Komiteen, medlemmene fra Fremskrittspartiet, May Helen Hetland Ervik, Mats Henriksen, lederen Bård Hoksrud, Dagfinn Henrik Olsen og Frank Edvard Sve, fra Arbeiderpartiet, Jone Blikra, Kamzy Gunaratnam, Tom Einar Karlsen og Anniken Refseth, fra Høyre, Trond Helleland og Anne Kristine Linnestad, fra Senterpartiet, Geir Inge Lien, fra Rødt, Remi Sølvberg, og fra Miljøpartiet De Grønne, Oda Indgaard, viser til representantforslaget i Dokument 8:68 S (2025–2026). Komiteen viser til statsrådens brev av 13. januar 2026, der statsråden anerkjenner at GNSS-forstyrrelser er blitt et globalt problem for samferdselssektoren, og at det er stor internasjonal oppmerksomhet om å redusere sårbarheten som GNSS-forstyrrelser gir.

Komiteen viser til at statsråden i sitt svarbrev opplyser at planverket knyttet til sårbarheten for navigasjonssystemene er under revisjon, og at Avinor i tillegg gjør løpende vurderinger av hvilke navigasjonsanlegg som eventuelt kan fases ut med utgangspunkt i gjeldende plan.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en sak, senest ved fremleggelse av revidert nasjonalbudsjett for 2026, der Avinors planer om nedlegging av bakkebaserte navigasjonssystemer blir gjennomgått og konsekvensene for flysikkerhet, regularitet og kostnader, både for flyselskapene og Avinor, blir gjort greie for. Flyselskapene og sikkerhetsmyndighetene skal inkluderes i dette arbeidet.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet viser til at satellittnavigasjonssystemene ikke er pålitelige til enhver tid, og de kan også bli rammet av signalforstyrrelser. Den sikkerhetspolitiske situasjonen tilsier at det er uholdbart av beredskapsgrunner å ikke beholde tradisjonelle innflygningssystemer på flyplassene. Konsekvensene av en nedleggelse av bakkebaserte navigasjonssystemer er at beredskapen vil bli svekket, men det vil også kunne gi dårligere regularitet og økte kostnader for både flyselskaper og passasjerer på toppen av den store prisveksten som har rammet hele samfunnet. Disse medlemmer mener at beredskap og flysikkerhet er viktigere enn muligheten for å kunne spare kostnader ved å fase ut tradisjonell teknologi, og støtter forslagsstillernes intensjon.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til statsrådens svar, der det opplyses at luftfartsmyndighetene er i gang med prosesser for å vurdere behovet for navigasjonssystemer ved Avinors lufthavner. I dette arbeidet er samarbeid med sikkerhetsmyndighetene en naturlig del.

Disse medlemmer viser til at Luftfartstilsynet, Nkom og Avinor allerede overvåker omfanget av GNSS-forstyrrelser i luftfarten og gjør løpende vurderinger av hvilke navigasjonsanlegg som eventuelt kan fases ut, samtidig som gjeldende PBN-plan er under revisjon – en revisjon som kan konkludere med ytterligere tiltak. Dette kommer i tillegg til det etablerte samarbeidet internasjonalt, der det også sees nærmere på utvikling av systemer som er mindre sårbare, og beste praksis med hensyn til å fly i områder med GNSS-forstyrrelser.

Disse medlemmer er opptatt av at tekniske løsninger og konkrete tekniske tiltak knyttet til sikkerhet i luftfarten må vurderes og gjennomføres på et faglig grunnlag, og at det kan være utfordrende at man fra Stortinget peker på konkrete tekniske løsninger uten å kjenne til konsekvensene.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne viser til at sårbarheter rundt navigasjon har fått økt oppmerksomhet de siste årene, særlig etter Russlands fullskala-invasjon av Ukraina i 2022. Disse medlemmer peker på at det er særlig Nord-Norge som har vært utsatt for GNSS-jamming, men at hele landet kan være sårbart for ulike typer forstyrrelser. Disse medlemmer mener det er store fordeler med GNSS-navigasjon, men at det likevel kan oppstå vesentlige sårbarheter. Disse medlemmer viser til NHO Luftfart sitt høringssvar, der det blir vist til:

