Krav om tilfluktsrom i alle sykehus, både nye og eksisterende sykehusbygg

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, mener at en styrking av beredskapen bør bygge på fleksible løsninger som gir best mulig effekt per investerte krone, og som ivaretar både sikkerhetshensyn og samfunnsøkonomiske konsekvenser.

Dette flertallet understreker at en styrket totalberedskap er avgjørende i en mer uforutsigbar sikkerhetspolitisk situasjon, og at tilfluktsrom er en viktig del av den samlede beredskapen.

Dette flertallet merker seg innspillene fra Legeforeningen, Virke, Spekter og Norsk Sykepleierforbund, som alle støtter behovet for å styrke beredskapen ved norske sykehus, inkludert vurdering av tilfluktsrom. Samtidig understrekes det at eventuelle krav må være godt utredet, realistiske og tilpasset ulike typer sykehus. Flere peker på at tilfluktsrom kun er én del av en bredere helseberedskap, som også omfatter personell, infrastruktur og forsyningssikkerhet. Videre fremhever organisasjonene at tiltakene må finansieres gjennom særskilte bevilgninger, slik at kostnadene ikke går på bekostning av sykehusenes drift eller pasientbehandling. Dette flertallet deler denne vurderingen.

Dette flertallet mener det er nødvendig å styrke beredskapen ved norske sykehus, men vil samtidig advare mot at beredskapstiltak blir ufinansierte pålegg som svekker pasientbehandlingen. Eventuelle investeringer i fysisk sikring og tilfluktsrom må derfor ikke gå på bekostning av sykehusenes driftsbudsjetter eller bidra til lengre helsekøer og et dårligere pasienttilbud.

Dette flertallet er skeptiske til en generell og kostbar utbygging av tradisjonelle tilfluktsrom som i liten grad benyttes i fredstid. Dette flertallet mener det bør legges til grunn en risikobasert tilnærming, med vekt på smarte flerbruksløsninger der investeringene er målrettede og tilpasset faktiske behov, særlig innen kritisk infrastruktur som sykehus.

Dette flertallet understreker at dette må inngå som en del av en helhetlig langtidsplan for sivil beredskap, hvor målet er å styrke nasjonal trygghet uten å påføre helsevesenet og private aktører uforutsigbare og tyngende kostnader. Tiltak må være målrettede, kostnadseffektive og basert på en helhetlig vurdering av samfunnets samlede ressurser.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Kristelig Folkeparti, mener at når det gjelder behov for tilfluktsrom eller andre beskyttelsestiltak i eksisterende sykehusbygg, må det gjennomføres en kartlegging som gir oversikt over behov, mulige løsninger og kostnader. Regjeringen må vurdere denne kartleggingen opp imot pågående arbeid i Justis- og beredskapsdepartementet for å sikre en helhetlig tilnærming til spørsmål om tilfluktsrom ved norske sykehus.

Med bakgrunn i dette fremmer dette flertallet følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen kartlegge behovet for rehabilitering, oppgradering og etablering av tilfluktsrom eller andre beskyttelsestiltak for eksisterende sykehus samt en oversikt over kostnader for gjennomføring. Regjeringen bes komme tilbake på egnet måte om hvordan dette arbeidet kan følges opp.»

Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Raudt viser til at regjeringa har lansert 2026 som totalberedskapsåret, og i mai 2025 handsama Stortinget Meld. St. 9 (2024–2025) Totalberedskapsmeldingen – Forberedt på kriser og krig, jf. Innst. 242 S (2024–2025). Desse medlemene viser til at Stortinget i denne saka vedtok at plikta til å etablere tilfluktsrom skal gjeninnførast, og viser til at regjeringa ikkje har fremja ny forskrift om tilfluktsrom. Snart eit år etter Stortingets vedtak, og tre månader inn i Totalberedskapsåret, meiner desse medlemene at det ikkje er tilfredsstillande.

For desse medlemene er det urovekkande at Noreg dei siste åra har bygd sjukehus utan tilfluktsrom. Dette gjeld mellom anna Ahus, Kirkenes, Narvik, Hammerfest, Drammen, Stavanger og Kalnes. I tillegg er det sjukehus under planlegging eller oppføring som heller ikkje skal få tilfluktsrom, som Mjøssjukehuset, utvikling av Rikshospitalet og Aker i etappe 2 (Nye Oslo universitetssykehus), nytt behandlingsbygg ved Ahus, nytt sengebygg og strålesenter ved Sykehuset Telemark, og nytt stråle- og somatikkbygg ved Sykehuset Østfold Kalnes. Desse medlemene peikar på at i område med krig og konflikt er sjukehus ein samfunnskritisk funksjon som òg kan bli angripen. Difor er det viktig at desse har god beredskap for å kunne verne pasientar og tilsette i ein krisesituasjon.

