Merknader

Midlertidig versjon

Del I Overordnet

1. Innledning

1.1 Riksrevisjonens oppgaver innenfor regnskapsrevisjon

Riksrevisjonens rammeverk for revisjonsoppgaver består av følgende:

Grunnloven § 75 bokstav k
lov om Riksrevisjonen
INTOSAI Framework of Professional Pronouncements (IFPP), inkludert internasjonale revisjonsstandarder for Riksrevisjoner (ISSAI)
Riksrevisjonens overordnede- og faglige retningslinjer for revisjonsoppgaver

I Riksrevisjonen innebærer regnskapsrevisjon tre ulike oppgaver:

revidere om årsregnskapet gir et dekkende bilde og er i samsvar med gjeldende regler, jf. lovens § 4-3.
revidere om statsregnskapet er utarbeidet, presentert og avlagt i samsvar med gjeldende regler om statsregnskapet, jf. lovens § 4-2.
revidere om disposisjonene som ligger direkte til grunn for årsregnskapene og statsregnskapet, er i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger, jf. lovens §§ 4-2 og 4-3.

1.2 Resultater fra regnskapsrevisjonen for 2024

Statens regnskaper er i all hovedsak riktige og i samsvar med lover og regler. Riksrevisjonen har revidert statsregnskapet og 230 årsregnskaper for departementer, statlige virksomheter og fond for 2024. Dette inkluderer årsregnskapet for Sametinget. Riksrevisjonen har funnet at det kan være vesentlige feil og mangler i ti av årsregnskapene. I tillegg rapporterer Riksrevisjonen to nye saker med utgangspunkt i revisjon av årsregnskapene.

Riksrevisjonen har også gjennomført revisjon av disposisjonene (kontroll av budsjettgjennomføringen) ut fra en risiko- og vesentlighetsvurdering. I år rapporterer Riksrevisjonen fem nye saker.

Riksrevisjonen følger opp saker som tidligere er rapportert til Stortinget. I år har Riksrevisjonen fulgt opp åtte slike saker. Riksrevisjonen er tilfreds med departementenes oppfølging i disse sakene og avslutter derfor oppfølgingen.

Riksrevisjonen rapporterte i Dokument 1 (2022–2023) en undersøkelse om tilskudd til frivillige organisasjoner. Det ble ikke rettet kritikk i saken, siden Riksrevisjonen avdekket at de fleste organisasjonene brukte tilskuddsmidlene i tråd med formålet. Riksrevisjonen har derfor ikke gjennomført en ordinær oppfølging av denne undersøkelsen.

En totaloversikt over Riksrevisjonens revisjoner per departement finnes i vedlegg 1 til Riksrevisjonens dokument.

1.3 Riksrevisjonens bidrag til å forebygge og avdekke misligheter

Etter riksrevisjonsloven § 1-2 skal Riksrevisjonen som del av revisjonsutførelsen bidra til å forebygge og avdekke misligheter. I planleggingen og gjennomføringen av revisjonen skal revisor identifisere og håndtere risiko for misligheter som er relevant for formålet med revisjonen. Misligheter kan påvirke både regnskap og disposisjoner.

Ansvaret gjelder for all revisjon i Riksrevisjonen, men oppgaven er spesielt aktuell når det gjelder regnskapsrevisjon. En avdekket mislighet skal følges opp særskilt uavhengig av hvordan misligheten vil påvirke konklusjonen på revisjonen.

1.4 Analyser av statens finansielle bærekraft

Riksrevisjonen skal bidra til den demokratiske kontrollen med at statens ressurser forvaltes forsvarlig og effektivt og i tråd med Stortingets vedtak og forutsetninger. Den internasjonale organisasjonen for riksrevisjoner, INTOSAI, oppfordrer riksrevisjonene til å være en troverdig kilde til uavhengig og objektiv innsikt og veiledning for å støtte positiv endring i offentlig sektor.

2. Konklusjoner og overordnede vurderinger

Riksrevisjonen kan gi kritikk etter disse tre alvorlighetsgradene:

«Sterkt kritikkverdig» er Riksrevisjonens sterkeste kritikk. Dette kritikknivået brukes når Riksrevisjonen finner alvorlige svakheter, feil og mangler. Ofte vil disse kunne få svært store konsekvenser for enkeltmennesker eller samfunnet.
«Kritikkverdig» brukes når Riksrevisjonen finner betydelige svakheter, feil og mangler som ofte vil kunne få moderate til store konsekvenser for enkeltmennesker eller samfunnet.
«Ikke tilfredsstillende» brukes når Riksrevisjonen finner svakheter, feil og mangler, men som i mindre grad får direkte konsekvenser for enkeltmennesker eller samfunnet.

2.1 Revisjon av statsregnskapet

Statsregnskapet er i all vesentlighet riktig, med enkelte forbehold. Revisjon av årsregnskapene
220 av 230 årsregnskaper som Riksrevisjonen reviderer, er i all vesentlighet riktige.

Kritikkverdig

Sametingets lånegaranti

Riksrevisjonen mener det er kritikkverdig at Sametinget i perioden 2017–2019 har gitt lånegaranti til kjøp, drift og utbedringer av lokaler til det samiske museet Várdobáiki AS i strid med Grunnloven § 75 og bevilgningsreglementet § 6.

