Proposisjonens hovedinnhold

I proposisjonen fremmes forslag til lovendringer om økt fribeløp for uføre.

Økt fribeløp innebærer at uføre kan tjene mer uten at uføretrygd eller uførepensjon blir redusert. Forslaget er en oppfølging av Stortingets budsjettvedtak for 2026, samt oppfølging av vedtak nr. 70 av 5. desember 2025.

Dette innebærer at fribeløpet nå skal økes fra 0,4 G til 1 G. Uføre skal ha en ventetid på to år fra uføretrygden innvilges før dette nivået på fribeløpet skal gjelde. I den perioden skal fribeløpet være på 0,4 G.

Forslaget omfatter endringer i:

• lov om folketrygd § 12-14,

• lov om Statens pensjonskasse § 29,

• lov om pensjonsordning for sykepleiere § 15,

• lov om pensjonsordning for apotekvirksomhet mv. § 12

• lov om tjenestepensjon § 8-9.

I tillegg foreslås det endring i folketrygdloven § 10-5 om stønad til bedring av funksjonsevnen i arbeidslivet (hjelpemidler) for å unngå at økt fribeløp gjør at uføre får svekket tilgang til hjelpemidler i arbeidslivet.

Det vises til proposisjonens kapitel 2 der bakgrunnen for lovforslagene er beskrevet.

Det er ikke identifisert EØS-rettslige forpliktelser eller andre internasjonale forpliktelser endringene kan komme i konflikt med.

Det vises til proposisjonens kapittel 3 der det er detaljert redegjort for gjeldende rett, bakgrunn for gjeldende rett samt departementets vurderinger når det gjelder forslaget om økt fribeløp, slik at uføre kan tjene mer uten at uføretrygden blir redusert. Det foreslås at det gis hjemmel til å fastsette overgangsregler i forskrift.

Når det gjelder uførepensjon fra tjenestepensjonsordninger, er dette gjort greie for i proposisjonens kapittel 4, herunder gjelden rett – både for offentlig og privat pensjon samt departementets vurderinger. Det er Finansdepartementet som har ansvaret for lov om tjenestepensjon i privat sektor.

Det vises til proposisjonens kapittel 5 der gjeldende rett samt departementets vurderinger når det gjelder endring for å sikre at personer som mottar uføretrygd, fortsatt har samme rett til hjelpemidler i arbeidslivet, er beskrevet. Det foreslås her å innføre en regel om at personer som mottar uføretrygd med en uføregrad på 100 pst., fortsatt kan få arbeidshjelpemidler dersom det er sannsynlig at inntekten vil overstige 0,4 G.

Ikrafttredelse

I vedtaket fra Stortinget er det presisert at endringene skal tre i kraft 1. oktober 2026, med virkning fra 1. januar 2026.

I utgangspunktet ville det vært mest hensiktsmessig om økningen av fribeløpet trådte i kraft 1. januar i et kalenderår. Dette fordi uføretrygd fra folketrygden og uførepensjon fra tjenestepensjonsordninger reduseres mot inntekt på årsbasis.

For at Arbeids- og velferdsetaten og offentlige og private tjenestepensjonsleverandører skal ha nødvendig tid til å gjennomføre endringene, ville dette bety at endringene tidligst kan tre i kraft 1. januar 2027.

Bakgrunnen for at Stortinget vedtok at økningen i fribeløpet skal iverksettes 1. oktober 2026, er at Arbeids- og velferdsetaten vil kunne gjøre nødvendige tilpasninger i sine systemer for beregning av uføretrygd fra folketrygden fra dette tidspunktet. Det legges til grunn at økt fribeløp også for uførepensjoner kan kreve omfattende endringer i systemene til offentlige og private tjenestepensjonsleverandører. Det tas forbehold om at omregningen av løpende uførepensjoner kan bli forsinket. Dersom tilpasningene ikke fullt ut er på plass til 1. oktober 2026, kan det bli behov for å justere utbetalinger i etterkant. Det foreslås derfor å overlate til Kongen å beslutte ikraftsettingstidspunktet. Selv om endringene i folketrygdloven trer i kraft 1. oktober 2026, kan derfor Kongen fastsette at endringene i de andre lovene trer i kraft på et senere tidspunkt. I alle tilfeller skal endringene i reglene om uførepensjon fra tjenestepensjonsordninger, i likhet med endringene i folketrygdloven, gis virkning fra 1. januar 2026.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Helårsvirkningen av endringen i fribeløpet for uføretrygd er anslått til en utgiftsøkning til uføretrygd på 762 mill. kroner, regnet for 2026. I tråd med den allerede vedtatte budsjettbevilgningen anslås ikrafttredelse 1. oktober 2026 å medføre en utgiftsøkning på om lag 191 mill. kroner i 2026.

I 2027 vil endringen ha virkning på løpende ytelser i hele kalenderåret, samtidig som det skal gjennomføres etteroppgjør med etterbetalinger for 2026. Utgiftsøkningen til uføretrygd i 2027 anslås til drøyt 1,3 mrd. kroner. Fra 2028 vil endringen gi normal helårsvirkning, og den årlige utgiftsøkningen anslås fra da av til om lag 0,8 mrd. kroner.

Administrative merutgifter i Arbeids- og velferdsetaten er anslått til 6 mill. kroner i 2026, i tråd med den vedtatte budsjettbevilgningen. Deretter er de administrative merkostnadene anslått til om lag 1 mill. kroner årlig.

For uførepensjon fra Statens pensjonskasse er merutgiftene anslått til 6,9 mill. kroner. De administrative merkostnadene for Statens pensjonskasse for å gjennomføre endringen anslås på usikkert grunnlag til om lag 10 mill. kroner i 2026. Det antas på usikkert grunnlag at konsekvensene samlet for kommunale tjenestepensjonsordninger vil være i samme størrelsesorden som for Statens pensjonskasse.

Alle budsjettanslagene gjelder før atferdsendringer. På kort sikt antas dette å gi et relativt godt bilde. Økt fribeløp kan påvirke hvor mye uføre arbeider ved siden av uføreytelser, antallet personer som får uføreytelser, og hvordan uføreytelsene graderes. De økonomiske konsekvensene over tid kan derfor bli annerledes, avhengig av hvordan atferden påvirkes av regelendringene.

Forslaget til endring i folketrygdloven § 10-5 viderefører den gjeldende terskelen for når uføre kan gis hjelpemidler i arbeidslivet. Forslaget har derfor ikke økonomiske konsekvenser. Forslaget har heller ikke administrative konsekvenser av betydning.