Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Konstanse Marie Alvær, Isak Veierud Busch, Lavrans
Lyngstad og Solveig Vestenfor, fra Fremskrittspartiet, Bjørn Larsen,
Rune Midtun, Helge André Njåstad og Erlend Wiborg, fra Høyre, Tage Pettersen
og Ola Svenneby, fra Sosialistisk Venstreparti, Anne Lise Gjerstad
Fredlund, fra Senterpartiet, Bengt Fasteraune, fra Rødt, lederen
Hanne Beate Stenvaag og fra Miljøpartiet De Grønne, Marius Langballe Dalin,
viser til Dokument 8:76 S (2025–2026) om å sikre Norge mot forstyrrelser
av satellittnavigasjon.
Komiteen viser til
at representantforslaget omhandler samfunnets avhengighet av satellittbaserte
systemer for posisjonsbestemmelse, navigasjon og tidsbestemmelse
(PNT) og hvilke konsekvenser bortfall eller forstyrrelser i slike
systemer kan få for samfunnssikkerhet, beredskap og sentrale samfunnsfunksjoner.
Komiteen viser til
at satellittbaserte PNT-tjenester i dag benyttes på en lang rekke
samfunnsområder, og at økt digitalisering og automatisering har
forsterket samfunnets avhengighet av presis og tilgjengelig tids-
og posisjonsinformasjon. Samtidig innebærer denne avhengigheten
en sårbarhet, særlig i lys av et endret sikkerhets- og trusselbilde.
Komiteen merker
seg statsrådens redegjørelse for at regjeringen allerede har igangsatt
flere utredninger som belyser både de samfunnsøkonomiske konsekvensene
av bortfall av globale satellittnavigasjonssystemer og samfunnets
samlede sårbarhet knyttet til satellittbaserte PNT-tjenester. Komiteen viser videre til at PNT er identifisert
som en grunnleggende nasjonal funksjon, og at det pågår arbeid innenfor
gjeldende sektoransvarsprinsipp for å styrke robusthet, beredskap
og sårbarhetsreduserende tiltak.
Komiteen understreker
betydningen av at kunnskap om avhengigheter, risiko og mulige risikoreduserende
tiltak videreutvikles og ses i sammenheng på tvers av sektorer,
og legger til grunn at pågående og planlagte utredninger vil gi
et relevant og oppdatert grunnlag for videre oppfølging.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt
og Miljøpartiet De Grønne, er enige med forslagstillerne i
at trygg tilgang til satellittbaserte systemer for PNT er avgjørende,
ikke bare for nasjonal sikkerhet, men for praktisk talt samtlige
samfunnsområder.
Flertallet mener
derimot ikke at anerkjennelsen av hvor viktig det er med trygg infrastruktur,
tilsier at man bør vedta forslagene. I fiskeri- og havministerens brev
med vurdering av forslagene kommer det tydelig frem at regjeringen
allerede gjennomfører flere av tiltakene som foreslås i dette representantforslaget.
Det er allerede igangsatt en utredning av økonomiske konsekvenser
ved mulig bortfall av GNSS samt en utredning av samfunnets avhengighet
av satelittbasert PNT. Dette tilsier at det lov- og regelverk og
de budsjettrammer som Stortinget allerede har lagt, ivaretar de
hensynene som forslagstillerne løfter i dette forslaget. Flertallet mener derfor det ikke er behov
for disse anmodningsvedtakene.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til at samfunnets avhengighet
av satellittbaserte systemer for posisjonsbestemmelse, navigasjon og
tidsbestemmelse (PNT) har økt betydelig de senere årene. Disse medlemmer understreker at slik
infrastruktur i dag er avgjørende for en rekke samfunnskritiske funksjoner,
herunder transport, elektronisk kommunikasjon, finansielle tjenester,
energiforsyning, helse- og beredskapstjenester samt forsvar.
