Innledning

I dokumentet fremmes følgende forslag:

1. Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et forslag til nasjonalt konsesjonssystem for datasentre, med kriterier som stiller krav om samfunnsnytte, om åpenhet om eierskap til datasenteret og kundene og om utnyttelse av spillvarmen.

2. Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et forslag om forbud mot etablering av datasentre for kryptovaluta.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslaget.

Komiteens behandling

Komiteen har i brev av 3. desember 2025 til Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet ved statsråd Karianne O. Tung bedt om en vurdering av forslaget. Statsrådens uttalelse følger av vedlagte brev av 16. desember 2025. Komiteen har invitert til og mottatt skriftlige høringsinnspill i saken.

Sakens dokumenter er tilgjengelige på sakssiden på stortinget.no.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Anne Hagenborg, lederen Mani Hussaini, Linda Monsen Merkesdal, Torbjørn Vereide og Solveig Vik, fra Fremskrittspartiet, Kristoffer Sivertsen, Rikard Spets, Morten Stordalen og Tor Mikkel Wara, fra Høyre, Kari Sofie Bjørnsen og Aleksander Stokkebø, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken, fra Senterpartiet, Ole Herman Sveian, fra Rødt, Sofie Marhaug, fra Miljøpartiet De Grønne, Frøya Skjold Sjursæther, og fra Venstre, Grunde Almeland, viser til at ekomloven definerer datasentre som anlegg som brukes for å innplassere, tilkoble og drifte IT- og nettverksutstyr for datalagring, dataprosessering eller dataoverføring. Siden 1. januar 2025 har kommersielle datasenteroperatører plikt til å registrere seg hos departementet før virksomheten starter opp. Per 5. januar 2026 har 88 datasentre registrert seg hos Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom). 54 av disse driftes av kommersielle operatører, og 34 er såkalte virksomhetsinterne datasentre. Nkom opplyser videre at ved 8 av datasentrene går mellom 30 og 100 pst. av strømforbruket til kryptovalutautvinning.

Komiteen viser til at man i dette forslaget foreslår å innføre et nasjonalt konsesjonssystem for etablering av datasentre, slik at staten kan regulere antall, plassering, åpenhet om eierskap og utnyttelse av spillvarme. Forslagsstillerne ber også om et forbud mot datasentre som brukes til utvinning kryptovaluta.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Venstre, viser til at den digitale infrastrukturen er avgjørende for samfunnsutviklingen. Datasentre har blitt en del av den grunnleggende digitale infrastrukturen, og interessen for å etablere datasentre i Norge har økt betydelig. Etter flertallets syn er det er avgjørende at Norge har tilgang til, og kompetanse på, denne infrastrukturen, for å styrke digital suverenitet, digital sikkerhet og nasjonal beredskap og for å bidra til innovasjon, verdiskaping og økt konkurransekraft. Dette gjelder ikke minst for trygg utvikling av kunstig intelligens.

Flertallet registrerer at det er stor interesse for etablering av datasentre i Norge. Videre deler flertallet bekymringen om rask etablering av kraftkrevende datasentre og hvilke konsekvenser dette kan få for kraftsystemet. For flertallet er det viktig at datasentre i Norge brukes til samfunnsnyttige formål, og å bygge opp under industrietablering og digital sikkerhet.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, mener derfor det er viktig at regjeringen grundig vurderer den samfunnsmessige nytten av ulike datasenteretableringer og hvilke virkninger disse har med tanke på sysselsetting, verdiskaping og andre samfunnsområder som for eksempel kraftsystemet.

På bakgrunn av dette fremmer dette flertallet følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere den samfunnsmessige nytten av ulike datasenteretableringer og hvilke virkninger disse har på sysselsetting, verdiskaping, beredskap, sikkerhet og andre samfunnsområder som for eksempel kraftsystemet, og komme tilbake til Stortinget med dette på en egnet måte.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre viser til at rikelig tilgang på ren og rimelig kraft har vært et avgjørende konkurransefortrinn for norsk næringsliv og industri og et gode som skal tilfalle hele samfunnet. Den sterke veksten i datasenterindustrien de siste årene har, slik disse medlemmer ser det, vært et direkte resultat av dette kraftfortrinnet.