Desse medlemene viser til at krav om tilfluktsrom handlar om tryggleiken til dei tilsette og pasientar, men også om at pasientbehandling kan fortsetje sjølv om delar av sjukehuset blir sett ut av drift.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Raudt fremjar følgjande forslag:

«Stortinget ber regjeringa straks gje føringar til helseføretaka om at dei må planleggje for at alle nye sjukehus i Noreg skal byggjast med tilfluktsrom, og at regjeringa har tett dialog med helseføretaka om dette inntil forskrift om tilfluktsrom og finansieringsmåte kjem på plass.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til innspill fra Norsk Sykepleierforbund (NSF), som understreker at krav til tilfluktsrom bør være risikobaserte og forholdsmessige, der det blant annet tas hensyn til geografisk beliggenhet, strategisk betydning, befolkningstetthet og kapasitet. NSF mener det er klokt å avvente et eventuelt generelt krav om tilfluktsrom ved sykehus til det pågående forskriftsarbeidet er ferdigstilt og det er gjennomført en ordinær høringsprosess. Disse medlemmer slutter seg til denne vurderingen og viser til statsrådens svar, hvor det fremgår at Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har levert forslag til ny forskrift om tilfluktsrom til Justis- og beredskapsdepartementet, og at forskriften vil sendes på høring så snart forslaget er klart. Disse medlemmer mener derfor at det ikke er hensiktsmessig å vedta et generelt krav om tilfluktsrom ved alle sykehus før forskriftsarbeidet er ferdigstilt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet viser til forskrift om tilfluktsrom, som påla større utbyggingsprosjekter å bygge tilfluktsrom, ble midlertidig suspendert i 1998. Ved behandlingen i 2024 av Meld. St. 9 (2024–2025) Totalberedskapsmeldingen – Forberedt på kriser og krig vedtok Stortinget å gjeninnføre plikten til å etablere tilfluktsrom. Fortsatt har ikke regjeringen kommet tilbake med en forskrift som avklarer hvordan dette skal innføres, ei heller for sykehus.

Disse medlemmer mener tilfluktsrom er et av de helt sentrale sikkerhetstiltakene i store offentlige bygg og en viktig del av beredskapen ved norske sykehus, i tillegg til personell, infrastruktur og forsyningssikkerhet, som blant annet av strøm, medisinsk utstyr, legemidler, vann og mat. Tilfluktsrom vil aldri alene kunne trygge ansatte og pasienter, men de mest kritiske pasientene som ikke kan forlate et sykehus, og ansatte som jobber med dem, må ha anledning til å søke dekning i et tilfluktsrom. Det er alvorlig at så mange sykehus ikke har denne beredskapen i dag.

Disse medlemmer viser til at flere sykehus nå står overfor store og omfattende investeringer i bygg. Det gir muligheter til å samtidig bygge tilfluktsrom, i tråd med Stortingets vedtak om at suspensjonen av forskrift for bygging av tilfluktsrom skal oppheves. For at dette skal kunne etableres i forbindelse med planlagte og påbegynte utbygginger, samt ved nybygg som nærmer seg byggestart, haster det med en avklaring for hvordan tilfluktsrom skal utformes og finansieres. Hvis det ikke kommer en avklaring om disse forholdene snarlig, vil bygging av tilfluktsrom bli langt mer kostbart. Det vil også bety at ansatte og pasienter vil mangle den sikkerheten og tryggheten et tilfluktsrom er tenkt til å gi.

Disse medlemmer mener at helseforetakene skal sikre tilfluktsrom på alle nye sykehus, samt at det bygges tilfluktsrom i tilknytning til pågående og planlagte utvidelser av eksisterende sykehusbygg der tilfluktsrom mangler. Finansieringen av dette skal ikke gå på bekostning av pasientbehandling eller allerede planlagt utvidet areal til sykehusene.

Disse medlemmer viser til at det er flere sykehus som i dag har tilfluktsrom, men som ikke er oppgradert eller av funksjonell standard. Disse tilfluktsrommene må oppgraderes. Dette bør være som en del av en helhetlig plan for helseberedskapen og vil være en del av totalberedskapen.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen kartlegge behovet for rehabilitering, oppgradering og etablering av tilfluktsrom på eksisterende sykehus og komme med konkret forslag til oppfølging i statsbudsjettet for 2027 samt en prioriteringsliste og oversikt over kostnader for videre gjennomføring. Utbyggingen av tilfluktsrom skal ikke belaste sykehusenes egne budsjetter.»