Disse medlemmer viser
til at det over tid er dokumentert forstyrrelser og jamming av satellittsignaler
i Norges nærområder. Dette tydeliggjør sårbarheten i systemer som
i stor grad er basert på satellittsignaler som kan forstyrres eller
manipuleres. I en sikkerhetspolitisk situasjon preget av økt geopolitisk
spenning og bruk av hybride virkemidler mener disse
medlemmer at robusthet og redundans i grunnleggende nasjonale funksjoner
må prioriteres.
Når det gjelder forslag nr. 2, merker disse medlemmer seg statsrådens redegjørelse
om at flere utredninger allerede er igangsatt. Samtidig viser svaret
til en sektorvis tilnærming, hvor ansvar og oppfølging i stor grad
er lagt til de enkelte sektormyndigheter. Etter disse
medlemmers syn kan det fremstå som om det er behov for sterkere
samordning og kommunikasjon på tvers av sektorer, særlig når det
gjelder en funksjon som er definert som grunnleggende nasjonal. Disse medlemmer mener at sårbarhet knyttet
til PNT ikke kan håndteres utelukkende sektorvis, men krever en
helhetlig og koordinert nasjonal tilnærming. På denne bakgrunn mener disse medlemmer at det er behov for at
regjeringen kommer tilbake til Stortinget med en tydeligere samlet
planlegging og oppfølging for hvordan man kan redusere risiko og
sårbarhet i samfunnet.
Når det gjelder forslag nr. 3, viser disse medlemmer til Fremskrittspartiets
merknader i Innst. 106 S (2025–2026), hvor Fremskrittspartiet understreket
betydningen av å redusere sårbarhet i navigasjons- og transportsystemer
gjennom redundans og bevaring av alternative løsninger. Disse medlemmer mener det er avgjørende
at Norge ikke gjør seg ensidig avhengig av satellittbaserte systemer
som kan jammes.
Samtidig mener disse medlemmer at
valg av konkrete teknologiske løsninger, herunder eLoran, må vurderes
grundig opp mot kostnad, effekt og teknologisk utvikling. Disse medlemmer viser til at det allerede
pågår utredninger av alternative løsninger og av nasjonal infrastruktur
for distribusjon av nøyaktig tid. Etter disse
medlemmers syn bør man avvente resultatene av disse utredningene
før det tas stilling til installasjon av spesifikke systemer. Disse medlemmer er opptatt av teknologinøytralitet
og kostnadseffektiv beredskap og mener at beslutninger om eventuell etablering
av ny infrastruktur må bygge på helhetlige vurderinger.
Disse medlemmer understreker
at målet må være å sikre reell robusthet og redundans i kritisk
infrastruktur, men at dette ikke nødvendigvis forutsetter forhåndsvalg
av én bestemt teknologisk løsning.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Senterpartiet viser til at
Norge er helt avhengig av eksakt tid. Global Navigation Satellite
System (GNSS) er den viktigste kilden til posisjonering, navigasjon
og tid (PNT). Dette blir brukt til å synkronisere tiden til nær
sagt all teknologi. Infrastruktur, navigasjon, nødkommunikasjon
og vesentlige deler av forsvaret av landet kan kollapse dersom man
mister tilgang til tid. Telenettet er helt avhengig av presis tid
for å fungere. I en krise eller krig kan ikke regjeringen informere
befolkningen over DAB-nettet dersom presis tid blir borte. Strømnettet,
pumper som styrer vann og avløp, kartverket, bankenes betalingssystemer,
Justervesenet og veldig mye mer er avhengig av tilgang til riktig tid.
Samfunnskritiske systemer er avhengige av tidssynkronisering med
presisjon ned til et mikrosekund. Bortfall av synkronisert tid vil
kunne sette Norge i en krise med store praktiske og økonomiske konsekvenser.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Senterpartiet mener GNSS gjør hverdagen vår enklere,
mer effektiv og sikrere – når det virker. Bortfall har store konsekvenser,
ikke minst med tanke på landets beredskap. En utredning vil gi kunnskap
om mulige konsekvenser ved bortfall og grunnlag for å styrke beredskapen.
