Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Anne Hagenborg, lederen Mani Hussaini, Linda Monsen Merkesdal, Torbjørn Vereide og Solveig Vik, fra Fremskrittspartiet, Kristoffer Sivertsen, Rikard Spets, Morten Stordalen og Tor Mikkel Wara, fra Høyre, Kari Sofie Bjørnsen og Aleksander Stokkebø, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken, fra Senterpartiet, Ole Herman Sveian, fra Rødt, Sofie Marhaug, fra Miljøpartiet De Grønne, Frøya Skjold Sjursæther, og fra Venstre, Grunde Almeland, viser til Prop. 60 LS (2025–2026) om lov om justering av karbonpris ved import av varer til EØS (CBAM-loven) og samtykke til deltakelse i beslutninger i EØS-komiteen om innlemmelse av CBAM-forordningen og tilhørende endringsforordning i EØS-avtalen.

Komiteen merker seg at proposisjonen omfatter samtykke til innlemmelse av CBAM-forordningen i EØS-avtalen samt samtykke til deltakelse i beslutning om tilgang til og finansiering av nødvendige IT-systemer for forvaltning av ordningen.

Komiteen viser til at det tas sikte på at CBAM-forordningen skal gjelde fullt ut i Norge fra 1. januar 2027 og at reglene om autorisering kan tre i kraft fra 1. september 2026. Komiteen viser til at dette forutsetter vedtak i EØS-komiteen og Stortingets forhåndssamtykke.

Komiteen merker seg at det bes om Stortingets forhåndssamtykke til deltakelse i EØS-komiteens beslutning for ikke å forsinke ikrafttredelsen av beslutningen, men at det ikke ventes endringer i utkastet til EØS-komiteens beslutning. Komiteen imøteser ny fremleggelse for Stortinget dersom det likevel skulle bli vesentlige endringer.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rødt, tilrår på dette grunnlaget at Stortinget gir samtykke til beslutninger i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) 2023/956 (CBAM-forordningen) og forordning (EU) 2025/2083 (endringer i CBAM-forordningen), og om tilgang til og finansiering av IT-tekniske systemer i CBAM.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til disse partiers medlemmers merknader i Innst. 389 L (2025–2026).

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Rødt anerkjenner behovet norske virksomheter har for å være omfattet av ordningen, men er samtidig særlig bekymret for de negative konsekvensene utfasing av vederlagsfrie kvoter i klimakvotesystemet (ETS) vil kunne ha for andre norske virksomheter. Dette gjelder særlig de mest utslippseffektive anleggene, som i dag har blitt kompensert gjennom tildeling av vederlagsfrie kvoter.

Disse medlemmer viser til at EU-kommisjonen har vidtrekkende fullmakter til å endre hvilke varer og virksomheter som omfattes av CBAM, samt til å vedta nye gjennomførings- og delegerte rettsakter. Dette innebærer en overføring av myndighet på et område som kan få betydelige konsekvenser for sentrale deler av norsk næringsliv. Videre peker disse medlemmer på at lovforslaget gir norske myndigheter en bred forskriftshjemmel til å gjennomføre underliggende rettsakter vedtatt av EU-kommisjonen samt til å fastsette supplerende bestemmelser som anses «nødvendige», uten at det er nærmere avklart hva som ligger i dette skjønnet. Dette reiser spørsmål om rekkevidden av den delegert myndighet og graden av parlamentarisk kontroll.

Komiteens medlem fra Senterpartiet støtter komiteens tilråding, men vil samtidig poengtere at det er en rekke utfordringer knyttet til regelverket.

For det første er mekanismene i CBAM-regelverket kun konkurranseutjevnende for varer som omsettes innenfor EØS. Utfasingen av vederlagsfrie kvoter og mekanismene for CO₂-kompensasjon, kombinert med innfasingen av CBAM, vil redusere kvotepliktige anleggs konkurransekraft når CBAM-varer eksporteres ut av EØS.

For det andre er det også en betydelig omgåelsesfare knyttet til regelverket gjennom ulike smutthull og tilpasninger som kan utnyttes av industri utenfor EØS. Dersom regelverket ikke er tilstrekkelig robust, kan produksjon organiseres på måter som undergraver formålet med CBAM.

For det tredje kan også CBAM-regelverket føre til høyere priser på viktige innsatsfaktorer for nedstrøms industri i Europa, med den konsekvensen at konkurransekraften for europeisk industri svekkes.

Det er derfor avgjørende at regjeringen fremover følger utviklingen og effektene av CBAM-regelverket tett, og er villig til å ta nødvendige grep for å verne om norsk industri, norske arbeidsplasser og nasjonal verdiskaping. Om regelverket ikke skulle fungere etter hensikten, mener dette medlem at det må revurderes.

Komiteens medlem fra Rødt mener at innlemmelse av CBAM-forordningen i EØS-avtalen bærer preg av hastverk, og vil stemme mot innlemmelsen. Forordningen ble vedtatt i EU i 2023 og trådte i kraft 1. januar 2026, og regjeringen legger opp til at Norge skal være fullt delaktig fra 1. januar 2027, samtidig som deler av regelverket foreslås iverksatt allerede fra september 2026.

Dette medlem viser til at innføringen som Stortinget formelt skal vedta, delvis er forskuttert, og anser prosessen som kritikkverdig. Dette gjelder den parallelle behandlingen i energi- og miljøkomiteen og i EØS-komiteen, men også at Miljødirektoratets høring om å gjennomføre to underliggende rettsakter til CBAM-forordningen ble gjennomført i forkant av Stortingets behandling av loven. Norske myndigheter, både på departements- og direktoratsnivå, har allerede avsatt ressurser og igangsatt forberedende arbeid basert på en forutsetning om innføring i Norge, før Stortinget har gitt sitt samtykket om hvorvidt forordningen skal innlemmes i EØS-avtalen.

Dette medlem viser videre til at CBAM er et komplekst og lite oversiktlig regelverk, og at EU allerede har gjort endringer og reversert deler av politikken som ble vedtatt i 2023.

Dette medlem peker på at CBAM i realiteten er et avbøtende tiltak for svakheter ved EUs klimakvotesystem (ETS). Ordningen kan fremstå som logisk og rasjonell, særlig sett fra et klimaperspektiv, der karbonprising og prinsippet om at forurenser betaler er sentrale elementer. Dette medlem viser til at mekanismen likevel innføres som følge av at ETS-systemet i praksis har blitt svært stramt, med høye og til dels uforutsigbare kvotepriser for europeiske industribedrifter. Dette, sammen med usikkerhet knyttet til utfasing av vederlagsfrie kvoter og den generelle innstrammingen i kvotetaket, bidrar til betydelig usikkerhet for industrien i Europa og kan svekke konkurranseevnen.