Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.
1. Innledning
1.1 Proposisjonens hovedinnhold
I proposisjonen fremmes forslag til endringer i:
-
lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)
-
lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven)
Det foreslås endringer i folketrygdloven som innebærer at Arbeids- og velferdsetaten skal kunne trekke fagforeningskontingent i utvalgte ytelser utbetalt fra etaten. De konkrete ytelsene det skal kunne foretas kontingenttrekk i, er sykepenger, foreldrepenger, svangerskapspenger, pleie- og opplæringspenger og omsorgspenger. Dette er ytelser som midlertidig erstatter lønn fra arbeidsgiver, og som Arbeids- og velferdsetaten også tidligere har gjennomført kontingenttrekk i. Endringen gir et rettslig grunnlag for etablert praksis. Endringen betyr at fagforeningsmedlemmer kan betale sin kontingent på samme måte i perioder med lønn fra arbeidsgiver og perioder med ytelse fra Arbeids- og velferdsetaten.
I arbeidsmiljøloven foreslås det at det fastsettes en hjemmel for å gi forskrifter om at oppdragsgivere skal føre kontroll med at leverandører overholder forskriftsfastsatte krav om HMS-kort.
Lovforslagene i proposisjonen følger opp regjeringens handlingsplan mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet.
1.2 Forslag til endring i folketrygdloven
Forslaget til endringer i folketrygdloven innebærer at Arbeids- og velferdsetaten skal kunne trekke fagforeningskontingent i sykepenger, foreldrepenger, svangerskapspenger, pleie- og opplæringspenger og omsorgspenger, som er ytelser utbetalt fra etaten. Endringen gir et rettslig grunnlag for etablert praksis. Endringen betyr at fagforeningsmedlemmer kan betale sin kontingent på samme måte i perioder med lønn fra arbeidsgiver og perioder med ytelse fra Arbeids- og velferdsetaten.
Det vises til proposisjonens kapittel 2, der bakgrunn for lovendringene når det gjelder trekk av fagforeningskontingent i ytelser, er nærmere gjort greie for.
Forslaget om endringer i folketrygdloven har vært på høring.
Det vises til proposisjonens kapittel 3, der det er redegjort for gjeldende rett. Det er videre redegjort for høringsnotater, høringsinstansenes syn samt departementets vurderinger når det gjelder:
-
behovet for kontingenttrekk i utbetaling av ytelser
-
hva kan trekkes når i hvilke ytelser
-
rutiner og ansvarsfordeling
-
personvern
Økonomiske og administrative konsekvenser
Arbeids- og velferdsetaten vil ha kostnader knyttet til forvaltning av kontingenttrekket. Det er anslått 30 mill. kroner til systemutvikling og 6 mill. kroner årlig til forvaltning av løsningene. Dette anslaget tar utgangspunkt i at det er norske fagforeninger som fortsetter å bruke kontingenttrekk som betalingsform. Eventuelle kostnader knyttet til fagforeninger i andre EØS-land er ikke inkludert da det er lite sannsynlig at det vil bli en utbredt praksis.
Praksis med at det er arbeidsgiver som sender opplysninger til Arbeids- og velferdsetaten angående kontingenttrekk, videreføres. Kontingenttrekk i ytelser begrenses samtidig til de tilfellene der det også kan gjennomføres kontingenttrekk i lønn, og der arbeidsgiver ikke forskutterer ytelsen. Dette skyldes blant annet at det reduserer det som pålegges den enkelte arbeidsgiver, med formål å redusere kompleksiteten.
En del av Arbeids- og velferdsetatens ansvar er i tillegg å utvikle effektive og smidige løsninger for innhenting av opplysninger, hensynet til arbeidsgiverne skal være sentralt for dette. Det er samtidig en mulighet for at flere fagforeninger enn i dag vil gå over til kontingenttrekk som betalingsform, noe som øker mengden arbeid for de andre aktørene.
Endringen har ikke ytterligere økonomiske og administrative konsekvenser ut over Arbeids- og velferdsetatens kostnader som det er bevilget midler til i statsbudsjettet for 2026.
1.3 Forslag til endring i arbeidsmiljøloven
Forslag til endring i arbeidsmiljøloven innebærer at det i arbeidsmiljøloven fastsettes en hjemmel for å gi forskrifter om at oppdragsgivere skal føre kontroll med at leverandører overholder forskriftsfastsatte krav om HMS-kort.
Det vises til proposisjonens kapittel 2, der bakgrunn for lovendringene når det gjelder regler om oppdragsgiveransvar for å sikre at forskrifter om HMS-kort overholdes, er nærmere gjort greie for.
Forslaget om endringer i arbeidsmiljøloven har vært på høring.
Det vises til proposisjonens kapittel 4, der det er nærmere redegjort for:
-
gjeldende rett
-
forslaget i høringsnotatet
-
høringsinstansenes syn
-
departementets vurderinger
Økonomiske og administrative konsekvenser
Lovforslaget i seg selv har ikke økonomiske eller administrative konsekvenser.
Det legges til grunn at gjennomføringen av oppdragsgiveransvaret skal kunne gjøres relativt enkelt. Innføring av et slikt ansvar vil samtidig kunne ha positive konsekvenser ved at det bidrar til at krav til HMS-kort i større grad etterleves og dermed til at formålene med ordningen i større grad nås. HMS-kort antas blant annet å ha god effekt mot uregistrert arbeidskraft og svart arbeid. Krav til HMS-kort vil gjøre det vanskeligere for useriøse virksomheter å konkurrere med unaturlig lave priser, som følge av brudd på arbeidsmiljølovgivning og skatte- og avgiftsunndragelser. For de seriøse virksomhetene, som i dag driver i tråd med reglene, vil HMS-kort kunne bidra til at konkurransen skjer på likere og mer rettferdige vilkår.