Ikke tilfredsstillende

- Navs tilgangskontroller og logging
Riksrevisjonen mener det ikke er tilfredsstillende at Nav ikke har etablert tilgangskontroller og logging i databaser i datasystemene for alderspensjon, uføretrygd, avtalefestet pensjon og foreldrepenger i tråd med kravene i økonomiregelverket.
Ansvarlig departement: Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

2.2 Revisjon av disposisjoner

Kritikkverdig

- Stønad til dekning av utgifter til ortopediske hjelpemidler
Riksrevisjonen mener det er kritikkverdig at Navs kontroll av utbetaling av stønad til ortopediske hjelpemidler ikke oppfyller kravene som er gitt i lov om folketrygd og reglement for økonomistyring i staten. Det er også kritikkverdig at summen av fakturakontroller og kompenserende kontrolltiltak ikke tilfredsstiller kravene til en internkontroll som er tilpasset risiko og vesentlighet.
Ansvarlig departement: Arbeids- og inkluderingsdepartementet.
- Skatteetatens kontroll med merverdiavgift
Riksrevisjonen mener det kritikkverdig at Skatteetaten ikke i tilstrekkelig grad etterlever bestemmelsene i økonomireglementet om å forebygge og avdekke økonomisk kriminalitet. Det er også kritikkverdig at Skatteetaten ikke etterlever skatteforvaltningslovens bestemmelser om ilegging av tilleggsskatt etter meldingskontroller.
Ansvarlig departement: Finansdepartementet.

Ikke tilfredsstillende

- Anskaffelser i politiet
Riksrevisjonen mener det ikke er tilfredsstillende at politidistrikter og særorganer ikke gjennomfører og dokumenterer alle anskaffelser i tråd med anskaffelsesregelverket. Det er heller ikke tilfredsstillende at politiet har gjort avrop på rammeavtaler ut over avtalenes kunngjorte verdi og ikke har tilstrekkelige systemer og rutiner for å følge dette opp.
Ansvarlig departement: Justis- og beredskapsdepartementet.

Utdanningsdirektoratets økonomiske tilsyn av private barnehager og skoler

Riksrevisjonen mener det ikke er tilfredsstillende at Utdanningsdirektoratet ikke har etablert rutiner for å vurdere det samlede risikonivået for utvelgelse av tilsynsobjekter blant de private barnehagene og skolene. Det er heller ikke tilfredsstillende at halvparten av tilsynene som Utdanningsdirektoratet gjennomfører er dokumentasjonskontroller og ikke tilsyn av om midlene kommer barna og elevene til gode.
Ansvarlig departement: Kunnskapsdepartementet.

Bruk av tjenestekjøretøy i Statens vegvesen

Riksrevisjonen mener det ikke er tilfredsstillende at Statens vegvesen ikke sikrer at skattepliktig bruk av tjenestekjøretøy blir dokumentert. Det er dermed stor sannsynlighet for at Statens vegvesen ikke har innrapportert all skattepliktig bruk av tjenestekjøretøy til skattemyndighetene. Se kapittel 21.5.
Ansvarlig departement: Samferdselsdepartementet.

2.3 Riksrevisjonens vurdering av oppfølgingssaker

Saker som avsluttes

- Stortingets forutsetninger for gebyrfinansiering av offentlige tjenester
Ansvarlig departement: Finansdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og distriktsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Samferdselsdepartementet.
- Forståelig kommunikasjon i vedtaksbrev fra SPK og Nav
Ansvarlig departement: Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

-FØ som tjenesteleverandør og etterlevelse av krav til avstemminger i økonomiregelverket

Ansvarlig departement: Finansdepartementet.

- Kildeskatt på utbytte til utenlandske aksjonærer

Ansvarlig departement: Finansdepartementet.

- Informasjonssikkerhet og tilgjengeliggjøring av person- og helseopplysninger i helseregistre

Ansvarlig departement: Helse- og omsorgsdepartementet.

- Helsedirektoratets etterkontroller av helserefusjoner

Ansvarlig departement: Helse- og omsorgsdepartementet.

- Ny registerplattform og informasjonssikkerhet ved Brønnøysundregistrene

Ansvarlig departement: Nærings- og fiskeridepartementet.

- Nasjonal transportplan

Ansvarlig departement: Samferdselsdepartementet.

3. Revisjon av statsregnskapet

3.1 Statsregnskapet er i all vesentlighet riktig, med enkelte forbehold

3.1.1 Konklusjoner

Riksrevisjonen har revidert om statsregnskapet er uten vesentlig feilinformasjon, og om det er utarbeidet, presentert og avlagt i henhold til bevilgningsreglementet § 13.

Riksrevisjonen mener at statsregnskapet for 2024 i all vesentlighet er riktig, med enkelte forbehold:

Bevilgningsregnskapet er riktig avlagt, men det er usikkerhet om vesentlige beløp i årsregnskapet til Nav, og regnskapet kan inneholde feilinformasjon.
Kapitalregnskapet er riktig avlagt, men det er usikkerhet om vesentlige beløp i årsregnskapet til Nav, og regnskapet kan inneholde feilinformasjon.
Statsregnskapets oversikter over samtykker (fullmakter) til å inngå forpliktelser utover budsjettåret er ikke fullstendig presentert for ni departementer.

Riksrevisjonen har i tillegg kontrollert om det foreligger nødvendig hjemmel i henhold til bevilgningsreglementet § 5 når forvaltningen overskrider utgiftsbevilgninger.

Revisjonen viser at totalt 14 departementer og parlamentariske organer har uhjemlede merutgifter på til sammen over 960 mill. kroner.

