Forslag om endringer i finansforetaksloven og -forskriften for å gjøre det enklere å dele opplysninger mellom aktører som Skatteetaten, Nav og finansnæringen for å avverge svindelforsøk

Komiteen mener at en bedre og mer organisert styring av informasjonsflyten mellom offentlige etater er nødvendig. Det klart mest effektive grepet man kan ta, er å sørge for at pengene ikke når frem til de kriminelle nettverkene. Komiteen mener økonomisk kriminalitet er en kriminalitetstype hvor samarbeid på tvers av etater og sektorer, og mellom offentlige instanser og det private næringsliv, er av særlig stor betydning for en effektiv bekjempelse.

Komiteen viser til at Oslo politidistrikt i 2025 startet et pilotprosjekt for informasjonsdeling mellom politiet, Skatteetaten, Nav og finansnæringen, noe partene anser som svært vellykket. Beregninger fra oktober 2025 viser at aktørene har avverget 183 mill. kroner i utbetalinger utelukkende ved å dele informasjon gjennom denne piloten.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at Dagens Næringsliv lørdag 1. november 2025 publiserte et intervju med leder for Felles enhet for etterretning og etterforskning ved Oslo politidistrikt, Grete Lien Metlid. Hun uttalte at hennes største frykt knyttet til økonomisk kriminalitet er at det brukes «ufattelig lang tid på å sette i gang nødvendige tiltak». Flertallet støtter denne oppfatningen og mener at i dag er det for lite informasjonsdeling på tvers av private aktører, det offentlige og politiet. Det er problematisk at personvernhensyn legger sterke begrensninger på informasjonsdeling mellom etater, bankene og næringslivet. Det er en stor utfordring at myndighetene ikke klarer å iverksette tilstrekkelige tiltak raskt nok.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til lovforslag i Prop. 39 L (2025–2026) som er til behandling i Stortinget og etter planen skal vedtas før sommeren. I proposisjonen foreslås det at finansforetak skal kunne dele opplysninger med andre finansforetak, politiet og tilbydere av elektroniske identiteter og tillitstjenester når dette er nødvendig for å forebygge og avdekke bedragerier og forsøk på å misbruke elektroniske identiteter eller tillitstjenester. Informasjon skal også kunne deles med andre finansforetak og politiet når det er nødvendig for å forebygge og avdekke økonomisk eller annen alvorlig kriminalitet. De foreslåtte lovendringene vil legge til rette for at det kan gis nærmere forskriftsregler om deling av informasjon, for eksempel gjennom samarbeidsordninger for informasjonsdeling eller til andre offentlige myndigheter enn politiet. Å legge til rette for deling av informasjon med andre offentlige myndigheter enn politiet, som Skatteetaten eller Nav, er blant det som kan reguleres nærmere i forskrift.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartietviser til at regjeringen la frem Prop. 39 L (2025–2026) etter at representanter fra Fremskrittspartiet fremmet Representantforslag 142 S (2025–2026).

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne er enige med forslagsstillerne når det gjelder behovet for å dele opplysninger mellom aktører som Skatteetaten, Nav og finansnæringen for å avverge svindelforsøk. Disse medlemmer viser til at regelverket for deling av slik informasjon inngår i lovforslag i Prop. 39 L (2025–2026) som allerede ligger til behandling i Stortinget. Disse medlemmer mener det er hensiktsmessig med en helhetlig behandling, og vil avvente realitetsbehandling av forslag nr. 1 til etter finanskomiteens behandling av lovproposisjonen.

Forslag om å opprette målstyring der politiet måles på avvergede svindelforsøk

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at det årlige tildelingsbrevet er det sentrale instrumentet for å styre politiets virksomhet i tråd med Stortingets budsjettvedtak. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet over tid har arbeidet for en mer overordnet, resultatorientert og tillitsbasert styring av politiet, blant annet gjennom færre og mindre detaljerte aktivitets- og rapporteringskrav. Denne vridningen er viktig for at politiet gis tilstrekkelig handlingsrom til selv å prioritere og fordele ressursene mellom ulike enheter og formål på en hensiktsmessig måte innenfor fastsatte politiske mål. Som redegjort for i statsrådens svarbrev er en av hovedprioriteringene i årets tildelingsbrev å prioritere innsatsen mot organisert og økonomisk kriminalitet, samt inndragning av utbytte. Under hovedmålet om forebygging står det videre at «Politiet må videreutvikle samarbeidet med kontrolletater og næringsliv om forebygging av økonomisk kriminalitet og utnytte det samlede informasjonstilfanget bedre». I styringsparameter nr. 4, med tilhørende rapportering, er forebygging av alvorlig økonomisk kriminalitet inkludert.

