Komiteen, medlemmene fra Fremskrittspartiet, May Helen Hetland Ervik, Mats Henriksen, lederen Bård Hoksrud, Dagfinn Henrik Olsen og Frank Edvard Sve, fra Arbeiderpartiet, Jone Blikra, Kamzy Gunaratnam, Tom Einar Karlsen og Anniken Refseth, fra Høyre, Trond Helleland og Anne Kristine Linnestad, fra Senterpartiet, Geir Inge Lien, fra Rødt, Remi Sølvberg, og fra Miljøpartiet De Grønne, Oda Indgaard, viser til representantforslag om en nasjonal strategi for trafikksikker, bærekraftig og verdiskapende vinterturisme.

Komiteen merker seg at det er kommet inn ett høringsinnspill. Det er fra Trygg Trafikk som ser positivt på at temaet turisme og trafikksikkerhet løftes nasjonalt til behandling i Stortinget.

Komiteen merker seg at statsråden i brev av 17. mars 2026 bemerker at forslagene berører flere statsråders ansvarsområde og videre vises det til en rekke ulike tiltak og initiativ som skal styrke trafikksikkerheten.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på vei 2026–2029:

«Norge har blitt et attraktivt reisemål for turister fra hele verden, og for mange er veibasert transport en viktig faktor i ferieopplegget. Noen kommer kjørende med private biler, bobiler, motorsykler og busser. Andre kommer med fly og leier kjøretøy, enten gjennom bilutleiefirma eller privat, eller benytter kollektivtransport. I tillegg kommer sykkelturismen, som ofte sammenfaller med perioder og steder med mye bilbasert turisttrafikk. En rekke forhold fra eget hjemland påvirker hvordan utenlandske turister oppfører seg på norske veier, så som føreropplæring, trafikkregler, kjørekultur og klimatiske forhold.

De senere årene er det særlig vinterturisme og nordlysopplevelser i nord som har økt i popularitet. Vinterturister som benytter leiebil uten å ha erfaring med vinterkjøring gir betydelige trafikksikkerhetsutfordringer. Uvante kjøreforhold har ført til flere farlige situasjoner, noen med alvorlige konsekvenser.»

Disse medlemmer viser videre til statsrådens brev av 17. mars 2026 i sakens anledning:

«Reiseliv er et satsingsområde som regjeringen vil prioritere høyt fremover. Regjeringen vil legge til rette for at reiselivet blir mer lønnsomt, grønnere og lokalt bærekraftig. Målet er at reiselivet kan fortsette å vokse og skape verdier, men det er viktig at det skjer på en balansert måte, som hensyntar naturens og lokalsamfunnenes tålegrenser.»

Disse medlemmer mener den siste tids utvikling, innenfor vinterturisme spesielt, og trafikksikkerhet generelt, gir grunn til bekymring. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at mulighetene til nærings- og samfunnsutvikling som veksten i reiselivsnæringen representerer, ikke må komme på bekostning av trafikksikkerheten og tryggheten til de som bor og lever i områdene hvor virksomheten utøves.

Disse medlemmer støtter forslagsstillernes intensjon om å styrke trafikksikkerheten og å få en tryggere vinterturisme, og legger til grunn at Statens vegvesen og regjeringen vurderer disse forslagene og andre tiltak i sitt arbeid for å oppnå dette.

Disse medlemmer viser til at Statens vegvesen i vinter satte ned en innsatsgruppe bestående av sentrale offentlige og private aktører for å utvikle et felles situasjonsbilde, legge til rette for datadeling og identifisere mulige tiltak på både kort og lang sikt. Disse medlemmer mener denne innsatsgruppen i all hovedsak svarer ut forslagsstillernes intensjon i forslag 1.

Disse medlemmer viser til at som en første oppfølging av arbeidet til denne arbeidsgruppen ble innsatsen mot farlig kjøring styrket ved å øke kontrollaktiviteten fra Statens vegvesen og utrykningspolitiet, og at man jobber for felles standard på og utrusting av leiebiler, herunder informasjonsmateriell og refleksvester til alle, i alle biler. Disse medlemmer er tilfredse med at det allerede har kommet konkrete tiltak ut av dette arbeidet.

Disse medlemmer viser videre til at denne arbeidsgruppen fortsetter sitt arbeid og nå jobber med mer langsiktige tiltak, herunder også mulige regulatoriske tiltak.

Disse medlemmer ser positivt på at leiebilselskapene deltar i arbeidet til Statens vegvesen og at det i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på vei 2026–2029 er lagt vekt på samarbeid med aktører i transport- og reiselivsnæringen for å gi bedre informasjon til turister og andre trafikanter om norske kjøreforhold.

Disse medlemmer viser til at Statens vegvesens kontroller viser at den tekniske tilstanden på både norske og utenlandske leiebiler gjennomgående er god. Hovedutfordringen er kompetanse hos sjåfører og deres manglende evner til å ferdes på vinterføre og i tråd med den norske veitrafikkloven.

