Komiteens merknader
Komiteen,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ulvar Akselsen, Anne Hagenborg, lederen
Mani Hussaini, Torbjørn Vereide og Solveig Vik, fra Fremskrittspartiet, Kristoffer
Sivertsen, Rikard Spets, Morten Stordalen og Tor Mikkel Wara, fra
Høyre, Kari Sofie Bjørnsen og Aleksander Stokkebø, fra Sosialistisk
Venstreparti, Lars Haltbrekken, fra Senterpartiet, Ole Herman Sveian,
fra Rødt, Sofie Marhaug, fra Miljøpartiet De Grønne, Frøya Skjold Sjursæther,
og fra Venstre, Marit Vea, viser til Representantforslag 31
S (2025–2026) om stabile rammevilkår for mer småkraft, som ber regjeringen sikre
at innslagspunktet for grunnrenteskatt og naturressursskatt på vannkraft
ikke senkes fra dagens nivå.
Komiteen viser til
at det i Prop. 1 LS (2025–2026) omtales et høringsforslag om reduksjon
av nedre grense i grunnrenteskatten og naturressursskatten for vannkraft.
Forslaget er sendt på høring med frist 15. januar 2026 med foreslått
virkning fra inntektsåret 2027. Komiteen viser
til at energiministeren har fått innspill fra finansministeren i
sitt svarbrev til komiteen (3. desember 2025), ettersom forslaget
omhandler skattepolitikk.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet og Venstre viser
til at Norge trenger mer kraftproduksjon for å legge til rette for
økt verdiskaping, lavere strømpriser og kostnadseffektive utslippskutt. Disse medlemmer viser til at mindre vannkraftverk,
såkalte småkraftverk, bidrar med 12 TWh lokal kraftproduksjon i
Norge. Dette tilsvarer om lag 8 pst. av Norges totale kraftproduksjon.
Disse medlemmer viser
til at regjeringens høringsforslag om å senke grensen for grunnrente
på mindre vannkraftverk fra 10 MVA til 1,5 MVA har skapt stor usikkerhet
for småkraftselskapene, deres ansatte og bransjens underleverandører.
En slik skatteøkning vil både ha konsekvenser for eksisterende vannkraftverk som
allerede er bygget og i drift, og kunne medføre færre nye etableringer. Disse medlemmer viser til at flere planlagte
og pågående småkraftprosjekter ble satt på vent som følge av regjeringens
forslag.
Disse medlemmer vil
understreke at det er avgjørende at Norge er et trygt land å investere
i, også innen ren norsk vannkraft og fornybar energi, med stabile
og forutsigbare rammevilkår.
Disse medlemmer fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre
at innslagspunktet for grunnrenteskatt og naturressursskatt på vannkraft ikke
senkes fra dagens nivå i inneværende stortingsperiode.»
Disse medlemmer viser
til at videre utbygging av småkraft er viktig for å styrke kraftbalansen
frem mot 2030. Disse medlemmer har samtidig
merket seg at Norges vassdrags og energidirektorat (NVE) har en
lang kø av omsøkte småkraftprosjekter. Det er nødvendig å sikre
kortere saksbehandlingstid for å utnytte potensialet i småkraft
ytterligere i årene som kommer. Samtidig er det også viktig at en
slik prioritering ikke går på bekostning av raskere utbygging av
store vannkraftprosjekter som man vet effektivt kan styrke kraftbalansen.
Disse medlemmer fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
instruere Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) om å prioritere
raskere saksbehandling av småkraftkonsesjoner hvor disse effektivt
kan styrke kraftbalansen.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Rødt peker på at vannressursene er
begrenset og stedbundne, og at det dermed er rimelig med en grunnrenteskatt
som tilfaller fellesskapet. Disse medlemmer mener
at skattereglene bør utformes slik at kraftverkene utnytter kraftpotensialet
skikkelig når det først bygges ut. Dagens grense virker ikke slik. Disse medlemmer viser til figur 4.2 i
Høringsnotat – redusert nedre grense i grunnrenteskatten og naturressursskatten
for vannkraft (Finansdepartementet, 15. oktober 2025), der det går
klart frem at mange kraftverk er justert ned både ved dagens nedre
grense og ved de tidligere nivåer for nedre grense. I statsrådens
svarbrev av 3. desember 2025 til komiteen kan vi også lese følgende
uttalelse fra finansministeren:
«Fra og med 2020 til august i år, har
det blitt satt i drift 180 kraftverk under nedre grense (om lag
10 MW), mens det bare er satt i drift ett kraftverk mellom 10 og
20 MW. Kraftverkseiere har også åpent uttrykt at nedre grense er
en årsak til at kraftutbygginger nedjusteres. Verdifull fornybar
kraftproduksjon går dermed tapt, og de samlede miljøkonsekvenser
kan da bli større enn nødvendig.»
