2. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ronny Aukrust, Sverre Myrli, Kari Baadstrand Sandnes og Lise Selnes, fra Fremskrittspartiet, lederen Per-Willy Amundsen, Pål Morten Borgli, Lars Rem og Aina Stenersen, fra Høyre, Ove Trellevik, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken, fra Senterpartiet, Geir Pollestad, fra Rødt, Hege Bae Nyholt, fra Miljøpartiet De Grønne, Julie E. Stuestøl, og fra Kristelig Folkeparti, Jonas Andersen Sayed, viser til Dokument 3:1 (2025–2026).

2.1 Innledning

Komiteen viser til at Riksrevisjonen normalt følger opp forvaltningsrevisjoner tre år etter at de er blitt behandlet i Stortinget. Formålet er å avklare om forvaltningen og departementene har fulgt opp de konklusjoner og føringer Stortinget måtte ha gitt ved behandlingen av sakene.

Komiteen viser til at årets melding omfatter elleve forvaltningsrevisjoner, hvorav én følges videre.

2.2 Undersøkelse som følges videre

2.2.1 Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes arbeid med å tilpasse infrastruktur og bebyggelse til et klima i endring.

Komiteen viser til at målet med undersøkelsen, jf. Dokument 3:6 (2021–2022), var å vurdere myndighetenes arbeid med å tilpasse infrastruktur og bebyggelse til et klima i endring.

Dokumentet ble behandlet av kontroll- og konstitusjonskomiteen i Innst. 360 S (2020–2021). En samlet komité stilte seg bak Riksrevisjonens funn, kritikk og anbefalinger. Komiteen viste for øvrig til at behovet for klimatilpasning er økende, og ba Riksrevisjonen følge saken videre.

Komiteen viser til at Riksrevisjonen ba de ansvarlige departementene, Klima- og miljødepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og distriktsdepartementet, Energidepartementet, Samferdselsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet redegjøre for hvordan de hadde fulgt opp Riksrevisjonens undersøkelse og kontroll- og konstitusjonskomiteens merknader og svare på hvilke endringer og forbedringer oppfølgingen har medført. Komiteen merker seg at departementene svarte samlet og at det fremgikk av svarbrevet at det fortsatt er behov for samordning, mer systematikk, større innsats og treffsikre tiltak på alle forvaltningsnivå og i alle sektorer. Komiteen merker seg videre at Riksrevisjonen deler departementenes vurdering og at anbefalingen om å forbedre rapporteringen til Stortinget og å vurdere tiltak for å bedre kartlegging av naturfare både i statlig og kommunal regi samt å følge opp at kartleggingen i større grad tar høyde for de fremtidige klimaendringene, vil bli fulgt opp på nytt.

Komiteen deler Riksrevisjonens vurdering om at saken bør følges videre.

2.3 Undersøkelser som ikke følges videre

2.3.1 Riksrevisjonens undersøkelse av angrep mot IKT-systemer i politi- og lensmannsetaten

Komiteen viser til at Riksrevisjonen i Dokument 1 (2019–2020) og Dokument 1 (2020–2021) konkluderte med at politiet ikke hadde sikret kritiske IKT-systemer mot etterretning og angrep, og at dette var sterkt kritikkverdig. I sitt svar til Riksrevisjonen så daværende statsråd alvorlig på funnene og viste til at anbefalingene ville legges til grunn i det videre arbeidet med informasjonssikkerhet i politiet. Komiteen viser videre til at daværende kontroll- og konstitusjonskomité behandlet saken i Innst. 46 S (2019–2020) og Innst. 176 (2020-2021). Komiteen forutsatte at Stortinget ble informert om eventuelle fortsatte avvik, og ba Riksrevisjonen følge opp saken i den ordinære revisjonen inntil avvikene var lukket.

Komiteen viser til Riksrevisjonens uttalelse i Dokument 3:1 (2025–2026):

«Riksrevisjonen mener det er mest hensiktsmessig å følge opp at avvik har blitt lukket, i en ny revisjon av IKT-sikkerhet i politiet, framfor videre oppfølging avgrenset til den opprinnelige revisjonen som ble gjennomført i 2018. I tråd med Riksrevisjonens rutiner avsluttes derfor saken.»

