Innledning

I dokumentet fremmes følgende forslag:

1. Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag til et helhetlig næringspolitisk rammeverk for ideelle gjenbruksaktører, herunder en tydelig avgrensning og kvalifiseringsordning tilpasset sektorens egenart, nødvendige tilpasninger i merverdiavgiftssystemet som sikrer at avgiftsreglene ikke hemmer dokumentert inkluderings- og miljøarbeid, samt forutsigbare retningslinjer for klassifisering av donerte varer ved grensepassering.

2. Stortinget ber regjeringen, i samarbeid med Nav og relevante aktører som kriminalomsorgen og helseforetak innen rusbehandling, etablere en nasjonal standard for samhandling mellom ideelle gjenbruksaktører og arbeids- og velferdsforvaltningen med sikte på flerårige og forutsigbare avtaler.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene.

Komiteens behandling

Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen har uttalt seg om forslaget i brev av 17. april 2026. Brevet følger som vedlegg til innstillingen.

Som ledd i komiteens behandling ble det åpnet for skriftlig innspill. Innspillene er sammen med sakens dokumenter tilgjengelige på sakssiden på stortinget.no.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Trond Giske, Ruth Mariann Hop, Tobias Hangaard Linge, lederen Rune Støstad og Solveig Vitanza, fra Fremskrittspartiet, Tor André Johnsen, Stig Even Lillestøl, Marius Arion Nilsen og Bengt Rune Strifeldt, fra Høyre, Erlend Larsen og Bård Ludvig Thorheim, fra Sosialistisk Venstreparti, Ingrid Fiskaa, fra Senterpartiet, Geir Pollestad, fra Rødt, Synne Høyforsslett Bjørbæk, fra Miljøpartiet De Grønne, Une Bastholm, og fra Kristelig Folkeparti, Harry Valderhaug, vil understreke at ideelle gjenbruksaktører spiller en viktig rolle i overgangen til en mer sirkulær økonomi, ved å bidra til økt ombruk, redusert avfall og inkludering i arbeidslivet.

Komiteen viser til Dokument 8:215 (2025–2026), der det foreslås å etablere et helhetlig næringspolitisk rammeverk for ideelle gjenbruksaktører. Forslaget innebærer blant annet en tydeligere definisjon og avgrensning av sektoren, tilpasninger i merverdiavgiftssystemet, avklaringer knyttet til håndtering og grensepassering av donerte varer samt etablering av en nasjonal standard for samarbeid mellom slike aktører og Nav med sikte på mer forutsigbare og langsiktige avtaler.

Komiteen viser til svarbrevet fra statsråden i sakens anledning, hvor det oppgis at regjeringen støtter utviklingen av en mer sirkulær økonomi og økt ombruk, og at flere av problemstillingene som tas opp, allerede er under arbeid eller til vurdering. Det vises blant annet til oppfølging av ekspertutvalget for sirkulær økonomi, forslag til regelverk for tekstiler og eksisterende veiledning for eksport av brukte varer.

Komiteen merker seg at regjeringen mener at næringspolitiske virkemidler i hovedsak bør være generelle og konkurransenøytrale, og derfor ikke anbefaler særskilte ordninger i merverdiavgiftssystemet for ideelle gjenbruksaktører. Regjeringen framfører videre at samarbeid mellom Nav og ideelle aktører i dag i stor grad er lokalt tilpasset, og at en nasjonal standard kan redusere denne fleksibiliteten.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til representantforslaget om helhetlige næringspolitiske rammer for ideelle gjenbruksaktører. Disse medlemmer understreker at ideelle gjenbruksaktører har en viktig rolle i arbeidet for økt ombruk, redusert avfall og arbeidsinkludering, ofte med sterk lokal forankring og tydelige sosiale formål.

Disse medlemmer viser til at det allerede føres en aktiv politikk innen sirkulær økonomi, arbeidsinkludering og grønn næringsutvikling, gjennom både regelverk og økonomiske virkemidler som også kommer ideelle gjenbruksaktører til gode. Dette inkluderer arbeid med avfallsregelverk, arbeidsmarkedstiltak og samarbeid med kommunesektoren.

Disse medlemmer viser til at regjeringen satte ned en ekspertgruppe som leverte rapporten Ikke rett fram i 2025. Regjeringen ser nå på hvordan de skal følge opp anbefalingene i rapporten og alle høringsinnspillene som kom inn om hvordan en skal fremme sirkulære aktiviteter. Disse medlemmer viser også til Miljødirektoratets veileder for grensekryssende forsendelser, som ble oppdatert i 2023, hvor det i forslag til forskrift anbefales en definisjon av tekstiler som definerer usorterte tekstiler som avfall frem til det er sortert. Sorterte brukte tekstiler som er definert som ombruk, har som hovedregel ikke krav om å følge grensekryssforordningen. Disse medlemmer viser også til endringer i brukthandellova som trådte i kraft 1. juli 2024, som gjør det enklere å drive handel med brukte varer. Dette kommer også ideell sektor til gode.

