Forslag 1: én-til-én-oppfølging under aktiv fase av fødsel

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre, støtter målsettingen om god oppfølging under fødsel. Én-til-én-oppfølging under fødsel bidrar til å skape trygghet for mor under fødsel, og kan bidra til bedre fødselsutfall. Samtidig vil flertallet understreke at fødselsomsorgen er preget av uforutsigbarhet, samtidighetskonflikter og behov for faglig skjønn. Flertallet mener derfor at det ikke er hensiktsmessig å rettighetsfeste én-til-én-oppfølging, men at helseforetakene må fortsette arbeidet for å nå målet innenfor gjeldende faglige retningslinjer og forsvarlige rammer.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet merkar seg at Arbeiderpartiet, Framstegspartiet og Høgre argumenterer mot forslaget med at fødselsomsorga er prega av uføreseielegheit, samtidigheitskonflikt og behov for fagleg skjønn. Denne medlemen meiner at alle kvinner i aktiv fødsel som er på sjukehus for å føde, skal kunne forvente at dei får ha jordmor kontinuerleg til stades under aktiv fødsel, slik også dei faglege råda seier.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Kristelig Folkeparti viser til Jordmorforbundets medlemsundersøkelse, hvor 90 pst. av jordmødrene oppgir at de opplever et altfor høyt arbeidspress. Like mange oppgir at de har ansvar for flere kvinner samtidig, også når de følger kvinner i aktiv fødsel. Halvparten av respondentene melder om samvittighetsstress knyttet til at de ikke klarer å gi én-til-én-omsorg.

Disse medlemmer viser til uttalelser i undersøkelsen som illustrerer alvoret i situasjonen, blant annet fra en jordmor som sier:

«Jeg er redd på jobb. Redd for å gjøre feil. Redd for ikke å strekke til.»

Disse medlemmer understreker at sterke anbefalinger i nasjonale retningslinjer om én-til-én-omsorg i aktiv fødsel ikke i tilstrekkelig grad er fulgt opp i praksis, og mener derfor det er behov for klarere vedtak. Forskning viser at én-til-én-omsorg, særlig for førstegangsfødende, gir bedre fødselsutfall, med mindre bruk av epidural og lystgass og lavere forekomst av keisersnitt og operativ vaginal forløsning.

Disse medlemmer viser til at utilstrekkelig grunnbemanning er et av de mest kritiske funnene i Jordmorforbundets medlemsundersøkelse. Halvparten av jordmødrene melder at stillinger står ubesatt, og 45 pst. sier at kvinner ikke får medisiner til riktig tid på barselavdelingene på grunn av lav bemanning.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at én-til-én-oppfølging av kvinner under aktiv fase av fødselen blir en rett alle fødende kvinner har, og sørge for en bemanning av fødetilbud som legger til rette for dette.»

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet vil peike på at éin-til-éin-omsorg i aktiv fase av fødsel i fleire år har vore ein del av dei nasjonale faglege tilrådingane for kvalitet i fødselsomsorga. Denne medlemen vil vise til at revidert fagleg retningslinje for fødselsomsorga kom i 2024, og at det i den står som ei sterk tilråding at jordmorbemanninga skal bereknast ut frå blant anna at jordmor skal vere kontinuerleg til stades under aktiv fødsel. Denne medlemen viser til Nasjonal helse- og samhandlingsplan, der regjeringa skreiv at dei regionale helseføretaka skal rapportere på korleis ny retningslinje for fødselsomsorga er satt i verk, spesielt på korleis helseføretaka har følgt opp tilrådinga om tilstadesverande jordmor i aktiv fase av fødselen. Denne medlemen viser til Dokument 8:272 S (2024–2025), der Senterpartiet fremja følgjande forslag:

«Stortinget ber regjeringa sikre at éin-til-éin-opp-følging av kvinner under aktiv fase av fødselen blir ein rett alle fødande kvinner har, og sørge for ei bemanning av fødetilbod som legg til rette for dette.»

Forslaget fekk støtte frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Kristeleg Folkeparti og Pasientfokus, og fekk ikkje fleirtal.

