Nasjonal kontroll over kritiske mineraler

Komiteen viser spesielt til Dokument 8:148 S (2025–2026) om å opprette et statlig mineralselskap.

Komiteen viser til at Norge i hovedsak har to mineralkategorier: mineraler eid av staten og mineraler eid av grunneier. Distinksjonen mellom hvilke mineraler som tilhører de to kategoriene, bestemmes av mineralets egenvekt, hvor de tyngre mineralene tilhører staten og de lettere tilhører grunneier. Komiteen viser videre til at utvinningsrett av mineraler, både statens og grunneiers mineraler, reguleres gjennom mineralloven.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti, mener at det er viktig å legge bedre til rette for utvinning og prosessering av kritiske mineraler og sjeldne jordartsmetaller i Norge. Den sikkerhetspolitiske situasjonen krever at Europa og Norge får større kontroll over tilgangen til slike mineraler for å sikre strategisk autonomi. Flertallet viser til at Norge har betydelige forekomster av både kritiske mineraler og sjeldne jordartsmetaller og mener derfor at det er viktig at Norge bidrar til utviklingen av robuste og bærekraftige verdikjeder.

Flertallet merker seg at lønnsomheten i mineralprosjektene vil avhenge fra mineral til mineral, og erkjenner at det vil være krevende å være konkurransedyktig på pris på mineraler der for eksempel Kina har dominans. Flertallet viser derfor til at det er ønskelig å se på felles ordninger i Europa, som for eksempel minstepris eller prisgarantiordninger. Det er viktig at Norge er tett påkoblet disse prosessene. Flertallet vil samtidig påpeke at enkelte mineralprosjekter kan være verdt å satse på til tross for at de ikke nødvendigvis er økonomisk lønnsomme, men fordi tilgangen til de mineralene er viktige for nasjonale interesser.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, mener samtidig at det er viktig å sikre nasjonal kontroll over de mest kritiske ressursene, og at det er ønskelig med nasjonale virkemidler utover diskusjonene som foregår i Europa. Dette flertallet viser til at det er mange måter å sikre nasjonal kontroll på, blant annet gjennom konsesjoner, lisenser og skattesystem. Dette flertallet mener likevel at det i strategisk viktige prosjekter er behov for å sikre ytterligere nasjonal kontroll, og at staten må ha en aktiv rolle i etableringen og utviklingen av nye mineralprosjekter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne, peker på at etablering av et statlig mineralselskap eller et mineralfond kan være et hensiktsmessig virkemiddel for å redusere risiko i tidligfaseprosjekter, mobilisere kapital og sikre langsiktig nasjonal forankring i mineralnæringen.

Et tredje flertall, medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne mener at et eventuelt statlig mineralselskap eller mineralfond kan bidra til lokal forankring, helhetlige klima- og naturhensyn og at størst mulig del av verdiskapningen skjer i områder nært selve ressursen. God utnyttelse av restmasser og gjenvinning av kritiske råmaterialer fra avfall og industrielle sidestrømmer kan dessuten redusere behovet for deponering og samtidig gi ny verdiskaping.

Dette flertallet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag om hvordan staten kan bidra ytterligere til etablering og utvikling av mineralprosjekter og best mulig ressursutnyttelse, herunder vurdere tiltak for effektive planprosesser samt opprettelsen av et statlig mineralselskap eller et mineralfond. Regjeringen bes rapportere tilbake om status i arbeidet i kommende budsjettproposisjoner.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, mener at det er viktig å utvikle gode og målrettede tiltak. Derfor mener flertallet at det bør gjennomføres en helhetlig kartlegging og gjennomgang av hele verdikjeden for kritiske mineraler i Norge, fra forskning og utvikling, leting, planlegging, utvinning og prosessering, massehåndtering og gjenvinning for å sikre et godt kunnskapsgrunnlag. En slik utredning skal identifisere flaskehalser for utviklingen av en helhetlig verdikjede for kritiske mineraler, dette kan være planprosesser, reguleringer, offentlige innkjøpsordninger, manglende koordinering og samordning i forvaltningen eller liknende, og peke på tiltak som kan løse opp i disse. Utredningen skal også identifisere markedssvikter som står i veien for utviklingen av en verdiskapende, bærekraftig og lønnsom utvikling av kritiske mineraler, og peke på og utrede mulige virkemidler som er egnet til å løse de identifiserte markedssviktene. Flertallet vil understreke at effektivitet ikke skal gå på bekostning av kvaliteten i plan- og konsesjonsprosesser, slik at hensyn som demokrati, lokal involvering og bærekraft blir ivaretatt på en tilfredsstillende måte.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en helhetlig kartlegging og gjennomgang av verdikjeden for kritiske mineraler i Norge, fra forskning og utvikling, planlegging, utvinning og prosessering, massehåndtering og gjenvinning for å identifisere flaskehalser og mulige tiltak for å få flere bærekraftige og samfunnsnyttige mineralprosjekter i Norge.»