Disse medlemmer merker seg at forslagsstillerne foreslår å gi Statens vegvesen hjemmel til å ta i bruk fleksible og sesongbaserte trafikkregulerende tiltak. Disse medlemmer viser til at Statens vegvesen allerede i dag har hjemmel til å ta i bruk fleksible og trafikkregulerende tiltak, og har mulighet til å fastsette både permanente og midlertidige farstsgrenser. Videre at de har mulighet til å innføre forbud mot trafikk for visse veier og for bestemte kjøretøygrupper. Disse medlemmer merker seg videre at statsråden i sitt svarbrev sier at han vil

«om nødvendig vurdere hensiktsmessige tilpasninger.»

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at alle relevante departement er involvert i Samferdselsdepartementets arbeid med trafikksikkerhet knyttet til vinterturisme og reiseliv, og at det rapporteres på arbeidet i forbindelse med oppfølgingen av Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på vei.»

«Stortinget ber regjeringen fortsette å prioritere sesongbasert tilstedeværelse fra Statens vegvesen i områder med særlig høyt turisttrykk når behovet er til stede, med vekt på veiledning, kontroll og forebygging.»

«Stortinget ber regjeringen gi Statens vegvesen hjemmel til å ta i bruk fleksible og sesongbaserte trafikkregulerende tiltak, herunder midlertidige fartsgrenser og forsterket skilting, på særlig ulykkesutsatte strekninger. Regjeringen bes om å komme tilbake til Stortinget med eventuelle nødvendige forslag.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Rødt understreker at det er viktig at aktører både fra trafikksikkerhetssiden og reiselivssiden er med i dette arbeidet og merker seg at disse deltar i innsatsgruppen til Statens vegvesen.

Disse medlemmer viser til at Norge gjennom internasjonale avtaler er forpliktet til å anerkjenne førerkort fra svært mange land. Disse medlemmer merker seg at statsråden i sitt svarbrev skriver:

«Bilutleieselskaper kan selvsagt på selvstendig grunnlag sette egne krav for å leie ut sine kjøretøy, for eksempel å kreve gjennomført informasjons- eller opplæringstiltak før utlevering av kjøretøy.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at den store økningen av turister som kjører på vinterveier, har skapt utfordringer. Disse turistene mangler svært ofte erfaring med kjøring på glatte og snødekkede veier som i tillegg er smale og svingete i forhold til hva de er vant med. Det er videre slik at både vedlikehold og drift av mange av veiene er dårlig, dette er veiforvalters ansvar. Dette har medført en økning i antallet uhell hvor turister er involvert, og noen av disse har også vært av alvorlig karakter med dødelig utfall. Turisters manglende kunnskap og erfaring med norske vinterveier skaper en usikkerhet for medtrafikanter og svekker beredskapen da veier ofte blir stengt over tid som følge av ulykker.

Disse medlemmer er enige med forslagstillerne i at tiltak må iverksettes, men påpeker nødvendigheten av at både tiltak og måloppnåelse er treffsikre.

Internasjonale avtaler gjør det vanskelig å pålegge sjåfører nasjonale krav, og disse medlemmer mener derfor at den rette veien til måloppnåelse er dersom utleieselskapene pålegger leietager nødvendig kompetanse før bil utleveres. Disse medlemmer støtter derfor Høyres forslag.

Disse medlemmer viser videre til at det er Statens vegvesen som har oppgaven som veiforvalter og er ansvarlig for trafikksikkerheten. Disse medlemmer legger til grunn at denne oppgaven også forutsetter å være en servicefunksjon overfor folk som skal benytte veiene, spesielt der kjøreforholdene ansees å være krevende eller der dårlig veistandard forutsetter særskilt oppmerksomhet. Disse medlemmer mener at Statens vegvesen i større grad må prioritere å være til stede hos leiebilselskapene i nord i perioder med mye turisttrafikk for å informere både om særskilte forhold ved vintertrafikk og om oppmerksomhet om mangler ved veiene og utfordringer med vinterdrift.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Statens vegvesen prioriterer å tidvis være til stede hos leiebilaktørene for å kunne gi god informasjon og yte service overfor turister som skal ut i vintertrafikken.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne støtter intensjonen om å styrke kunnskapen om vinterkjøring blant sjåfører som ferdes i områder med krevende vinterforhold, både blant tilreisende og i reiselivsnæringen. Disse medlemmer mener imidlertid at eventuelle krav til opplæring eller dokumentert vinterkjøringskompetanse må være målrettede og forholdsmessige. Disse medlemmer anser det som urimelig og unødvendig byråkratisk å stille generelle krav som også omfatter personer med førerkort fra land der glattkjøring er en obligatorisk del av føreropplæringen, spesielt for innehavere av norsk førerkort. Disse medlemmer mener derfor at slike tiltak bør rettes mot sjåfører med førerkort fra land uten obligatorisk opplæring i glattkjøring, både ved leie av bil og ved transportoppgaver i reiselivsnæringen, for på denne måten å oppnå bedre trafikksikkerhet uten å påføre unødvendige byrder og byråkrati for norske sjåfører og arbeidstakere.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere å innføre krav om obligatorisk, digitalt informasjons- og opplæringsopplegg om vinterkjøring for personer med førerkort fra land uten obligatorisk glattkjøringskurs som leier bil i områder med krevende vinterforhold, der gjennomføring må bekreftes før utlevering av kjøretøy.»