3.1.2 Bakgrunn for revisjonen

Grunnloven § 75 bokstav k forutsetter at det for hvert budsjettår skal utarbeides og offentliggjøres et statsregnskap. Stortinget skal «utnevne fem revisorer som årlig skal gjennomse statens regnskaper og bekjentgjøre ekstrakter av dem ved trykken».

3.1.3 Statsregnskapet

Stortinget vedtar statsbudsjettet, og budsjettet inneholder fullmakter og pålegg om å bruke penger til de formålene som er bestemt og forutsatt. Statsregnskapet viser statens pengebruk målt opp mot statsbudsjettet, og består blant annet av innrapporterte tall og oversikter fra departementer og virksomheter.

3.1.4 Revisjon av statsregnskapet

Riksrevisjonen gjennomfører revisjon av statsregnskapet etter lov om Riksrevisjonen som et attestasjonsoppdrag i tråd med internasjonale standarder for etterlevelsesrevisjon (ISSAI 4000).

Revisjonen av statsregnskapet bygger på den finansielle revisjonen av årsregnskapene til departementene, virksomhetene og statlige fond. Riksrevisjonen bygger også på privat revisjon av blant annet Statens pensjonsfond utland (SPU) og statlige selskaper, der informasjon fra regnskapet gir grunnlag for posteringer i statsregnskapet.

3.1.5 Hva har Riksrevisjonen revidert, og hvilke kriterier ligger til grunn

Statsregnskapet for 2024 er presentert i Meld. St. 3 (2024–2025) og behandlet av finanskomiteen i Innst. 499 S (2024–2025).

Riksrevisjonen har revidert om statsregnskapet for 2024 på hvert av departementenes ansvarsområder er uten vesentlig feilinformasjon og om det er riktig utarbeidet, presentert og avlagt i henhold til bevilgningsreglementet § 13.

Riksrevisjonen har også revidert at relevant informasjon fra regnskapet for Statens pensjonsfond utland (SPU) og Statens pensjonsfond Norge (SPN), er presentert riktig i statsregnskapet.

Riksrevisjonen har i tillegg kontrollert om det foreligger nødvendig hjemmel i henhold til bevilgningsreglementet § 5 når forvaltningen overskrider utgiftsbevilgninger.

Fra 2024 har Riksrevisjonen utarbeidet en egen rapport for revisjonen av statsregnskapet. Rapporten har blitt sendt til alle departementene og er vedlagt Dokument 1.

3.1.6 Bevilgningsregnskapet er riktig avlagt, men det er usikkerhet om vesentlige beløp i årsregnskapet til Nav, og regnskapet kan inneholde feilinformasjon

Bevilgningsreglementet § 13 gir bestemmelser om hvordan statsregnskapet skal utformes og avlegges.

Revisjonen viser at bevilgningsregnskapet er avlagt etter kravene i § 13 og gir under hver budsjettpost opplysninger om

årets regnskapsførte utgifter og inntekter
overført beløp fra forrige år
total bevilgning i budsjettåret
overført beløp til neste år

Revisjonen viser videre at bevilgningsregnskapet kan inneholde vesentlig feilinformasjon. Arbeids- og velferdsetaten (Nav) har fått revisjonsberetning med forbehold fordi Riksrevisjonen ikke kan bekrefte 475 mrd. kroner i utbetalinger av tilskudd og stønader.

Utbetalingene som ikke lar seg bekrefte, utgjør en vesentlig del av bevilgningsregnskapet på Arbeids- og inkluderingsdepartementets og Barne- og familiedepartementets område. Totalt 448 mrd. kroner gjelder bevilgningsregnskapet for Arbeids- og inkluderingsdepartementet og 27 mrd. kroner gjelder bevilgningsregnskapet for Barne- og familiedepartementet. Dette utgjør henholdsvis 68 pst. og 38 pst. av de regnskapsførte utgiftene for Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Barne- og familiedepartementet.

Kapitalregnskapet er riktig avlagt, men det er usikkerhet om vesentlige beløp i årsregnskapet til Nav, og regnskapet kan inneholde feilinformasjon

Bevilgningsreglementet § 13 gir bestemmelser om hvordan statsregnskapet skal utformes og avlegges. Ettersom staten bruker kontantprinsippet i bevilgningsregnskapet, er det bare kontantbeholdninger (finanskapital) som inngår i kapitalregnskapet. Statens realkapital, bygg, anlegg og eiendommer, er holdt utenfor. Det er bare realkapital i forvaltningsbedrifter som er med. Skatte- og avgiftskrav og påløpte pensjonsforpliktelser er heller ikke tatt med.

Revisjonen viser at kapitalregnskapet for 2024 er avlagt i tråd med § 13 og gir oversikt over statens finansielle eiendeler og gjeld og viser sammenhengen med bevilgningsregnskapet.

Riksrevisjonen har gjennom den finansielle revisjonen imidlertid ikke vært i stand til å fastslå om beløpene i Navs mellomværende med staten utgjør en regnskapsmessig vesentlig feil. Dette betyr at kapitalregnskapet på området til Arbeids- og inkluderingsdepartementet kan inneholde vesentlig feilinformasjon.