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til gjentatte forslag i Stortinget for å få regjeringen til å legge til rette for raskere ressursutnyttelse av mineraler i Norge i lys av en geopolitisk endret situasjon hvor forsyningssikkerhet står høyt på dagsorden blant Norges allierte. Etter press fra opposisjonen har regjeringen utarbeidet en mineralstrategi, og det ble gjort et omfattende arbeid om ny minerallov som ble vedtatt med bred støtte i Stortinget i fjor. Disse medlemmer mener at forslagene i denne saken er en avsporing fra å gjennomføre en politikk som raskt realiserer Fensfeltet og legger til rette for utvinning og gjenvinning av ressurser som Norge og Norges allierte er avhengige av. Det er oppsiktsvekkende dersom regjeringen ikke forstår flaskehalsene som norsk mineralnæring opplever etter alt utredningsarbeidet som er foretatt, EUs mer fremoverlente politikk på området, og næringens egne tydelige tilbakemeldinger.

Disse medlemmer mener at evig utredningsarbeid må erstattes av handling og viser til at flere av forslagene fra andre partier i denne saken vil løsne på de flaskehalsene som regjeringen ønsker nye runder med utredning om.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet, viser til at det i ny minerallov er en egen hjemmel for å ivareta nasjonal sikkerhet knyttet til mineralvirksomhet og forvaltning av mineralressurser. Flertallet mener at dette er et viktig grep for å styrke nasjonal kontroll over viktige ressurser, spesielt i en tid der man ser at dominans på enkelte råvarer utnyttes for å utøve press mellom stormakter.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt understrekar at formålet med statleg eigarskap i mineralnæringa bør vera nasjonal, demokratisk kontroll over ressursane, langsiktig og miljøvennleg drift, og at verksemda skal gi positive ringverknader lokalt og nasjonalt. Formålet bør derimot ikkje vera risikoavlasting for privateigde mineralselskap, slik at desse enklare skal kunna forsyna seg av fellesskapets ressursar. På denne bakgrunnen er desse medlemene positive til eit statleg mineralselskap, og skeptiske til ideen om eit mineralfond.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener Norge er i en særstilling med betydelige forekomster av mineraler på fastland og havbunn. Tilgang på kritiske råvarer er et geopolitisk spørsmål, og den sikkerhetspolitiske situasjonen forsterker behovet for å akselerere norsk mineralnæring. Norge bør ta en tydelig rolle som leverandør av strategiske mineraler til allierte land og bidra til økt europeisk selvforsyning som del av vestlige forsyningskjeder. Disse medlemmer viser til at Fensfeltet har en av Europas mest lovende forekomster av sjeldne jordartsmetaller – avgjørende for energiteknologi, forsvarsindustri og digital infrastruktur – og representerer en historisk mulighet for norsk verdiskaping og industriutvikling. Disse medlemmer mener realisering av Fensfeltet må gis høy nasjonal prioritet, og at staten må bidra med nødvendig infrastruktur og tilrettelegging. Hensynet til verdiskaping og arbeidsplasser må veie tyngre i avveiningene.

Disse medlemmer viser til representantforslag Dokument 8:148 S (2025–2026) om etablering av et statlig mineralselskap, og understreker at statlig eierskap kun bør benyttes der det foreligger klare markedsmessige svikt. Dette er ikke dokumentert for mineralnæringen. Norges konkurransefortrinn ligger i stabile og forutsigbare betingelser for private aktører, og offentlige virkemidler må ikke fortrenge private investeringer.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gi utviklingen av Fensfeltet status som nasjonalt prioritert prosjekt, og sikre rask fremdrift i nødvendige tillatelser og avklaringer.»

