Meld feil

3. Statsbudsjettet 2026 – tilleggsbevilgninger og omprioriteringer

3.1 Sammendrag fra Prop. 96 S (2025–2026)

Hovedinnholdet i proposisjonen

Rammer for finanspolitikken

Regjeringen legger vekt på trygg styring, og handlingsregelen ligger til grunn for budsjettpolitikken. Finanspolitikken skal bidra til en stabil økonomisk utvikling, både på kort og lang sikt, og brukes til å jevne ut svingninger i økonomien. Høy prisvekst fortsetter å være en hovedutfordring i det økonomiske bildet. I lys av utsiktene for økonomien har regjeringen derfor lagt vekt på å unngå en mer ekspansiv finanspolitikk.

Samlet sett innebærer regjeringens forslag til revisjon av budsjettet for 2026 en bedring av budsjettbalansen på 4,9 mrd. kroner sammenlignet med budsjettet Stortinget vedtok før jul.

Regjeringens forslag til revidert budsjett holder seg innenfor et uttak fra Statens pensjonsfond utland på 2,7 pst., ned fra 2,8 pst. i budsjettet Stortinget vedtok før jul. Dette er i tråd med handlingsregelen, og godt under den forventede realavkastningen på 3 pst. Nedgangen må ses i lys av at fondsverdien ved inngangen til året, som er den verdien uttaksprosenten regnes fra, ble høyere enn anslaget i budsjettet i fjor høst. Verdien på fondet har økt kraftig de siste årene, men siden nyttår år har verdien på fondet svingt betydelig, og det er stor usikkerhet om utviklingen fremover. I innretningen av finanspolitikken i det enkelte år må det tas høyde for at fondsverdien er usikker og at fondet kan falle brått og mye.

I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett legger regjeringen frem oppdaterte anslag for utgifter og inntekter, og foreslår nødvendige bevilgningsendringer. De strukturelle skatteinntektene anslås høyere enn i fjor høst. Oppjusteringen skyldes i hovedsak at lønns- og prisveksten i 2025 ble høyere enn ventet, i tillegg til at anslagene på lønns- og prisvekst både i 2026 og 2027 er justert opp. Høyere utbytter fra børsnoterte selskaper gir også økte inntekter. I motsatt retning trekker stortingsvedtaket fra i mars i år om å sette ned avgifter på drivstoff, som reduserer inntektene med 5,5 mrd. kroner. Som følge av høyere strømpriser øker dessuten utgiftene til strømstønadsordningene, inkludert Norgespris, med 10 mrd. kroner. Også utgiftene under folketrygden øker, først og fremst som følge av høyere lønnsvekst.

For 2026 anslås bruken av fondsmidler å utgjøre 12,6 pst. av BNP for Fastlands-Norge, en økning fra 11,6 pst. i 2025. Det gir en budsjettimpuls i 2026 på 0,9 prosentenheter, opp fra 0,6 prosentenheter i saldert budsjett. Det må ses i sammenheng med at det strukturelle underskuddet for 2025 er nesten 24 mrd. kroner lavere enn anslått i saldert budsjett 2026.

Ulike offentlige inntekter og utgifter har forskjellig virkning på aktiviteten i fastlandsøkonomien. Beregninger med de makroøkonomiske modellene Finansdepartementet benytter, tyder på at forslaget til revidert budsjettopplegg for 2026 har en nøytral effekt på økonomien.

Det vises til Meld. St. 2 (2025–2026) Revidert nasjonalbudsjett 2026 for nærmere omtale av den økonomiske politikken og utsiktene for norsk økonomi. Skatte- og avgiftspolitikken er nærmere omtalt i Prop. 95 LS (2025–2026) Endringar i skatte- og avgiftslovgivinga.

Det strukturelle oljekorrigerte budsjettunderskuddet

Bruken av oljeinntekter over statsbudsjettet måles ved det strukturelle oljekorrigerte budsjettunderskuddet. I beregningen korrigeres det blant annet for virkningene av økonomiske svingninger på skatter, avgifter, renter og dagpenger til arbeidsledige.

I Saldert budsjett 2026 utgjorde det strukturelle oljekorrigerte underskuddet 584,0 mrd. kroner. I regjeringens forslag til revisjon av 2026-budsjettet utgjør det strukturelle oljekorrigerte underskuddet 579,0 mrd. kroner.