Statsregnskapets oversikter over samtykker (fullmakter) til å inngå forpliktelser utover budsjettåret er ikke fullstendig presentert for ni departementer

I tilknytning til statsregnskapet skal det gis oversikter over samtykker til å overskride budsjett, til å pådra staten forpliktelser utover budsjettåret og til å ta opp lån, jf. bevilgningsreglementet § 13 fjerde ledd. Oversiktene skal også vise hvilke forpliktelser som er pådratt i henhold til samtykkene.

Revisjonen viser at departementene har utarbeidet oversikter som viser samtykker til å overskride budsjettet og til å ta opp lån.

Revisjonen viser imidlertid også at oversikten som viser samtykker til å pådra staten forpliktelser utover budsjettåret, ikke er fullstendig presentert for ni departementer. Stortinget har gitt 27 samtykker til å pådra staten forpliktelser utover budsjettåret som ikke er innrapportert.

Flere departementer opplyser at manglende innrapportering skyldes forglemmelse og/eller uklarheter knyttet til hva og hvordan slike samtykker fra Stortinget skal forstås og innrapporteres.

Departementene har gitt forklaringer på alle ikke-uvesentlige avvik mellom bevilgnings- og regnskapstall

Etter bevilgningsreglementet § 13 sjette ledd skal departementene gi Riksrevisjonen forklaringer om ikke-uvesentlige avvik mellom bevilgnings- og regnskapstall.

Riksrevisjonen har mottatt forklaringer til statsregnskapet fra alle departementene og Stortingets administrasjon. Revisjonen viser at departementene har gitt forklaringer til alle ikke-uvesentlige avvik mellom disponibel bevilgning og regnskap.

3.1.7 Staten har uhjemlede merutgifter på til sammen over 960 mill. kroner

Grunnloven § 75 bokstav d slår fast at det er opp til Stortinget å bevilge pengesummene som er nødvendige for å dekke statens utgifter. Bevilgningsreglementet, vedtatt av Stortinget, er bestemmende for både Stortinget og Kongen i statsråd som øverste representant for forvaltningen. Det følger av bevilgningsreglementet § 5 første og annet ledd at bevilgningsvedtakene skal knyttes til hver enkelt utgiftspost, og at utgiftsbevilgninger ikke kan overskrides med mindre det foreligger hjemmel til dette.

Revisjonen viser at totalt 14 departementer og parlamentariske organer har merutgifter på til sammen over 960 mill. kroner uten at Stortinget har gitt hjemmel til å overskride utgiftsbevilgningen (uhjemlede merutgifter).

Revisjonen viser at flere departementer har brukt hele eller deler av driftsbevilgning tiltenkt lønnskompensasjon, til å dekke andre utgifter i 2024. Uhjemlede merutgifter for ytelser etter lov om folketrygd gjelder bevilgninger som ikke har stikkordet «overslagsbevilgning». For arbeidsmarkedstiltak opplyser departementet at uhjemlede merutgifter gjelder økt aktivitetsnivå og raskere utbetaling etter ny løsning for tiltaket lønnstilskudd.

3.1.8 Statsregnskapets nøkkeltall («ekstrakter»)

Med utgangspunkt i totale utgifter i bevilgningsregnskapet på 2 952 milliarder kroner inngår ikke overføring til Statens pensjonsfond utland med 702 mrd. kroner eller finanstransaksjoner (lånetransaksjoner) som gjelder fondet med 43 mrd. kroner, totalt 745 mrd. kroner.

Med utgangpunkt i oljekorrigerte utgifter på 1 905 mrd. kroner inngår lånetransaksjoner som ikke gjelder fondet med 254 mrd. kroner og utgifter til petroleumsvirksomheten med 48 mrd. kroner, totalt 302 mrd. kroner. Totale utgifter presentert utgjør da 2 207 mrd. kroner i 2024.

Folketrygden med utbetalinger til pensjoner, sykepenger, dagpenger og foreldrepenger utgjør en stor andel av statsregnskapets totale utgifter. Disse utgiftene ligger i hovedsak under Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Departementet hadde utgifter på 658 mrd. kroner i 2024. Videre er det Helse- og omsorgsdepartementet, med overføringer til regionale helseforetak, og Kommunal- og distriktsdepartementet, med rammeoverføringer til kommuner og fylkeskommuner, som har de største utgiftene.

Inntekter 2024

Bevilgningsregnskapet for 2024 viser totale inntekter på 2 952 mrd. kroner.

I 2024 utgjør petroleumsinntektene den største inntektskilden i bevilgningsregnskapet med brutto 751 mrd. kroner. Inntektene fra petroleumsvirksomheten er skatter og avgifter på utvinning, aksjeutbytte fra Equinor ASA og inntekter fra Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE). Disse inntektene inngår i netto kontantstrøm som overføres til Statens pensjonsfond utland.

Inntekter for staten kommer i hovedsak fra skatter og avgifter. Skatt på formue og inntekt er 445 mrd. kroner. Det er merverdiavgift, arbeidsgiveravgift og trygdeavgift som er de største avgiftene til staten. Inntekter fra skatter og avgifter blir regnskapsført på Finansdepartementets område i statsregnskapet.

Når det tas hensyn til overføring fra Statens pensjonsfond utland med 346 mrd. kroner, lånetransaksjoner med 282 mrd. kroner og petroleumsinntekter med 751 mrd. kroner, utgjør statens oljekorrigerte inntekter 1 573 mrd. kroner.

