Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Ronny Aukrust, Sverre Myrli, Kari Baadstrand Sandnes
og Lise Selnes, fra Fremskrittspartiet, lederen Per-Willy Amundsen,
Pål Morten Borgli, Lars Rem og Aina Stenersen, fra Høyre, Ove Trellevik, fra
Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken, fra Senterpartiet,
Geir Pollestad, fra Rødt, Hege Bae Nyholt, fra Miljøpartiet De Grønne,
Julie E. Stuestøl, og fra Kristelig Folkeparti, Jonas Andersen Sayed,
viser til Riksrevisjonens undersøkelse av oppfølging av forbruk
gjennom rammeavtalen for formidling av IKT-konsulenttjenester inngått
av Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon (DSS) i 2022
(Dokument 3:16 (2024–2025)).
Komiteen merker
seg at formålet med undersøkelsen har vært å kontrollere om DSS
har fulgt opp at forbruket er innenfor avtalens maksimale verdi
samt om brukerne av avtalen fortsatte å gjøre avrop etter at det
ble kjent at verdien var overskredet.
Komiteen ser alvorlig
på at den totale bruken av rammeavtalen har overskredet den maksimale
verdien med 187 mill. kroner, noe som tilsvarer en utvidelse av kontraktens
omfang med 31 pst. Komiteen viser til
at anskaffelsesregelverket skal sikre effektiv ressursbruk og tillit
til offentlige anskaffelser gjennom prinsipper om konkurranse, likebehandling
og forutberegnelighet. Komiteen deler
Riksrevisjonens vurdering av at en slik overskridelse framstår som
betydelig og kan bryte med disse grunnleggende prinsippene.
Komiteen viser til
at DSS som avtaleeier ikke har fulgt opp at det totale forbruket
holdt seg innenfor maksimal verdi. Det fremkommer at DSS ikke fulgte
egne rutiner for kontraktsforvaltning, ikke etablerte styringsgruppe
som forutsatt i avtalen, og ikke utarbeidet prognoser for forbruk. Komiteen finner det kritikkverdig at
DSS ikke hentet inn tilstrekkelig informasjon eller orienterte brukerne
om utviklingen i forbruket før avtalen allerede var overskredet. Komiteen mener det er en grunnleggende
forutsetning for fellesavtaler at avtaleforvalter har kontroll på
totalforbruket.
Komiteen har merket
seg at flere departementer og virksomheter, herunder Forsvarsdepartementet, Utenriksdepartementet,
Justis- og beredskapsdepartementet samt DSS/DIO, fortsatte å kjøpe
tjenester over avtalen etter at de 21. oktober 2024 ble varslet
om at maksimal verdi var nådd og at videre avrop på rammeavtalen
kunne være i strid med anskaffelsesregelverket.
Estimatene viser at det ble kjøpt tjenester
for 130 mill. kroner etter dette tidspunktet.
Komiteen registrerer
at de involverte departementene begrunner de fortsatte innkjøpene
med behovet for å sikre kritisk drift, sikkerhet og fremdrift i
prosjekter som ny IKT-plattform. Komiteen har
forståelse for at virksomhetene havnet i en krevende situasjon hvor
stans i tjenestene kunne fått alvorlige konsekvenser. Komiteen vil imidlertid understreke at
denne tvangssituasjonen oppsto som følge av manglende planlegging,
styring og prognosearbeid fra avtaleeiers side. Komiteen mener
likevel at det er uheldig at statlige virksomheter setter seg i
en situasjon der de må velge mellom å bryte anskaffelsesregelverket
eller risikere driftskritisk stans.
Komiteen merker
seg at Forsvarsdepartementet står for en betydelig del av forbruket,
med 360 mill. kroner totalt (60 pst. av avtalens verdi) og 63 mill.
kroner etter at overskridelsen var kjent.
Komiteen slutter
seg til Riksrevisjonens konklusjon om at det ikke er tilfredsstillende
at DSS ikke fulgte opp forbruket, og at det ikke er tilfredsstillende
at flere brukere fortsatte å kjøpe gjennom avtalen etter at taket var
nådd. Komiteen støtter Riksrevisjonens
anbefalinger om at Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet
må påse at DSS og DIO etablerer rutiner for løpende kontraktsoppfølging
og prognoser. Videre forutsetter komiteen at
brukerne av rammeavtaler innretter seg slik at de unngår å gjøre
avrop når maksimal verdi er nådd
Komiteen stiller
seg bak Riksrevisjonens vurderinger, konklusjoner, og anbefalinger
og imøteser at ansvarlige departementer følger opp funnene for å
sikre at fremtidige fellesavtaler forvaltes i tråd med regelverket.