Forslag 2: Handlingsplan for å styrke den offentlige fødselsomsorgen

Komiteen mener Norge fortsatt skal være verdens tryggeste land å føde i. Komiteen viser til at Helsedirektoratet i 2024 og 2025 gjennomførte en nasjonal brukerundersøkelse av svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen. Undersøkelsen viser at de fleste kvinner er fornøyde med tilbudet, men også at det er tydelige forbedringsområder, særlig knyttet til barselomsorgen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti, mener barseltiden, som en særlig sårbar periode, forutsetter tett og forutsigbar oppfølging fra helsetjenesten. Tilbudet varierer sterkt mellom sykehus og kommuner. Dette flertallet vil styrke føde- og barseltilbudet i hele landet og sikre at alle kvinner får trygg og verdig oppfølging, uansett hvor de bor.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener intensjonen bak forslaget allerede følges opp gjennom Nasjonal helse- og samhandlingsplan, regjeringens ti-punktsplan og nasjonale brukererfaringsundersøkelser. Disse medlemmer merker seg at undersøkelsene viser høy tilfredshet, samtidig som de peker på forbedringsområder, særlig når det gjelder informasjon og oppfølging av kvinnens egen helse. Disse medlemmer mener derfor at det viktigste nå er å følge opp resultatene med konkrete forbedringer lokalt, heller enn å utarbeide en ny overordnet handlingsplan.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener intensjonen med en handlingsplan er god. Likevel mener disse medlemmer at det ikke er behov for flere planer, men faktisk handling. Det trengs flere studieplasser og praksisplasser for å sikre at flere utdanner seg som jordmor, og det trengs ordninger som sikrer at flere kan stå lenger i arbeid som jordmor. Nok folk på jobb er helt avgjørende for å utvikle og bevare kvaliteten i tjenesten, slik at kvinner får en god føde- og barselomsorg gjennom både svangerskap, fødsel og i barseltiden.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet merkar seg at det blir argumentert mot ein handlingsplan ut frå at ein ikkje treng fleire planar, men handling. Denne medlemen er einig i at det ikkje manglar overordna planar, men dessverre har ein sett mindre handling. Difor meiner denne medlemen at det no er på høg tid med ein reell og konkret handlingsplan som er baseret på korleis tenestene faktisk blir opplevde for kvinner, barn og familiar, for å heilt konkret kunne kome med tiltak for å sikre samhandling og tett oppfølging av kvinner sine behov i svangerskaps-, fødsels- og barselomsorga i Norge.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen styrke den offentlige fødselsomsorgen gjennom å fremme en handlingsplan som bygger på erfaringene til kvinner som har brukt svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen. Handlingsplanen skal ha som mål å sikre tilliten til det offentlige føde- og barseltilbudet.»

Forslag 3: Forebygging av og oppfølging i forbindelse med fødselsdepresjon

Komiteen mener tilbud om forebygging av og oppfølging i forbindelse med fødselsdepresjon må bygge på tidlig innsats, lavterskel tilbud, foreldrestøtte og god samhandling mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten. Komiteen viser til at en av åtte norske kvinner får fødselsdepresjon i etterkant av en fødsel. Det utgjør nærmere 6 000 kvinner årlig. Behandlingen disse kvinnene får, er fragmentert og ujevnt fordelt, og det er manglende kompetanse og oppfølging. Når kvinner blir innlagt på grunn av alvorlig fødselsdepresjon, blir mor og barn oftest skilt fra hverandre, til tross for at forskning viser at adskillelse påvirker både mor og barn negativt, og at nærhet til barnet bidrar til et kortere sykdomsforløp. Komiteen mener flere enheter der mor og barn samt barnefar kan være sammen, kan bidra til å styrke bredden i behandlingen av alvorlig fødselsdepresjon. Fødselsdepresjon kan også ramme partner, men dette er lite omtalt i den offentlige debatten og fortsatt tabubelagt. Komiteen viser til at i Storbritannia, Frankrike, Belgia og Australia anses mor-barn-enheter som beste praksis dersom mor trenger døgnbehandling for sin psykiske lidelse. Komiteen mener det er viktig å sikre god perinatal psykisk helse, og tilsvarende integrering av barselomsorg og psykisk helsevern som i disse landene bør styrkes i Norge. I denne sammenheng vil komiteen påpeke at det utvikles lokale tilbud for kvinner med behov for tettere oppfølging, og viser til det nye tilbudet som er under etablering på Lovisenberg.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er enige i at psykisk helse i barseltiden må styrkes. Disse medlemmer viser til at fødselsdepresjon allerede følges opp gjennom Opptrappingsplan for psykisk helse, oppvekstmeldingen og Nasjonal helse- og samhandlingsplan, og at Helsedirektoratet har fått i oppdrag å vurdere økt bruk av kunnskapsbaserte kartleggingsverktøy.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til tidligere vedtak i behandlingen av Innst. 255 S (2021–2022) og viktigheten av å ivareta fødende kvinner gjennom bedre oppfølging og et bedre hjelpeapparat i forbindelse med svangerskap og barseltid for å forebygge og behandle fødselsdepresjon. Disse medlemmer imøteser regjeringens arbeid på dette samt en utredning av behovet for et behandlingssenter hvor mor kan være sammen med barnet ved alvorlig fødselsdepresjon.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti mener det bør opprettes et system for screening av partner, og at screening for fødselsdepresjon ikke kun skal være en statlig anbefaling, men at dette skal gjennomføres for alle.

