Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Per Vidar Kjølmoen, Morten Sandanger, Agnes Nærland Viljugrein og Elise Waagen, fra Fremskrittspartiet, Bjørnar Laabak, Julia Brännström Nordtug, Morten Wold og Sebastian Saltrø Ytrevik, fra Høyre, Amalie Gunnufsen og Anna Molberg, fra Sosialistisk Venstreparti, lederen Marian Hussein, og fra Rødt, Marie Sneve Martinussen, viser til Prop. 62 L (2025–2026) Endringer i folketrygdloven og enkelte andre lover. Komiteen viser til at det i proposisjonen blir fremmet forslag til lovendringer om økt fribeløp for uføre. Komiteen viser videre til av forslaget er en oppfølging av Stortingets budsjettvedtak for 2026, samt oppfølging av vedtak nr. 70 av 5. desember 2025.

Komiteen viser til at forslaget omfatter endringer i folketrygdloven § 12-14, lov om Statens pensjonskasse § 29, lov om pensjonsordning for sykepleiere § 15, lov om pensjonsordning for apotekvirksomhet mv. § 12 og lov om tjenestepensjon § 8-9. I tillegg foreslås det endring i folketrygdloven § 10-5 om stønad til bedring av funksjonsevnen i arbeidslivet (hjelpemidler) for å unngå at økt fribeløp gjør at uføre får svekket tilgang til hjelpemidler i arbeidslivet.

Komiteen viser til at forslaget om økt fribeløp gir uføre større frihet, styrker deres mulighet til å delta i arbeid og bedrer mulighetene til å jobbe uten å få redusert uføretrygd. Komiteen viser til at forslaget innebærer at fribeløpet økes fra dagens 0,4 G til 1 G, med virkning fra 1. januar 2026.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, støtter det fremlagte lovforslaget. Flertallet viser til budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne om statsbudsjettet for 2026, der partiene ble enige om å øke fribeløpet for uføre opp til 1 G fra 1. oktober 2026, gitt at den uføretrygdede har mottatt uføretrygd i to år.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet flere ganger har tatt til orde for å heve fribeløpet for uføre til en mer riktig størrelse.

Disse medlemmer er kjent med at mange uføre i dag er redde for å jobbe for mye i gode helseperioder, fordi de opplever usikkerhet knyttet til avkortingsregler og mulige tilbakebetalingskrav. For en ufør person med lav inntekt kan det være vanskelig å håndtere store og uventede tilbakebetalingskrav på slutten av året, selv om de har tjent på å jobbe underveis.

Disse medlemmer viser til at departementet skriver at endringen på kort sikt trolig vil være positiv, ved å få flere uføre til å utnytte restarbeidsevnen sin. Samtidig oppgir departementet at endringen på lang sikt kan føre til at flere blir 100 pst. uføre, fremfor 80 eller 90 pst. uføre.

Disse medlemmer støtter lovforslagene.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2026, der det foreslås en ny avkortingsmodell for uføretrygd, hvor fribeløpet på 0,4 G beholdes, samtidig som det innføres halvert avkorting opp til 1,2 G. På denne måten kan uføre som jobber, beholde mer av egen inntekt. Disse medlemmer mener samtidig det er viktig å holde fast ved arbeidslinjen og vil sikre at det alltid lønner seg å jobbe. Disse medlemmer peker på at Høyres mål med den foreslåtte modellen er å motivere flere til å prøve seg mer i arbeidslivet. Da er det viktig å fjerne tersklene for å jobbe mer enn dagens fribeløp. Disse medlemmer fremhever viktigheten av at den uføre skal kunne tilpasse seg sin egen arbeidsevne og systemet. Disse medlemmer viser videre til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett for 2026 foreslår at summen av uføretrygd og barnetillegg ikke skal utgjøre mer enn 95 pst. av tidligere inntekt. Dette var en endring regjeringen Solberg innførte fra 2016 som ble fjernet av regjeringen. Disse medlemmer viser til at det er viktig å sørge for en anstendig inntekt for uføretrygdede, men samtidig bør ikke tilleggene utgjøre så mye at de som er syke eller har vært syke, går ned i inntekt dersom de kan og vil gå ut i jobb igjen. Det skal alltid lønne seg å jobbe. Disse medlemmer mener en økning av fribeløpet til 1 G vil svekke arbeidslinjen og at det for noen som jobber ved siden av uføretrygden, vil lønne seg mer å være 100 pst. ufør enn å gå over til gradert uføretrygd.