«Stortinget ber regjeringen vurdere krav til dokumentert vinterkjøringskompetanse for arbeidstakere med førerkort fra land uten obligatorisk glattkjøringskurs, og som har transportoppgaver i reiselivsnæringen i områder med krevende vinterforhold.»

Komiteens medlemmer fra Høyre anerkjenner at antallet turister som kjører på norske vinterveier har økt betydelig de siste årene, særlig i Nord-Norge. Mange av disse som kjører på glatte, svingete og smale veier, mangler erfaring med vinterkjøring, noe som kan påvirke både ulykkesrisiko, fremkommelighet og beredskap i områder når kjøreforholdene er krevende.

Disse medlemmer har forståelse for at ulykker og utrygge situasjoner med utenlandske bilturister skaper frustrasjon og bekymring hos de lokale innbyggerne, men dessverre skjer det ulykker med både norske og utenlandske bilførere. Disse medlemmer mener at det ikke er nasjonalitet, men mangel på erfaring, informasjon og situasjonsforståelse som er viktige faktorer for å kunne ferdes trygt på norske veier.

Disse medlemmer mener det er viktig at eventuelle tiltak har god effekt, samtidig som de ikke fører til unødvendig byråkrati.

Disse medlemmer er enige med forslagsstillerne i at regjeringen bør vurdere å innføre krav om obligatorisk, digitalt informasjons- og opplæringsopplegg om vinterkjøring for personer som leier bil i områder med krevende vinterforhold, der gjennomføring må bekreftes før utlevering av kjøretøy.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere å innføre krav om obligatorisk, digitalt informasjons- og opplæringsopplegg om vinterkjøring for personer som leier bil i områder med krevende vinterforhold, der gjennomføring må bekreftes før utlevering av kjøretøy.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Rødt mener økt vinterturisme i all hovedsak er positivt for norsk næringsliv og at dette har bidratt til økt verdiskaping og flere arbeidsplasser, særlig i distriktene.

Disse medlemmer anerkjenner likevel at vinterturismen har medført økt trafikkbelastning, flere uønskede hendelser og større press på lokal infrastruktur, beredskap og offentlige tjenester i områder med krevende vinterforhold. Disse medlemmer understreker at de støtter intensjonen om å styrke trafikksikkerheten og legge til rette for en bærekraftig utvikling av reiselivsnæringen, men mener at utfordringene best kan møtes gjennom målrettede tiltak, tydelig ansvarsdeling og bedre bruk av eksisterende virkemidler fremfor nye nasjonale strategier og ordninger som kan bidra til økt byråkratisering og mindre lokalt handlingsrom.

Disse medlemmer mener det ikke er hensiktsmessig å utarbeide en egen nasjonal strategi for vinterturisme forankret i Samferdselsdepartementet. Vinterturisme berører flere sektorer og ansvarsområder, og disse medlemmer viser til statsrådens brev, hvor det pekes på at trafikksikkerhet, beredskap og kontroll allerede ivaretas gjennom en rekke pågående tiltak og etablerte samarbeidsformer på tvers av sektorer. Disse medlemmer mener det er viktigere å videreutvikle eksisterende virkemidler heller enn å etablere nye strategier som kan skape uklar ansvarsdeling.

Disse medlemmer mener en styrket sesongbasert tilstedeværelse fra politi og Statens vegvesen i områder med særlig høyt turisttrykk, med vekt på veiledning, kontroll og forebygging, vil være et effektivt og målrettet virkemiddel for å redusere ulykkesrisiko og øke tryggheten på vegene. Til forslaget om å stille tilsvarende krav til utenlandsregistrerte leiebiler som til norske utleiebiler, mener disse medlemmer at dette i praksis vil være umulig å gjennomføre og håndheve, blant annet på grunn av begrenset tilgang til nødvendige kjøretøyopplysninger. Etter disse medlemmers syn ivaretas intensjonen bak forslaget bedre gjennom styrket grensekontroll og økt tilstedeværelse fra relevante myndigheter.

Disse medlemmer viser til at Statens vegvesen allerede har hjemmel etter veitrafikkloven § 6 til å fastsette trafikkregulerende tiltak, herunder midlertidige fartsgrenser og skilting, og mener derfor at forslag om å gi ytterligere hjemmel ikke tilfører nye virkemidler. Disse medlemmer mener videre at opprettelse av en ny statlig tilskuddsordning for trafikksikkerhetstiltak i kommuner og fylkeskommuner vil bidra til økt byråkrati og detaljstyring. Disse medlemmer mener at kommuner og fylkeskommuner selv er best egnet til å vurdere hvilke tiltak som er nødvendige lokalt, og at det derfor er mer hensiktsmessig å styrke de generelle økonomiske rammene, slik at det lokale handlingsrommet ivaretas.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen styrke grensekontrollen og den sesongbaserte tilstedeværelsen fra politi og Statens vegvesen i områder med særlig høyt turisttrykk, med vekt på veiledning, kontroll og forebygging.»