Disse medlemmer mener politiet i dag styres på et hensiktsmessig nivå, der forebygging og avverging av bedragerier er en viktig del av prioriteringene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at målstyring og evaluering er helt sentralt for å kartlegge arbeidet i kampen mot økonomisk kriminalitet. Det er nødvendig at det opprettes en målstyring der politiet aktivt måles på antallet avvergede svindelforsøk.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag.

«Stortinget ber regjeringen opprette målstyring der politiet måles på avvergede svindelforsøk.»

Komiteens medlemmer fra Høyre støtter at politiet må prioritere forebygging av økonomisk kriminalitet, og erkjenner at avvergede svindelforsøk er en viktig indikator. Imidlertid avvises detaljstyring som måler politiet utelukkende på antall avvergede svindelforsøk.

Videre vil disse medlemmer påpeke regjeringens motvillighet til å gi politiet klare prioriteringer.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne mener det er viktig å sikre at politiske prioriteringer følges opp, men vil fraråde at Stortinget skal vedta detaljerte aktivitets- og rapporteringskrav slik forslagsstillerne legger opp til. Et bedre tiltak for å kunne følge med på politiets arbeid innen ulike kriminalitetsområder vil være bedre og mer brukervennlige datasystemer som kan tilgjengeliggjøre statistikk automatisk.

Forslag om å opprette et etterretningsdelingssenter der politiet, Nav, finansinstitusjoner og andre relevante aktører kan dele informasjon om pågående svindelforsøk

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet deler målet om bedre informasjonsdeling om pågående svindelforsøk mellom politiet, Nav, finansinstitusjoner og andre relevante. Særlig når det gjelder registerkriminalitet, er det avgjørende å tette sårbarheter som muliggjør urettmessig uttak av fellesskapets midler. Arbeidet med å tette slike sårbarheter er igangsatt på en rekke områder. Disse medlemmer mener at igangsatte og planlagte tiltak har klare fellestrekk med forslaget om et etterretningsdelingssenter, og at det derfor er hensiktsmessig å avvente hvordan disse tiltakene samlet sett vil virke.

For det første viser komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet til at regjeringen har foreslått endringer i politiregisterforskriften om behandling av opplysninger i Nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningsregister (NTAES) ved Økokrim. Formålet med endringsforslaget er å tilrettelegge for at NTAES kan dele opplysninger med politiet og andre aktuelle aktører for å forebygge økonomisk kriminalitet. Høringen er avsluttet, og saken ligger til behandling i departementet. Videre pågår det også arbeid med å klargjøre rekkevidden av politiets adgang til å dele opplysninger med banker og andre finansinstitusjoner for å bekjempe økonomisk kriminalitet i tilknytning til forslag til endringer i politiregisterforskriften § 9-7. Også i det sistnevnte arbeidet er høringen avsluttet, og statsråden oppgir at det kun gjenstår enkelte avklaringer før kongelig resolusjon fremmes.

