Reelt og forpliktende opplæringstilbud for barn i barnevernsinstitusjoner

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke at barn og unge i barnevernsinstitusjon er blant de mest sårbare i samfunnet. Mange har opplevd alvorlig svikt over tid, og nettopp derfor er det avgjørende at samfunnet stiller opp med gode, tilpassede og helhetlige tilbud. Opphold i institusjon skal ikke bidra til ytterligere utenforskap, men gi et bedre grunnlag for læring, mestring og deltakelse i fellesskapet.

Disse medlemmer viser til at barn i barnevernsinstitusjoner i langt mindre grad enn andre fullfører videregående opplæring, og at situasjonen er særlig alvorlig for denne gruppen. Det understreker behovet for målrettede tiltak som kan styrke gjennomføring og gi flere reelle muligheter videre i livet.

Disse medlemmer vil samtidig peke på at hovedutfordringen ikke nødvendigvis er mangel på tiltak, men manglende samordning, kapasitet og kompetanse i tjenestene.

Disse medlemmer mener det er viktig at intensjonen i lovverket faktisk oppfylles, slik at barn ikke blir skadelidende. Disse medlemmer viser også til funnene i Stene-utvalgets rapport, «Omsorg og ansvar – Styring og organisering til barnas beste» fra 1. oktober 2025, som peker på alvorlige mangler i styring, kontroll, kvalitet og kapasitet i institusjonsbarnevernet, og som understreker behovet for organisatoriske forbedringer.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt slutter seg til beskrivelsen av utfordringene som forslagsstillerne trekker frem i representantforslaget. Barn som bor på barnevernsinstitusjon, har svakere skoleforløp enn andre barn og unge, og mange har sammensatte behov. Disse medlemmer støtter derfor opp om arbeidet regjeringen gjør for å styrke opplæringstilbudet og samhandlingen mellom sektorene.

Disse medlemmer mener det er viktig å sikre at barn og unge i barnevernsinstitusjon får et godt og tilrettelagt opplæringstilbud. I den sammenheng er det viktig å jobbe for bedre samordning mellom tjenestene og å utnytte det handlingsrommet som allerede finnes.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet vil påpeke at den norske skolen skal gi alle elever et opplæringstilbud som fremmer læring, motivasjon og mestring. Samtidig vet man at elever lærer på ulike måter, og at mange elever har behov for noe annet enn det vanlige opplæringstilbudet. Dette gjelder særlig for barn og ungdom i barnevernsinstitusjoner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Senterpartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at barn i barnevernsinstitusjoner får et reelt og forpliktende opplæringstilbud som del av institusjonsoppholdet.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Venstre understreker alvoret i at barnevernet gjennom fellesskapet har ansvar for å beskytte og ivareta samfunnets mest sårbare barn. Et godt og forpliktende opplæringstilbud i institusjon har stor betydning for den enkeltes mulighet til livsutfoldelse senere i livet.

Disse medlemmer viser til at barn i barnevernsinstitusjoner oftere enn jevnaldrende har under- og udiagnostiserte læringsvansker og psykiske lidelser, og at mange kommer fra levekårsutsatte familier. Dette viser behovet for grundig tverrfaglig inntakskartlegging og individuelle opplæringsplaner som ivaretar barnets særlige opplæringsbehov og skoleløp, samt systematisk oppfølging for å motvirke brudd i utdanningsløp og sikre stabilitet.