Disse medlemmer viser videre til Stortingets behandling av Innst. 261 S (2022–2023), jf. Representantforslag 136 S (2022–2023) fra representanter fra Rødt om at det skal lønne seg å jobbe, også når man går på trygd. Disse medlemmer merker seg at statsråden fra Arbeiderpartiet i svarbrevet skriver følgende om å øke fribeløpet:

«Jeg er enig med representantene i at det skal lønne seg å jobbe når man går på trygd, men jeg mener ikke at det skal lønne seg mer å kombinere jobb og trygd enn å bli stående i eller jobbe i en fulltidsstilling. Det skal også være mer lønnsomt for de som ikke kan stå i full stilling å søke om gradert uføretrygd enn full uføretrygd. Regjeringens hovedfokus er å hindre at personer støtes ut av arbeidslivet, og uføreordningen må støtte opp om dette.»

Disse medlemmer registrerer at Arbeiderpartiet ikke lengre står ved denne politikken.

Disse medlemmer understreker at det bør bli enklere å kombinere uføretrygd og lønnsinntekt, men står ved sitt tidligere forslag til ny avkortningsmodell. Disse medlemmer støtter derfor ikke lovproposisjonen.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen foreslå en ny avkortingsmodell for uføretrygd, hvor fribeløpet på 0,4 G beholdes og det samtidig innføres halvert avkortning opp til 1,2 G, og komme tilbake til Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2027.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at fribeløpet for uføre er et sentralt virkemiddel for å sikre økonomisk trygghet for personer med varig nedsatt arbeidsevne. Dette medlem understreker at mange uføre enten ikke har mulighet til å jobbe, eller kun kan ha svært begrensede inntekter som følge av sykdom eller funksjonsnedsettelse. Et tilstrekkelig fribeløp er avgjørende for å sikre at folk kan teste ut restarbeidsevne, forhindre fattigdom og økonomisk utrygghet i denne gruppen.

Dette medlem mener at tidligere nivå på fribeløpet har bidratt til uforholdsmessig avkorting av uføretrygd, også ved beskjedne og sporadiske inntekter. Dette har skapt uforutsigbarhet og økonomisk belastning for en gruppe som allerede lever med store helsemessige utfordringer. Dette medlem mener velferdsordninger for uføre må bygge på tillit og ta utgangspunkt i folks faktiske livssituasjon.

Dette medlem viser til budsjettavtalen for 2026, der Sosialistisk Venstreparti har fått gjennomslag for å styrke fribeløpet for uføre til 1 G. Dette medlem mener styrkingen bidrar til økt økonomisk trygghet, større forutsigbarhet og et mer rettferdig inntektssikringssystem for uføre, og anser dette som et viktig velferdspolitisk gjennomslag.

Dette medlem merker seg at både brukerorganisasjoner og enkeltpersoner har gitt uttrykk for at økt fribeløp oppleves som et nødvendig og etterlengtet tiltak. Dette medlem viser til tilbakemeldinger som peker på at tidligere inntektsgrenser har ført til stress, usikkerhet og frykt for økonomiske tap ved små inntekter, og at styrkingen av fribeløpet oppleves som et viktig bidrag til en mer tillitsbasert sosialpolitikk. Dette medlem mener slike erfaringer understøtter behovet for endringen.

Dette medlem understreker at økonomisk trygghet er en forutsetning for selvstendighet og deltakelse i samfunnet. Når uføre gis større handlingsrom innenfor det helsen tillater, styrkes også muligheten for sosial og økonomisk inkludering.

Dette medlem vil avslutningsvis understreke at Sosialistisk Venstreparti prinsipielt mener at uføre skal sikres stabile og forutsigbare ytelser som gir et økonomisk handlingsrom. Gjennomslaget for et styrket fribeløp er et viktig skritt i riktig retning, men dette medlem vil fortsatt arbeide for å bedre uføres levekår og økonomiske trygghet.

Dette medlem vil advare Arbeiderparti-regjeringen mot snikkutt i ytelsene til uføre, enten de rammer uføre som lever i par, eller uføre med barn. Dette medlem mener det er uakseptabelt at syke mennesker med varig nedsatt arbeidsevne får redusert sin økonomiske trygghet gjennom skjulte innstramminger i en dyrtid. Uføreytelser skal sikre et verdig liv og må ikke brukes som innsparingstiltak. Sosialistisk Venstreparti vil ikke støtte usosiale tiltak som svekker tryggheten for uføre og deres familier.