«Stortinget ber regjeringen sikre rask fremdrift for en statlig reguleringsplan for Fensfeltet, grunnet dens store strategiske og sikkerhetspolitiske betydning.»

«Stortinget ber regjeringen arbeide for EU-midler for finansiering og utvikling av norske mineralprosjekter.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at det ikke finnes noen offisiell ordning for å markere prosjekter som nasjonalt prioriterte. Disse medlemmer har imidlertid merket seg at mineralnæringen har høy prioritet hos regjeringen, og disse medlemmer er svært opptatt av at det realiseres flere prosjekter for utvinning og prosessering av kritiske mineraler og sjeldne jordarter i Norge. Disse medlemmer vil også understreke at statlig reguleringsplan på Fensfeltet har høy prioritet, og vil gjennomføres med stor grad av både effektivitet og kvalitet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til at mineraler har kommet i sentrum for geopolitikken på den globale scenen. Norge spiller en viktig rolle for europeisk industris forsyningssikkerhet som et land rikt på mineralressurser fra naturens side, og hvor Fensfeltet representerer den største ressursen på kontinentet for sjeldne jordarter.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til at EU har vedtatt omfattende lovverk for å styrke forsyningssikkerheten for mineraler gjennom EUs Critical Raw Materias Act (CRMA). CRMA spiller en nøkkelrolle for å få realisert store, strategiske mineralprosjekter innen rimelig tid, engasjere europeiske allierte i felles innkjøps- og finansieringsordninger, og å sikre en mer effektiv og koordinert mineralforvaltning og sirkulærøkonomi. Disse medlemmer viser til at regjeringen har bekreftet overfor Stortinget at forordningen CRMA er EØS-relevant, at de ikke har innvendinger mot å innlemme forordningen i norsk rett, og har bebudet at de vil gjøre det. Likevel lar det vente på seg.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre rask innlemmelse og implementering av EUs Critical Raw Materials Act i EØS-avtalen og i norsk rett innen 2026, for å styrke mineralsamarbeidet med Europa, forbedre rammevilkårene for sirkulærøkonomi og gi norske mineralprosjekter bedre tilgang til status som europeisk strategisk prosjekt.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet Høyre og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen overfor EU og i bilaterale relasjoner støtte Rare Earths Norway sin søknad om å bli strategisk europeisk prosjekt i EU.»

«Stortinget ber regjeringen overfor EU og ledende industrinasjoner i Europa arbeide for å etablere en felles innkjøpsordning og garantert minstepris for sjeldne jordarter.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til forslaget om å opprette et statlig mineralselskap. Begrunnelsen for forslaget er å sikre nasjonal kontroll over ressursen. Disse medlemmer mener at nasjonal kontroll sikres gjennom konsesjonssystemet for å drive utvinning av en ressurs i en tidsavgrenset periode, i tillegg til sikkerhetsloven og tilstramminger i den nylig vedtatte mineralloven.

Disse medlemmer mener at spørsmål om statlig eierskap og statlige virkemidler hører mer naturlig hjemme i en diskusjon omkring kapitaltilgang til mineralprosjekter, siden slike prosjekter kan være krevende å tiltrekke investeringskapital til når konsesjonsprosesser kan ta opp mot 15–20 år. Disse medlemmer mener at kortere og mer transparente konsesjonsprosesser er den fremste løsningen på den utfordringen.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser likevel til at mineralvirksomhet har en nasjonal og europeisk strategisk betydning og at det derfor er viktig å gjennomgå kapitaltilgangen og eksisterende instrumenter i virkemiddelapparatet med sikte på mest mulig verdiskaping fra mineraler i Norge.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede kapitaltilgangen for mineralprosjekter i Norge, herunder vurdere hvordan instrumenter i virkemiddelapparatet som Eksfin og Siva kan støtte opp under utviklingen av en kommersiell mineralnæring som del av norsk industrisatsing.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at kommuner med mineralvirksomhet kan få positive ringvirkninger i from av flere arbeidsplasser, kompetanse og verdiskaping. Samtidig kan det være en belastning for kommunen og dens innbyggere og det er viktig at det lønner seg lokalt å satse på næringsvirksomhet basert på naturressurser.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser videre til at den videre planprosessen for Fensfeltet vil gjennomføres i en statlig plan etter anmodning fra Nome kommune. Disse medlemmer vil understreke at et så strategisk viktig prosjekt som Fensfeltet bør behandles administrativt i et hurtigspor hvor man ser hen til de tidsfrister som gjelder for europeiske strategiske prosjekter i rammen av CRMA. Disse medlemmer mener at staten har alle muligheter til å holde slike tidsfrister og understreker at prosessen ikke bør stoppe opp grunnet spørsmål som kan avklares med forankring i Stortinget.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at Sverige har planer om å utvikle et felt for utvinning av sjeldne jordarter utenfor Kiruna. Disse medlemmer mener at Norge og Sverige bør se på industrielle synergier som kan utnyttes for de to potensielle strømmene av sjeldne jordarter i en felles verdikjede.