Kapitalregnskapet

Kapitalregnskapet skal gi en oversikt over statens eiendeler og gjeld med hovedvekt på finansielle eiendeler, gjeld og egenkapital. De beløpsmessig største eiendelene i 2024 er Statens pensjonsfond utland med 19 735 mrd. kroner og Statens pensjonsfond Norge med 381 mrd. kroner. Ellers består statens eiendeler av utlån og fast kapital i statens forvaltningsbedrifter og verdipapirer. Den største gjeldsposten er statsgjelden, som per 31. desember 2024 er på 774 mrd. kroner. Statsgjelden består av langsiktige lån, kortsiktige markedspapirer og andre kortsiktige lån.

Statens eiendeler totalt har økt med 4 101 mrd. kroner i 2024. Statens pensjonsfond utland har økt med 3 974 mrd. kroner, mens Statens pensjonsfond Norge har økt med 27 mrd. kroner.

3.2 Økonomiske analyser

3.2.1 Konklusjoner

Beregningene i Perspektivmeldingen 2024 viste at fra rundt 2030 vil det oppstå en ubalanse mellom veksten i inntekter og utgifter i statsregnskapet. Denne ubalansen vil forsterke seg over tid, slik at finanspolitikken vil ha et stort og tiltakende inndekningsbehov framover. Det ble beregnet at inndekningsbehovet kommer til å tilsvare at utgiftene vil vokse med 7 mrd. 2024-kroner mer enn inntektene hvert år fram til 2060.
Beregningene er usikre, og inndekningsbehovet kan bli både mindre og betydelig større. Flere av forutsetningene i referansebanen i Perspektivmeldingen kan bli krevende å oppnå, og det kan heller ikke utelukkes at det kan skje et varig fall i verdien av Statens pensjonsfond utland, eller at blant annet geopolitisk risiko påvirker de økonomiske forholdene i Norge negativt.
Bruken av fondsmidler målt ved strukturelt oljekorrigert underskudd, har økt kraftig siden innføringen av handlingsregelen i 2001, fra 64 mrd. faste 2024-kroner i 2002 til 415 mrd. kroner i 2024 og med en ytterligere budsjettert økning i 2025.
Utgiftene i statsregnskapet har økt kraftig etter århundreskiftet. Utgiftene til folketrygden står for en stor del av økningen. Utgifter til alderspensjon har økt mest, men også utgiftene til uføretrygd har økt betydelig.
Økningen i bruk av fondsmidler har stort sett vært innenfor forventet realavkastning for Statens pensjonsfond utland, som formulert i handlingsregelen. Bruken av fondsmidler har imidlertid kunnet øke fordi realavkastningen på Statens pensjonsfond utland har vært markant høyere enn forventet siden midten av 2010-tallet. Den kraftige økningen i verdien av Statens pensjonsfond utland har skapt et større handlingsrom innenfor handlingsregelen. Dette handlingsrommet har i stor grad blitt brukt. Det kan dermed se ut som at det i begrenset grad har blitt lagt vekt på handlingsregelens krav om at særskilt store endringer i fondsverdien ikke umiddelbart bør gi store endringer i bruken av fondsmidler.
Den økte bruken av fondsmidler har sammenheng med at underskuddet på statsregnskapet utenom petroleum og lånetransaksjoner øker. Underskuddet har økt i faste kroner, som andel av BNP og som andel av utgifter. Dette gjør finansieringen av velferdsstaten sårbar for fall i finansmarkedene. Et fall i fondsverdien vil øke det framtidige inndekningsbehovet, alt annet likt.
Bruk av fondsmidler er krevende å reversere, selv i gode tider, og økt bruk av fondsmidler nå vil kunne skape utgiftsforpliktelser i framtiden. Den økte bruken av fondsmidler kunne alternativt blitt stående i fondet. Det ville isolert sett ha økt fondets verdi og med det økt den framtidige avkastningen i fondet, noe som ville ha gjort det lettere å finansiere den sterke utgiftsveksten som forventes i årene framover.

3.2.2 Riksrevisjonens oppdrag

Etter Riksrevisjonsloven § 1 skal Riksrevisjonen «bidra til den demokratiske kontrollen med at statens ressurser forvaltes forsvarlig og effektivt og i tråd med Stortingets vedtak og forutsetninger». Den jevnlige perspektivmeldingen som fremmes av ulike regjeringer, gir en analyse av statens langsiktige økonomiske utfordringer. I innstillingen til Perspektivmeldingen 2024 (Innst. 180 S for 2024–2025) uttaler en enstemmig finanskomite i Stortinget at «å løse utfordringene som skisseres i perspektivmeldingen, vil være grunnleggende for utviklingen og velferden i Norge i tiårene vi står overfor». Riksrevisjonen ser det som en viktig del av sitt oppdrag å sette søkelyset på disse utfordringene og den langsiktige bærekraften i statens finanser.

Riksrevisjonen baserer sitt arbeid på de internasjonale revisjonsstandardene som er utarbeidet av The International Organization of Supreme Audit Institutions (INTOSAI). INTOSAI oppfordrer riksrevisjonene til å være «en troverdig kilde til uavhengig og objektiv innsikt og veiledning for å støtte gunstige endringer i offentlig sektor». INTOSAI peker videre på at riksrevisjoner kan sette sterkere søkelys på risikoområder av nasjonal og internasjonal interesse og bevisstgjøre om slik risiko. I dette arbeidet kan det vurderes om det skal utarbeides produkter med et framoverskuende perspektiv hvor man sammenstiller resultater både fra revisjon og fra det som ikke er rene revisjoner. Dette omfatter blant annet økonomiske analyser.

