Kjønn som grunnleggende kategori

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at en av de mest grunnleggende kategoriene vi som mennesker har, er kjønnskategoriene. Opp gjennom historien og på tvers av kulturer har de vært sentrale, slik de også er i medisin og biologi. Kvinners rettigheter bygger ufravikelig på dem. Disse medlemmer mener Bufdirs høringsutkast til «Råd om møter med kjønnsmangfold for offentlige ansatte» – som skal gjelde alle offentlig ansatte, fra barnehagelærere og lærere til Nav-ansatte – går langt i å omdefinere hele vår forståelse av kjønn.

Disse medlemmer merker seg at Bufdirs råd formidler at det finnes flere kjønn enn to, at kjønn er noe man blir «tildelt ved fødselen», og at ens kjønn primært handler om identitet fremfor biologi. Kjønnsuttrykk utrykkes gjennom «klær, sminke, frisyre eller kroppsspråk», ifølge Bufdir.

Kritikkverdig prosess

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til Dokument nr. 15:1321 (2025–2026), hvor det kommer frem at Bufdir har inngått en avtale på 1 mill. kroner 18. september 2025 for produksjon av opplæringsmateriell basert på rådene, med formuleringen fra Bufdir i avtalen om at «hovedelementene i rådene vil være de samme» som i høringsutkastet. Dette skjedde i forkant av fristen for offentlig høring 1. desember 2025, og flere måneder før statsråd Jaffery i Stortingets spørretime 7. januar 2026 uttalte at «ingenting i denne veilederen er besluttet», og at rådene ikke er vedtatt politikk.

Disse medlemmer viser videre til Dokument nr. 15:1406 (2025–2026), der statsråden presiserer at høringsinnspill som utfordrer selve eksistensen av kjønnsmangfold, «ikke vil kunne vektlegges på samme måte som kritiske innspill som anerkjenner dette premisset».

Disse medlemmer merker seg at det fra flere hold, både i statsrådens svarbrev og i visse høringsinnspill, argumenteres med at høringsprosessen fortsatt pågår. Disse medlemmer er spørrende til dette argumentet når Bufdir i avtalen med Zoaring AS fra 18. september 2025 legger til grunn at hovedelementene i rådene skal bestå, samtidig som statsråden avgrenser hvilke typer høringsinnspill som kan tillegges hvilken vekt i Dokument nr. 15:1406 (2025–2026). Kombinasjonen av inngåtte avtaler, betydelig økonomisk binding og avgrensning av høringsgrunnlaget gir etter disse medlemmers syn inntrykk av en skinnprosess.

Foreldrerett og læreres profesjonsansvar

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti er kritiske til at rådene åpner for at lærere og andre offentlig ansatte skal bruke ulike navn og pronomen på barn avhengig av om foreldrene er til stede eller ikke: «Noen kan for eksempel ha behov for at du for eksempel bruker ‘Lise’ og ‘hun’ når dere er alene, men ‘Markus’ og ‘han’, når foreldrene er i nærheten», heter det i utkastet til råd fra Bufdir. Disse medlemmer mener dette kan skape konflikt mellom ansatte og foreldre og svekke den nødvendige tilliten mellom hjem og skole/barnehage. Disse medlemmer vil understreke at for skolens del kommer dette også i konflikt med opplæringslova § 1-3, som slår fast at opplæringen skal skje «i samarbeid og forståing med heimen». Disse medlemmer vil understreke at det er uklart hvordan Bufdir har vurdert samvittighetsfriheten til lærere, barnehagelærere og andre ansatte som opplever slike forventninger som faglig og etisk problematiske.

Disse medlemmer viser til at lite overlates til den enkeltes skjønn i Bufdirs råd:

«Bruk kjønnsnøytrale ord, som for eksempel ’barn’, ’ungdom’ eller ’tenåring’ i stedet for ’jente’, ’gutt’, ’datter’ og ’sønn’, og ’forelder’ eller ’foresatt’ i stedet for ’mor’ og ’far’. […]

Unngå unødvendig kjønnet språk, som ’kvinnelig lege’, ’mannlig kollega’ og lignende. Du kan for eksempel si ’kjære alle sammen’ i stedet for ’mine damer og herrer’. Ikke si ’hei jenter’ til en gruppe du oppfatter som jenter, si heller ’hei dere’. […]

Unngå ord som ’kvinnelig kjønnsorgan’ og ’mannlig kjønnsorgan’, og bruk heller nøytrale ord som ’vulva’, ’vagina’ og ’penis’.»