Komiteen fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen styrke forebygging av og innsatsen for oppfølging av fødselsdepresjon, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Forslag 4: Tilbud om time hos fysioterapeut

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne støtter bedre oppfølging av kvinners fysiske helse etter fødsel. Flertallet viser til at det allerede er direktetilgang til fysioterapi, samtidig som det er viktig at kvinner får bedre og mer systematisk informasjon om hvilke tilbud som finnes. Flertallet mener det bør legges til rette for mer systematisk informasjon og oppfølging, slik at kvinner som har behov for fysioterapi lettere får tilgang til dette, blant annet gjennom arbeidet med digitale påminnelser, Helsenorge, det digitale helsekortet for gravide og tjenestene «Gravid» og «Småbarnsliv».

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti, viser til at muskel-/skjelettplager er den vanligste årsaken til langvarig sykefravær og uførhet hos kvinner. Et svangerskap påvirker alle deler av kroppen, inkludert muskel- og skjelettapparatet. Spesielt muskler og støttevev i bekkenbunnen og buk overstrekkes. Under fødsel får de fleste perineale rupturer, som oftest inkluderer muskulatur, med behov for suturering. Dette flertallet viser videre til at mange kvinner kan bli symptomfrie med riktig informasjon og behandling, men at plager ofte blir bagatellisert som en naturlig del av det å bli mor og dermed risikerer å bli kroniske.

Komiteen viser til at det nå pågår et arbeid for en digital påminnelse for seksukerskontrollen, og mener at dette også må gjelde for tilbud om time hos fysioterapeut.

Med bakgrunn i dette fremmer komiteen følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at alle kvinner som har født, mottar en påminnelse via Helsenorge om bestilling av konsultasjonstime hos fysioterapeut.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener belastningen og skadene som skjer under svangerskap og fødsel, er av en slik art at det kan føre til et funksjonstap. Skadene kan sammenlignes med idrettsskader, men oppfølgingen er derimot en helt annen på idrettsskader. Disse medlemmer er kritiske til ulik praksis for hvordan store fødselsrupturer (grad 3 og 4) følges opp. Belastningen kan sammenlignes med idrettsskader, men oppfølgingen er langt mer ujevn.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at alle kvinner som har født, får tilbud om minst én time hos fysioterapeut, for å sjekke bekken/magemuskulaturen eller andre fysiske utfordringer etter svangerskap og fødsel.»

Forslag 5: Rett til sykmelding ved keisersnitt

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, viser til at keisersnitt er et større kirurgisk inngrep, og at kvinner som gjennomgår dette, skal få nødvendig og forsvarlig oppfølging, herunder vurdering av behov for sykmelding. Flertallet vil samtidig understreke at en slik særordning krever nærmere utredning, også av budsjettmessige konsekvenser.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at keisersnitt er et stort kirurgisk inngrep, der det kuttes gjennom flere lag av bukveggen, noe som medfører betydelige smerter og risiko for komplikasjoner i tiden etter inngrepet. Til tross for dette medfører ikke et keisersnitt automatisk rett til sykmelding, slik andre bukoperasjoner har som standard. Dette medlem mener det er nødvendig at kvinner som håndterer både postoperativ behandling og et nyfødt barn, får samme rettigheter som andre pasienter i helsetjenesten. Dette medlem viser til at ved et normalt svangerskap uten komplikasjoner i fødsel bruker kvinnekroppen cirka ett år på å normaliseres. Dette medlem mener det er urimelig å tro at kvinner med keisersnitt skal heles på lik tid.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at keisersnitt likestilles med andre bukoperasjoner når det gjelder rett til sykmelding, slik at kvinner som gjennomgår keisersnitt, gis automatisk rett til seks ukers sykmelding uavhengig av foreldrepenger.»