Disse medlemmer viser til at sirkulærøkonomi og utnyttelse av avgangsmasser bør stå sentralt i regjeringens arbeid med Fensfeltet og andre mineralprosjekter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti understreker betydningen av thorium i restmasser fra Fensfeltet som kan vise seg å være en viktig ressurs for fremstilling av kreftmedisiner eller innsatsfaktor for kjernekraft.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen forbedre incentivene for vertskommuner som åpner for næringsvirksomhet basert på naturressurser, slik som mineralvirksomhet.»

«Stortinget ber regjeringen anvende hurtigspor for utvikling av Fensfeltet og komme tilbake til Stortinget dersom eventuelle innsigelser forsinker prosessen og kan løses gjennom lovendringer eller annen forankring i Stortinget for raskere behandling.»

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til en felles norsk-svensk mulighetsstudie for felles verdikjeder for sjeldne jordarter fra Fensfeltet og forekomsten utenfor Kiruna i Sverige, slik som initiativet REEtec for separasjon av jordarter på Herøya er et eksempel på.»

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at thorium kan utvinnes som et biprodukt fra Fensfeltet og bidra til å styrke en norsk verdikjede for radiofarmaka, herunder for neste generasjons kreftbehandling, hvor Norge har kompetansefortrinn.»

For medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne er det avgjerande at mineralutvinning er underlagt nasjonal, demokratisk kontroll og strenge miljøkrav. Verda har nok av eksempel på at mineralutvinning gjer stor skade på naturen og menneska som arbeider der, utan at det kjem lokalsamfunnet eller det større fellesskapet til gode. Med rike ressursar følgjer både eit stort ansvar og ein stor risiko. Noreg har med sine tradisjonar innan naturressursforvalting eit betre utgangspunkt enn mange andre land for å klara å forvalta også mineralrikdommane til fellesskapets beste.

Desse medlemene meiner eit statleg mineralselskap er ein sentral reiskap for å sikra fellesskapet kontroll med ressursane og for at utvinninga skal gi positive ringverknader lokalt og nasjonalt. Samtidig er ikkje statleg eigarskap i seg sjølv tilstrekkeleg for å nå desse måla. Eigarskapet må utøvast med mål om samfunnsnytte og ikkje berre maksimal forteneste, og det må stillast tydelege krav om lokal verdiskaping og varige arbeidsplassar.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti, vil understreke at forvaltningen av naturressursene i landet er et grunnleggende spørsmål om nasjonal råderett, sikkerhet og fordeling av verdier. Flertallet viser videre til de betydelige forekomstene av sjeldne jordartsmetaller på Fensfeltet i Telemark, og mener disse funnene tydeliggjør at Norge besitter ressurser av stor strategisk betydning både nasjonalt og internasjonalt.

Flertallet vil fremheve at kontroll over kritiske mineraler i økende grad må sees i lys av en skjerpet geopolitisk situasjon, hvor tilgangen til strategiske innsatsfaktorer ikke bare er et spørsmål av økonomisk betydning, men i stor grad et spørsmål om beredskap og sikkerhet. I en situasjon med stor avhengighet av leveranser fra få andre land, er det etter flertallet syn avgjørende at Norge utvikler egne ressurser på en måte som styrker nasjonal handlefrihet og reduserer sårbarhet.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, vil videre peke på Norges lange tradisjon for å sikre fellesskapets eierskap til naturressursene. Dette flertallet viser til at aktiv statlig deltakelse innen blant annet vannkraft og petroleumsvirksomhet har vært avgjørende for å sikre nasjonal kontroll på viktige ressurser og for at verdiskapingen har kommet hele samfunnet til gode. Dette flertallet mener at disse erfaringene må legges til grunn også for utviklingen av mineralnæringen.