Det fremmes i denne proposisjonen forslag som øker utgiftene med 15,9 mrd. kroner og øker inntektene med 6,3 mrd. kroner. Da er petroleumsvirksomheten, lånetransaksjoner og enkelte endringer som inngår i korreksjonene ved beregningen av det strukturelle oljekorrigerte budsjettunderskuddet, holdt utenom. Budsjettsvekkelsen på 9,6 mrd. kroner som følger av disse forslagene, mer enn motsvares av at anslaget for strukturelle skatte- og avgiftsinntekter mv. øker med 15,2 mrd. kroner. Anslaget for de strukturelle skatte- og avgiftsinntektene inkluderer effektene av Stortingets vedtak om midlertidig reduserte drivstoffavgifter. Når det også tas hensyn til økte utgifter som er fremmet og vedtatt før revidert nasjonalbudsjett (0,7 mrd. kroner), reduseres det strukturelle oljekorrigerte underskuddet samlet sett med 4,9 mrd. kroner fra saldert budsjett.

Budsjettimpulsen, som måler endringen i det strukturelle oljekorrigerte underskuddet som andel av trend-BNP for fastlandsøkonomien, anslås nå til 0,9 pst. mot 0,6 pst. i saldert budsjett. Økningen skyldes at underskuddet i 2025 ble lavere enn anslått.

Bruken av fondsmidler utgjør 2,7 pst. av kapitalen i Statens pensjonsfond utland ved inngangen til 2026, en reduksjon fra 2,8 pst. i saldert budsjett.

Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet

Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet i 2026 anslås nå til 466,4 mrd. kroner, mot 456,8 mrd. kroner i saldert budsjett. Dette underskuddet motsvares av en overføring fra Statens pensjonsfond utland, slik at statsbudsjettet er i balanse.

Sammenlignet med saldert budsjett øker utgiftene med til sammen 16,7 mrd. kroner. Samtidig øker inntektene med 7,0 mrd. kroner, hvorav anslag for faktiske skatte- og avgiftsinntekter øker med 6,0 mrd. kroner, mens inntektene utenom skatter og avgifter samlet sett anslås å øke med 1,0 mrd. kroner.

I anslaget for det oljekorrigerte budsjettunderskuddet inngår nye anslag for rentene på statens innskudd i Norges Bank mv. og statsgjelden. For disse størrelsene og overføringene til og fra Statens pensjonsfond utland vil det eventuelt bli fremmet forslag om endrede bevilgninger i nysalderingen.

Veksten i statsbudsjettets utgifter

Den reelle, underliggende veksten i statsbudsjettets utgifter fra 2025 til 2026 anslås til 2,1 pst., mot 1,5 pst. i saldert budsjett og 1,0 pst. i Nasjonalbudsjettet 2026. Økningen sammenlignet med tidligere anslag skyldes både økte utgifter i 2026 og lavere utgifter i 2025. Underliggende utgifter utgjør statsbudsjettets utgifter utenom petroleumsvirksomhet, dagpenger til arbeidsledige, renteutgifter, utgifter til flyktninger finansiert over bistandsrammen. For å gjøre utgiftene sammenlignbare over tid er det også gjort enkelte andre korreksjoner, herunder at pensjonspremiene i helseforetakene inngår med sin trendverdi.

3.2 Komiteens merknader

3.2.1 Merknader fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, viser til omtalen av forliket under punkt 1.1 foran.

3.2.2 Merknader fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets alternative statsbudsjett for 2026, hvor Fremskrittspartiet ønsker å slippe skaperkraften fri og begrense det offentliges makt. Det offentlige skal ikke påta seg oppgaver som kan løses av enkeltpersoner, bedrifter og organisasjoner. Fremskrittspartiet mener det er behov for å kutte byråkrati og bruke mer penger på investeringer i fremtiden. Samtidig må folk flest, som nå opplever utfordringer med familieøkonomien, helsetilbudet og tryggheten i hverdagen, få erfare å bli hørt av politikerne og staten.