Disse medlemmer vil påpeke at bakgrunnen for at flere ønsker å regulere datasenterindustrien strengere, i hovedsak handler om begrensede kraftressurser. I den forbindelse mener disse medlemmer løsningen heller burde dreie seg om å bygge ut mer kraft.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det samtidig er relevant å påpeke samfunnets storstilte elektrifisering med eksempler som elektrifiseringen av sokkelen og bilparken. Disse medlemmer mener det er en utfordring at alt elektrifiseres, spesielt med hensyn til sikkerhet og beredskap. Disse medlemmer mener videre at diskusjonen først og fremst må dreie seg om å skape mer kraft fremfor å regulere industri som skaper verdier.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre vil videre peke på at digitalisering skaper betydelig effektivisering, legger til rette for omdisponering av arbeidskraft og bedre kontroll over systemer og data og muliggjør innovasjon blant annet innen helse, kunstig intelligens og forskning. Samtidig vil etterspørselen etter datasentertjenester anslagsvis øke i takt med digitaliseringen av stadig flere oppgaver og tjenester.

Disse medlemmer vil videre understreke at datasentre er en del av den digitale grunnmuren og er viktig for samfunnssikkerhet og beredskap. I en usikker og stadig mer ustabil verden har dette en betydelig egenverdi, slik disse medlemmer ser det. Datasenterindustrien er i den forbindelse en sentral bidragsyter til samfunnssikkerheten i det digitale Norge.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil samtidig påpeke at Norges kraftfortrinn er betydelig svekket, blant annet som følge av en storstilt elektrifisering av samfunnet. Flere regioner opplever kraftmangel og nettkø, noe som gjør at nye virksomheter ikke får kraft til å etablere seg, og at eksisterende virksomheter ikke får kraft til å utvikle seg. Disse medlemmer vil påpeke at dette hemmer Norges verdiskaping. Samtidig er kraftsituasjonen i dag preget av store regionale forskjeller. Disse medlemmer mener at det ved disse forskjellene vil være naturlig at lokale myndigheter har beslutningsmyndighet over utbyggingstillatelser.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre viser til at kommunene i dag har ansvaret for arealplanlegging, og mener at lokale myndigheter generelt har bedre kunnskap om lokale forhold, når det gjelder både naturverdier og samfunnsutvikling. Etter disse medlemmers syn er det nettopp denne lokale kunnskapen og nærheten til innbyggerne som gjør kommunene best egnet til å fatte beslutninger om arealforvaltning.

I forbindelse med forslaget om et forbud mot etablering av datasentre for kryptovaluta vil disse medlemmer vise til brev fra statsråden i Energidepartementet, sendt til energi- og miljøkomiteen 3. desember. I brevet viser statsråden til anmodningsvedtak nr. 718 (2023–2024), hvor Stortinget ber om en utredning av et forbud mot utvinning av kryptovaluta. Disse medlemmer merker seg at regjeringen ikke har kommet tilbake innen fristen, og imøteser snarlig fremleggelse.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Senterpartiet viser til at digitalisering er kommet for å bli – og er en motor for verdiskaping og vekst. Den digitale infrastrukturen er også en del av beredskapen og vår nasjonale suverenitet. Dataindustri og kunstig intelligens kan gi stor verdiskaping over tid – hvis vi bygger kompetanse og infrastruktur – og regulerer næringen forutsigbart og klokt.

Disse medlemmer etterlyser en mer nasjonal, strategisk tenkning om dataindustri i Norge – og noen rimelige, forutsigbare krav som kan gjøre investeringer i datasentre til et positivt bidrag både for lokalbefolkningen, regionen og landet. Disse medlemmer er opptatt av å jobbe med hvordan man sikrer viktig digital infrastruktur, samtidig som man sikrer tillit og aksept i befolkningen og ivaretar eksisterende industri.

Disse medlemmer merker seg at datasentre nå står for store deler av den reserverte nettkapasiteten i Norge. Ifølge blant annet NVE er datasentre en av sektorene som er ventet å bidra mest til vekst i kraftforbruk framover. I NVEs langsiktige kraftanalyse for 2025 anslår de en vekst i kraftforbruk fra datasentre på totalt 3,5 TWh over de neste 5 årene til 2030 (NVE Rapport nr. 15/2025).

Disse medlemmer mener vi bør unngå å fortrenge eksisterende industri og finne en bærekraftig balanse med kraft, nett og natur. Vi må også sikre at verdiskapingen blir betydelig – både nasjonalt og lokalt, med arbeidsplasser og ringvirkninger.