Dette flertallet viser til den historiske betydningen mineralressursene har hatt for et mangfoldig næringsliv i hele landet, og mener dette må være målet også for fremtiden. Dette flertallet vil således vise til at en aktiv politikk på området vil kunne legge grunnlag for industriarbeidsplasser, kompetansemiljøer og økt verdiskaping i flere lokalsamfunn og regioner. Etter dette flertallets oppfatning er det avgjørende at utviklingen av næringen skjer på en måte som styrker bosetting og aktivitet i distriktene, og slik at helhetlige verdikjeder i størst mulig grad etableres i Norge.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne vil videre understreke at mineralnæringen er kapitalkrevende og forbundet med betydelig risiko, særlig i tidlige faser. Disse medlemmer mener derfor at staten må ta en tydelig og aktiv rolle for å sikre langsiktighet, koordinering og gjennomføringsevne i utviklingen av prosjekter av nasjonal betydning. Etter disse medlemmers syn vil et statlig mineralselskap kunne bidra til nødvendig kapitaltilgang og strategisk styring, men understreker at dette må skje i tett samspill med private aktører.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt mener at opprettelsen av et statlig mineralselskap er et nødvendig virkemiddel for å sikre nasjonal kontroll over strategiske mineralressurser, styrke Norges beredskap og legge til rette for langsiktig verdiskaping i hele landet.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen opprette et statlig mineralselskap som, i tett samarbeid med private aktører, skal utvikle, forvalte og sikre nasjonal kontroll over strategisk viktige mineralressurser.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Rødt og Kristelig Folkeparti viser til at Fensfeltet i Nome utgjør Europas største kjente forekomst av sjeldne jordarter, med anslåtte ressurser på 15,9 mill. tonn. Flere av disse mineralene er sentrale innsatsfaktorer i forsvarsteknologi og industriell produksjon. Disse medlemmer viser videre til at om lag 70 pst. av verdens utvinning av sjeldne jordarter skjer i Kina, mens Europas egen produksjon dekker mellom tre og fem prosent av forbruket.

Komiteens medlem fra Rødt legger til grunn at mineralressursene i Fensfeltet er fellesskapets eiendom, og at staten er ansvarlig for å sikre at verdiskapingen tilfaller fellesskapet. Norge har lang erfaring med statlig eierskap innen gruvedrift, med A/S Sydvaranger, Store Norske Spitsbergen Kullkompani og Rana Gruber som eksempler. Og i tillegg et betydelig statlig eierskap i vannkraft og olje og gass. Tilsvarende modeller bør legges til grunn for mineralnæringen fremover. Dette medlem viser i den sammenheng til det statlige svenske gruveselskapet LKAB som et relevant eksempel på hvordan statlig eierskap kan kombineres med industriell utvikling.

Dette medlem mener et statlig mineralselskap bør gis i oppdrag å drive letevirksomhet og utvinne mineralforekomsten på Fensfeltet. Utvinningen må skje på en økologisk bærekraftig måte som begrenser tap av matjord og natur, og som sikrer fellesskapet inntekter og lokal verdiskaping i Nome kommune og regionen.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at en utvikling av Fensfeltet i Nome er en sjelden og stor mulighet som kan bidra til å nå flere mål i mineralpolitikken samtidig. I tillegg til å bygge demokratiske, europeiske verdikjeder for kritiske råmaterialer, bør Norge bruke anledningen til å utvikle en mineralnæring med bærekraftige, sirkulære verdikjeder, lavest mulig naturpåvirking og ringvirkning til annen industriutvikling. En eventuell utvinning må skje under strenge miljøkrav, med lave utslipp, forsvarlig avfallshåndtering og forpliktende planer for naturrestaurering, i tråd med Norges internasjonale forpliktelser.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at utviklingen av Fensfeltet benyttes som et pilotprosjekt for praktisk utprøving av arealnøytralitet i store industriprosjekter av nasjonal betydning, herunder ved å vurdere løsninger på tvers av kommunegrenser for å redusere samlede natur- og arealkonsekvenser.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at fremdrift i utviklingen av Fensfeltet er nødvendig, og understreker at dette ikke kan skje på bekostning av miljø- og naturhensyn. Disse medlemmer legger til grunn at forvaltningen av norske mineralressurser må forbli under nasjonal kontroll. Norge bør ikke gjennom EØS-avtalen avgi styringsrett over strategiske ressurser til EUs institusjoner.