Disse medlemmer viser til at regjeringen også har nedsatt to relevante arbeidsgrupper: én som vurderer hjemmelsgrunnlag for tverretatlig informasjonsdeling, og én som har sett på behovet for mer formalisert offentlig-privat samarbeid. Kartleggingen fra den ene arbeidsgruppen viser at etatene mener regelverket må videreutvikles, med tydeligere og videre delingshjemler for effektivt å kunne forebygge og bekjempe økonomisk kriminalitet. Statsråden oppgir at det ligger an til at anbefalingene blir fulgt opp, og nærmere angitte offentlige organer vil derigjennom sikres videre delings- og behandlingshjemler enn dagens regelverk gir. Den andre arbeidsgruppens rapport, som nå vurderes av regjeringen, understreker behovet for å videreutvikle dagens samarbeidsmodeller, og det foreslås etablering av en samvirkeenhet for å forebygge, avverge og avdekke økonomisk kriminalitet – bestående av representanter fra både offentlig og privat sektor under ledelse av Økokrim. Enheten skal innhente, koordinere og analysere ikke-taushetsbelagt og taushetsbelagt informasjon og dele informasjon videre med relevante offentlige etater og private aktører.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at Justis- og beredskapsdepartementet har hatt et forslag om endringer i politiregisterforskriften på høring, med den hensikt å tydeliggjøre rekkevidden av politiets adgang til å dele opplysninger med bank og finans i bekjempelsen av økonomisk kriminalitet. Til tross for at høringen ble avsluttet i juni 2025, er endringene fremdeles ikke på plass. I september 2025 sendte regjeringen ut et forslag til endringer i finansforetaksforskriften på høring. Disse medlemmer mener det er et stort behov for rask innføring av et regelverk knyttet til taushetsplikt som tydeliggjør finansforetakenes muligheter for å utlevere opplysninger til andre aktører og myndigheter. Det er derfor viktig at Stortinget raskt kan ta stilling til et nytt regelverk for å stanse det store omfanget av svindel finansforetakene opplever.

Disse medlemmer viser til skriftlig høring fra Finans Norge som deler Fremskrittspartiet og Kristelig Folkepartis bekymring og er utålmodige etter å stoppe svindel som rammer finansnæringen og velferdsstaten, inkludert registermanipulasjon og mva-svindel. Videre påpeker disse medlemmer at Stø AS, bankenes utsteder av BankID, støtter intensjonen i forslaget. At 4,7 millioner nordmenn bruker BankID, gir Norge et unikt mulighetsrom for å avdekke svindelmønstre på tvers av sektorer. Erfaringer fra banksektoren viser at deling av risikosignaler fungerer. Disse medlemmer mener det er alvorlig at BankIDs antisvindelsystem i dag har svært begrenset innsikt fra offentlige brukersteder via ID-porten, og ikke vet hvilken offentlig etat en bruker logger inn hos. Slik innsikt vil ha stor effekt i det forebyggende arbeidet, og det vil være uansvarlig å ikke ta dette i bruk.

Disse medlemmer viser til at både Finans Norge og Stø AS stiller seg positive til opprettelsen av et etterretningssenter. En arbeidsgruppe anbefalte opprettelsen av en slik samvirkeenhet i en rapport fremlagt for Justis- og beredskapsdepartementet den 17. mars. Arbeidet kan ikke vente til flere utredninger foreligger. Kriminelle nettverk tjener i dag gode penger på at etatene mangler et slikt senter.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen opprette et etterretningsdelingssenter der politiet, Nav, finansinstitusjoner og andre relevante aktører kan dele informasjon om pågående svindelforsøk.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Senterpartiet er enige i at informasjonsdeling er avgjørende for å bekjempe organisert bedrageri, og støtter intensjonen bak forslaget. Disse medlemmer anser det som mer effektivt å iverksette tiltak for å styrke eksisterende samarbeidsorganer, som NTAES (et samarbeid mellom politiet, Skatteetaten, Nav og Arbeidstilsynet i arbeidet mot økonomisk kriminalitet), og klargjør mandatet for disse slik at de kan dele informasjon raskere og mer effektivt.

Disse medlemmer vil påpeke at nye strukturer er avhengig av lovverk, fysiske lokaliteter, bemanning, styringssystemer og kulturoppbygging før de kan være operative. Dette vil ta tid. Det er viktig å bidra til å redusere byråkratiske hindringer og gi etatene fullt mandat til å samarbeide.