Disse medlemmer mener derfor det bør jobbes mer med hvordan den sterke økningen i behovet for kraft til datasentre skal håndteres.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Senterpartiet viser til at det herunder bør vurderes om man skal innføre et nasjonalt konsesjonssystem, samt utredes hvordan en slik ordning kan innrettes og avgrenses. I dette arbeidet bør det også ses til hva andre land har gjort.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan den sterke økningen i etterspørsel etter kraft til datasentre skal håndteres, herunder utrede innføring av et nasjonalt konsesjonssystem, og komme tilbake til Stortinget senest innen utgangen av 2026.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt vil trekke fram at det planlegges en rekke datasentre rundt om i Norge. Det er i dag kun opp til den enkelte kommune, i henhold til plan- og bygningsloven, å vedta om disse datasentrene skal bygges eller ikke. Det finnes ingen nasjonal koordinering eller kontroll på hvor mange datasentre som skal etableres, hvor de skal etableres, eller om de skal etableres.

Disse medlemmer understreker at det er behov for datasentre for å sikre nasjonal kontroll på data og for å dekke det behovet Norge har for lagring av data i samfunnet. Det handler blant annet om sikkerhet. Noen datasentre bidrar til samfunnskritisk infrastruktur, andre bidrar kun til produksjon av meningsløs kryptovaluta. Mange av de aktuelle datasentrene bygges for de internasjonale teknologigantene og har begrenset samfunnsnytte. I dag er situasjonen at de eneste kriteriene for om et prosjekt får tilgang til kraft eller ikke, er tilgjengelig kraft i området og hvor modent prosjektet er. Datasentre er utbygginger som ofte er svært modne, og som dermed får høyere prioritet.

Disse medlemmer mener det ikke er behov for så mange datasentre som nå planlegges. Hvis det ikke gjøres noe, vil datasentrene øke strømforbruket sitt fra dagens 2 TWh til 8–10 TWh innen 2030. På to år har strømforbruket til datasentre blitt doblet. Statnett, Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), Thema Consulting Group og flere andre aktører lager prognoser for utviklingen i kraftproduksjon og strømforbruk frem mot og forbi 2030. Det er stort utfallsrom i prognosene. Men felles for prognosene er en forventning om at datasentre vil trenge mer kraft fremover, i størrelsesorden mellom 4 (Statnett) og 9 (Thelma Consulting Group) TWh innen 2030.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne mener det er behov for et nasjonalt konsesjonssystem for datasentre. Det betyr at et selskap som vil etablere et datasenter, må søke en nasjonal instans, f.eks. NVE, om konsesjon/lov til å etablere det aktuelle datasenteret. I tillegg må selvsagt den aktuelle vertskommunen fortsatt behandle saken gjennom en reguleringsplan, basert på plan- og bygningsloven.

Disse medlemmer mener at for å kunne prioritere kraft og areal til samfunnets beste er det også avgjørende å vite hvem eierne og kundene til datasentrene er. I dag er særlig kundene ofte ukjente for kommunene og deres folkevalgte. Dette er uholdbart. Et konsesjonssystem må derfor ha som kriterium at datasentrene har kjente eiere og kunder.

Disse medlemmer mener at man gjennom et konsesjonssystem kan regulere mengden datasentre som etableres, hvor de etableres, og hvordan overskuddsenergien utnyttes. Datasentre bruker svært mye kraft. Dette gjør at det produseres svært mye varme fra datasentre. Hvis denne varmen utnyttes, kan den brukes til å varme opp boliger gjennom fjernvarmeanlegg. Nye datasentre må plasseres på områder hvor man har en plan for å utnytte denne energien.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et forslag til nasjonalt konsesjonssystem for datasentre, med kriterier som stiller krav om samfunnsnytte, om åpenhet om eierskap til datasenteret og kundene og om utnyttelse av spillvarmen.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et forslag om forbud mot etablering av datasentre for kryptovaluta.»

Komiteens medlem fra Senterpartiet deler bekymringen om utviklingen med et høyt antall planlagte nyetableringer av datasentre og hvilke konsekvenser dette kan få for lokal og regional krafttilgang samt for den nasjonale kraftbalansen.

Dette medlem er enig i at en mulig løsning kan være å etablere et system der datasentre må søke om tillatelse fra nasjonale myndigheter før kapasitet i kraftnettet kan reserveres. Samtidig er det usikkerhet om hvordan et slikt system eventuelt bør utformes, og hvilke virkninger det vil ha. Dette medlem mener derfor at det vil være hensiktsmessig å be regjeringen utrede mulighetene for, og konsekvensene av, en slik ordning.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede et konsesjonssystem for datasentre, herunder utforming og virkninger, og komme tilbake til Stortinget senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2027.»

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at datasentre og digital infrastruktur er nødvendig, og avgjørende, for samfunnsutviklingen. Samtidig utgjør datasentre en stadig større del av den nasjonale kraftetterspørselen. Dagens manglende nasjonale styring av etableringer skaper betydelige utfordringer knyttet til kraftsystemet, arealbruk, sikkerhet og samfunnsøkonomisk prioritering.