Riksrevisjonens økonomiske analyser er gjengitt i kapittel 3.4 i Riksrevisjonens dokument.

Statsrådens svar

Riksrevisjonen oversendte kapittel 3.4 til Finansdepartementet 17. oktober 2025. Finansministerens svar av 6. november 2025 følger i vedlegg til Riksrevisjonens dokument.

Riksrevisjonens uttalelse til statsrådens svar

Riksrevisjonen merker seg at finansministeren uttaler: «At Riksrevisjonen nå legger fram en analyse som setter søkelys på den langsiktige bærekraften i statens finanser og utfordringer som Finansdepartementet beskrev i perspektivmeldingen, vil være verdifullt både for politiske beslutningstakere og offentligheten.»

4. Revisjon av årsregnskapene

4.1 Årsregnskapene er i all vesentlighet riktige

4.1.1 Konklusjoner

Riksrevisjonen mener at med unntak av ti er alle årsregnskapene for departementene og underliggende virksomheter i all vesentlighet riktige.

220 av 230 årsregnskap er i all vesentlighet uten vesentlige feil og mangler.
10 årsregnskap kan inneholde vesentlige feil og mangler: Nav, Forsvaret, Forsvarsbygg, Direktoratet for medisinske produkter, Folkehelseinstituttet, Kriminalomsorgsdirektoratet, Svalbards miljøvernfond, Mattilsynet, Havforskningsinstituttet og Statens vegvesen.
Ved revisjon av fem årsregnskaper har vi avdekket andre forhold, som er omtalt i revisjonsberetningene.

Med utgangspunkt i revisjonen av årsregnskapene har Riksrevisjonen to nye saker om

Sametingets lånegaranti – kritikkverdig
Navs tilgangskontroller og logging – ikke tilfredsstillende

4.1.2 Bakgrunn

Riksrevisjonen har ansvar for å revidere alle årsregnskapene som departementene, de statlige virksomhetene og andre regnskapspliktige enheter i staten har avlagt.

Målet med revisjonene er å bekrefte at årsregnskapene ikke inneholder vesentlige feil, verken regnskapsmessige feil eller misligheter. Konklusjonene for hvert enkelt årsregnskap blir presentert i en revisjonsberetning som sendes til virksomhetene og offentliggjøres sammen med årsrapporten. Alle regnskapspliktige virksomheter i staten som Riksrevisjonen reviderer, har mottatt en revisjonsberetning.

Vesentlige feil og mangler i årsregnskapet innebærer at feil og mangler, enkeltvis eller samlet, med rimelighet kan forventes å påvirke de beslutningene brukerne foretar på grunnlag av årsregnskapet. (Kilde: Riksrevisjonsloven § 4-3 første ledd og ISSAI 200 Prinsipper for finansiell revisjon).

Dersom revisor anser det som nødvendig å kommunisere et annet forhold enn dem som er presentert eller beskrevet i regnskapet, skal revisor tilføye et avsnitt om «andre forhold» i revisjonsberetningen. Dette er forhold som kan være relevante for brukernes forståelse av den gjennomførte revisjonen, revisorens oppgaver og plikter eller revisjonsberetningen.

Revisjonsberetningen inneholder resultatet av revisjonen av årsregnskapet og vurderingen av årsrapporten, og eventuelt andre forhold Riksrevisjonen har tatt opp med virksomheten ved revisjon av årsregnskapet.

4.1.3 220 av 230 årsregnskaper er uten vesentlige feil og mangler

Årsregnskapet skal gi et grunnlag for Stortingets kontroll med hvordan bevilgningene er disponert, og for analyser av virksomhetens aktiviteter. Pålitelig regnskapsinformasjon er et viktig virkemiddel for å sikre åpenhet om hvordan offentlige midler brukes, og at folk har tillit til forvaltningen.

For 2024 har Riksrevisjonen revidert 230 årsregnskaper. Revisjonen viser at årsregnskapene i hovedsak er utarbeidet og avlagt i tråd med kravene i økonomiregelverket for staten, rundskriv R-115 fra Finansdepartementet om utarbeidelse og avleggelse av statlige virksomheters årsregnskap og krav fra det overordnede departementet.

Riksrevisjonen har kontrollert om årsregnskapene viser virksomhetens disponible bevilgninger for 2024, regnskapsførte utgifter og inntekter for 2024, samt eiendeler og gjeld per 31. desember 2024.

Innen 2027 skal alle virksomheter i staten i tillegg presentere et periodisert regnskap i tråd med statlige regnskapsstandarder (SRS). For 2024 var det i alt 110 virksomheter som presenterte regnskapet sitt etter disse standardene. Riksrevisjonen har kontrollert om disse årsregnskapene er presentert i tråd med de statlige regnskapsstandardene (SRS).

Videre har Riksrevisjonen kontrollert at forvalterne av statlige fond har avlagt eget årsregnskap for fond i tråd med regelverket.

4.1.4 Antall årsregnskap som kan ha vesentlige feil og mangler 2020–2024

Tabellen nedenfor viser antall årsregnskap hvor Riksrevisjonen har påpekt at det kan være vesentlige feil og mangler, de siste fem årene, fordelt på de enkelte departementene.