Forslag om å undersøke muligheten for å ta i bruk kunstig intelligens til å gjenkjenne mønstre i pågående svindelforsøk og bidra til rask og effektiv informasjonsdeling, spesielt med tanke på registerkriminalitet knyttet til tillitsbaserte ordninger som a-ordningen, mva.-refusjon og lånesystemer

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, mener at man gjennom bruk av kunstig intelligens (KI) i dag har store muligheter for å gjenkjenne mønstre, sammenhenger og likheter. En målrettet satsing på økt bruk av KI i etterforskning og etterretning vil kunne avdekke flere svindelforsøk, og samtidig avlaste en allerede presset ressurssituasjon i politiet.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen undersøke muligheten for å ta i bruk kunstig intelligens til å gjenkjenne mønstre i pågående svindelforsøk og bidra til rask og effektiv informasjonsdeling, spesielt med tanke på registerkriminalitet knyttet til tillitsbaserte ordninger som a-ordningen, mva.-refusjon og lånesystemer.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne viser til at det allerede pågår et omfattende og målrettet arbeid i både politiet og Skatteetaten for å utvikle og ta i bruk avansert dataanalyse og kunstig intelligens innenfor gjeldende regelverk. Disse medlemmer mener formålet med forslaget i hovedsak er ivaretatt gjennom pågående og planlagte tiltak, og understreker samtidig viktigheten av å modernisere politiets digitale grunnsystemer for å sikre bedre datatilgang og utnyttelse.

I denne sammenheng viser disse medlemmer til statsrådens utfyllende redegjørelse i sitt svarbrev til komiteen. Disse medlemmer vil likevel særlig trekke frem at det er etablert fagmiljøer som arbeider med KI, både ved Kripos og Politiets IT-enhet, og at Politidirektoratet anskaffer maskinvare med nødvendig regnekraft for å kunne teste ulike aspekter ved kunstig intelligens, i tillegg til at Skatteetaten nå ser på muligheten for å utvikle KI-modeller som retter seg mer dedikert mot fiktive forhold og forsøk på svindel i skattemeldingen, blant annet gjennom avviksdeteksjon på gruppenivå og i nettverk.

Disse medlemmer understreker i tillegg viktigheten av at det parallelt arbeides med å modernisere den digitale grunnmuren i politiet, fordi systemene som i dag benyttes i politiet, er gamle, noe som medfører at data ikke er lett tilgjengelig.

Forslag om å raskt legge frem forslag som sikrer at bankene kan lagre informasjon om identiteter som misbrukes til låneopptak

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at det gjerne er 15 til 20 lånesøknader til mange ulike banker knyttet til én misbrukt identitet. Det forekommer ofte tilfeller der bankene ikke kan lagre informasjon de får fra politiet om kriminelle, fordi de kriminelle ikke selv er kunder av banken. Konsekvensen av denne mangelfulle informasjonsdelingen er at bankene i mindre grad får avdekket og avverget svindelforsøk der identiteter misbrukes for låneopptak. Det er uhensiktsmessig at bankene ikke har mulighet til å lagre slik informasjon.

Flertallet viser til en områdegjennomgang av ID-forvaltningen i 2019, der det ble påpekt flere sikkerhetshull. Manglende eller svak ID-kontroll i forbindelse med utstedelse av eID ble trukket frem som en trussel med potensial for misbruk i stor skala. Videre ble det vist til at ID-bevis kan fungere som en døråpner til sterkere ID-bevis, samt for å motta offentlige ytelser. Flertallet mener behovet for styrket beskyttelse av informasjonsregistre er stort, og økt bruk av biometri kan være en effektiv måte å øke sikkerheten på. Biometrisk identifisering når det tilføres opplysninger i offentlige registre, som Aa-registeret, er et velegnet grep for å styrke registrenes informasjonsverdi og redusere muligheten for kriminalitet.

Flertallet fremmer derfor følgene forslag:

«Stortinget ber regjeringen raskt legge frem forslag som sikrer at bankene kan lagre informasjon om identiteter som misbrukes til låneopptak.»

Flertallet understreker også at kredittopplysningsregelverket allerede gir enkeltpersoner et virkemiddel for å beskytte seg gjennom kredittsperre etter kredittopplysningsloven § 16. Det er derfor viktig at slike ordninger er godt kjent og enkle å ta i bruk, samtidig med at arbeidet med løsninger som kan redusere risikoen for identitetsmisbruk og økonomisk kriminalitet, fortsetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet understreker viktigheten av at bankene kan lagre informasjon om identiteter som misbrukes til låneopptak, og viser til at det er startet opp flere prosesser for å avklare regelverket på dette området.