Disse medlemmer følger i revidert nasjonalbudsjett opp dette med konkrete tiltak som vil redusere utgiftene til vanlig folk. Familieøkonomien styrkes ved lavere avgiftstrykk på viktige varer som mat og drivstoff, og både helsetilbudet, eldreomsorgen, justis og samferdselsområdet får betydelige løft sammenlignet med regjeringens forslag.

Disse medlemmer mener regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett preges av manglende tiltak for å sikre trygghet for arbeid og inntekt og vil påvirke husholdningenes økonomiske handlefrihet negativt. Prisøkningene og det høye rentenivået rammer ikke bare dem med dårlig råd, men også folk flest med helt vanlige inntekter. Mange kjenner på kroppen at pengene ikke lenger strekker til. Når man samtidig vet at staten aldri før har tjent like mye penger som nå, mener disse medlemmer det er rom for at mer av statens inntekter tilfaller innbyggerne.

Disse medlemmer viser til at regjeringen ved flere anledninger har forsikret innbyggerne om at situasjonen skulle bli bedre, og at ting skulle snu. Dette gjorde den i 2024, og igjen i 2025. Fasiten er at renten og prisveksten, særlig på matvarer, har bitt seg fast på et høyt nivå, og utsiktene til nedgang i renten er erstattet med utsikter til renteoppgang, og matvareprisene har steget betydelig.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiets helhetlige opplegg for 2026 finnes i partiets alternative statsbudsjett for dette året. I revideringen av statsbudsjettet foreslår disse medlemmer følgende endringer og omprioriteringer i regjeringens forslag:

Halv moms på mat og drikke

Disse medlemmer viser til at handleturen i dagligvarebutikken har blitt betydelig dyrere under dagens regjering, og prisen på matvarer har steget betydelig mer enn den generelle prisveksten.

Derfor foreslår disse medlemmer å halvere momsen på mat fra 15 pst. til 7,5 pst.

Bistand

Disse medlemmer mener norsk bistandspolitikk må endres. Det er i dag for lite fokus på resultatoppnåelse og definerbare mål ved bistandspolitikken. Disse medlemmer mener norsk bistandspolitikk må innrettes på en slik måte at den stimulerer til å gjøre mottakerlandene uavhengige av ekstern bistand. Disse medlemmer mener bistanden må ha definerte måloppnåelseskrav, den må begrenses i tid, og den må være dokumenterbar. Disse medlemmer mener dette ikke i tilfredsstillende grad gjelder for de gitte bevilgninger til bistand. Disse medlemmer ønsker derfor å redusere bistandsbudsjettet.

Forsvar

Øvingsaktiviteten i deler av Forsvaret er redusert som følge av omprioritering av midler til andre formål. Disse medlemmer mener det er avgjørende for forsvarsevnen at det øves og trenes på et høyt nivå. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn styrke bevilgningene til drift i Forsvaret.

Effektivisering i offentlig sektor

Disse medlemmer legger til grunn at det er mulig å effektivisere driften av offentlig sektor. Derfor vil disse medlemmer ha en avbyråkratiseringsreform som øker bevisstheten rundt hvordan staten bruker dine og mine skattepenger. I alternativt statsbudsjett for 2026 foreslo disse medlemmer å gjeninnføre et effektiviseringskrav til offentlig sektor, og viderefører nå et forsiktig effektiviseringskrav også for resten av 2026 – med unntak for forsvars-, politi- og helsesektoren.

Drivstoffavgifter mv.

Høye bensin- og dieselpriser har blitt en ny normal i Norge. Disse medlemmer vil videreføre det midlertidige kuttet i veibruksavgiften ut året, samtidig som disse medlemmer foreslår å halvere CO₂-avgiften. Det er kutt som vil merkes både av næringsliv og privatpersoner.

Justis

Disse medlemmer viser til at det å beskytte borgerne fra indre og ytre farer er statens kjerneoppgave og grunnlaget for dens legitimitet. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiets hovedprioritering innen justissektoren er å styrke politiet. Disse medlemmer viser til at situasjonsbildet er i stadig endring. Internasjonale kriminelle nettverk har en økende tilstedeværelse i Norge, og utgjør dermed en stadig større trussel mot det norske samfunnet. Disse medlemmer peker herunder særlig på den økende trusselen fra nettverk med tilhold i Sverige, som er en utvikling Fremskrittspartiet har advart mot lenge. Videre vil disse medlemmer også peke på den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa, som medfører at politiet får en stadig viktigere funksjon i arbeidet med å beskytte mot handlinger som søker å destabilisere det norske samfunnet.