Videre heter det at man skal:

«[b]enytt[e] etternavn istedenfor fornavn ved opprop [...], ha synlige gjenstander som kan oppfattes som inkluderende for transpersoner, for eksempel bilder, flagg, eller klistremerker, unngå å dele inn i grupper etter kjønn, [...] tilby kjønnsnøytrale toaletter, tilby kjønnsnøytrale omkledningsrom eller et egnet sted for omkledning, la transpersoner bruke kjønnsdelte rom i tråd med sine ønsker og identitet.»

I tillegg til å skape et «trygt miljø» slik de angir over, peker Bufdir på at:

«[e]t trygt miljø omfatter språk. […] Det er særlig viktig å si ifra hvis noen har krenkende språkbruk […].»

Disse medlemmer er bekymret for at disse rådene rammer en av gruppene de er tenkt å hjelpe, nemlig barn med kjønnsinkongruens. Rådene legger opp til at lærere og andre offentlig ansatte raskt skal bekrefte den subjektive kjønnsidentiteten mindreårige har kommet fram til at de har, og bidra til en såkalt sosial overgang i form av endret navn og pronomen. En slik rask bekreftelse kan bidra til å sementere en ny identitet og gjøre det vanskeligere for barn og unge å akseptere sitt biologiske kjønn. Dette er svært problematisk. Disse medlemmer viser til at studiene som har vært gjort på barn med kjønnsinkongruens som ikke har mottatt pubertetsblokkere, viser at de fleste vil akseptere sitt biologiske kjønn etter puberteten hvis de blir støttet i sitt kjønnsnormbrudd. Andelen som det ofte vises til, er 85 pst. (Joyce, Helen (2021) «Trans: Gender Identity and the New Battle for Women's Rights» Oneworld Publications). Disse medlemmer merker seg også at flere av tiltakene i veilederen har vært behandlet og blitt avvist av Stortinget, eksempelvis ble innføring av tredje kjønnskategori avvist i Innst. 372 S (2024–2025). I Innst. 87 S (2019–2020) ble det fremmet forslag om «lovendringer for at alle nye skolebygg og offentlige institusjoner skal ha kjønnsnøytrale toaletter og garderober». Forslaget ble ikke vedtatt. Når regjeringen likevel fremmer dette i den nasjonale veilederen for kjønnsmangfold, mener disse medlemmer at disse rådene er i konflikt med tidligere vedtak i Stortinget.

Disse medlemmer merker seg høringsinnspillet fra GENID Norge (en politisk og religionsnøytral pårørende- og fagorganisasjon, etablert i Sverige i 2018 og i Norge i 2020, som støtter familier der et barn eller en ung voksen identifiserer seg som trans). De skriver blant annet:

«Rådene om møter med kjønnsmangfold berører imidlertid noen av de mest komplekse og sensitive spørsmålene i dagens velferdsstat. De griper direkte inn i spørsmål om blant annet barns utvikling, foreldrerett, profesjonsansvar og rettssikkerhet. Etter GENIDs vurdering er rådene ikke tilstrekkelig faglig, juridisk eller risikomessig vurdert. Basert på GENIDs erfaringer fra arbeid med familie vurderer vi at rådene kan bidra til å forsterke kjente utfordringer i offentlige tjenester.»

Sosial påvirkning

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener rådene bryter med barns rett på en faglig forsvarlig utdanning, de snevrer inn kjønnsrollene og setter likestillingen og kvinners rettigheter tilbake, og de strider mot en biologisk og medisinsk forståelse av kjønn. Rådene kan gi økt usikkerhet om kjønn og føre flere barn inn i irreversibel, eksperimentell kjønnsbehandling.

Dette medlem mener at i ytterste konsekvens kan en slik sosial overgang bidra til at barn og unge går videre til irreversibel, eksperimentell kjønnsbehandling. Slik behandling kan ha en rekke alvorlige bivirkninger, som sterilitet, tap av seksuell funksjon, benskjørhet, leverskade, blodpropp og hjerteinfarkt – i tillegg til psykiske problemer. De regionale helseforetakene og helsemyndighetene i flere land definerer slik behandling for barn som utprøvende og potensielt skadelig.

Dette medlem mener at det er et betydelig tilbakeslag for likestillingen hvis kjønnsrollene snevres inn og jenter blir usikre på eget kjønn fordi de bryter med tradisjonelle kjønnsstereotypier. «Vi må jobbe for at normalområdet skal bli større, slik at ikke så mange føler de faller utenfor», sier Ann Karin Swang, lederen i Helsesykepleierene NSF. (Louise Eberhard og Ronny Berg (2024) «Helsesykepleiere får flere spørsmål om kjønn: – Vi er førstelinjen». VG, 7. mars 2024.)