«Stortinget ber regjeringen umiddelbart gi føringer til helseforetakene om at alle nye sykehus i Norge, samt alle pågående og planlagte utvidelser av eksisterende sykehusbygg der tilfluktsrom mangler, skal planlegges med tilfluktsrom. Finansiering av nye tilfluktsrom skal ikke belaste sykehusenes driftsbudsjetter, for å unngå at dette går ut over pasientbehandlingen.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil understreke at etablering av tilfluktsrom kan innebære betydelige kostnader, og at forslag som griper inn i budsjettforhandlingene, må håndteres i budsjettprosessen. Legeforeningen slår fast i sitt innspill at eventuelle krav om bygging av tilfluktsrom må følges av øremerkede tilleggsbevilgninger, og at dette er infrastruktur som må finansieres i tillegg til, og ikke på bekostning av, nødvendige arealer til pasientbehandling, arbeidsplasser og andre kjernefunksjoner.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti merker seg at regjeringen viser til pågående utredninger og statusrapporter, men stiller spørsmål ved at arbeidet ikke er kommet lenger. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til Totalberedskapsmeldingen, hvor det foreslås å styrke beredskapen gjennom blant annet nye krav til tilfluktsrom, oppgradering av eksisterende kapasitet og økt bruk av alternative beskyttelsesløsninger, begrunnet i en mer krevende sikkerhetssituasjon.

Disse medlemmer mener at det i større grad bør vurderes hvordan eksisterende bygningsmasse og infrastruktur kan inngå i beredskapsplanleggingen, herunder bruk av tilgjengelige bygg, anlegg og andre egnede oppholdsrom som kan tilpasses for beskyttelse av befolkningen i krisesituasjoner.

Videre vil disse medlemmer understreke behovet for å prioritere vedlikehold, oppgradering og bedre oversikt over eksisterende tilfluktsrom fremfor en ensidig satsing på nybygg.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt er enige i intensjonen i forslaget og behovet for tilfluktsrom. Slik Legeforeningen påpeker i sitt høringsinnspill, må tilfluktsrom finansieres i tillegg til, og ikke på bekostning av, nødvendige arealer til pasientbehandling, arbeidsplasser og andre kjernefunksjoner. Det vil si at det har budsjettkonsekvenser av betydning og bør derfor også vurderes i forbindelse med budsjettarbeidet.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til at sjølv om det ikkje er bygd tilfluktsrom på nye sjukehusbygg dei siste tiåra, er det framleis usikkert om regjeringa meiner at nye sjukehus og eksisterande sjukehus må sikrast tilfluktsrom, eller om dette er noko dei «kan» ha. Statsrådens brev til komiteen i denne saka gir ikkje endeleg avklaring på dette. Der står det at dette må inngå i ei heilskapleg vurdering av helseberedskapen, og at det ikkje er hensiktsmessig å vedta eit generelt krav om tilfluktsrom på alle sjukehus før forskriftsarbeidet er ferdigstilt, og før dei har innhenta nødvendige vurderingar frå helseføretaka. Denne medlemen vil presisere at forslaget i dette representantforslaget nettopp handlar om å få fortgang i forskriftsarbeidet, og det er på overtid seint allereie. Det synest også som om prosessar for avklaringar og kartleggingar rundt behova i eksisterande sjukehusbygg er sette i gang nyleg, noko som er urovekkjande sidan det bør vere godt kjent at nye sjukehusbygg er under oppføring, og det hastar med avklaring. Det er snart eitt år sidan Stortinget vedtok at det skulle kome nytt krav om tilfluktsrom som del av totalberedskapen. Denne medlemen viser til at styret i Helse Sør-Aust før nyttår sende brev til Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) og bad om ei rask avklaring av reglar og krav for og finansiering av tilfluktsrom (Dagens medisin, 15. januar 2026). Dei viser til at ingen av byggjeprosjekta i Helse Sør-Aust inkluderer tilfluktsrom, og at planlegging av desse byggjeprosjekta er basert på gjeldande regelverk. Det blir vist til at det nye Mjøssjukehuset er inne i siste planleggingsrunde i forprosjektet, og det er viktig med rask avklaring. I brevet til Helse- og omsorgsdepartementet viser Helse Sør-Aust også til at det i alle desse prosjekta er søkt om lån utan at tilfluktsrom er inkludert, og at den økonomiske bereevna i prosjekta ikkje har inkludert ekstrakostnader ved bygging av tilfluktsrom. Ifølgje artikkelen i Dagens medisin vil Helse Sør-Aust, om det ikkje kjem rask avklaring om krav til tilfluktsrom, følgje dagens regelverk og dermed gå vidare med prosjekta utan tilfluktsrom. Denne medlemen meiner difor det er svært viktig at departementet kjem med ei raskast mogleg avklaring, og at denne saka no blir prioritert i departementet sitt arbeid.