Forslag 6: Automatisk innkalling til seksukers kontroll

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, er opptatt av at alle kvinner får god oppfølging etter fødsel. Flertallet merker seg at regjeringen arbeider med en løsning for påminnelse om bestilling av etterkontroll, blant annet via Helsenorge, og at revidert faglig retningslinje vil gi tydeligere anbefalinger om tidspunkt, formål og innhold i kontrollen.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti merker seg at helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre i svar på skriftlig spørsmål (Dokument nr. 15:1216 (2025–2026)) utrykker at en automatisk innkalling til seksukerskontroll skal vurderes. En ny NTNU-studie viser at én av fire kvinner ikke møter til seksukerskontroll. Studien viser også at kvinner med kroniske sykdommer og høyrisikosvangerskap ikke møter oftere enn andre, til tross for at de har økt risiko for komplikasjoner. Jordmorforbundet peker på at mangel på informasjon, ulik praksis i kommunene og fraværet av en nasjonal innkallingsordning utgjør et systemproblem i barselomsorgen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er bekymringsfullt at hele én av fire kvinner ikke møter til seksukerskontroll. Disse medlemmer støtter at det utvikles en løsning for påminnelse gjennom etablerte digitale plattformer, hvor det gis informasjon om seksukerskontrollen, hva den skal inneholde og hvorfor den er viktig at gjennomføres. Disse medlemmer støtter samtidig ikke at det automatisk skal innkalles til en slik kontroll. Denne kontrollen skal oppleves som frivillig. Det er også begrenset hva staten skal blande seg inn i av beslutninger i folks liv, også der det kan ha negative konsekvenser for den enkelte å utebli. Seksukerskontroll er et gratis tilbud til alle fødende kvinner, som det er frivillig å benytte seg av.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for en nasjonal ordning for automatisk innkalling av mødre til seksukerskontroll hos fastlege eller jordmor og sikre klarere retningslinjer for hva en slik kontroll bør og kan inneholde.»

Forslag 7: Utvikle kompetanse innen fødsels- og barselomsorgen

Komiteen viser til at mange kvinner lever med fødselsskader som ikke er blitt oppdaget. Smerter i bekkenet er svært utbredt blant gravide og den vanligste årsaken til sykemeldinger i svangerskapet. Flere tusen kvinner fortsetter årlig å ha smerter også etter svangerskap og barseltid. Bekkenplager og andre plager som inkontinens kan forebygges og behandles med riktig kompetanse. Seks av ti kvinner sliter med plager så lenge som åtte måneder etter fødsel, ifølge forskning ved Universitetssykehuset Nord-Norge. Komiteen fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at kompetansen innen fødsels- og barselomsorg utvikles, med særlig vekt på forebygging av fødselsskader, styrking av kunnskap om kvinnehelse og utvikling av beste praksis, ved å bygge videre på og forsterke eksisterende fagmiljøer og tjenester. »

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, merker seg at statsrådens svar i stor grad redegjør for generell forskningsfinansiering og nasjonale satsinger på kvinnehelse, herunder bevilgninger til forskning på overgangsalder. Flertallet stiller seg kritisk til at midler øremerket overgangsalder trekkes frem som et hovedsvar i en sak som gjelder skader som oppstår i forbindelse med svangerskap og fødsel.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener statsrådens svar illustrerer en manglende vilje og treffsikkerhet i regjeringens respons i møte med kvinners helseutfordringer.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener det er svært viktig å styrke kompetansen innen fødsels- og barselomsorg. Disse medlemmer viser til at regjeringen allerede følger dette opp gjennom satsing på forskning om kvinnehelse, nasjonale kompetansemiljøer, faglige retningslinjer og eksisterende fagmiljøer, herunder Nasjonalt senter for kvinnehelseforskning, Nasjonalt senter for bekkenbunnshelse og relevante miljøer ved Ahus. Disse medlemmer mener arbeidet bør bygges videre på innenfor eksisterende strukturer og med mål om kunnskapsbasert og likeverdig kvalitet i hele landet.

Forslag 8: Flere utdanningsplasser for jordmødre

Komiteen viser til at representantforslagets forslag åtte og tilhørende merknader ble behandlet i Dokument 8:146 S (2025–2026), jf. Innst. 292 S (2025–2026).