Dette medlem mener Bufdirs råd bidrar til det motsatte og kan forsterke trenden med usikkerhet om kjønn blant barn. At et offentlig råd bryter med faglige vurderinger og ensidig anbefaler bekreftelse av tanker og følelser hos barn og unge, mens trygghet, tid, omsorg og helhetlig støtte kommer i bakgrunnen, er etter dette medlems syn svært betenkelig.

Kvinners rettigheter

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti mener Bufdirs råd kan svekke kvinners og jenters trygghet og rettigheter. Rådene anbefaler at personer skal kunne velge toalett og garderobe ut fra eget ønske og det kjønn en identifiserer seg som. Disse medlemmer er bekymret for at dette for mange jenter og kvinner kan skape utrygghet og føre til at noen vegrer seg for å delta i idrett og andre aktiviteter, fordi de risikerer å møte en biologisk mann i omkledningsrommet. For jenter og kvinner som har opplevd seksuelle overgrep, kan dette være retraumatiserende. Tilsvarende utfordringer vil kunne gjelde i fengsel, på krisesenter og i idretten. Hensynet til kvinners og jenters rettigheter tilsier etter disse medlemmenes mening at det er biologisk kjønn og ikke kjønnsidentitet som bør legges til grunn i slike situasjoner.

Kampen mot diskriminering, trakassering, vold og overgrep må ha høy prioritet, særlig på arenaer for barn og unge. Disse medlemmer mener samtidig at Bufdirs råd om å merke offentlige rom med gjenstander, flagg og klistremerker for å signalisere trygghet for en minoritet likevel framstår som lite gjennomtenkt. Hvis man først åpner for dette, kan enhver minoritetsgruppe som opplever «minoritetsstress», kreve tilsvarende merking i det offentlige rom. Forslagsstillerne mener i stedet at offentlige institusjoner bør bruke symboler som samler og inkluderer alle.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen skrinlegge Bufdirs ‘Råd om møter med kjønnsmangfold for offentlige ansatte’.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti ønsker veilederen velkommen. Dette medlem viser til at flere levekårsundersøkelser viser at svært mange transpersoner, inkludert ikke-binære, har dårligere levekår og livskvalitet enn befolkningen ellers og lever med høy risiko for å bli utsatt for diskriminering og trakassering. Transpersoner har også lavere tillit til offentlige tjenester, og rapporterer at offentlige tjenester har lite kunnskap om kjønnsmangfold. Det fører til at det oppstår en barriere for denne delen av befolkningen mot å benytte seg av offentlige tilbud, inkludert helsehjelp. Dette medlem viser også til at det er et ønske ute hos ulike tjenester om mer kunnskap om hvordan man kan møte denne gruppen på en god måte.

Dette medlem mener at veilederen er et viktig tiltak for å øke kunnskapen om kjønnsmangfold i det offentlige, og følgelig bidra til å forbedre levekårene til en av samfunnets mest utsatte minoritetsgrupper gjennom at offentlige tjenester blir bedre rustet til å møte dem og å yte tjenester på en god måte, og også bidra til at transpersoner og andre som bryter med samfunnets normer for kjønn, kan leve tryggere og friere liv.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne mener myndighetene har et soleklart ansvar for å aktivt motarbeide diskriminering mot utsatte grupper både i lovverket, systemene og i menneskers hverdag. Dessverre er det fortsatt slik at enkelte grupper har systematisk dårligere muligheter og blir utsatt for forskjellsbehandling, strukturell diskriminering og stigmatisering.

Dette medlem peker på at Bufdirs veileder er ment som en guide som kan brukes i møte med personer som har en kjønnsidentitet som bryter med samfunnets normer, og er sterkt kritisk til at enkelte partier velger å fremstille det som et lovforslag om hvilke ord det skal være lov å bruke eller ikke. Dette medlem merker seg at ingen har foreslått å forby bruk av ord som «gutt» eller «jente».

Dette medlem mener veilederen kan bli et steg i riktig retning for å sikre oppdatert og respektfull helsehjelp samt tilgang på hjelpemidler til transpersoner og ikke-binære, og øke kompetansen om transhelse hos helsepersonell og annet offentlig personell.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne tar sterk avstand fra hatretorikk og diskriminerende politiske kampanjer rettet mot transpersoner og ikke-binære, både internasjonalt og i Norge, og disse partier vil aktivt motarbeide forsøk på å undergrave transpersoner og ikke-binæres rettigheter og sikkerhet gjennom økt kompetanse, bevisstgjøring og tydeligere vern mot diskriminering.