Disse medlemmer viser
til at UiT Norges arktiske universitet i sitt høringsinnspill skriver
at forslaget med all tydelighet viser satellitters rolle for Norges
totale beredskap og situasjonsforståelse. I tillegg skriver de at
representantforslaget løfter fram rollen som GNSS spiller for synkronisering
av tid, og at korrekt koordinering av tid er helt vesentlig for
en rekke funksjoner og infrastrukturer i samfunnet. Disse medlemmer merker seg at UiT mener
at en risikovurdering og en plan for å redusere sårbarheten bør
inkludere både bevisst manipulasjon og naturlige forstyrrelser av
signaler.
Disse medlemmer merker
seg rapporten «Kartlegging av behov og utredning av løsninger for
etablering av en robust infrastruktur for distribusjon av presist og
sporbart klokkesignal» fra Nkom og Justervesenet fra juni 2025,
hvor det anbefales fysiske toveiskabler i fiberteknologi. Rapporten
beskriver risikoen for bortfall ved brudd på kablene. Disse er ofte
plassert på steder hvor det er enkelt å utføre sabotasje, eller
hvor de kan bli ødelagt som følge av uhell. Det er en veldig begrenset
del av landet som har utbygd toveis fiberkabler. Vår olje- og gassproduksjon
og havgående flåte vil fortsette å være sårbare dersom fiberteknologi
skal bli et alternativ til GNSS. Et bortfall av PNT for olje- og
gassbransjen vil gi Norge store økonomiske tap.
Rapporten sier også:
«Basert på den geopolitiske situasjonen
og på konkrete innspill til dette oppdraget, bør arbeidet med å opprette
en nasjonal tidstjeneste settes i gang umiddelbart. Det er opptil
ett års leveringstid på industrielle cesiumklokker. Bestillingen
av disse bør derfor skje raskest mulig.»
Disse medlemmer viser
til Teknologirådets rapport «Teknotrender for Stortinget 2026»,
hvor de skriver:
«Norge har i dag en romnæring i vekst,
både teknologisk og kommersielt, med aktivitet både i bane og på bakken.
Landets evne til å utvikle og drifte satellitter tilpasset arktiske
forhold og havovervåkning har stor strategisk og sikkerhetsmessig
betydning. Norge har imidlertid ingen reserveløsning for navigasjon,
posisjonering eller presis tidsmåling dersom satellittsignaler skulle
bli forstyrret eller blokkert. Det gjør det nødvendig å avklare
hvilke romtjenester som bør være under norsk kontroll av hensyn
til nasjonal sikkerhet og beredskap, og hvilke som kan leveres av
utenlandske aktører.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre viser til svarbrevet fra nærings- og fiskeriministeren
hvor hun skriver at regjeringen nå igangsetter arbeidet med en ny stortingsmelding
om romvirksomhet, som vil gi retning for norsk romvirksomhet i en
endret geopolitisk situasjon, og at de tar sikte på å legge denne
frem løpet av 2027.
Disse medlemmer merker
seg også at regjeringen har igangsatt en utredning av hvilke økonomiske konsekvenser
et bortfall av globale satellittnavigasjonssystemer (GNSS) vil kunne
få for Norge, og at Menon Economics vil legge frem en utredning
våren 2026. Med bakgrunn i dette fremmer disse
medlemmer ikke representantforslagets nr. 1. De to andre forslagene
svares ikke ut på tilsvarende måte.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Senterpartiet fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen gjennomføre
en risikovurdering sammen med brukere av GNSS, og komme tilbake
til Stortinget med en plan for hvordan man kan redusere risiko og
sårbarhet i samfunnet.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Senterpartiet fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen vurdere
om Norge bør installere alternative navigasjonssystemer som er vanskelige
å jamme, eller som ikke lar seg jamme.»