2.1 Om Riksrevisjonens konklusjoner

Komiteen viser til Riksrevisjonen sine konklusjoner:

• Det er ikke ny vesentlig informasjon om myndighetenes ansvar for at ulykken kunne skje.

• Myndighetene hadde ikke hovedansvaret for ulykken, men det var alvorlige svakheter i hvordan myndighetene ivaretok ansvaret sitt før ulykken.

• Nye fakta viser at de berørte av Alexander L. Kielland-ulykken har mye helseplager og redusert livskvalitet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, slutter seg til Riksrevisjonens konklusjon om at det ikke er ny vesentlig informasjon om myndighetenes ansvar for at ulykken kunne skje.

Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens øvrige konklusjoner:

• Myndighetene hadde ikke hovedansvaret for ulykken, men det var alvorlige svakheter i hvordan myndighetene ivaretok ansvaret sitt før ulykken.

• Nye fakta viser at de berørte av Alexander L. Kielland-ulykken har mye helseplager og redusert livskvalitet.

2.2 Om Riksrevisjonens overordnede vurdering

Komiteen viser til Riksrevisjonens overordnede vurdering:

Riksrevisjonen kritiserte i Dokument 3:6 (2020−2021) blant annet at:

• myndighetene var kjent med flere svakheter i regelverket og kontrollen med flyttbare innretninger før ulykken skjedde, uten å gjennomføre tiltak,

• Sosialdepartementet ikke valgte å sørge for oppfølging av de etterlatte,

• departementet ikke sørget for en tilstrekkelig oppfølging av de overlevende.

Komiteen viser til at Riksrevisjonen vurderer at de to nye rapportene ikke gir grunnlag for å endre kritikken i Dokument 3:6 (2020−2021).

Komiteen vil videre utdype at Riksrevisjonen ikke har funnet ny vesentlig informasjon om myndighetenes ansvar for at ulykken kunne skje, verken i den empiriske undersøkelsen til Universitetet i Stavanger eller i arkivmateriale. Undersøkelsen til NKVTS viser at de berørte av Alexander L. Kielland-ulykken har mye helseplager. Denne undersøkelsen gir ikke ny informasjon om myndighetenes oppfølging, men utfyller fakta i Riksrevisjonens undersøkelse fra 2021 om hvilke konsekvenser manglende oppfølging fra myndighetenes side har hatt for de overlevende og etterlatte.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, slutter seg til Riksrevisjonens overordnede vurdering.

Komiteen vil videre trekke frem NKVTS sine resultater og konklusjon:

«De berørte av Kielland-ulykken strever med uforholdsmessig mye helseplager og lavere livskvalitet, sammenlignet med den generelle befolkningen. Særlig blant de overlevende er det mange som har hatt det vanskelig og som fortsatt strever.

Dette understreker de ekstreme belastningene de ble utsatt for. Samtidig vitner det om svikten de berørte opplevde, ved at de ikke fikk den oppfølgingen som situasjonen krevde.

Det er umulig å presist anslå hva effekten av bedre oppfølging ville vært, men vi mener at det er faglig grunnlag for å si at det kunne ha vært betydningsfullt».

Komiteen registrerer videre at NKVTS blant annet konkluderte med at:

• det er særlig kritikkverdig at pårørende av de omkomne, inkludert barna som brått mistet faren sin, ikke fikk noen oppfølging

• de overlevende ikke fikk den oppfølgingen som situasjonen krevde

• de berørte av Kielland-ulykken, og særlig de overlevende, strever med uforholdsmessig mye helseplager og lavere livskvalitet, sammenlignet med den generelle befolkningen

• det er faglig grunnlag for å hevde at en bedre oppfølging ville redusert omfanget av fysisk og psykiske helseplager, både for de overlevende og etterlatte.»

Komiteen viser til at Riksrevisjonen påpeker at bildet som NKVTS tegner av helsesituasjonen, kanskje er enda dystrere enn det som Riksrevisjonen baserte seg på i 2021. Undersøkelsen til NKVTS viser at problemene fortsatt består, og at det ikke bare er den psykiske og fysiske helsen, men også ulike aspekter ved de berørtes livskvalitet som er redusert.

Komiteen viser til at Riksrevisjonen blant annet konkluderte med at de etterlatte verken hadde fått informasjon fra myndighetene eller noen organisert oppfølgning, tross kjent hjelpebehov, etter ulykken. De fleste enkene sa blant annet at de savnet bistand fra helsevesenet og offentlige myndigheter de første ukene etter ulykken, og ca. halvparten av de etterlatte barna savnet noen å snakke med samt hjelp til å bearbeide sorgen. Mange savnet også hjelp til moren sin etter ulykken, og flere mødre oppga at de ikke klarte å ta vare på barna sine i tiden etter.