Transport

Disse medlemmer mener at regjeringens kutt i veiinvesteringer, og at man lar vedlikeholdsetterslepet fortsette å øke i både vei og jernbanesektoren, er uansvarlig og svekker både trafikksikkerheten og driftsstabiliteten i samferdselssektoren. Disse medlemmer mener det er skuffende at regjeringen ikke følger opp Stortingets vedtak i forbindelse med behandlingen av Nasjonal transportplan verken når det gjelder oppstart av flere viktige vei- og baneprosjekter eller øremerkede midler til utbedring og vedlikehold av fylkesveier. Disse medlemmer vil stoppe økningen av vedlikeholdsetterslepet på veinettet og jernbanen og øker derfor satsingen på vedlikehold på disse områdene.

Disse medlemmer mener at den etablerte bompengeordningen skal avvikles. Det er et offentlig ansvar å sørge for utbygging og vedlikehold av veisystemet. Dette skal ikke skyves over på bilistene. Disse medlemmer mener at bompengeutgiftene for bilistene må reduseres, og viser til forslag om å øke tilskuddet til reduserte bompengetakster utenfor byområdene slik at rabatten kan økes til 50 pst. Disse medlemmer mener videre at tilskuddsordningen som i dag er lukket for nye prosjekter, burde omfatte alle bomprosjekter utenfor byområdene, og viser til forslag om å gjennomføre dette.

Disse medlemmer mener det er viktig av både kapasitets- og tryggehetsgrunner med rask oppstart av flere nye prioriterte riksveiprosjekter. Disse medlemmer prioriterer derfor ekstra midler til oppstart av prosjektene rv. 15 Strynefjellet med arm til Geiranger, E134 Saggrenda–Elgsjø, E39 Ålgård–Figgjo, E6 Sommerset–Mørsvikbotn og E136 Sjøgata.

Disse medlemmer mener at bilavgiftene skal reduseres, og at dagens bompengebelastning er uakseptabel. Disse medlemmer prioriterer derfor kraftig vekst i ressursene til denne tilskuddsordningen, noe som gjør at det samlet sett kan bli en takstreduksjon på nærmere 50 pst. for veiprosjektene som omfattes av ordningen. Disse medlemmer legger til grunn at strekningen E39 Mandal–Kristiansand skal omfattes av tilskuddsordningen for reduserte bomtakster, noe som vil innebære en betydelig takstreduksjon for denne viktige hovedveistrekningen.

Disse medlemmer mener at bompengebelastningen for norske bilister er urimelig, og at alle riks- og fylkesveiprosjekter, også riks- og fylkesveiprosjekter som omfattes av bypakke/byvekstavtaler, skal omfattes av ordningen med tilskudd for reduserte bompengetakster.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å inkludere alle bomprosjekter på riks- og fylkesveier samt riks- og fylkesveiprosjekter som omfattes av bypakke/byvekstavtaler, i tilskuddsordningen for reduserte bompengetakster.»

Stad skipstunnel

Disse medlemmer viser til at Stad skipstunnel er et viktig samferdselsprosjekt som vil bidra til økt sjøsikkerhet, bedre fremkommelighet og mer forutsigbare transportforhold langs kysten. Disse medlemmer setter derfor av penger til videre fremdrift i prosjektet, og understreker betydningen av at arbeidet gjennomføres på en kostnadseffektiv måte slik at tunnelen kan realiseres så raskt som mulig.

Innvandring og integrering

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2026, der det er blitt foreslått å ta imot 0 kvoteflyktninger.

Disse medlemmer mener det er viktig med en integreringspolitikk hvor man møter innvandrere med rimelige krav og klare rammer, blant annet ved å stille krav til gjennomføring av norsk- og samfunnsundervisning og arbeidstrening. Disse medlemmer er opptatt av at kursene i norsk og samfunnskunnskap må holde høy standard, slik at de som har gjennomført og bestått, møter et arbeids- og samfunnsliv som tar dem vel imot. Disse medlemmer mener at gode kunnskaper i norsk er et viktig grunnlag for integrering og for å få innpass på arbeidsmarkedet, og dermed gjøre det mulig å oppnå en ordinær yrkeskarriere. Disse medlemmer viser til at ettersom tiltakene i Fremskrittspartiets politikk og forslag vil medføre færre asylsøkere og flyktninger til Norge, vil også diverse budsjettposter reduseres. Kostnadene til vertskommuner, reiseutgifter, norskopplæring etc. vil reduseres som en konsekvens av lavere mottak.