Disse medlemmer viser til at CRMA har etablert europeisk styringsorgan for kritiske råvarer der Norge som ikke-EU-land ikke vil ha stemmerett, og at regelverket pålegger forpliktelser om tilgang, prioritering og rapportering som innskrenker nasjonal handlefrihet. Disse medlemmer mener implementering av CRMA vil svekke det nasjonale handlingsrommet i mineralpolitikken, og at Norge bør legge ned veto mot innlemmelse av regelverket i EØS-avtalen. Utvinningen av Fensfeltet er et norsk sikkerhetspolitisk anliggende, og norsk mineralpolitikk må utformes i tråd med nasjonale interesser.

Effektiv saksbehandling og gode rammevilkår for mineralnæringen

Komiteen viser til at mineralnæringen i Norge er omfattet av mange ulike regelverk, men særskilt omfattet av mineralloven som regulerer konsesjonsprosessen, fra leting til utvinning og drift, og istandsetting etter endt virksomhet. Komiteen viser til at mineralnæringen også er omfattet av flere andre regelverk, blant annet plan- og bygningsloven, forurensingsloven og motorferdselloven. Komiteen viser videre til forslag og behandling ny minerallov våren 2025, og merker seg at regjeringen har annonsert at denne vil tre i kraft 1. juli 2026.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener at det allerede er gjort omfattende grep for å sikre bedre rammer for mineralnæringen gjennom den nye mineralloven. Et av hovedgrepene i loven var å sikre bedre koordinering mellom statlige myndigheter og legge til rette for mer effektive prosesser. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til at det blant annet blir innført en samordningsplikt for de ulike saksbehandlingssporene på mineralfeltet. Det blir også innført felles, eksklusiv undersøkelsestillatelse til statens mineraler, industrimineraler og lette metaller. Disse medlemmer viser til at sistnevnte tiltak vil redusere risikoen for konflikter om rettigheter ved undersøkelser og senere utvinning, noe som kan føre til lengre prosesser.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til representantforslaget fra Miljøpartiet De Grønne og til representantforslaget om å realisere Fensfeltet, og mener begge forslagene i for stor grad bærer preg av økt statlig styring og politisk detaljstyring fremfor friere rammevilkår. Norges hovedutfordring er ikke mangel på politiske mål, men mangel på gjennomføringsevne. Eksisterende prosesser er for trege og lite forutsigbare, og regjeringen har over tid vært for passiv.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti mener løsningen er å rydde opp i byråkratiet: kortere saksbehandlingstid, tydeligere tidsfrister og færre innsigelser. Privat kapital og næringslivets initiativ er avgjørende – staten bør legge til rette gjennom gode rammebetingelser, ikke styre kapital og industriprosjekter. Skatter og avgifter som svekker investeringsevnen må gjennomgås og reduseres.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme tiltak for å redusere saksbehandlingstiden og forenkle konsesjonsprosesser for mineralprosjekter, slik at lønnsomme prosjekter kan realiseres raskere.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om tidsfrister og forenklinger i konsesjons- og planprosesser for mineralprosjekter, med sikte på vesentlig kortere saksbehandlingstid.»

«Stortinget ber regjeringen sikre stabile og konkurransedyktige rammevilkår for mineralnæringen, herunder gjennomgang og reduksjon av skatter og avgifter som svekker investeringsevnen.»

Medlemen i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti meiner at effektiv saksbehandling og gode rammevilkår for mineralnæringa ikkje må forvekslast med hastverk, mindre demokrati eller svekte miljøkrav. I forvaltninga av rike og strategisk viktige ressursar er det desto viktigare å gjera ting rett og laga eit rammeverk som står seg i mange år. Dette er viktige grunnar til at denne medlemen seier nei til EU-forordninga om kritiske råvarer (CRMA). Forordninga vil fråta Noreg nasjonal handlefridom i mineralforvaltninga og set korte tidsfristar for saksbehandlinga og dei demokratiske prosessane. Dette svekkjar omsynet til natur, urfolksrettar, andre næringar og lokaldemokratiet.