«(…) at satellitbaserte innflygninger til Mehamn, Båtsfjord, Berlevåg, Vardø, Vadsø og Kirkenes pr nå ikke kan gjennomføres. I stedet, må det gjennomføres bakkebaserte innflyginger til de aktuelle flyplassene – noe som gir et lavere sikkerhetsnivå enn ved satellittbaserte innflyginger. NHO Luftfart og flyselskapene forventer at denne situasjonen vil være vedvarende i lang tid og det tilbys i dag ingen teknologiske løsninger som kan løse disse sikkerhetskritiske utfordringene. De utfordringene som nå oppleves i Øst-Finnmark vil være enda mer krevende å håndtere flyoperativt dersom dette oppstår ved øvrige flyplasser i Norge. Bakgrunnen for dette er at fjellterrenget langs kysten er mer utfordrende enn det flate terrenget i Øst-Finnmark ved bruk av bakkebasert navigasjonsutstyr (som ikke gir informasjon i vertikalplanet). Vi ønsker å understreke at dette er en svært bekymringsfull utvikling ut fra både et flysikkerhets- og beredskapsperspektiv.»

Disse medlemmer deler oppfatningen til NHO Luftfart om alvorlighetsgraden i dette. Disse medlemmer merker seg også at Norsk Luftambulanse i sitt høringsinnspill støtter forslagene.

Disse medlemmer peker på at luftfarten har en avgjørende rolle for å knytte Norge sammen. Et trygt og forutsigbart flytilbud har avgjørende betydning for norsk samferdsel.

Disse medlemmer peker på at den sivile luftfarten med både person- og ambulansetrafikk er helt avhengig av stabile og forutsigbare navigasjonssystemer. Disse medlemmer peker på viktigheten av å ha ulike beredskapsløsninger for å kunne opprettholde sikkerhet og forutsigbarhet i luftfarten.

Disse medlemmer ser at vedlikehold av tradisjonelle navigasjonssystemer kan ha en kostnad, men at regjeringen må gjøre nærmere greie for dette for Stortinget, i tillegg til de mulige kostnadene ved å ikke opprettholde tradisjonelle navigasjonssystemer.

På bakgrunn av dette fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere innfasing av for eksempel eLoran, nye radarer for radarveiledning eller andre systemer som vil sikre redundans for luftfarten.»

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til tidligere behandling av Meld. St. 10 (2022–2023) Bærekraftig og sikker luftfart. Komiteens flertall har tidligere understreket at flysikkerhet er plattformen for all luftfartspolitikk, og at trusselen fra jamming og spoofing av GNSS-signaler krever reserveløsninger som ivaretar sikkerheten. Det er dokumentert at jamming har medført avbrutte landinger i Nord-Norge, og at GNSS-forstyrrelser også rammer kritiske tjenester som luftambulansen. Dette medlem mener derfor at det er uakseptabelt å redusere redundansen i navigasjonssystemene, slik Avinor har lagt opp til.

Dette medlem viser til at komiteen i Innst. 301 S (2022–2023) slo fast at internasjonal uro og konflikter utfordrer flysikkerheten, og at GNSS-forstyrrelser er en reell trussel. Komiteen understreket behovet for reserveløsninger og kontinuerlig utvikling av prosedyrer og teknologi for å opprettholde et høyt sikkerhetsnivå.

Dette medlem mener at Stortinget bør få en grundig gjennomgang av Avinors planer om nedlegging av bakkebaserte navigasjonssystemer og konsekvensene for flysikkerhet, regularitet og kostnader. Videre bør regjeringen vurdere innfasing av alternative systemer som eLoran eller nye radarer for radarveiledning, for å sikre nødvendig redundans i kritiske situasjoner.

Dette medlem deler ikke statsrådens vurdering om at pågående prosesser er tilstrekkelige. Det er Stortingets ansvar å sikre at luftfarten har robuste løsninger som ivaretar sikkerheten under alle forhold.