Praktiske og alternative opplæringstilbud

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, mener det er avgjørende at alle gode krefter i samfunnet tas i bruk for å gi disse barna et best mulig tilbud. Et tettere samarbeid med private og ideelle aktører vil kunne bidra med fleksibilitet, økt innovasjon og mer mangfold i opplæringstilbudet. Mange ungdommer lærer best gjennom praktisk arbeid, og alternative læringsarenaer kan bidra til økt motivasjon, mestring og tilhørighet. Flertallet vil samtidig peke på at konkrete tiltak, som for eksempel dyrehold og dyreassisterte aktiviteter, ikke bør fastsettes nasjonalt, men vurderes faglig og lokalt ut fra den enkelte elevs behov.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til statsrådens uttalelse, der det kommer frem at det er rom for å benytte alternative opplæringsarenaer og praksisnære tilbud som en del av individuelt tilrettelagt opplæring innenfor dagens regelverk. Bufdir og Bufetat jobber med å videreutvikle institusjonstilbudet til barn og unge slik at det er tilpasset det enkelte barn, i dette arbeidet inngår det å legge til rette for at barn og unge i barnevernsinstitusjon får det opplærings- og aktivitetstilbudet de har rett til.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet viser til at i mange kommuner har skoler tatt i bruk alternative opplæringsarenaer som et supplement til undervisningen i klasserommet. Dette kan være opplæring på gårdsbruk gjennom ordningen Inn på tunet, uteskole, verksteder, samarbeid med lokale bedrifter eller andre praktiske læringsarenaer. Erfaringer viser at slike tilbud kan bidra til økt motivasjon, bedre trivsel og større opplevelse av mestring for elever som ikke finner seg til rette i tradisjonell klasseromsundervisning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at alternative opplæringsarenaer er særlig viktig for barn og unge i barnevernsinstitusjoner, og at det må legges til rette for økt bruk av dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i samarbeid med private aktører etablere praktiske og alternative opplæringstilbud for barn og unge i barnevernsinstitusjoner.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt understreker at utvikling av barnevernet må være basert på barnets beste og besluttes av barna og fagprofesjonene med barnevernsfaglig kompetanse. Tiltak for praktiske og alternative opplæringstilbud må ikke bidra til privatisering eller kommersialisering som svekker kvalitet, langsiktighet eller offentlige forpliktelser.

Disse medlemmer mener at ideelle og kommersielle leverandører kun kan delta innenfor et tydelig offentlig ansvar og underlagt strenge kvalitetskrav. Kontraktsvilkår må sikre åpenhet og innsyn, og må ikke inneholde profittinsentiver som undergraver bemanning eller pedagogisk innhold. Dyreassisterte tiltak kan brukes som supplement kun der faglig dokumentasjon og individuell vurdering viser at det tjener barnets beste.

Pilotprosjekter for å redusere skolefravær

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, fremmer følgende forslag

«Stortinget ber regjeringen vurdere pilotprosjekter i samarbeid med kommuner, fylkeskommuner og relevante fagmiljøer for å redusere skolefrafall blant barn i barnevernsinstitusjoner.»

Komiteens medlemmer fra Høyre mener pilotprosjekter kan være et nyttig virkemiddel for å utvikle og teste nye løsninger. Slike prosjekter kan gi økt kunnskap om hva som fungerer best, og bidra til å styrke kvaliteten i tilbudet over tid. Disse medlemmer vil særlig understreke betydningen av at pilotprosjekter utvikles i tett samarbeid med kommuner, fylkeskommuner og relevante fagmiljøer.

Samtidig vil disse medlemmer advare mot at pilotprosjekter blir en sovepute. For denne gruppen barn og unge haster det med konkrete forbedringer. Disse medlemmer mener derfor at arbeidet med å utvikle bedre løsninger må skje parallelt med at eksisterende tilbud styrkes.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt kan støtte pilotprosjekter i samarbeid mellom det offentlige og ideelle aktører. Et slikt offentlig-ideelt pilotprosjekt må være klart avgrenset, faglig forankret og regulert og ha forhåndsdefinerte mål, metodikk og suksesskriterier knyttet til læringsutbytte, trivsel og overgang til ordinær opplæring eller arbeid. Piloter med private aktører skal kreve uavhengig evaluering, offentlig tilgjengelige resultater og en beslutningsregel om at nasjonal utrulling kun skjer ved dokumentert positiv effekt og uten negative konsekvenser for offentlige forpliktelser. Det må avsettes tilstrekkelige ressurser til evaluering, oppfølging og videreføring, og ingen piloter må privatisere kjerneoppgaver eller overstyre kommunalt/fylkeskommunalt ansvar.

Disse medlemmer vil avvise privatisering som fører til kommersialisering eller svekket langsiktighet.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at eventuelle pilotprosjekter som vedtas, og som har til formål å forebygge og redusere skolefrafall blant barn i barnevernsinstitusjoner, gjennomføres i samarbeid mellom det offentlige og ideelle aktører.»

Stabilitet i bosted og skole

Medlemene i komiteen frå Senterpartiet og Raudt viser til at barn i barnevernsinstitusjon ofte opplever fleire flyttingar, noko som gir brot i skulegangen og eit oppstykka opplæringsløp. Stabilitet i bustad og skule er avgjerande for tryggleik, læring og meistring.