Disse medlemmer viser til at ytelsesnivået i Norge har bidratt sterkt til at Norge er blitt et attraktivt land for flyktninger. Disse medlemmer viser til at ved å senke ytelsesnivåene vil dette gjøre Norge mindre attraktivt for velferdsmigranter og stimulere til økt yrkesdeltakelse. Disse medlemmer mener at det er grunn til å gå gjennom hele introduksjonsprogrammet og heller innrette systemet slik at det endres til intensiv opplæring innen språk, samfunn, kultur, lover og regler. Deretter vil introduksjonsprogrammet foregå på kveldstid/helger for å kunne kombineres med arbeid. Ved at dagens introduksjonsprogram blir mer arbeidsrettet, vil dette føre til at flere raskere kommer ut i arbeid og blir mindre avhengige av ytelser. Dette vil føre til store besparelser.

Helse

Disse medlemmer vil ha en tydelig satsing på helse- og omsorgsfeltet for å sikre innbyggerne trygge helsetjenester, bedre tilgang til nye medisiner og metoder, og verdige omsorgstjenester for pasienter, eldre og pårørende. Disse medlemmer mener det er svært alvorlig at regjeringen Støre i revidert budsjett ikke følger opp områder der behovet for tiltak er stort, særlig i eldreomsorgen og i sykehusene, som står i en krevende økonomisk situasjon.

Disse medlemmer mener det er nødvendig å styrke sykehusene for å sikre raskere behandling, kortere helsekøer og et bedre tilbud til pasientene. Syke og eldre skal få hjelpen de trenger når de trenger den. Et sterkere helsetilbud vil også bidra til at flere kan komme tilbake i arbeid, delta i samfunnet og oppleve mestring i hverdagen. På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer å styrke sykehusene med 1,5 mrd. kroner. I tillegg foreslår disse medlemmer at det bevilges 250 mill. kroner som øremerkes kjøp av ledig kapasitet hos private aktører for å redusere ventetidene.

Disse medlemmer mener at alle eldre fortjener en trygg og verdig alderdom, uavhengig av hvor i landet de bor. Dagens eldreomsorg har i for stor grad blitt et postkodelotteri, der kommunenes økonomi og prioriteringer påvirker kvaliteten på tjenestene. Disse medlemmer mener staten må ta et større ansvar, og foreslår å styrke eldreomsorgen i kommunene med 500 mill. kroner.

Disse medlemmer viser videre til at regjeringen har fjernet Fondet for etter- og videreutdanning for kiropraktorer. Det innebærer at et viktig kompetansetiltak for en autorisert helseprofesjon står uten finansiering. Disse medlemmer foreslår derfor å sette av 12 mill. kroner til fondet.

Disse medlemmer merker seg også at Folkehelseinstituttet (FHI) anbefaler forebyggende tiltak mot RS-virus for spedbarn i barnevaksinasjonsprogrammet, og at Norge ligger etter resten av Europa på dette området. Disse medlemmer foreslår derfor å bevilge 130 mill. kroner til innføring av RS-vaksine for spedbarn.

Disse medlemmer viser til at det i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett ble gjort en vesentlig styrking av sykehusbudsjettene ut over regjeringens daværende forslag. De private sykehusene har ledig kapasitet på en rekke områder der det i dag er for lang ventetid for å få behandling og nødvendig operasjon. På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer å øremerke midler for å kjøpe private tjenester som tiltak for å redusere ventetidene på sykehusene.

Oljepionerene

Disse medlemmer stiller seg uforstående til at regjeringen ikke har fulgt opp Stortingets vedtak nr. 163 (2025–2026) om forbedret kompensasjonsnivå for kjemikalieskadde oljepionerer og vedtak nr. 917 (2024–2025) om å sette av penger til erstatningsbeløp til ofre og etterlatte etter Alexander Kielland-ulykken. Dette handler om å sikre en rettferdig, verdig og endelig kompensasjon for oljepionerne og erstatning for ofre og etterlatte etter Alexander Kielland-ulykken. Disse medlemmer mener det er trist at dette lar vente på seg, og forventer at regjeringen snarest kommer tilbake til Stortinget for å følge opp disse vedtakene.