Dette medlem viser til at det per i dag ikke finnes et helhetlig system for nasjonal koordinering av hvor mange datasentre som bør etableres, hvor de bør lokaliseres, eller hvilke typer datasentre som faktisk bidrar til samfunnets behov.

Dette medlem mener at datasentre må regnes som samfunnskritisk infrastruktur, og at Norge må sikre tilstrekkelig grad av nasjonal og europeisk kontroll med eierskap og datalagring. Det må sikres at datasentre som etableres i Norge, har norsk eller europeisk eierskap, at kraftforsyningen baseres på fornybar energi, og at overskuddsvarme skal utnyttes.

Dette medlem understreker at dagens situasjon, hvor både eierskap og hvem som faktisk er kunder i en rekke datasentre, er uklart for lokale og nasjonale myndigheter, er uholdbar. Manglende åpenhet om eierskap og kundestruktur utgjør både en demokratisk utfordring og en potensiell sikkerhetsrisiko.

Derfor er dette medlem enig med forslagsstillerne i at det er nødvendig å etablere et nasjonalt konsesjonssystem for datasentre, med klare og forpliktende kriterier. Dette medlem støtter også et forbud mot etablering av datasentre for kryptovaluta.

Komiteens medlem fra Venstre vil peke på at Norge har et omfattende regelverk for arealbruk, krafttilknytning, sikkerhet og miljø, der kommunene har en sentral rolle gjennom plan- og bygningsloven. I tillegg er datasenterbransjen underlagt nasjonal registreringsplikt, skjerpede sikkerhetskrav og økt myndighetskontroll, i tråd med regjeringens datasenterstrategi og ny regulering, bl.a. ny ekomlov og en egen datasenterforskrift som trådte i kraft fra 1. januar 2025. Stadig flere av datasenteroperatørene er i tillegg underlagt sikkerhetsloven, som gir myndighetene bedre oversikt og kontroll. I tillegg har regjeringen nylig sendt på høring forslag til endringer i energiloven om utnyttelse av overskuddsvarme, der krav til utnyttelse for datasenterindustrien skjerpes ytterligere, noe dette medlem støtter.

Dette medlem deler Norsk Datasenterindustri sitt syn om at et nytt konsesjonssystem vil skape økt regulatorisk usikkerhet for en svært kapitalintensiv næring i sterk internasjonal konkurranse og svekke Norges attraktivitet sammenlignet med naboland som Sverige og Danmark, som ikke har tilsvarende ordninger.

Dette medlem er videre enig med Abelia som i sitt høringsinnspill peker på at datasenterindustrien representerer en ny eksportnæring for Norge. Den gir grunnlag for langsiktige investeringer, stabile arbeidsplasser og styrket digital infrastruktur. Datasentre etableres i hovedsak i distriktene og bidrar til tilflytting, lokal skatteinngang og ny næringsaktivitet i områder som sliter med befolkningsnedgang. Samtidig styrker datasentre vår digitale suverenitet, ved at norske data lagres og prosesseres i datasentre som er underlagt norsk jurisdiksjon og regelverk. Dette medlem mener i likhet med Abelia at all energipolitikk, også regulering av nettilknytning og energibruk, må bygge på teknologi- og næringsnøytrale prinsipper.

Dette medlem vil i likhet med ZERO understreke at et nasjonalt konsesjonssystem for datasentre vil føre til mer byråkrati. I dag er en for lang saksbehandlingstid allerede en betydelig barriere for raskere nettutbygging. I tillegg vil en konsesjonsordning for datasentre føre til forskjellsbehandling av nettkunder. Dagens forvaltningsregime sikrer lokal styring og nasjonal kontroll, og et nytt konsesjonssystem vil innebære unødig dobbeltregulering uten dokumentert merverdi.

Dette medlem støtter derfor ikke forslaget om å etablere eller utrede et nasjonalt konsesjonssystem for datasentre.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Venstre vil imidlertid understreke at det er en særdeles stor forskjell på ordinære datasentre og såkalte kryptosentre. Datasentre som understøtter digitalisering, samfunnskritiske funksjoner samt utvikling og bruk av kunstig intelligens, må skilles klart fra kryptoutvinning, både politisk og regulatorisk.

Komiteens medlem fra Venstre imøteser derfor regjeringens utredning om et forbud mot kryptosentre eller et regulatorisk skille mellom ordinære avanserte datasentre og rene «kryptocontainere».