Komiteen deler Riksrevisjonens vurdering.

Komiteen forutsetter at Riksrevisjonen, på egnet tidspunkt, gjør en ny revisjon av arbeidet med å sikre politiet tidsmessige, effektive og sikre IKT-systemer, som ivaretar digital sikkerhet og effektiv saksbehandling.

2.3.2 Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes innsats mot alvorlige brudd på dyrevelferdsloven i landbruket

Komiteen viser til Dokument 1 (2019–2020) og Dokument 3:1 (2023–2024). Komiteen merker seg at Riksrevisjonen har avsluttet saken etter to oppfølginger og funnet det positivt at Mattilsynet har iverksatt tiltak, blant annet gjennom nye retningslinjer og rutiner, for å bidra til et mer risikobasert og målrettet arbeid med dyrevelferd. Komiteen merker seg videre at Riksrevisjonen basert på oppfølgingsundersøkelsen vurderer at resultatene ikke er så gode som de burde vært, nesten seks år etter at den opprinnelige undersøkelsen ble gjennomført og at det etter Riksrevisjonens vurdering fortsatt er grunn til bekymring for dyrevelferden.

Komiteen viser til at Riksrevisjonen skriver:

«Basert på oppfølgingsundersøkelsen vurderer vi det slik at resultatene ikke er så gode som de burde vært, nesten seks år etter at den opprinnelige undersøkelsen ble gjennomført. Etter vår vurdering gir dette fortsatt grunn til bekymring for dyrevelferden.»

Komiteen mener det er viktig å følge opp dyrevelferd og at brudd på dyrevelferdsloven skal og må sanksjoneres.

2.3.3 Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes arbeid med å integrere flyktninger og innvandrere gjennom kvalifisering til arbeid

Komiteen viser til Dokument 3:4 (2019–2020) og Dokument 3:1 (2023–2024).

Komiteen merker seg at Arbeids- og inkluderingsdepartementet og øvrige departementer siden oppfølgingen i 2023 har videreført tiltak og iverksatt ytterligere tiltak for å bidra til bedre integrering av flyktninger og innvandrere. Komiteen vil understreke behovet for at Arbeids- og inkluderingsdepartementet og øvrige departementer fortsetter å arbeide for å forbedre integreringsarbeidet, og sikrer tett oppfølging av de iverksatte tiltakene. Inkludering i arbeidslivet er en nøkkel til vellykket integrering, da det sikrer bærekraft og hindrer utenforskap og økende offentlige utgifter.

Komiteen viser videre til at det de senere år har ankommet et stort antall flyktninger fra Ukraina, som følge av Russlands brutale invasjon. Midlertidige tall viser at det blant ukrainske flykninger er en noe høyere sysselsetting enn blant andre grupper, men at den også for disse kan og bør bli høyere.

2.3.4 Riksrevisjonens undersøkelse av årsaker til lang saksbehandlingstid i klage- og ankesaksbehandlingen i Nav og Trygderetten

Komiteen viser til Dokument 3:8 (2020–2021), Stortingets behandling og Riksrevisjonens oppfølging.

Komiteen merker seg at Arbeids- og inkluderingsdepartementet har iverksatt flere forbedrings- og utviklingstiltak for å korte ned saksbehandlingstiden i klage- og ankesaksbehandlingen i Nav og Trygderetten, og for å heve kvaliteten i arbeidet. Saksbehandlingstidene har blitt noe redusert i arbeids- og velferdsetaten og betydelig redusert i Trygderetten, og det har vært en nedgang i restansene. Komiteen mener dette er bra. Samtidig er det viktig at både vanlig saksbehandlingstid og klage- og ankesaksbehandlingstid blir ytterligere redusert. I enhver sak dreier det seg om enkeltmennesker.

2.3.5 Riksrevisjonens undersøkelse av kliniske behandlingsstudier i helseforetakene

Komiteen viser til Dokument 3:9 (2020–2021), Stortingets behandling og Riksrevisjonens oppfølging.

Komiteen merker seg at Helse- og omsorgsdepartementet, de regionale helseforetakene og helseforetakene har satt i gang mange tiltak og at flere av tiltakene fortsatt pågår.