Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, June Trengereid Gruer, Erik Hager, Farukh Qureshi og Kristine Løfshus Solli, fra Fremskrittspartiet, Anette Carnarius Elseth, lederen Jon Engen-Helgheim, Finn Krokeide og Stian Storbukås, fra Høyre, Mahmoud Farahmand og Mari Holm Lønseth, fra Senterpartiet, Bent-Joacim Bentzen, fra Miljøpartiet De Grønne, Julie E. Stuestøl, og fra Kristelig Folkeparti, Hans Edvard Askjer, viser til Prop. 35 L (2025–2026) om endringer i politiloven og tvangsfullbyrdelsesloven m.m. (kjønnsnøytrale betegnelser).

Komiteen viser til at proposisjonen følger opp Stortingets anmodningsvedtak nr. 497 (2018–2019) om å innføre kjønnsnøytrale titler i statens virksomheter. Komiteen viser til at dette arbeidet allerede i 2021 i stor grad er gjennomført i praksis i politi- og lensmannsetaten, og at lovendringene i hovedsak innebærer en språklig og systematisk oppdatering av gjeldende regelverk.

Komiteen merker seg forslaget om å fjerne lensmannsterminologien fra lovverket og erstatte denne med politistasjonsterminologi. Komiteen viser til at skillet mellom lensmanns- og politistasjonsdistrikt i dag i all hovedsak er av terminologisk art, og at en forenkling av begrepsbruken er ment å bidra til et mer oversiktlig og tilgjengelig regelverk.

Komiteen merker seg videre forslaget om å erstatte uttrykket «namsmann» med «namsfogd» som et kjønnsnøytralt koblingsbegrep i regelverket om den sivile rettspleien på grunnplanet. Komiteen viser til at «namsmann» ikke er en stillingstittel, men at departementet vurderer at det likevel er hensiktsmessig å benytte kjønnsnøytral terminologi også her.

Komiteen viser til at et bredt flertall av høringsinstansene støtter forslagene i høringsnotatet, og at det ikke har fremkommet vesentlige innvendinger mot de foreslåtte endringene.

Komiteen merker seg at innholdet i lovforslaget i all hovedsak er av språklig og teknisk karakter, og ikke innebærer realitetsendringer av betydning for politiets oppgaver eller organisering.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti, støtter regjeringens forslag. Flertallet viser til at endringene følger opp Stortingets anmodningsvedtak om kjønnsnøytrale betegnelser, og at de i hovedsak er av språklig og teknisk karakter. Flertallet merker seg videre at forslagene ikke innebærer realitetsendringer av betydning, og at de har bred støtte i høringen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener denne prioriteringen er helt feilslått. Disse medlemmer viser til at vi står i en tid hvor flere politidistrikt uttrykker dyp bekymring for bemanningen. I Oslo politidistrikt har oppdrag knyttet til det politiet definerer som hovedstadsoppdraget, herunder vakthold og sikringsoppdrag, demonstrasjoner, arrangementer og statsbesøk økt med 320 pst. fra 2019 til 2024. Dette beslaglegger 70 000 flere timeverk, noe som tilsvarer 100 politifolk. Disse medlemmer mener det ville vært en langt viktigere bruk av ressurser å få på plass tre politifolk per tusen innbyggere, fremfor å prioritere dette forslaget.

Disse medlemmer merker seg at regjeringen Støre velger å fremme et 26-siders lovforslag for å innføre kjønnsnøytrale yrkestitler, i stedet for å jobbe målrettet for å få opp oppklaringsprosenten i politiet. Disse medlemmer mener at regjeringens prioritering av denne saken sier mer om hvor regjeringens fokus ligger, enn den faktiske verdien av det forslaget i seg selv tar opp.

Disse medlemmer understreker at regjeringen i stedet burde prioritert oppfølgingen av anmodningsvedtak nr. 755 (12. juni 2024), der Stortinget ba regjeringen «legge til rette for flerårige planer for politiet og komme tilbake i statsbudsjettet for 2025 med forslag om hvordan dette skal gjennomføres». Disse medlemmer påpeker at det nå har gått snart to år uten at en slik etterlengtet langtidsplan for politiet har blitt lagt frem.

Disse medlemmer finner det svært urovekkende at mens politiet står i en bemanningskrise av en slik dimensjon at man nå vurderer å la sivile bemanne operasjonssentralene, velger regjeringen å bruke tid og ressurser på kjønnsnøytrale titler. For disse medlemmer er det åpenbart at samfunnssikkerhet, politiets operative evne og trygghet for norske innbyggere burde vært prioritert høyere en kjønnsnøytrale betegnelser.

Disse medlemmer vil derfor stemme mot regjeringens forslag i denne proposisjonen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser videre til at departementet legger til grunn at de aller fleste endringene er av rent terminologisk karakter og derfor ikke vil ha nevneverdige økonomiske eller administrative konsekvenser. Den eneste konkrete kostnaden som er omtalt i proposisjonen, gjelder enkelte endringer i domstolenes saksbehandlingssystem, anslått til om lag 100 000 kroner, som skal dekkes innenfor gjeldende rammer. Disse medlemmer understreker på denne bakgrunn at Fremskrittspartiets bekymring for ressursbruk ikke har grunnlag i proposisjonen. Forslagene innebærer ikke at politiet skal binde operative ressurser til implementeringen.

Disse medlemmer legger til grunn at gjennomføringen, som ved andre tekniske og språklige oppdateringer av lovverket, skjer på en mest mulig kostnadseffektiv måte og innenfor ordinære administrative rammer. Disse medlemmer mener derfor at det ikke foreligger noe motsetningsforhold mellom å følge opp Stortingets vedtak om et oppdatert og kjønnsnøytralt lovspråk, og det viktige arbeidet med å styrke politiets bemanning, kapasitet og operative evne.