Innledning

I dokumentet fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sette ned et utvalg for å evaluere kommunereformen. En slik evaluering bør som et minimum ta for seg hvordan sammenslåingene har påvirket økonomi, sentralisering, tjenestetilbud og lokaldemokrati, samt om det i dag er forskjeller mellom sammenslåtte kommuner og øvrige kommuner.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslaget.

Komiteens behandling

Kommunal- og distriktsminister Bjørnar Skjæran har uttalt seg til forslaget i brev av 27. mars 2026. Brevet følger som vedlegg til innstillingen.

Sakens dokumenter er tilgjengelige på sakssiden på stortinget.no.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Konstanse Marie Alvær, Isak Veierud Busch, Sigurd Kvammen Rafaelsen og Solveig Vestenfor, fra Fremskrittspartiet, Bjørn Larsen, Rune Midtun, Helge André Njåstad og fung. leder Erlend Wiborg, fra Høyre, Mudassar Kapur og Tage Pettersen, fra Sosialistisk Venstreparti, Anne Lise Gjerstad Fredlund, fra Senterpartiet, Bengt Fasteraune, fra Rødt, Camilla Renate Mikkelsen, og fra Miljøpartiet De Grønne, Marius Langballe Dalin, viser til Representantforslag 123 S (2025–2026) om å evaluere kommunereformen.

Komiteen har i forbindelse med sakens behandling ikke mottatt noen skriftlige høringsinnspill. Komiteen viser videre til statsrådens svarbrev.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Miljøpartiet De Grønne deler forslagsstillernes intensjon om evaluering av kommunereformen. Disse medlemmer viser til svarbrev fra departementet, der man nå skal gjennomføre en evaluering, og der et forsknings- og utredningsoppdrag, etter en offentlig utlysning, vil gi ulike fagmiljøer mulighet til å foreslå sine løsninger for gjennomføringen av en slik evaluering. Her vil flere av temaene som også forslagsstillerne berører, bli belyst. Disse medlemmer mener derfor at forslaget slik det foreligger, ikke bør vedtas, og at man etter en offentlig utlysning vil ha bedre forutsetninger for gjennomføring av evalueringen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre er enige i at kunnskap om effektene av kommunereformen er verdifullt, slik at læringspunkter kan tas med videre inn i fremtidige sammenslåinger.

Disse medlemmer vil likevel understreke at regjeringen allerede i mai 2025 nedsatte en kommunekommisjon med et mandat som dekker spørsmål om kommunestruktur. Kommisjonens andre delrapport er ventet i 2026 og vil gi et oppdatert og helhetlig kunnskapsgrunnlag. I tillegg har departementet varslet at det tar sikte på å lyse ut et eget forsknings- og utredningsoppdrag om evaluering av kommunereformen allerede i løpet av våren, med utgangspunkt i nullpunktsmålingen fra 2017.

På denne bakgrunn mener disse medlemmer at det ikke er hensiktsmessig å parallelt etablere et nytt evalueringsutvalg. Et slikt utvalg vil medføre overlappende mandater og unødvendig bruk av ressurser og faglig kapasitet. Kunnskapsbehovet som forslagsstillerne peker på, ivaretas gjennom allerede igangsatte prosesser.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt viser til at regjeringen Solbergs kommunereform innebar den største endringen av kommunestruktur i Norge siden 1960-tallet. I alle landsdeler ble kommuner berørt, alt fra svært små kommuner til flere av landets største. 1. januar 2020 markerte et sluttpunkt for reformen. 428 kommuner var blitt til 354 kommuner. Nær én av tre innbyggere opplevde endringer i sin kommune. I etterkant ble det gjort noen få oppdelinger, men hoveddelen av reformen ligger fast.

Disse medlemmer viser til at reformen hittil ikke er blitt oppsummert og evaluert, og at det dermed mangler et kunnskapsgrunnlag om de samfunnsmessige konsekvensene den har hatt, og mener at tiden nå er inne for det.

Disse medlemmer viser til at regjeringen ikke ønsker en ny kommunereform, og at den avviser tvangsbruk, som begge deler er positivt, men at regjeringen samtidig regner med at det i årene fremover kan komme en rekke kommunesammenslåinger initiert av kommuner selv. Disse medlemmer mener det forsterker behovet for å evaluere kommunereformen.

Disse medlemmer viser til statsrådens svarbrev og er glade for at regjeringen ønsker å evaluere kommunereformen. Disse medlemmer viser samtidig til at den planlagte evalueringsformen har innebygde svakheter ved at det er flere relevante spørsmål og saksområder som ikke vil bli omfattet hvis man tar utgangspunkt i den såkalte nullpunktmålingen fra før reformen. Disse medlemmer vil særlig trekke frem spørsmålet om sentralisering av offentlige tjenester og tilbud innad i sammenslåtte kommuner. Disse medlemmer viser til at anekdotiske eksempler peker i retning av at dette i flere kommuner er på vei til å bli et problem, men at det mangler en samlet fremstilling av omfang, årsaker og konsekvenser. Disse medlemmer viser til at effekten over tid av slik sentralisering kan bli reduksjon av private arbeidsplasser og bosetting i grender og småsteder. I ytterste konsekvens kan boliger bli tilnærmet verdiløse annet enn som fritidsboliger, med svært store konsekvenser for den enkelte familie som nærmest opplever seg tvunget til å flytte. Disse medlemmer viser til tidligere erfaringer med dette og vil særlig fremheve to forhold. En slik intern sentralisering var et viktig resultat av kommunesammenslåingene på 1960-tallet i Norge. Videre peker nyere forskning i Danmark på at strukturreformen på 2000-tallet, med storstilt kommunesammenslåing, ser ut til å ha hatt tilsvarende effekt der.

Disse medlemmer viser til at det er lang tradisjon for at statlige evalueringer av reformer og større politiske endringer løses i NOU-form, og mener denne evalueringsformen med hell kan og bør benyttes også i evaluering av kommunereformen. Disse medlemmer viser til at en slik utredning kan komme i tillegg til, ikke i stedet for, regjeringens planlagte evalueringsløp. Forskningen vil da utgjøre deler av kunnskapsgrunnlaget for arbeidet med en NOU.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sette ned et offentlig utvalg for å evaluere alle sider ved kommunereformen.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at en evaluering av kommunereformen ser på sentralisering av tilbud og tjenester innad i sammenslåtte kommuner.»