I denne sammenhengen viser disse medlemmer til statsrådens svarbrev, hvor det redegjøres for at det vil komme en utfyllende klargjøring av hvordan regelverket er å forstå i forbindelse med fastsettelsen av forskriftsendringen i politiregisterforskriften § 9-7. Disse medlemmer viser i tillegg at det i Prop. 39 L (2025–2026) som ligger til behandling i Stortinget, pekes i punkt 5.1.4 på behovet for å kunne behandle opplysninger om personer som ikke er kunder i finansforetakene.

Forslag om å be regjeringen styrke påtalemyndigheten, så de har nok kraft til å håndtere dagens økning i organisert kriminalitet

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, mener ressurssituasjonen i politiet er presset, og at behovet for både rekruttering og økte ressurser er stort, særlig innen bekjempelsen av økonomisk kriminalitet. Politiet må tilføres ressurser for å få på plass et mer strukturert samarbeid for informasjonsdeling mellom offentlige og private aktører. Både begrenset kompetanse og mangel på verktøy er i dag med på å skape manglende kontrollmuligheter for politiet.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen styrke påtalemyndighetene, så de har nok kraft til å håndtere dagens økning i organisert kriminalitet.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet er enige i at det er et behov for å styrke påtalemyndighetene, og viser til at Den høyere påtalemyndighet i 2024 ble styrket med 43 mill. kroner for å forsterke fagledelsen av politiets straffesaksbehandling. Bevilgningsøkningen er varig, og er knyttet til normering, tilsyn, resultatoppfølging og kompetanseheving. Påtale i politiet har videre blitt styrket med om lag 100 jurister i perioden 2023–2025.

Forslag om å innføre en ordning med elektronisk varsel ved kredittsjekk som må godkjennes av vedkommende som skal kredittsjekkes, for å stanse pågående svindelforsøk

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, mener at i dag kan en stjålet identitet føre til svindel av store summer over kort tid. De som blir svindlet, utfører som regel en kredittsjekk. Denne svindelen kunne vært stanset dersom personen som var frastjålet sin ID, hadde fått et elektronisk varsel og måtte godkjenne kredittsjekken før den ble utført.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at en ordning der den som skal kredittsjekkes, varsles og må godkjenne kredittsjekken før den gjennomføres, reiser flere praktiske, juridiske og sikkerhetsmessige utfordringer. For det første vil en slik endring innebære en vesentlig endring i hvordan kredittopplysningsvirksomhet kan utøves. I denne sammenhengen viser disse medlemmer til at kredittvurderinger i dag oftest skjer automatisk og i sanntid, for eksempel ved søknad om lån eller kreditt på nett. Et krav om forhåndsgodkjenning vil kunne forsinke eller vanskeliggjøre slike prosesser og kan innebære at kredittvurderinger ikke lenger kan gjennomføres umiddelbart.

Disse medlemmer mener at en slik ordning også vil være utfordrende å gjennomføre i praksis på en sikker og pålitelig måte. Varsling via SMS eller e-post kan i prinsippet være mulig, men slike kanaler gir ikke sikker identitetsbekreftelse og kan være sårbare for misbruk, blant annet dersom en svindler har fått tilgang til den registrertes telefon eller telefonnummer. Sikrere løsninger, som varsling og godkjenning via elektronisk ID, vil samtidig kunne forutsette omfattende tekniske integrasjoner mellom banker, kredittopplysningsselskaper og identitetsløsninger. Det reiser også spørsmål om hvordan situasjoner skal håndteres dersom varsler ikke kommer frem, den registrerte ikke svarer, eller det oppstår tekniske feil. En slik ordning vil i tillegg ikke nødvendigvis forhindre svindel i tilfeller der svindleren allerede har fått tilgang til den registrertes elektroniske ID eller kommunikasjonstjenester.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet mener at det, av hensyn til sikkerhet og bekjempelse av økonomisk kriminalitet, herunder registerkriminalitet og identitetstyveri, er avgjørende å få på plass flere og bedre sikkerhetsmekanismer i forbindelse med kredittvurderinger, selv om kredittvurderinger i dag oftest skjer automatisk og i sanntid, for eksempel ved søknader om lån eller kredittkort på nett.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet påpeker at strengere sikkerhetskrav godt lar seg kombinere med en smidig brukeropplevelse. Dette kan løses effektivt ved bruk av sterk autentisering, for eksempel gjennom BankID. Et slikt krav om aktiv forhåndsgodkjenning fra kunden før en kredittvurdering kan gjennomføres, vil i praksis utgjøre en minimal ulempe. Det vil verken gjøre søknadsprosessen vesentlig vanskeligere eller forsinke den mer enn den tiden det tar for en forbruker å logge seg inn i sin egen nettbank. Til gjengjeld vil et slikt tiltak gi en betydelig styrking av personvernet og fungere som en effektiv stopper for at kriminelle kan ta opp lån i andres navn.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre en ordning med elektronisk varsel ved kredittsjekk som må godkjennes av vedkommende som skal kredittsjekkes, for å stanse pågående svindelforsøk.»