Komiteen vil også trekke frem et sitat fra NKVTS sin undersøkelse:

«En sa for eksempel: ‘Skam på grunn av pappas alkoholforbruk’. Andre bemerket hvordan de, til tross for at faren overlevde, følte de at de mistet ham – på grunn av de alkoholproblemene: ‘Så vi mistet pappa etter Kielland på en måte likevel’.»

Komiteen vil også vise til at NKVTS skriver at erfaringene fra Kielland-ulykken har vært viktig for utviklingen av psykososial oppfølging etter kriser og katastrofer i Norge. Det hviler et ansvar på politikere, myndigheter, fagfolk og kommuner for at de som rammes av slike hendelser i dag ikke opplever å bli sviktet av storsamfunnet på samme måte.

2.3 Om Riksrevisjonens anbefalinger

Komiteen viser til at Riksrevisjonen ikke kommer med noen anbefalinger denne gangen. Riksrevisjonen mener at det ikke er hensiktsmessig etter så mange år og påpeker at Alexander Kielland-ulykken førte til svært mange forbedringer både i regelverk, tilsyn og rapportering. Sikkerhetssystemet som ble etablert på norsk sokkel etter ulykken, reduserte risikoen for store, alvorlige ulykker betydelig.

Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens anbefalinger.

Komiteen registrerer videre at statsråden for Energidepartementet i sitt svarbrev til Riksrevisjonen vil takke Riksrevisjonen for det grundige arbeidet som er lagt ned med denne nye gjennomgangen. Statsråden skriver videre til Riksrevisjonen at rapporten gir et godt bidrag til forståelsen av ansvarsforholdene knyttet til ulykken og oppfølgingen i etterkant. Alexander L. Kielland-ulykken er den største ulykken i norsk industrihistorie. Statsråden sine tanker går til de overlevende og etterlatte som fortsatt lever med konsekvensene av denne.

Komiteen registrerer også at statsråden for Helse- og omsorgsdepartementet i sitt svarbrev til Riksrevisjonen viser til at nye fakta viser at de berørte av Alexander Kielland-ulykken har helseplager og redusert livskvalitet.

Komiteen registrerer at statsråden svarer at det at så mange av de berørte, både overlevende og etterlatte, har helseplager og redusert livskvalitet, er svært beklagelig. Det er ingen tvil om at de etterlatte skulle fått bedre hjelp og oppfølging i etterkant av ulykken. Det understøttes også med den nye undersøkelsen fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS).

Komiteen registrerer videre at statsråden trekker frem at kunnskapen om traumebehandling og oppfølging av overlevende og etterlatte var begrenset i 1980. Mye har skjedd med hensyn til oppfølging av berørte etter kriser og katastrofer i årene etter Alexander L. Kielland-ulykken, slik Riksrevisjonen også har påpekt.

Statsråden skriver også at kommunene er pålagt å ha planer for psykososial oppfølging etter større alvorlige hendelser som skjer innenfor kommunen. Ansvaret for psykososial oppfølging og beredskap er også tydeliggjort i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. Statsråden påpeker også at NKVTS og de regionale ressurssentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) har gitt mer forskningsbasert kunnskap og kompetanseheving ut mot tjenestene.

Komiteen vil avslutningsvis takke Riksrevisjonen for grundig arbeid med Alexander L. Kielland-ulykken, NKVTS for sitt bidrag, som en kunnskapsrik aktør som utvikler og sprer kunnskap og kompetanse om vold og traumatisk stress, Universitetet i Stavanger for sin rapport, og Kielland-nettverket for sitt mangeårige arbeid for overlevende og etterlatte etter Alexander L. Kielland-ulykken 27. mars 1980.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne er skuffet over at Riksrevisjonen ikke tar innover seg funnene i Universitetet i Stavangers rapport om Kielland-ulykken (2025), som viser at nasjonale interesser overskygget behovet for sannhet og rettferdighet for ofrene. Rapporten gir ny dokumentasjon på myndighetenes medansvar og svikt i granskingen, men Riksrevisjonen avfeier dette som «ikke vesentlig ny informasjon». Dette svekker, ifølge disse medlemmer, tilliten til myndighetenes håndtering 46 år etter katastrofen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti, merker seg at alle er enige om myndighetenes medansvar for Kielland-katastrofen og svikt i oppfølging av overlevende og etterlatte, som har fått vedvarende helseplager og redusert livskvalitet. Stortinget har derfor bedt om unnskyldning – og vedtatt en kompensasjon – noe flertallet selvfølgelig støtter fullt ut. Flertallet venter utålmodig på at regjeringen følger opp Stortingets vedtak.