Komiteens
medlemmer fra Arbeiderpartiet og Miljøpartiet De Grønne viser
til at småkraft samlet gir et viktig bidrag til kraftforsyningen. Disse medlemmer mener det er viktig at
småkraftprosjekter også gis prioritert i NVEs saksbehandling, men
slik at det ikke forsinker konsesjonsbehandling av større prosjekter.
Disse medlemmer fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge
for at viktige småkraftprosjekter også gis prioritet i NVEs saksbehandling,
men slik at dette ikke forsinker konsesjonsbehandling av større
prosjekter.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser
til statsråd Aaslands svarbrev til komiteen med uttalelse fra finansministeren.
Der står det blant annet:
«Fornybar kraftproduksjon må forene verdiskaping med
naturhensyn. Både små og store kraftutbygginger har miljøkonsekvenser
i større eller mindre grad. Når kraftutbygginger nedjusteres til
under nedre grense for grunnrenteskatt, blir produksjonen i kraftverk
redusert. For et gitt nivå på ny kraftproduksjon må det dermed bygges
ut flere kraftverk, og samlede miljøkonsekvenser kan da bli større
enn nødvendig.»
Komiteens medlemmer fra
Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser videre til Miljødirektoratet
som understreker at kraftutbygging har stått for 55–60 pst. av nedbyggingen
av den inngrepsfrie naturen de siste 10–15 årene. Småkraften er
en del av dette regnestykket. NRK publiserte en oversikt over småkraftutbyggingen
(15. februar 2025), der de blant annet hadde gjort følgende regnestykke:
«De store kraftverkene leverer fem ganger
så mye strøm som de små, for hver kilometer elv i rør. Fra små kraftverk
får vi 6.6 GWh per elvekilometer. Fra de store: 33.7 GWh.»
Disse medlemmer mener
at nytteverdien per kilometer lagt i rør også må spille inn i diskusjonen
om skattegrunnlaget.
Disse medlemmer viser
til at Dagens Næringsliv i 2022 avslørte at 250 småkraftverk er
eid fra skatteparadis («Hvem eier Norge?», Dagens Næringsliv 25.
november 2022). I 2024 kunne Europower fortelle at det utenlandske
eierskapet har økt med 50 pst. de siste fire årene (Europower, 27.
mars 2024). Disse medlemmer mener det
er grunn til bekymring for dårlig innrettet beskatning når småkraft
blir et lukrativt investeringsobjekt for utenlandske eiere som gjemmer
bort penger i skatteparadis.
Komiteens medlem
fra Miljøpartiet De Grønne mener regjeringens forslag om reduksjon
av nedre grense i grunnrenteskatt ikke bør gjelde for småkraftanlegg
som allerede har fått konsesjon, og der investeringsbeslutning er
tatt på bakgrunn av gjeldende rammevilkår. Dette
medlem mener samtidig at det er relevante argumenter for justeringer
i grunnrenteskatten og vil derfor ikke støtte forslaget om å frede
dagens skattenivå ut stortingsperioden. Miljøpartiet De Grønne vil
ta endelig stilling til endringer i småkraftskatten dersom et slikt
forslag legges frem.
Dette medlem vil
understreke at utbygging av småkraft har bidratt til økt produksjon
av fornybar energi de siste tiårene, samtidig som en del av prosjektene
har utløst store naturinngrep – i mange tilfeller har utbyggingen
rammet urørt natur med stor tetthet av rødlistearter. Dette medlem mener regjeringen må skjerpe
naturkravene til småkraftprosjekter for å unngå tap av verdifull
natur, samtidig som det bør legges bedre til rette for at småkraft
med liten eller ingen negativ effekt på naturen kan realiseres.
Dette medlem har
merket seg at konsesjonsbehandlingen av småkraft ofte tar svært
lang tid og at saker ofte ligger lenge på vent uten at tidsbruken
gir gevinst i form av økt involvering og demokratisk forankring. Dette medlem anerkjenner behovet for
raskere saksbehandling av småkraftverk, slik at utbygger og andre
berørte unngår langvarige og uavklarte prosesser som kan være ressurskrevende
for alle parter.