Bærekraft og gjenvinning av mineraler

Komiteen viser til at det er behov for å øke både utvinningen og prosesseringen av kritiske mineraler på europeisk jord. Komiteen viser imidlertid til at økt produksjon alene ikke vil dekke behovet årene fremover, og derfor vil det også være økende behov for gjenvinning og resirkulering av mineraler.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, viser til at en forutsetning for å drive med mineralutvinning i Norge er at det skal gjøres innenfor bærekraftige rammer. Land som i dag dominerer både produksjon og prosessering av mineraler, gjør dette uten hensyn til arbeidsfolk, natur og miljø. Flertallet er derfor opptatt av at slik næring i Norge skal benytte den mest moderne teknologien, og bidra til å utvikle den videre, slik at Norge blir et foregangsland på høy ressursutnyttelse, begrenset fotavtrykk i naturen og skånsom håndtering av avgangsmasser.

Flertallet mener at det er helt avgjørende at man får på plass verdikjeder for gjenvinning av mineraler. Dette er viktig av flere hensyn, både fordi det ikke er en fornybar ressurs og fordi verden trenger mer mineraler enn det man klarer å produsere.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener at det først og fremst er viktig å få på plass en verdikjede for utvinning og prosessering av kritiske mineraler og sjeldne jordarter. Når en slik verdikjede er på plass, vil det etter disse medlemmers syn være lettere å utvikle sirkulære verdikjeder i tilknytning til den etablerte industrien. Disse medlemmer mener imidlertid at det er avgjørende at både næringsaktører og offentlig forvaltning bygger opp kompetanse på sirkulære verdikjeder, også innenfor mineral, parallelt med at næringen utvikler seg, og inkluderer dette i sine industrielle planer. Disse medlemmer vil i den sammenheng vise til at det i ny minerallov er rapporteringsplikt for overskuddsmasser, noe som er et godt første steg på veien for å øke ressursutnyttelsen og gjenvinning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter økt gjenvinning og sirkulær økonomi, men tar avstand fra pålegg, kvoter og nye krav som kan svekke industriens lønnsomhet og konkurransekraft. Gjenvinning må drives frem av teknologi og markedskrefter; eventuelle krav må være teknologinøytrale og kostnadseffektive. Norge har allerede blant verdens strengeste miljøkrav, og ensidige norske innstramminger risikerer karbonlekkasje og utflytting av industri til land med lavere standarder.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet Dei Grøne erkjenner at mineralutvinning kan bety store naturinngrep, og meiner at desse må minimerast. Det betyr for det første at gjenvinning og resirkulering av mineral og metall må prioriterast over ny mineralutvinning. For det andre må det veljast underjordsdrift i staden for opne dagbrot i alle tilfelle der det er fysisk mogleg. For det tredje må bruken av deponi avgrensast så mykje som mogleg. Det må stillast krav om bruk av restmassar frå gruveprosjekta og tilbakefylling av gruvegangar. I plassering av deponi må alternativet med minst naturinngrep veljast, og sjødeponi avvisast. For det fjerde må utvinningstempoet både sikra stabil tilgang til mineral over tid og moglegheit for å utnytta restmassane fullt ut. Strenge miljøkrav er viktig for å sikra langsiktig drift og størst mogleg samfunnsnytte.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt mener at utvinning av mineraler må skje under strenge miljøkrav, med minimale utslipp og forsvarlig avfallshåndtering. Disse medlemmer viser til at gjenvinningsgraden for de fleste metaller i dag er lav, til tross for at betydelige mengder allerede er utvunnet og i omløp. Disse medlemmer mener det ligger et vesentlig og underutnyttet potensial i økt gjenbruk og resirkulering, og understreker at dette bør prioriteres fremfor ny utvinning der det er mulig. Disse medlemmer mener økt satsing på gjenvinning og sirkulær ressursbruk ikke bare vil redusere behovet for nye naturinngrep, men også styrke forsyningssikkerheten og redusere den strategiske avhengigheten av import.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne mener at de mest tilgjengelige mineralene er de som allerede er utvunnet. Bedre ressursutnyttelse og redusert materialforbruk, lengre levetid for produkter, innovasjon i materialbruk og økt gjenbruk og gjenvinning, er kritisk for å være mindre avhengig av ny og krevende utvinning. Disse medlemmer minner om at det finnes betydelige mengder kritiske råmaterialer i avfall og industrielle sidestrømmer. Selv om teknologien for resirkulering finnes, er det i dag ikke kommersielt attraktivt å utvikle sirkulære verdikjeder.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til at norsk prosessindustri genererer betydelige mengder sidestrømmer og restmaterialer med innhold av verdifulle metaller og mineraler, herunder med et dokumentert potensial for gjenvinning fra katodeavfall i aluminiumsindustrien og reststrømmer i ferrolegeringsindustrien. Kartlegginger av Eyde-klyngen viser et stort, uutnyttet potensial for økt ressursutnyttelse og verdiskaping i sirkulære verdikjeder, samtidig som økt gjenvinning kan redusere mengden farlig avfall og avhjelpe behovet for deponikapasitet.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede virkemidler som kan fremme resirkulering av kritiske råmaterialer fra blant annet EE-avfall og farlig avfall (f.eks. katodeavfall fra aluminiumsindustri). Utredningen bør sees i sammenheng med Prosess21 samt vurdere mulige synergier mellom resirkulering og utvinning av jomfruelige materialer.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gi Prosess21 et oppdrag om å undersøke potensialet for kommersielt uttak av kritiske og strategiske råmaterialer fra avgangsmasser og industriavfall med utgangspunkt i sidestrømsdatabasen over slike råmaterialer.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti vil peke på at Norge har sterke fagmiljøer innen mineraler, blant annet ved Norges geologiske undersøkelse, SINTEF og Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, men at det i dag mangler en strategisk samordning av disse miljøene med fokus på hele verdikjeden.