Medier og merverdiavgift

Disse medlemmer viser til den offentlige debatten om praktiseringen av fritaket for merverdiavgift for aviser og digitale nyhetstjenester. Disse medlemmer understreker at fritaket er et sentralt mediepolitisk virkemiddel, begrunnet i hensynet til ytringsfriheten og behovet for en bred og opplyst offentlig samtale. Gjennom en generell og regelstyrt ordning bidrar fritaket til å sikre befolkningen tilgang til redaktørstyrte nyhets- og aktualitetsmedier over hele landet.

Disse medlemmer merker seg at fritaket er utformet som en rettighetsbasert ordning med objektive vilkår. Det innebærer at støtten gis gjennom skattesystemet etter fastsatte kriterier, og skal ikke gis gjennom skjønnsmessige vurderinger av det enkelte medium eller dets redaksjonelle prioriteringer. Ordningen bidrar dermed til å ivareta prinsippet om armlengdes avstand mellom myndighetene og mediene. Disse medlemmer vil fremheve at dette er en grunnleggende forutsetning for redaksjonell uavhengighet.

Disse medlemmer legger til grunn at praktiseringen av fritaket skal være forutsigbar, konsistent og i samsvar med formålet.

Disse medlemmer legger til grunn at regjeringen følger praktiseringen av regelverket og ved behov fremmer forslag til ytterligere presiseringer for å sikre en formålsriktig og forutsigbar anvendelse av gjeldende bestemmelser.

Næring

Disse medlemmer mener at ryggraden i den norske økonomien er de private bedriftene som skaper verdier og arbeidsplasser over hele landet. Norge er helt avhengig av innovasjon og ekspansjon i privat næringsliv. Dagens regjering har med flere dramatiske skatte- og avgiftsøkninger bidratt til uforutsigbarhet i rammebetingelsene for norske og internasjonale investeringer i Norge. Disse medlemmer ønsker lavere skatter og avgifter, gode og stabile rammevilkår som gir rom for utvikling, og avbyråkratisering slik at næringsliv kan ha fokus på å skape verdier og arbeidsplasser.

Disse medlemmer har tillit til at markedet vil finne frem til lønnsomme investeringer i fremtidens teknologier og grønn utvikling. Disse medlemmer mener stadig økende subsidier, garantier og statlige lån gjennom «grønt industriløft» er en svak prioritering av skattebetalernes penger og skaper politisk påvirkning av markedsmekanismene. Disse medlemmer mener aktiv næringspolitikk, der staten mener den er best egnet til å plukke ut vinnere i næringslivet, er uheldig. Disse medlemmer mener det er på tide å prioritere skattebetalernes penger bedre, og la markedet styre hvor kapitalen investeres. Disse medlemmer ønsker derfor å redusere virkemiddelapparatet betydelig, og følger nå opp forslagene fra Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett.

Disse medlemmer mener at landbrukspolitikken skal utformes slik at bonden selv skal kunne utvikle sin virksomhet. Disse medlemmer mener at dette skal gjøres ved å erstatte politiske reguleringer og begrensninger med næringsfrihet, noe som vil gi et mer konkurransedyktig landbruk. Disse medlemmer har tillit til at norsk landbruk, gjennom politisk deregulering, vil være i stand til å produsere så mye mat at behovet for overføringer vil reduseres.

CO₂-avgift

Disse medlemmer understreker viktigheten av at norske bedrifter konkurrerer på samme vilkår som sine europeiske konkurrenter. Høyere avgiftsnivå i Norge medfører en konkurranseulempe for norske bedrifter, ettersom kostnadene øker. Disse medlemmer er derfor opptatt av at Norge har konkurransedyktige rammevilkår, og at skatte- og avgiftsnivå for bedrifter i Norge er sammenlignbare med andre land. En av avgiftene som setter norsk næringsliv i en dårligere konkurransesituasjon, er høye CO₂-avgifter. Et annet eksempel er CO₂-avgiften på fiske og utenriks sjøfart. Disse medlemmer viser til at flere fartøy bunkrer i andre land, i stedet for Norge, for å slippe avgifter. Disse medlemmer mener derfor at slike tiltak fungerer mot sin hensikt.