Antall årsregnskaper som kan ha vesentlige feil og mangler, 2020–2024

År	2020	2021	2022	2023	2024
AID	0	0	0	0	1
BFD	0	0	0	0	0
DFD	-	-	-	-	0
ED	0	0	0	0	0
FIN	0	0	0	1	0
FD	1	0	0	2	2
HOD	0	0	1	1	2
JD	0	0	1	1	1
KLD	0	0	0	1	1
KDD	0	0	1	0	0
KUD	0	0	1	0	0
KD	0	1	1	0	0
LMD	0	0	0	0	1
NFD	0	1	1	1	1
SD	0	2	0	0	1
UD	0	0	0	0	0
SMK	0	0	0	0	0
Stortinget	0	0	0	0	0
Totalt	1	4	6	7	10

4.1.5 Ti årsregnskaper kan inneholde vesentlige feil og mangler

For 2024 har Riksrevisjonen avgitt revisjonsberetning med forbehold for 10 av 230 årsregnskap.

Revisjonen må i stor grad bygges på intern kontroll som er etablert for transaksjoner i regnskapet. Dersom det er svakheter i denne internkontrollen, kan Riksrevisjonen ikke uttale seg om aktuelle beløp i regnskapet er uten vesentlige feil og mangler. Dette gjelder for seks av revisjonsberetningene.

Riksrevisjonen har også gitt forbehold fordi det er feil i bokføring i eksternfinansierte prosjekter og bygge- og anleggsprosjekter, fordi det er benyttet feil regnskapsprinsipp for bokføring, fordi det ikke avsatt korrekt i regnskapet for usikre forpliktelser, og fordi inntekter er bokført som feil type inntekter.

Nav / Arbeids- og velferdsetaten (Arbeids- og inkluderingsdepartementet)

Riksrevisjonen kan ikke bekrefte utbetalinger av 475 mrd. kroner til tilskudd og stønader på grunn av betydelige svakheter i internkontrollen i datasystemene for alderspensjon, uføretrygd, avtalefestet pensjon og foreldrepenger.

Forsvaret (Forsvarsdepartementet)

Riksrevisjonen kan ikke bekrefte varebeholdninger på grunn av svakheter i den interne kontrollen for å følge opp varebeholdninger. I tillegg har Forsvaret ikke avsatt korrekt i regnskapet for usikre forpliktelser og anvender feil regnskapsprinsipp for bokføring av forskudd til leverandører.

Forsvarsbygg (Forsvarsdepartementet)

Påløpte kostnader og tilhørende inntekter fra bevilgning i bygge- og anleggsprosjekter er bokført feil.

Direktoratet for medisinske produkter (Helse- og omsorgsdepartementet)

Innbetalinger for prosjekter og tjenester og gebyrinntekter er bokført feil.

Folkehelseinstituttet (Helse- og omsorgsdepartementet)

Riksrevisjonen kan ikke bekrefte bokførte beløp for kjøp, salg og beholdning av vaksiner, på grunn av feil og svakheter i varelagersystemet SD2.

Kriminalomsorgsdirektoratet (Justis- og beredskapsdepartementet)

Riksrevisjonen kan ikke bekrefte de regnskapsførte inntektene fra arbeidsdriften, på grunn av svakheter i rutiner for å sikre at alt kreditt- og kontantsalg blir registrert og bokført i regnskapet.

Svalbards miljøvernfond (Klima- og miljødepartementet)

Riksrevisjonen kan ikke bekrefte de regnskapsførte gebyrinntektene, på grunn av svakheter i internkontrollrutiner som skal sikre at alle gebyrinntekter fra tilreisende med turistskip blir registrert og bokført.

Mattilsynet (Landbruks- og matdepartementet)

Riksrevisjonen kan ikke bekrefte alle bokførte inntekter fra gebyrer på grunn av svakheter i internkontroll som skal sikre korrekt inntektsføring av gebyrer for grensekontroller.

Havforskningsinstituttet (Nærings- og fiskeridepartementet)

Riksrevisjonen kan ikke bekrefte bokførte inntekter og utgifter for eksternfinansiert virksomhet, på grunn av manglende sporbarhet til prosjektregnskapet. Det er også mangler i føring av innbetalte forskudd til balansen og avregning av inntekter i forhold til utgifter.

Statens vegvesen (Samferdselsdepartementet)

Billettinntekter og tilskudd er bokført med brutto beløp i kontantregnskapet, mens faktisk utbetaling, kontantstrømmen, er et nettobeløp.

Ved revisjon av fem årsregnskaper har Riksrevisjonen avdekket andre forhold, som er omtalt i revisjonsberetningene

I revisjonen av årsregnskapene for 2024 har Riksrevisjonen tatt opp andre forhold som har kommet fram i revisjonen, men som ikke har betydning for Riksrevisjonens konklusjon om årsregnskapet.

Andre forhold i revisjonsberetningen. Riksrevisjonen kommuniserer med brukerne av regnskapet gjennom revisjonsberetningen. Vesentlige forhold som har kommet fram i revisjonen av årsregnskapet, blir omtalt under delen Andre forhold. Et eksempel er dersom det gjennom vurdering av årsregnskapsoppstillingene blir avdekket og konstatert vesentlig brudd på bevilgningsreglemente

Andre forhold har blitt omtalt i revisjonsberetningen til Arbeids- og velferdsetaten, Barneverns- og helsenemnda, Kriminalomsorgsdirektoratet, Internasjonalt reindriftssenter og Norsk nukleær dekommisjonering.