Disse medlemmer mener derfor det trengs et nasjonalt senter som kan samle eksisterende miljøer, koble forskning, industri og forvaltning tettere sammen, og utvikle markeder for sekundære råstoff. Dette er nødvendig for å sikre norsk verdiskaping, redusere avhengighet av import og gjøre sirkulær ressursbruk til en reell konkurransefordel. Uten et slikt grep risikerer man at gode fagmiljøer forblir fragmenterte – og at verdiene skapes i andre land.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen bygge videre på etablerte kompetansemiljøer, og etablere et nasjonalt senter for både mineralutvinning og sirkulære mineralverdikjeder. Senteret skal bidra til å utvikle lønnsomme markeder og verdikjeder for gjenvinning av mineraler fra industriavfall, sidestrømmer og andre sekundære råstoff.»

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne vil understreke at kritiske råmaterialer er av stor økonomisk og strategisk betydning og samtidig er forbundet med høy forsyningsrisiko som følge av sterkt konsentrerte verdikjeder. Særlig har Kina en dominerende posisjon innen prosessering og kontrollerer betydelige deler av verdikjeden fra raffinering til produksjon, noe som skaper geopolitiske sårbarheter for europeisk industri og energiomstilling. EU vedtok i 2024 forordningen Critical Raw Materials Act (CRMA), som blant annet fastsetter mål om at minst 10 pst. av forbruket av strategiske råmaterialer skal dekkes gjennom utvinning i Europa, minst 40 pst. gjennom prosessering i Europa, og minst 25 pst. gjennom gjenvinning innen 2030.

Dette medlem mener derfor at Norge bør samarbeide tett med EU om utviklingen av mer robuste og bærekraftige verdikjeder for kritiske råmaterialer, med naturhensyn og sirkularitet som premiss. For å unngå at et hurtigspor går på bekostning av andre viktige hensyn, som natur og lokaldemokrati, må en implementering av CRMA bety en vesentlig styrking av forvaltningen for å sikre kapasitet til saksbehandling og koordinering mellom konsesjonsmyndigheter.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Miljøpartiet De Grønne, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en vurdering av hvordan Norge skal bidra til å oppfylle målene i EUs forordning om kritiske råmaterialer om økt gjenvinning av kritiske råmaterialer, utvikling av sirkulære verdikjeder og styrket kartlegging av mineralressurser.»