artikkel 17 nr. 1 bokstav c, kan Finanstilsynet pålegge foretaket å overdra eksisterende kontrakter til et annet folkefinansieringsforetak med konsesjon fra Finanstilsynet, forutsatt at kundene og det mottakende folkefinansieringsforetaket samtykker til overføringen.

(2) Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om overføring av kontrakter.

§ 2-8 Forbud mot å ha ledelsesfunksjon

(1) Dersom styremedlemmer, andre tillitsvalgte, oppdragstakere eller ansatte i et folkefinansieringsforetak eller i et foretak som utfører oppgaver for folkefinansieringsforetaket, har overtrådt eller medvirket til overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven, kan Finanstilsynet fatte vedtak om at vedkommende ikke kan ha ledelsesfunksjon i en tilbyder av folkefinansieringstjenester, hvis overtredelsen eller medvirkningen til denne medfører at vedkommende må anses uskikket til å ha en slik ledelsesfunksjon.

(2) Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om forbud mot å ha ledelsesfunksjon.

§ 2-9 Tvangsmulkt

(1) Ved pålegg etter loven her kan Finanstilsynet fastsette en tvangsmulkt som løper for hver dag som går etter utløpet av fristen som er satt for oppfyllelse av pålegget, og frem til pålegget er oppfylt.

(2) Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om tvangsmulkt, herunder om mulktens størrelse og varighet, frafall av påløpt tvangsmulkt, om den skal være tvangsgrunnlag for utlegg, og andre regler om inndriving.

§ 2-10 Administrativ inndragning

(1) Finanstilsynet kan helt eller delvis inndra vinning som er oppnådd ved overtredelse av folkefinansieringsforordningen artikkel 3 nr. 1 til nr. 3, artikkel 8, artiklene 19 til 27 og forskrifter gitt til utfylling av disse bestemmelsene.

(2) Verdipapirhandelloven § 19-11 annet til tiende ledd gjelder tilsvarende.

(3) Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om administrativ inndragning.

Kapittel 3 Administrative sanksjoner og straff
§ 3-1 Overtredelsesgebyr

(1) Finanstilsynet kan ilegge overtredelsesgebyr ved overtredelse av regler som angitt i folkefinansieringsforordningen artikkel 39 nr. 1 bokstav a og forskrifter gitt til utfylling av disse bestemmelsene. Overtredelsesgebyr kan også ilegges den som ikke etterkommer Finanstilsynets pålegg etter §§ 2-4 og 2-5.

(2) For fysiske personer kan det fastsettes et overtredelsesgebyr på inntil 6 millioner kroner.

(3) For foretak kan det fastsettes overtredelsesgebyr på inntil 6 millioner kroner, eller opptil 5 prosent av den samlede årsomsetningen etter siste godkjente årsregnskap. For et morselskap eller et datterselskap av et morselskap som skal utarbeide konsernregnskap etter direktiv 2013/34/EU, skal den samlede omsetningen være den totale årsomsetningen, eller tilsvarende inntekt etter relevante regnskapsdirektiver, etter siste tilgjengelige konsoliderte årsregnskap godkjent av ledelsen i det overordnede morforetaket.

(4) Overtredelsesgebyret kan fastsettes til inntil to ganger oppnådd fortjeneste eller unngått tap som følge av overtredelsen, dersom dette gir høyere gebyr enn utmålingen etter annet og tredje ledd.

(5) Medvirkning til overtredelse av bestemmelsene som nevnt i første ledd kan sanksjoneres på samme måte.

(6) Departementet kan i forskrift gi utfyllende regler til bestemmelsen her.

§ 3-2 Vilkår for å ilegge overtredelsesgebyr

(1) Fysiske personer kan bare ilegges overtredelsesgebyr etter § 3-1 for forsettlige eller uaktsomme overtredelser.

(2) Forvaltningsloven § 46 første ledd gjelder for foretak.

(3) Departementet kan i forskrift gi regler om kvalifisert skyldkrav som vilkår for å ilegge overtredelsesgebyr.

§ 3-3 Foreldelse mv.

(1) Adgangen til å ilegge overtredelsesgebyr foreldes fem år etter at overtredelsen er opphørt. Fristen avbrytes ved at Finanstilsynet gir forhåndsvarsel eller fatter vedtak om overtredelsesgebyr.

(2) Departementet kan i forskrift gi regler om renter ved forsinket betaling av overtredelsesgebyr og nærmere regler om foreldelse.