4.1.6 Med utgangspunkt i revisjon av årsregnskapene har vi to nye saker med kritikk

Sametinget har gitt lånegaranti i strid med gjeldende regelverk – kritikkverdig.
Nav har ikke etablert tilgangskontroller og logging i tråd med kravene i økonomiregelverket – ikke tilfredsstillende.

4.2 Komiteens generelle merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ronny Aukrust, Sverre Myrli, Kari Baadstrand Sandnes og Lise Selnes, fra Fremskrittspartiet, lederen Per-Willy Amundsen, Pål Morten Borgli, Lars Rem og Aina Stenersen, fra Høyre, Ove Trellevik, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken, fra Senterpartiet, Geir Pollestad, fra Rødt, Hege Bae Nyholt, fra Miljøpartiet De Grønne, Julie E. Stuestøl, og fra Kristelig Folkeparti, Jonas Andersen Sayed, viser til Dokument 1 (2025–2026) Riksrevisjonens årlige rapportering til Stortinget om regnskapsrevisjon.

Komiteen merker seg at Riksrevisjonens gjennomgang viser at statsregnskapet i all vesentlighet er riktig, med enkelte forbehold. Komiteen merker seg videre at Riksrevisjonen for 2024 har revidert 230 årsregnskaper for departementer, statlige virksomheter og fond, herunder Sametinget. Revisjonen viser at årsregnskapene i hovedsak er utarbeidet og avlagt i tråd med kravene i økonomiregelverket for staten, rundskriv R-115 fra Finansdepartementet om utarbeidelse og avleggelse av statlige virksomheters årsregnskap og krav fra det overordnede departementet. Komiteen registrerer at Riksrevisjonen har funnet at det kan være vesentlige feil eller mangler i ti av de 230 årsregnskapene.

Komiteen merker seg at Riksrevisjonen har rapportert fem nye saker som har utløst kritikk i forbindelse med revisjon av disposisjonene.

Komiteen merker seg videre at Riksrevisjonen har fulgt opp og avsluttet åtte saker som tidligere er rapportert til Stortinget.

Komiteen viser til Riksrevisjonens konklusjoner om statsregnskapet:

«Riksrevisjonen mener at statsregnskapet for 2024 i all vesentlighet er riktig, med enkelte forbehold:

Bevilgningsregnskapet er riktig avlagt, men det er usikkerhet om vesentlige beløp i årsregnskapet til Nav, og regnskapet kan inneholde feilinformasjon.

Kapitalregnskapet er riktig avlagt, men det er usikkerhet om vesentlige beløp i årsregnskapet til Nav, og regnskapet kan inneholde feilinformasjon.

Statsregnskapets oversikter over samtykker (fullmakter) til å inngå forpliktelser utover budsjettåret er ikke fullstendig presentert for ni departementer.

Riksrevisjonen har i tillegg kontrollert om det foreligger nødvendig hjemmel i henhold til bevilgningsreglementet § 5 når forvaltningen overskrider utgiftsbevilgninger.

Revisjonen viser at totalt 14 departementer og parlamentariske organer har uhjemlede merutgifter på til sammen over 960 mill. kroner.»

Komiteen merker seg konklusjonene og slutter seg til disse. Komiteen viser ellers til sine merknader knyttet til det enkelte departement.

Komiteen viser videre til Riksrevisjonens konklusjoner til årsregnskapene:

«Riksrevisjonen mener at med unntak av ti er alle årsregnskapene for departementene og underliggende virksomheter i all vesentlighet riktige.

220 av 230 årsregnskap er i all vesentlighet uten vesentlige feil og mangler.

10 årsregnskap kan inneholde vesentlige feil og mangler: Nav, Forsvaret, Forsvarsbygg, Direktoratet for medisinske produkter, Folkehelseinstituttet, Kriminalomsorgsdirektoratet, Svalbards miljøvernfond, Mattilsynet, Havforskningsinstituttet og Statens vegvesen.

Ved revisjon av fem årsregnskaper har vi avdekket andre forhold, som er omtalt i revisjonsberetningene.

Med utgangspunkt i revisjonen av årsregnskapene har Riksrevisjonen to nye saker om

Sametingets lånegaranti – kritikkverdig

Navs tilgangskontroller og logging – ikke tilfredsstillende.»

Komiteen merker seg konklusjonene og slutter seg til disse. Komiteen viser ellers til sine merknader knyttet til det enkelte departement og underliggende virksomheter.

Riksrevisjonen viser til at bevilgningsregnskapet for 2024 viser totale inntekter på 2 952 mrd. kroner og at petroleumsinntektene utgjør den største inntektskilden med brutto 751 mrd. kroner. Når det tas hensyn til overføring fra Statens pensjonsfond utland med 346 mrd. kroner, lånetransaksjoner med 282 mrd. kroner og petroleumsinntekter med 751 mrd. kroner, utgjør statens oljekorrigerte inntekter 1 573 mrd. kroner.

Komiteen registrerer at Riksrevisjonen for første gang legger frem vurderinger og økonomiske analyser av Norges finanspolitiske bærekraft. Det fremgår av innledningen til Dokument 1 (2025–2026):

«Riksrevisjonen skal bidra til den demokratiske kontrollen med at statens ressurser forvaltes forsvarlig og effektivt og i tråd med Stortingets vedtak og forutsetninger. Den internasjonale organisasjonen for riksrevisjoner, INTOSAI, oppfordrer riksrevisjonene til å være en troverdig kilde til uavhengig og objektiv innsikt og veiledning for å støtte positiv endring i offentlig sektor.»

Neste kapittel