Disse medlemmer foreslår derfor å halvere CO₂-avgiften, samt å fjerne den for fiskeflåten.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen å stille i bero alle kontraktsinngåelser innen rehabilitering i Helse Sør-Øst RHF og Helse Midt-Norge RHF inntil Stortinget eventuelt opphever vedtak nr. 455, jf. Innst. 95 S (2025–2026), og ber regjeringen komme tilbake med nødvendige forslag for å kunne gjennomføre intensjonen i Stortingets vedtak.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til statlig finansiering av eldreomsorg i tråd med SIO-forsøket 2016–2021, i statsbudsjettet for 2027.»

«Stortinget ber regjeringen kartlegge hvor mange pasienter som blir skrevet ut fra rusbehandling uten tilstrekkelig bolig-, arbeids- eller oppfølgingstilbud, og legge fram forslag til tiltak for å styrke ettervernet.»

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2027 sikre at arbeidet med et nytt fagsystem i Nav intensiveres, og at kapasiteten på saksbehandling går opp, slik at sykepenger kan utbetales raskere til arbeidstakere og refusjoner til arbeidsgivere behandles mer effektivt. Dette skal bidra til å redusere risikoen og likviditetsutfordringene for de små og mellomstore bedrifter som etter årets lønnsoppgjør får ansvar for å forskuttere sykepenger.»

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med nysalderingen for 2026 foreslå at posten for Granskingskommisjon for å undersøke forhold som har blitt aktualisert gjennom offentliggjøringen av Epstein-dokumentene, gjøres til en overslagsbevilgning.»

«Stortinget ber regjeringen snarest igangsette arbeidet med å inngå formelle avtaler for sikret tilstedeværelse av slepebåtberedskap langs Skagerrakkysten.»

«Stortinget ber regjeringen støtte gjennomføringen av EUs nye regelverk som åpner for etablering av retursentre utenfor Europa, og legge til rette for at Norge kan delta i slike ordninger.»

«Stortinget ber regjeringen snarest innlede samarbeid med Danmark, Tyskland, Nederland og Østerrike om etablering av retursentre utenfor Europa for personer uten lovlig opphold, og komme tilbake til Stortinget med en plan for norsk deltakelse.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at eventuelle ubenyttede midler av det ekstraordinære omstillingstilskuddet for frakt mellom Svalbard og fastlandet kan overføres til 2027 samt benyttes til å finne langsiktige fraktløsninger.»

«Stortinget ber regjeringen avstå fra å inngå samarbeid om eller gi norsk tilslutning til det foreslåtte regnskogfondet Tropical Forest Forever Facility (TFFF), herunder å stille statlige lån, garantier eller annen finansiell risikoeksponering til disposisjon for fondet.»

«Stortinget ber regjeringen etablere som en målsetting i kommende NTP for perioden 2029–2040 at vedlikeholdsetterslepet på riksvei skal hentes inn.»

«Stortinget ber regjeringen etablere som en målsetting i kommende NTP for perioden 2029–2040 at vedlikeholdsetterslepet på jernbaneinfrastruktur skal hentes inn.»

«Stortinget ber regjeringen etablere som en målsetting i kommende NTP for perioden 2029–2040 at vedlikeholdsetterslepet på kystinfrastruktur skal hentes inn.»

«Stortinget ber regjeringen vurdere etablering av en helhetlig nasjonal TT-ordning som sørger for stabilitet og likeverdighet, eventuelt administrert av Nav.»

«Stortinget ber regjeringen om at Stortingets vedtak nr. 467 og 468 (2025–2026) om henholdsvis Svingen og Steinberg stasjon følges opp.»

«Stortinget ber regjeringen sikre at vertskommuner for flyplasser med internasjonale flybevegelser får dekket sine ekstraordinære kostnader som oppstår ved akutte helse- og omsorgsbehov der personer trenger hjelp fra flyplassens vertskommune. Midlene skal dekkes inn av staten eller fullt ut kompenseres via statsforvalterens skjønnsmiddelordning.»

