Klima- og miljødepartementet foreslår i proposisjonen en lov om justering av karbonpris ved import av varer til EØS (CBAM-loven). Loven gjennomfører forordning (EU) 2023/956, endret ved forordning (EU) 2025/2083 (heretter samlet «CBAM-forordningen») i norsk rett gjennom en inkorporasjonsbestemmelse. I tillegg inneholder lovforslaget hjemmel til å gi forskrifter som gjennomfører underliggende rettsakter som vedtas av EU-kommisjonen, og supplerende bestemmelser som er nødvendige for at regelverket skal fungere etter sin hensikt i Norge.

CBAM er et nytt virkemiddel uten paralleller i gjeldende rett. Det foreslås derfor en egen lov som gjennomfører forordningen. Loven vil også inneholde supplerende bestemmelser som er nødvendige for at CBAM-forordningen skal fungere i Norge, blant annet regler om tilsyn, opplysningsplikt og tvangsmulkt.

Departementet foreslår at loven trer i kraft fra det tidspunktet Kongen bestemmer. CBAM-loven kan imidlertid ikke tre i kraft før CBAM-forordningen er innlemmet i EØS-avtalen gjennom en beslutning i EØS-komiteen.

Formålet med lovforslaget er å gjennomføre CBAM-forordningen i norsk rett. CBAM-forordningen gjelder ikke automatisk i Norge, i motsetning til i EU-landene. Det innebærer at CBAM-forordningen gjennomføres med sin opprinnelige ordlyd, men i en EØS-tilpasset versjon, med de tilpasninger som følger av EØS-komitébeslutningen.

CBAM får økonomiske og administrative konsekvenser for norske aktører som importerer CBAM-varer, og forr offentlig sektors arbeid med håndhevelsen av regelverket. Hvordan konsekvensene treffer aktørene avhenger av adferdsendringer som følge av innføringen og dynamikken i markedene, karbonpris betalt i produksjonslandet og fremtidig utvikling av regelverket.

Spørsmålet om Stortingets samtykke til CBAM-forordningen behandles separat, jf. Innst. 388 S (2025–2026).