Denne medlemen registrerer at arbeidet med ny forskrift ikkje har vore tilstrekkeleg prioritert i departementet for å få fram ei endeleg forskrift innan mai 2026. I svarbrevet frå statsråden står det at departementet allereie har mottatt ei tilstandsoversikt over eksisterande tilfluktsrom i spesialisthelsetenesta, og det er mottatt ei vurdering frå helseføretaka om alternative lokale som kan nyttast som tilfluktsrom. Helsedirektoratet har fått i oppdrag å gje ei fagleg vurdering av dagens behov for tilfluktsrom og dimensjonering i ulike delar av landet, med frist for oppdraget så seint som 29. mai 2026. Denne medlemen meiner det er beklageleg at arbeidet har tatt så lang tid. Denne medlemen meiner at forslag til forskrift no må bli prioritert i departementet og bli sendt på høyring før sommaren, slik at helseføretaka raskast mogleg kan få eit klart regelverk for utforming og innhald.

På denne bakgrunn blir følgjande forslag fremja:

«Stortinget ber regjeringa prioritere arbeidet med forskrift for dimensjonering av tilfluktsrom ved både planlagde og eksisterande sjukehus i Noreg og seinast innan 1. juli 2026 sende på høyring forslag om dette.»

«Stortinget ber regjeringa kome tilbake i forslag til statsbudsjett for 2027 med eit klart regelverk for krav til utforming, innhald og finansiering av tilfluktsrom på planlagde og eksisterande sjukehus i Noreg.»

Utredning av særskilt finansiering av tilfluktsrom på sykehus

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at organisasjonen Virke peker på behovet for å avklare hvilke virksomheter som omfattes av begrepet «sykehus», og til at private ideelle aktører driver sykehusvirksomhet på oppdrag fra det offentlige. Dersom krav også skal gjelde disse, må dette avklares eksplisitt i regelverket og følges opp med likeverdige rammevilkår. Disse medlemmer viser til at det er flere momenter som må sikres i vurderingene og konklusjonen av hvordan tilfluktsrom eller andre beskyttelsestiltak ved norske sykehus skal ivaretas. Disse medlemmer viser videre til statsrådens svar om at en oppdatert forskrift kan utløse finansieringsbehov i flere sektorer, og at spørsmål om ansvar, kostnadsfordeling og praktiske mekanismer for gjennomføring vurderes parallelt med forskriftsarbeidet, og at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med spørsmål om finansiering gjennom de ordinære budsjettprosessene.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Raudt meiner det hastar å få lagt fram ei forskrift som avklarar krav til tilfluktsrom og fullfinansiering av desse, slik at heilt naudsynte investeringar i bygg for å sikre beredskap ikkje går ut over drift. Desse medlemene viser òg til at forslaga som er fremja i dette representantforslaget, får brei støtte blant høyringsinstansane. Både Legeforeningen, Norsk Sykepleierforbund og Hovedorganisasjonen Virke peikar på at det er behov for å etablere tilfluktsrom, klargjere regelverket og sikre finansiering knytt til slike krav. Vidare understrekar desse medlemene at dette er ein føresetnad for at dei andre forslaga skal vere gjennomførbare, og at bygging og vedlikehald av tilfluktsrom er kostnadskrevjande tiltak som ikkje kan finansierast innanfor ordinære driftsrammer utan at det går direkte ut over pasientbehandlinga. Desse medlemene er einige i at det å byggje og halde ved like tilfluktsrom vil krevje ei særskild finansiering som ikkje kan gå ut over drifta.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at blant anna Spekter i høyringa viser til at regjeringa etter NATO- toppmøtet i Haag 2025 har gått inn for å bruke 5 pst. av BNP til forsvarsrelaterte formål, der 1,5 pst. vil gå til tiltak i sivil sektor som bidreg til å understøtte militær evne og styrke motstandsevna. Ei moglegheit kan vere at midlar til å finansiere tilfluktsrom på sjukehus blir rekna med i forpliktinga som ligg i å bruke 1,5 pst. av BNP til tiltak i sivil sektor.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet fremjar følgjande forslag:

«Stortinget ber regjeringa greie ut og sikre ei særskild finansiering av tilfluktsrom på sjukehus, for å unngå at dette går utover drift og pasientbehandling, og kome tilbake til Stortinget seinast i statsbudsjettet for 2027.»