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti merker seg forslaget om elektronisk varsel ved kredittsjekk som må godkjennes av den som skal kredittsjekkes, og støtter intensjonen om å styrke den enkeltes kontroll og forebygging av svindel. Dette medlem vil samtidig påpeke at en slik ordning bør innrettes slik at den ikke unødig hindrer legitime og tidskritiske kredittprosesser.

Forslag om å forbedre kontrollrutinene for mva.-refusjon og sørge for at det er tilstrekkelig med ressurser for å sikre at kontrollarbeidet er tilfredsstillende

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at Riksrevisjonen høsten 2025 meldte at Skatteetaten ikke etterlever økonomireglementets bestemmelser for å forebygge og avdekke økonomisk kriminalitet. Antallet meldingskontroller i Skatteetaten har falt fra 15 803 i 2013 til 6 345 i 2024, noe som utgjør en nedgang på 60 pst. I samme periode har andelen avgiftspliktige som kontrolleres, stupt fra 4,5 pst. til 1,6 pst.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at kontrollnivået i Skatteetaten har vært fulgt tett i styringsdialogen med Finansdepartementet over flere år. I denne sammenhengen er det relevant å vise til at Finansdepartementet i Prop. 1 S (2025–2026) skriver at:

«… det er positivt at kontrollnivået er forbetra og ifølge etaten ikkje lenger kritisk lågt på nokre område. Ettersom etaten vurderer kontrollnivået som framleis noko for lågt, er det viktig at arbeidet med auka kontroll framleis blir vektlagd. Det er framleis eit potensial for ytterlegare forbetringar for å auke etterleving. Auka etterleving kan oppnåast ved å forbetre kontrollverksemda og kontrollnivået. Etterlevinga kan også bli auka ved å gjere det enklare for skatte- og opplysningspliktige å etterleve skatte- og avgiftsreglane.»

Finansdepartementet har i tillegg for 2026 bedt Skatteetaten om å rapportere om etatens kontrollarbeid i en særskilt rapport.

Disse medlemmer understreker at dette er et viktig arbeid, som også fremover må følges tett for å sikre at Skatteetaten fortsetter å arbeide aktivt med å identifisere sårbarheter i systemer og ordninger som kan utnyttes, for å forhindre skatteunndragelser og sikre at sårbarheter korrigeres og forebygges.

Samtidig er komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet enige i statsrådens vurderinger i svarbrevet om at det bør være høy terskel for å overprøve Skatteetatens faglige vurderinger og løpende prioriteringer av for eksempel kontrollnivå og annen virkemiddelbruk på enkeltområder. Det er Skatteetaten selv som er best egnet til å løpende vurdere risiko og vesentlighet på de ulike fagområdene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti viser til at Dagens Næringsliv i en rekke artikler har avdekket hvordan kriminelle svindler til seg milliarder av kroner ved å jukse med mva.-refusjonen. Det er prekært at man nå strammer inn praksisen, slik at kriminelle ikke lenger gis fritt spillerom til å svindle til seg store summer.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag til å forbedre kontrollrutinene for mva.-refusjon, og sørge for at det er tilstrekkelig med ressurser for å sikre at kontrollarbeidet er tilfredsstillende.»