Forslag 9: Vurdere om jordmødre kan få utvidet rett til henvisning

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti, er positive til hensiktsmessig oppgavedeling i helsetjenesten. Flertallet forventer at regjeringen vurderer dette nærmere i arbeidet med Helsepersonellplan 2040. Flertallet mener derfor at spørsmål om utvidede fullmakter for jordmødre må vurderes helhetlig, slik at kvalitet, pasientsikkerhet og god ressursbruk ivaretas.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener man må bruke ressursene mest mulig hensiktsmessig og effektivt. Disse medlemmer merker seg høringsinnspillet fra Jordmorforbundet:

«Forslaget er svaret på hvordan benytte eksisterende ressurser på en bedre og mer effektiv måte. All den tid jordmødre ikke har utvidet forskrivnings- og henvisningsrett medfører det flere oppmøter og er fordyrende for pasienten. I dag må flere helsepersonellressurser enn det vi mener er nødvendig involveres. Jordmor må gis reell autonomi til å kunne jobbe selvstendig.»

Komiteen fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere om jordmødre kan få utvidet rett til å henvise til spesialisthelsetjenesten samt forskrivningsrett for svangerskapsrelaterte medikamenter.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere om jordmødre kan få sykmeldingsrett i forbindelse med svangerskapsrelaterte plager.»

Forslag 10: Innføring av forløpsfinansiering

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, mener at rammene for fødselsomsorgen må endres, og at det er avgjørende å gjøre endringer i hvordan fødselstjenesten finansieres. Dagens innsatsstyrte finansiering er ikke tilpasset fødselsomsorgen som i sin natur er en beredskapstjeneste, og når finansieringen i stor grad er knyttet til aktivitet, skapes det uforutsigbarhet som gjør det vanskelig å sikre stabil bemanning. Flertallet mener videre at forløpsfinansiering kan være en god løsning for svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen, for å sikre bedre kontinuitet og helhetlige tjenester. Målet er å gi mer helhetlig behandling, bedre samarbeid mellom ulike deler av helsetjenesten og mindre oppstykket oppfølging av pasienten. Modellen skal også stimulere til mer effektiv ressursbruk og sikre at pasienten får et sammenhengende og koordinert tilbud gjennom hele behandlingsløpet.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Kristelig Folkeparti mener at dagens finansieringsmodell med innsatsstyrt finansiering (ISF) legger for sterke føringer på prioritering og praksis, og mener derfor det må utvikles en ny forløpsfinansieringsmodell for svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede innføring av forløpsfinansiering av svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen for å sikre bedre kontinuitet og helhetlige tjenester.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener det på nåværende tidspunkt er for tidlig å konkludere om større endringer i finansieringssystemet. Disse medlemmer viser til at helsereformutvalget skal utrede framtidig styring, organisering og finansiering av en mer sammenhengende helse- og omsorgstjeneste, og at det også pågår utviklingsarbeid og utprøving av helhetlige modeller, blant annet i Oslo. Disse medlemmer mener det er klokt å bygge videre på dette arbeidet før nye, særskilte utredninger igangsettes.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til at innsatsstyrt finansiering (ISF) er et system der diagnoserelaterte grupper (DRG) avgjør prisen på en gitt behandling. Dette systemet skaper insentiver til å kutte i oppgaver som gjøres i sykehus, men som ikke gir uttelling. Markedstenkninga i sykehusene har bidratt til kortere liggetid og nedprioritering av tid- og omsorgskrevende pasientgrupper, noe blant annet føde- og barselomsorgen taper på. Som også omtalt i Sykehusutvalgets rapport, har ISF bidratt til redusert liggetid for enkelte pasientgrupper. For fødende kvinner har liggetiden gått jevnt ned. Ifølge Statistisk sentralbyrå sank gjennomsnittlig liggetid fra 3,2 døgn i 2007 til 2,4 døgn i 2021.

Ordninga bidrar også til økt arbeidspress for de ansatte. Kravene til aktivitet øker uten tilsvarende økning i bemanning, samtidig som systemet fører med seg omfattende administrasjon. Dette har resultert i et stort byråkrati i sykehusene, der mye tid går med til detaljert økonomisk koding av diagnoser og prosedyrer. Disse medlemmer mener at sykehus skal drives som velferd, ikke etter inntjeningskrav og kunstige økonomiske insentiver.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett hvor Høyre foreslo å fjerne innsatsstyrt finansiering (ISF) i sin helhet for pasientbehandling der sykehus ikke kan planlegge for høyere aktivitet, som fødsler og øyeblikkelig hjelp, men å øke andelen til 70 pst. fra dagens 30 pst., der sykehus kan planlegge seg til høyere aktivitet.

