Stortingets behandling av saken
Kontroll- og konstitusjonskomiteen avga sin
innstilling 24. mai 2022, jf. Innst. 421 S (2021–2022).
Ved behandlingen av Dokument 3:7 (2021−2022),
jf. Innst. 421 S (2021−2022), støttet komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Rødt og Venstre, Riksrevisjonens konklusjoner og kritikk.
Flertallet viste til at Riksrevisjonen mente
det var alvorlig at oppklaringsprosenten i straffesaker samlet sett hadde
gått ned. Det gjaldt særlig i alvorlige saker som politiet skulle
prioritere, for eksempel grov vold og mishandling i nære relasjoner.
Det var også alvorlig at saker politiet skulle prioritere, utgjorde
en betydelig del av sakene som det i 2020 tok over tolv måneder
å etterforske. I mange saker ble fristene brutt, for eksempel i
saker som handlet om voldtekt eller der gjerningspersonen var under
18 år. Disse sakene kunne gjelde spesielt sårbare mennesker, og
det kunne få svært negative konsekvenser når fristene ikke ble overholdt.
Flertallet viste videre til at Riksrevisjonen
mente det var sterkt kritikkverdig at antallet oppdrag som hadde noe
lavere prioritet enn de mest alvorlige, men som ikke fikk ressurser
på grunn av manglende kapasitet, hadde økt betydelig. Dette kunne
svekke befolkningens tillit til politiet.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viste til at gjennom
politireformen skulle det utvikles robuste fagmiljøer som var rustet
til å møte dagens og morgendagens kriminalitetsutfordringer, og
et kompetent og effektivt nærpoliti der befolkningen bor. Til tross
for høyere politidekning og økte budsjetter, var det fortsatt utfordringer
når det gjelder å nå målene på sentrale områder, både innenfor operativt
arbeid og straffesaksbehandling.
Flertallet viste også til at Dokument 3:7 (2021–2022) pekte
på at målet om en politidekning på to politifolk per tusen innbyggere
skapte utfordringer for rekrutteringen av kritisk sivil kompetanse.
Det var ifølge politimesterne så mange mål og krav som ble stilt
i utgangspunktet, at det i liten grad var kapasitet til å sette
og følge opp lokale mål, slik Riksadvokaten mente det var nødvendig
å gjøre på straffesaksområdet. Flertallet viste til at Politidirektoratet
selv mente det ble stilt veldig detaljerte krav til politidistriktene.
Flertallet så alvorlig på at sentrale målsettinger
for nærpolitireformen ikke ble gjennomført som forutsatt og understrekte
behovet for å evaluere effektene av nærpolitireformen og legge fram
en konkret plan for å styrke politiets nærvær i hele landet. Det
var også behov for å gjennomgå Politidirektoratets oppgaver, mandat
og ressurser for å sikre at innretningen på arbeidet ble hensiktsmessig
organisert.
Flertallet viste til at utfordringer med gamle
og ustabile IKT-systemer i politi- og lensmannsetaten som ikke samhandler,
er dokumentert av Riksrevisjonen over lang tid, jf. kontroll- og
konstitusjonskomiteens Innst. 46 S (2012–2013) og Innst. S. nr.
166 (1998–99). Flertallet så fram til en vurdering fra Riksrevisjonen
av om iverksatte tiltak løser rapporterte utfordringer i forbindelse med
den rutinemessige oppfølgingen av tidligere forvaltningsrevisjoner.