Når det gjelder merverdiavgift, viser disse medlemmer til at merverdiavgiftssystemet er en grunnpilar i norsk økonomi og en viktig finansieringskilde for fellesskapets velferdstjenester. Disse medlemmer understreker at endringer i merverdiavgiftssystemet må vurderes nøye, blant annet av hensyn til proveny, like konkurransevilkår og systemets helhet og legitimitet, da flere av de ideelle aktørene opererer i samme marked som andre kommersielle aktører. Disse medlemmer merker seg også statsrådens svarbrev til komiteen, der det fremgår at bruktselgere ikke trenger å beregne merverdiavgift på hele salgssummen, men kan på nærmere vilkår velge å kun legge merverdiavgift på avansen. På denne måten unngår man at varen blir ilagt merverdiavgift to ganger, og det er kun verdiene som bruktselger skaper, som ilegges avgift.

Når det gjelder arbeidsinkludering, mener disse medlemmer at det er viktig å legge til rette for fleksibilitet og skjønnsutøvelse der dette er mulig innenfor dagens regelverk. Dette gjelder særlig bruk av eksisterende virkemidler og muligheter for lokal og individuell tilpasning, blant annet gjennom kommunenes rolle og dialog mellom myndigheter og ideelle aktører. Disse medlemmer mener at lokal tilpasning gir rom for fleksibilitet for den enkelte brukers situasjon. En nasjonal standard for samhandling eller generelle, flerårige avtaler begrenset til bestemte aktørgrupper kan redusere denne fleksibiliteten og svekke muligheten for helhetlig og individuelt tilpasset oppfølging på lokalt nivå.

Disse medlemmer forutsetter at regjeringen vil følge utviklingen i sektoren tett og videreføre dialogen med aktørene, med sikte på å sikre forutsigbare og treffsikre rammevilkår innenfor etablerte politiske og økonomiske rammer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne erkjenner at det er et økende press på våre naturresurser som gjør at vi må bruke og utnytte dem best mulig ved gjenvinning og gjenbruk og etterlate minst mulig avfall.

For å stimulere til økt gjenvinning og gjenbruk ønsker disse medlemmer å bruke avgiftssystemet og avgiftslettelser på en mer effektiv måte slik at forbrukere tar valg som fører til økt produksjon av varer som kan gjenbrukes, og ordninger som kan stimulere til økt grad av gjenvinning og mindre avfall.

Disse medlemmer mener at momsfritak for gjenbruksbutikker, bruktsalg og reparasjoner kan være et hensiktsmessig virkemiddel for å nå målene om økt gjenbruk og redusert ressursbruk. En slik ordning bør utredes før eventuelle endringer innføres.

Komiteens medlemmer fra Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til Dokument 8:215 S (2025–2026) og til at ideelle gjenbruksaktører opererer i skjæringspunktet mellom nærings-, miljø- og sosialpolitikk. De driver reell næringsvirksomhet basert på donerte varer, men reinvesterer overskuddet i samfunnsnyttige formål. I EU-sammenheng omtales dette som sosial økonomisk aktivitet. Norge mangler i dag et rammeverk som anerkjenner denne kategorien.

Disse medlemmer viser til at sektoren mangler grunnleggende rammebetingelser som egen næringskode, kvalifiseringsordning og enhetlig tilsyn, og at bransjen dermed er statistisk usynlig og vanskelig å treffe politisk. Disse medlemmer merker seg at regjeringens oppfølging av NOU 2024:1 (Støstadutvalget) er avgrenset til aktører som leverer offentlig finansierte velferdstjenester, og at ideelle gjenbruksaktører i stor grad faller utenfor dette virkeområdet.

Disse medlemmer understreker at de økonomiske rammebetingelsene ikke er tilpasset donasjonsbasert ombruksvirksomhet, og at merverdiavgiftssystemet i praksis fungerer som en kostnad på miljø- og inkluderingsarbeid. Disse medlemmer viser til at både Sverige og Danmark har løst avgiftsspørsmålet for ideell gjenbruk med EU-kommisjonens aksept, og at Norge mangler en tilsvarende avklaring. Disse medlemmer merker seg at tilpasninger i merverdiavgiftssystemet er en tverrsektoriell utfordring som har vært etterspurt fra flere næringer, og viser i den forbindelse til ekspertgruppens rapport Ikke rett fram (2025) om virkemidler for å fremme sirkulære aktiviteter.

Disse medlemmer registrerer at behovet for tydelige rammebetingelser er løftet frem av en bred krets av aktører i høringen, herunder bransjeforeningen for ideelle ombruksaktører, Abelia og Sirk Norge. Disse medlemmer viser videre til at Miljødirektoratet i oktober 2025 foreslo utvidet produsentansvar for tekstiler fra 1. januar 2027, og at ideelle gjenbruksaktører i dag ikke er definert innenfor det kommende produsentansvarssystemet til tross for sin sentrale rolle i innsamling og ombruk.

Disse medlemmer vil understreke frivillighetens betydning som bærebjelke i denne sektoren, og at gjenbruksarenaer egner seg godt for arbeidstrening og inkludering. Standardisert og flerårig samhandling med Nav vil kunne gi flere overganger til arbeid og utdanning.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag til et helhetlig næringspolitisk rammeverk for ideelle, kommersielle og offentlige gjenbruksaktører.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen, i samarbeid med Nav og relevante aktører som kriminalomsorgen og helseforetak innen rusbehandling, etablere en nasjonal standard for samhandling mellom ideelle gjenbruksaktører og arbeids- og velferdsforvaltningen med sikte på flerårige og forutsigbare avtaler.»