Komiteens medlem fra Rødt viser til forslaget fra Rødt, Dokument 8:180 S (2021–2022), der Rødt blant annet foreslo å erstatte innsatsstyrt finansiering med full rammestyrt finansiering innen føde- og barselomsorg inntil det er gjort en helhetlig endring av finansieringsmodellen.

Forslag 11: Nasjonal opptrappingsplan for jordmortjenesten

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre støtter forslagsstillernes intensjon om å sikre jordmorkompetansen på norske fødeavdelinger. Dette må gjennomføres gjennom konkrete tiltak. Det trengs flere jordmødre, barnepleiere og barselsykepleiere på norske fødeavdelinger. Sammen utgjør de kompetansen som skaper kvalitet i tjenesten og trygghet for fødende kvinner og barn. Norge trenger ikke flere planer, men handling.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener jordmødre er helt sentrale for å sikre god oppfølging gjennom svangerskap, fødsel og barseltid. Disse medlemmer viser samtidig til at regjeringen allerede arbeider bredt og systematisk med disse utfordringene gjennom Helsepersonellplan 2040, regionale planer for å rekruttere og beholde jordmødre og øvrige fagfolk samt arbeidet for mer sammenhengende tjenester og bedre oppgavedeling. Disse medlemmer mener derfor at en egen opptrappingsplan ikke er nødvendig, og at oppfølgingen bør skje gjennom de helhetlige prosessene som allerede er satt i gang.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt viser til forslaget i denne innstillingen om en handlingsplan for å styrke den offentlige svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen. Disse medlemmer mener derfor at det ikke er formålstjenlig å i tillegg ha en nasjonal opptrappingsplan, men at nødvendig opptrapping blir en del av handlingsplanen. Disse medlemmer mener også at en slik opptrapping også må omhandle helsefagarbeider/barnepleiere.

Disse medlemmer er bekymret for barselomsorgen, og viser til at barselomsorgen er den del av tilbudet som de fødende selv er minst fornøyd med. Disse medlemmer viser til arbeidet med de tusen første dagene i et barns liv, der barseltiden er en avgjørende tid for å klare å gi barnefamilier en god start og trygge relasjoner i barnets første leveår. Disse medlemmer viser til at nedgang i liggetid etter fødsel fører til at mange kvinner reiser ut fra fødeavdeling før amming er etablert. Da er det en risiko for at kvinner og barn ikke får god og tett oppfølging i en veldig avgjørende fase. Om dette skjer, får barnefamilier en veldig tøff start, særlig gjelder dette førstegangsfødende. Det er ikke vanskelig å få til en tettere oppfølging og gi bedre hjelp til barselkvinner, men da må det være nok personale på sykehus som har tid til å hjelpe, og det må være et høyt prioritert arbeid som også er forankret i ledelsen. I tillegg må kommuner og sykehus samarbeide om oppfølging. Disse medlemmer mener at Ammehjelpen er en drivkraft for å fremme og støtte amming, og som må ha tilstrekkelig støtte for å kunne nå ut til flere. Men dette tilbudet kan ikke overta ansvaret som ligger til barselavdelinger og helsestasjoner. Det må være et mål at alle helsestasjoner blir sertifisert som ammekyndig helsestasjon, jf. Standard utarbeidet av Nasjonal kompetansetjeneste for amming i samarbeid med Landsgruppen for helsesøstre NSF. Disse medlemmer mener også det må være et mål at alle fødeenheter i Norge er godkjent som mor-barn-vennlig sykehus, og at standarden videreutvikles. Disse medlemmer mener det må gjøres årlige brukerundersøkelser av barselomsorgen, der kvinner og familier blir spurt om hvordan tilbudet oppleves og hva som må forbedres, både på sykehus og i kommuner.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at alle fødeenheter er godkjent som mor-barn-vennlige sykehus og at alle helsestasjoner blir klassifisert som ammekyndige.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for en standard for liggetid etter fødsel som sikrer at barselkvinner kan bli på sykehus inntil amming er etablert, om kvinnene ønsker det selv.»

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet fremjar følgjande forslag:

«Stortinget ber regjeringen be de regionale helseforetakene om å sikre årlige brukerundersøkelser i barselomsorgen ved alle fødetilbud, gjerne i et samarbeid med kommunene, som skal brukes til forbedringer og gi økt kvalitet i barselomsorgen.»