Desse medlemene meiner at institusjonsplass i eigen region vil styrkje barnet si tilknyting, gjere det lettare å halde fram i same skule og redusere dei negative konsekvensane av systemskapte flyttingar i barnevernet.

På dette grunnlaget fremjar desse medlemene følgjande forslag:

«Stortinget ber regjeringa sikre at barn som blir plasserte i barnevernsinstitusjon, som hovudregel får institusjonsplass i eigen region, og at omsynet til barnet sin skulegang og tilknyting blir tillagt vesentleg vekt ved plassering.»

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at det tidligere eksisterte en ordning som noen kommuner tilbød med en-til-en-undervisning gitt av en lærer knyttet til en offentlig skole på den enkelte barnevernsinstitusjonen. Ordningen hadde to hovedformål: Unngå hyppige skolebytter for barn som bodde midlertidig i institusjon, og sikre opplæring når barnet ikke kunne møte i ordinær skole på grunn av omsorgssituasjon, helse eller instabilitet.

Dette medlem viser til at dette ikke var en lovfestet skoleform, men en praktisk tilpasning innenfor retten til opplæring. Omfanget av ordningen ble gradvis redusert, fordi regelverket ble strammet inn og man ønsket at barn i barnevernet skulle få ordinær skolegang.

Dette medlem viser til at barn og unge som er under barnevernets omsorg, ofte opplever hyppige flyttinger, ustabile omsorgssituasjoner og avbrudd i skolegangen, og at ordningen nevnt over kunne bidra til å motvirke en slik ustabilitet.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede om det bør etableres en nasjonal ordning for institusjonsbasert opplæring for barn og unge i barnevernsinstitusjoner, med mål om å sikre kontinuitet i skolegangen ved midlertidige plasseringer og redusere unødvendige skolebytter.»

Ideelle og kommersielle aktører

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt vil understreke at ulikhetene mellom private ideelle og private kommersielle aktører utgjør en vesensforskjell blant private tilbydere. For kommersielle aktører er den økonomiske fortjenesten hovedformålet ved å tilby tjenester i velferden. Kommersielle aktører kan være internasjonale selskaper eller store konsern som trekker milliarder av kroner ut fra offentlig utdelte midler, ut av felles velferd, og over til privat berikelse og internasjonale finansfond. I motsetning driver ideelle aktører uten fortjeneste eller «non-profit». Disse medlemmer viser til at ideelle virksomheter har bedre forutsetninger for å gi barn i barnevernstjenesten helhetlig, tverrfaglig og langsiktig hjelp. Når kommersielle aktører tvinger de ideelle til å operere på kommersielle markedsstyrte premisser, trues deres muligheter til å tilby gode barnevernstjenester.

Disse medlemmer viser til at stortingsflertallet i 2018 vedtok at andelen ideelle i barnevernet skal være minst 40 pst. av institusjonsbarnevernet innen 2025. Godt inne i 2026 er situasjonen langt fra det vedtatte målet. I et notat fra august 2025 skriver For velferdsstaten at:

«Andelen oppholdsdøgn på barnevernsinstitusjoner som eies av ideelle ligger i 2025 på 26 prosent, kommersielle aktører på 35 prosent og statlige institusjoner på 38 prosent. Sammenlignet med tidligere år har de ideelle økt med 1%, de kommersielle med 5% og staten selv drifter færre plasser.» (For velferdsetaten (2025) Velferdsprofitørene 2025. Et notat om aktørene, sektorene og argumentene mot privatisering av velferd. Notat 1/2025)

Disse medlemmer viser til at tillatelse av private kommersielle aktører i velferdstjenester skaper et behov for streng regulering, med rapportering, kontroll, og tilsyn som konsekvens. Private ideelle og private kommersielle velferdsvirksomheter må underlegges strenge godkjennings- og kvalitetskrav, herunder krav om åpenhet, uavhengig evaluering og dokumenterbar effekt på skolefrafall, læringsutbytte og trivsel. Disse medlemmer fremhever at markedsutsetting av velferdstjenester fører til økt byråkrati, og at offentlige skattepenger dermed ikke kommer brukerne og kjernevirksomheten til gode.