Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Frode Jacobsen, lederen Tuva Moflag, Tellef Inge
Mørland, Even A. Røed og Maria Aasen-Svensrud, fra Fremskrittspartiet,
Hilde Grande, Martin Virkesdal Jonsterhaug, Hans Andreas Limi og
Tom Staahle, fra Høyre, Henrik Asheim og Nikolai Astrup, fra Sosialistisk
Venstreparti, Marthe Hammer, fra Senterpartiet, Bjørn Arild Gram,
fra Rødt, Mímir Kristjánsson, fra Miljøpartiet De Grønne, Margit
Bye, fra Kristelig Folkeparti, Jørgen H. Kristiansen, og fra Venstre,
Abid Raja, viser til at forslag til lov om folkefinansiering
av næringsvirksomhet (folkefinansieringsloven) behandles i denne innstillingen.
Samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning 30/2024 om
innlemmelse i EØS-avtalen av folkefinansieringsforordningen (EU)
2020/1503 behandles i Innst. 62 S (2025–2026).
Komiteen merker
seg at formålet med lovforslaget er å innføre en ny lov, folkefinansieringsloven,
som inkorporerer EUs folkefinansieringsforordning (EU) 2020/1503
i norsk rett. Finanstilsynet får ansvaret for tilsyn.
Komiteen merker
seg at forslaget til ny lov om folkefinansiering bygger på Verdipapirlovutvalgets
åttende utredning, NOU 2021:10 – Ny lov om folkefinansiering av
næringsvirksomhet, og EU-forordning 2020/1503 om europeiske tilbydere
av folkefinansieringstjenester til næringsvirksomhet.
Komiteen merker
seg at det i Verdipapirutvalget var uenighet om finansavtalelovens
anvendelse. Mindretallet i utvalget mente at kredittgivning til
næringsdrivende via folkefinansieringsplattformer ikke bør regnes
som finansieringsvirksomhet, selv når långiver er et finansforetak.
De fryktet et komplekst regelverk som i praksis ikke vil la seg
håndheve. Flertallet ønsket at finansforetak som gir lån via plattform,
skal være underlagt finansavtalelovens regler for å sikre helhetlig
regulering og tilsyn.
Komiteen merker
seg at loven gir større rettssikkerhet og transparens for investorer,
i tillegg styrkes sikkerheten knyttet til finansielle transaksjoner.
Det innføres nye krav og begrensninger for aktører i markedet ved at
folkefinansieringsforetak må ha konsesjon fra Finanstilsynet og
oppfylle kapitalkrav, styrings- og informasjonskrav. Utenlandske
foretak kan ikke etablere filialer i Norge, men kan tilby grensekryssende
tjenester.
Komiteen merker
seg at loven innfører nye regler om investorbeskyttelse, inkludert
betenkningstid for investorer, og forsterker forbrukerens situasjon.
Komiteen merker
seg at loven gir økt ansvar til plattformene og rettigheter til
folk som investerer eller gir lån via plattformen. Loven gir økt
rett til klage via et uavhengig klageorgan, og rettslig vern ved
feilinformasjon fra plattform.
Komiteen merker
seg at lovforslaget har vært på bred høring, og at flertallet av
høringsinstansene har stilt seg positive til hovedinnretningen.
Komiteen understreker
betydningen av at Norge har et regelverk som ivaretar trygghet og
tillit i finansmarkedet.
Komiteen slutter
seg med dette til regjeringens forslag til lov om folkefinansiering
av næringsvirksomhet (folkefinansieringsloven).
Komiteens medlem
fra Venstre støtter helhjertet opp om regjeringens forslag
til lov om folkefinansiering av næringsvirksomhet og har ingen avvikende
forslag til lovens tekst og innhold. Dette medlem stiller
seg imidlertid helt uforstående til at det har tatt 900 arbeidsdager
fra høringsfristen på lovforslaget i NOU 2021:10 Ny lov om folkefinansiering
av næringsvirksomhet gikk ut, til regjeringen fremmet sitt forslag
til lov om det samme. Spesielt med tanke på at det var stor oppslutning
i høringen om forslaget som ble fremmet i NOU 2021:10, og at det
nasjonale handlingsrommet for en særnorsk lovgivning er og var svært begrenset,
er regjeringens tidsbruk i beste fall besynderlig. I verste fall
er det ren obstruksjon av å ta et helt ukontroversielt EU-regelverk
inn i norsk lov.
Dette medlem kan
ikke se at regjeringen har foretatt en eneste substansiell endring
i sitt lovforslag i forhold til det lovforslaget som ble fremmet
i NOU 2021:10. De få endringene som faktisk er foreslått, er i stor
grad av redaksjonell art, og som følge av at andre lover har blitt
endret eller kommet til i den lange perioden som har gått siden
lovforslaget i NOU 2021:10 ble fremmet.
Dette medlem viser
til at man nå er i en situasjon der EU er mindre opptatt av Norge
og de øvrige EØS-land enn på svært lenge. Det kom bl.a. til uttrykk tirsdag
18. november 2025 da et stort flertall av EUs medlemsland stemte
for beskyttelsestiltak som toll og minstepris på ferrolegeringer,
som rammer Norge og de øvrige EØS-landene.
Dette medlem peker
på at den type sendrektighet som regjeringen helt unødig har utvist
når det gjelder å godkjenne og innlemme forordning 2020/1503 i norsk
lov, neppe hjelper på situasjonen. Dessverre er det heller ikke
en engangsforeteelse.