Justeringer i Sykehusbygg HFs oppdragsbrev og modeller for aktiviteter i sykehusbygg

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt mener at ivaretakelse av sykehusansatte, både i fredstid og i krisesituasjoner, er en selvfølge. I spørsmål om andre fasiliteter og rom i norske sykehus som løftes i denne saken, mener disse medlemmer at slike forslag bør behandles i forbindelse med Representantforslag 199 S fremmet av representanter fra Rødt den 24. mars 2026 om å sikre pauserom for sykehusansatte. Det er også begrunnelsen for hvorfor disse medlemmer stemmer imot forslag om tilgang til gode arbeids- og vaktrom, pauserom og garderober i denne saken. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i oppdragsbrev til Sykehusbygg HF understreke viktigheten av å bygge sykehus som ivaretar både ansatte og pasienters behov for areal, og som fortsatt tar høyde for befolkningsframskrivinger.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet merker seg statsrådens svar om at ansattes tilbakemeldinger om arbeidsmiljø er en av grunnene til at regjeringen setter i gang Medarbeiderløftet. Videre kommer det frem at det i årets oppdragsdokument til, og dialog med, de regionale helseforetakene er satt klare krav til ivaretakelse av medarbeideres behov gjennom utbyggingsprosjekter, slik som pauserom, garderober og arbeids- og vaktrom.

Disse medlemmer mener at det på nåværende tidspunkt er for tidlig å vurdere effekten av de nye tiltakene ettersom disse er iverksatt fra januar 2026.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet lenge har advart mot at nye sykehusbygg bygges for små og ikke tar hensyn til befolkningsutviklingen eller ansattes behov for arealer. Disse medlemmer mener derfor det er klokt at Sykehusbygg HF får i oppdrag å sikre at fremtidige bygg skal ivareta både ansatte og pasienters behov for areal.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i oppdragsbrev til Sykehusbygg HF understreke viktigheten av å bygge sykehus som ivaretar både ansatte og pasienters behov for areal, og som tar høyde for befolkningsframskrivinger.»

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Raudt meiner at det burde vore unødvendig at eit storting / ein statsråd må gje føringar til helseføretak om å hugse på å bygge sjukehus med pauserom og nok garderobeplassar til tilsette. Dette viser at det er modellen som nye sjukehus blir bygde etter, som må endrast. Fleire relativt nye sjukehusbygg må innan kort tid planleggje utbetringar. Sidan 2014 har ansvaret for planlegging av sjukehusbygg med verdi over 500 mill. kroner vore lagt til Sykehusbygg HF, for å sikre at byggjeprosjekt kan baserast på erfaring frå andre prosjekt. Når sjukehus blir bygde med for dårleg kapasitet, urealistiske forventningar til effektivisering og redusert døgntilbod, meiner desse medlemene at det må stillast spørsmål ved om Sykehusbygg HF leverer godt nok på oppdraget. Desse medlemene peikar på at Sykehusbygg HF sjølv skriv i rapporten Evaluering av nytt østfoldsykehus, Kalnes, sluttrapport frå 2020, at dei tilsette meinte at dei ikkje fekk dei romma dei trengde, at det ikkje var nok plass på arbeidsstasjonane, og at det ikkje var nok plass til utstyr. Når denne evalueringa ikkje har ført til endringar i korleis Sykehusbygg HF planlegg nye bygg, meiner desse medlemene at det er naudsynt å gjere endringar.

Desse medlemene meiner at modellen Sykehusbygg HF brukar, der det blir lagt inn endringsfaktorar ut frå forventningar om driftseffektivisering og overføring av oppgåver til kommunane, er ein drivar for at nye sjukehus blir bygde utan tilstrekkeleg kapasitet.

Desse medlemene fremjar på denne bakgrunnen følgjande forslag:

«Stortinget ber regjeringa sikre naudsynte justeringar i Sykehusbygg HF sine modellar for framskriving av aktivitet i sjukehus, slik at framtidige sjukehusbygg får tilstrekkeleg kapasitet til pasientbehandling og naudsynt arbeidsrom og areal for dei tilsette.»

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet vil vise til Representantforslag 192 S (2025–2026) frå representantar frå Senterpartiet om å gjennomføre ei ekstern evaluering av sjukehusplanar og sjukehusbygging i Noreg.