Innledning

Energidepartementet fremmer i proposisjonen forslag til endringer i lov 29. juni 1990 nr. 50 om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. (energiloven).

Det foreslås flere endringer i bestemmelser i energiloven kapittel 7 om energiplanlegging og kost-nytteanalyser, samt en endring i en bestemmelse i lovens kapittel 8 om energitilstand i bygninger og energikartlegging i store foretak.

Forslaget til endringer i kapittel 7 består for det første i å ta terskelverdiene for hvilke anlegg som omfattes av plikten til å gjennomføre kost-nytteanalyse (analyseplikt), ut av energiloven § 7-2 og innarbeide disse i forskrift 25. september 2024 nr. 2263 om kost-nytteanalyse av mulighetene for å utnytte overskuddsvarme (forskrift om overskuddsvarme). I høringsforslaget ble også terskelverdiene foreslått senket. For termiske kraftverk ble grensen foreslått senket fra 20 MW til 10 MW, for industrianlegg fra 20 MW til 8 MW, for datasentre fra 2 MW til 1 MW, og for andre anlegg fra 20 MW til 7 MW. Departementet foreslo også enkelte terminologiske endringer. Det viktigste forslaget var at «samlet innfyrt termisk effekt» og «samlet tilført elektrisk effekt» skulle endres til «gjennomsnittlig årlig samlet energitilførsel» for termiske kraftverk, industrianlegg og andre anlegg. Dermed likestilles ulike energikilder i større grad enn i dag, og dette har også betydning for om et anlegg er over eller under terskelverdien. Departementet tar sikte på at terskelverdiene og terminologien skal endres som foreslått, og vil komme tilbake til dette i forbindelse med nødvendige endringer i forskrift om overskuddsvarme. Et forslag til forskriftsendringer sendes på offentlig høring som egen sak.

For det andre foreslår departementet at plikten til å gjennomføre kost-nytteanalyse ved omfattende oppgradering skal gjelde for alle typer anlegg som nevnt i § 7-2 første ledd, inkludert fjernvarme- og fjernkjøleanlegg, datasentre og andre anlegg.

For det tredje foreslår departementet at energiloven § 7-3 om innholdet i kost-nytteanalyser endres. Når det gjelder industrianlegg og datasentre, foreslås det presisert at analysen også skal omfatte en vurdering av kostnader og fordeler som kan oppstå ved å bruke egen overskuddsvarme til å dekke eget varmebehov. Det foreslås også en ny bestemmelse om at analysen skal omfatte utnyttelse av overskuddsvarme fra nærliggende anlegg og datasentre når nye industrianlegg og andre anlegg med varmebehov planlegges oppført eller omfattende oppgradert.

For det fjerde foreslår departementet å endre energiloven § 7-4 annet ledd slik at tiltakshavere som en hovedregel ikke kan bygge eller oppgradere anlegg som nevnt i § 7-2 første ledd, uten at overskuddsvarmen utnyttes, dersom kost-nytteanalysen viser at fordelene ved dette er bedriftsøkonomisk lønnsomt. Det foreslås at departementet etter søknad kan fatte enkeltvedtak om unntak fra kravet. Forslaget til endring av § 7-4 innebærer også at dagens unntak for datasentre og andre anlegg fjernes.

Endringene i energiloven kapittel 8 omhandler automatiske styringssystemer for bygninger. Departementet foreslår å lovfeste et krav til automatiske styringssystemer gjennom et nytt tredje ledd i energiloven § 8-4. Bakgrunnen for dette er å oppfylle krav som følger av bygningsenergidirektivet fra 2018. Kravet om automatiske styringssystemer innebærer at eiere av bygninger med høyt varme- eller kjølebehov skal installere automatisk styringssystem for varme- og klimaanlegg, der dette er teknisk og økonomisk gjennomførbart. Siden virkeområdet til energiloven § 8-4 utvides, foreslår departementet også å endre bestemmelsens overskrift.

Komiteens behandling

Komiteen har invitert til og mottatt skriftlige innspill til saken. Høringsinnspillene er tilgjengelige på sakssiden på stortinget.no.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Anne Hagenborg, lederen Mani Hussaini, Linda Monsen Merkesdal, Torbjørn Vereide og Solveig Vik, fra Fremskrittspartiet, Kristoffer Sivertsen, Rikard Spets, Morten Stordalen og Tor Mikkel Wara, fra Høyre, Kari Sofie Bjørnsen og Aleksander Stokkebø, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken, fra Senterpartiet, Ole Herman Sveian, fra Rødt, Sofie Marhaug, fra Miljøpartiet De Grønne, Frøya Skjold Sjursæther, og fra Venstre, Grunde Almeland, viser til Prop. 45 L (2025–2026) Endringer i energiloven (utnyttelse av overskuddsvarme og krav til automatiske styringssystemer).

Komiteen viser til at lovforslaget medfører endringer i energilovens kapittel 7 og 8. Proposisjonen begrunner endringene blant annet med å legge bedre til rette for utnyttelse av overskuddsvarme, samt energieffektivisering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker seg at flere høringsinstanser har kritiske merknader til nedjustering av terskelverdiene for anlegg som skal omfattes av krav om kost-nytteanalyser, samtidig som plikten også utvides til å gjelde oppgradering av eksisterende anlegg.

Disse medlemmer vil peke på en risiko for at forslaget pålegger industrielle virksomheter en kostbar og lite målrettet utredningsplikt, også i tilfeller hvor slike vurderinger uansett ville blitt gjennomført der forholdene ligger til rette for det. Etter disse medlemmers syn kan dette føre til økt byråkrati og høyere kostnader, uten tilsvarende nytte. Departementet har etter disse medlemmers vurdering ikke fremlagt en tilstrekkelig faglig begrunnelse for hvorfor datasentre skal underlegges en lavere terskel for kost-nytteanalyser enn annen industri, eller presentert anslag for de samlede konsekvensene for næringslivet.

Disse medlemmer deler departementets vurdering av at datasentre i mange tilfeller kan lokaliseres nærmere bebygde områder enn annen industri, og at nærhet til fjernvarmenett kan legge til rette for effektiv utnyttelse av overskuddsvarme. Samtidig vil disse medlemmer understreke at nettkapasiteten ofte er mer presset i slike områder. Videre kan etablering utenfor større befolkningssentre bidra til verdiskaping og arbeidsplasser, samt muliggjøre utnyttelse av kraftressurser som ellers ikke realiseres på grunn av begrensninger i nettet. Dette taler etter disse medlemmers syn for at eventuelle terskler for analyseplikt bør differensieres, blant annet basert på lokasjon og den reelle muligheten for å utnytte overskuddsvarme.

Disse medlemmer vil videre peke på at flere sentrale begreper i lovforslaget, som «teknisk og økonomisk gjennomførbart» og «bedriftsøkonomisk lønnsomt», er skjønnsmessige. Dette kan etter disse medlemmers vurdering skape rettslig usikkerhet, gi rom for ulik praktisering og øke konfliktnivået mellom myndigheter og næringsliv.