§ 3-4 Straff

(1) Med bøter eller fengsel inntil 3 år straffes den som forsettlig eller uaktsomt overtrer regler som angitt i folkefinansieringsforordningen artikkel 3 nr. 1 til nr. 3.

(2) Med bøter eller fengsel inntil 1 år straffes den som forsettlig eller uaktsomt overtrer regler som angitt i folkefinansieringsforordningen artikkel 4 nr. 4 bokstav g, artikkel 6 nr. 3, artikkel 10 nr. 2, 3 og 5, og den som ikke etterkommer Finanstilsynets pålegg etter §§ 2-4 og 2-5.

(3) Første og annet ledd gjelder tilsvarende for utfyllende forskrifter til de enkelte bestemmelsene.

Kapittel 4 Ikrafttredelses- og overgangsbestemmelser. Endringer i andre lover
§ 4-1 Ikrafttredelse

Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.

§ 4-2 Overgangsregler

Departementet kan gi nærmere overgangsregler.

§ 4-3 Endringer i andre lover

Fra den tid loven trer i kraft, gjøres følgende endringer i andre lover:

1. I lov 29. juni 2007 nr. 75 om verdipapirhandel gjøres følgende endringer:

§ 7-1 første ledd skal lyde:

(1) EØS-avtalen vedlegg IX nr. 29bd forordning (EU) 2017/1129 (om prospekter ved offentlige tilbud og notering på regulert marked (prospektforordningen)), som endret ved forordning (EU) 2019/2115 om å fremme bruken av SMB-vekstmarkeder, forordning (EU) 2020/1503 (folkefinansieringsforordningen) og forordning (EU) 2021/337 om EU-gjenopprettingsprospekt, gjelder som lov med de tilpasninger som følger av vedlegg IX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

§ 9-3 første ledd nr. 9 og nytt nr. 10 skal lyde:

  • 9. forvaltere av alternative investeringsfond,

  • 10. folkefinansieringsforetak.

2. I lov 10. april 2015 nr. 17 om finansforetak og finanskonsern gjøres følgende endringer:

§ 2-1 første ledd skal lyde:

(1) Finansieringsvirksomhet kan bare drives av banker, kredittforetak og finansieringsforetak som etter denne loven har tillatelse til å drive slik virksomhet her i riket, med mindre annet følger av lovgivningen om verdipapirforetak, låneformidlingsforetak, forsikringsformidlingsforetak, forvaltningsselskap for verdipapirfond eller alternative investeringsfond, eiendomsmeglerforetak og folkefinansieringsforetak. Finansieringsvirksomhet kan også drives av utenlandske kredittinstitusjoner som etter denne loven har adgang til å drive slik virksomhet her i riket.

§ 2-1 tredje ledd bokstav f og ny bokstav g skal lyde:

  • f. finansiering som bare ytes i enkeltstående tilfeller,

  • g. å yte kreditt til næringsvirksomhet via en folkefinansieringsplattform drevet av et folkefinansieringsforetak, med mindre den som yter kreditten, er et finansforetak.

3. I lov 1. juni 2018 nr. 23 om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering gjøres følgende endring:

§ 4 første ledd ny bokstav q skal lyde:

  • q. folkefinansieringsforetak

4. I lov 18. desember 2020 nr. 146 om finansavtaler gjøres følgende endringer:

§ 3-1 sjette ledd skal lyde:

(6) Annet til femte ledd gjelder ikke for tjenester som er omfattet av verdipapirhandelloven, verdipapirfondloven eller folkefinansieringsloven.

§ 3-22 annet ledd bokstav a skal lyde:

  • a. avtaler om finansoppdrag som ikke er omfattet av verdipapirhandelloven, verdipapirfondloven eller folkefinansieringsloven

§ 3-56 første ledd skal lyde:

(1) §§ 3-57 og 3-58 gjelder ikke for tjenester som er omfattet av verdipapirhandelloven, verdipapirfondloven eller folkefinansieringsloven.

5. I lov 16. desember 2022 nr. 91 om låneformidling gjøres følgende endring:

§ 1-1 annet ledd skal lyde:

(2) Loven gjelder ikke for banker, kredittforetak, finansieringsforetak, folkefinansieringsforetak, forsikringsforetak og pensjonskasser.

6. I lov 21. juni 2024 nr. 41 om Finanstilsynet gjøres følgende endringer:

§ 1-2 første ledd bokstav s skal lyde:

  • s. folkefinansieringsforetak

Nåværende bokstav s til v blir bokstav t til ny bokstav w.

Oslo, i finanskomiteen, den 11. desember 2025

Tuva Moflag

Tom Staahle

leder

ordfører