«Stortinget ber regjeringen i forslag til statsbudsjett for 2027 øke unntaksgrensen for betaling av arbeidsgiveravgift for frivillige organisasjoner til totale lønnsutgifter opp til 1 000 000 kroner, og til 100 000 kroner per ansatt.»

«Stortinget ber regjeringen tydeliggjøre pengespillforskriften med sikte på å sikre større forutsigbarhet, forholdsmessighet og likebehandling av aktører med lovlig tillatelse når det gjelder kravet til moderat markedsføring, samtidig som hensynet til å forebygge spilleavhengighet ivaretas.»

«Stortinget ber regjeringen stanse innføringen av nye klimakrav til offshorefartøy på norsk sokkel.»

«Stortinget ber regjeringen instruere de regionale helseforetakene om å kjøpe ledig privat sykehuskapasitet for å redusere ventetidene.»

3.2.3 Merknader fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt forslag til statsbudsjett for 2026. Høyre tror samfunnet blir best når enkeltmennesker, familier og bedrifter har frihet til å skape. Derfor foreslo Høyre store skatteletter for folk og bedrifter. Staten skal holde innbyggerne trygge fra kriminalitet og landet trygt fra angrep og trusler. Forsvaret ble foreslått styrket med 1,1 mrd. kroner til trening, aktivitet og utstyr. Politiet fikk økte ressurser, og det ble foreslått hurtigdomstoler mot ungdomskriminalitet i alle politidistrikter. Høyre vil flytte makt og ressurser ut av staten og tilbake til lokalsamfunnet. Kommunene fikk derfor med 4 mrd. kroner i økte frie inntekter og større frihet gjennom færre øremerkede tilskudd. Skolen fikk et tydelig læringsløft med satsing på lærere, grunnleggende ferdigheter, realfag, mer tilpasset undervisning og et sterkere lag rundt elevene. Sykehusene ble tilført mer midler for å redusere ventetider, og ressurser ble foreslått flyttet fra administrasjon til behandling. Private barnehager fikk full dekning av pensjonsutgifter.

Disse medlemmer viser til at formålet med revidert nasjonalbudsjett er å legge frem nye prognoser og justeringer i vedtatt budsjett, og legger dette til grunn for sitt forslag. Forslaget er oppsummert i tabellen under.

Disse medlemmer foreslår å redusere oljepengebruken med totalt 7,4 mrd. kroner sammenlignet med vedtatt budsjett, og 2,5 mrd. kroner sammenlignet med regjeringens forslag. Norges Bank har nylig hevet renten og varslet ytterligere økt rente, fordi prisveksten har bitt seg fast. Noe av det viktigste vi nå kan gjøre for innbyggernes økonomi, er å holde igjen på budsjettets utgiftsvekst og slik dempe presset på renten.

Samtidig foreslår disse medlemmer å redusere subsidier og unødvendige utgifter, slik at inntektskatten kan senkes for å gi folk bedre økonomi. Totalt utgjør Høyres forslag i statsbudsjettet 2026 og revidert nasjonalbudsjett at en vanlig familie får 10 000 kroner lavere skatt på sin inntekt.

I tillegg heves grensen for vanlig verdsettelsesrabatt for primærbolig i formuesskatten til 20 mill. kroner. Dette vil motvirke de uheldige utslagene av regjeringens nye verdsettelsesmodell for bolig, og dessuten gi flere pensjonister uten boliglån bedre økonomi.

Disse medlemmer foreslår at økningen i gebyrer til Politiets våpenforvaltning utgår, og er kritisk til at regjeringen har valgt å velte kostander over i økte gebyrer fremfor å ta ut gevinster fra digitalisering.

Disse medlemmer går imot regjeringens reduksjon i bistand til utdanning og mot marin forsøpling, og foreslår isteden å redusere regionale midler som forvaltes av ambassadene, og tilskudd til sivilsamfunn.

Disse medlemmer avviser regjeringens forslag om en fullmakt til å forplikte Norge til et risikabelt lån på 30 mrd. kroner til Tropical Forest Forever Facility. Hvordan ordningen skal virke, hvilken risiko den innebærer for Norge, og hvor mye støtte som vil bli tilgjengelig for regnskogen, er uavklart.

Disse medlemmer foreslår å omprioritere noe av økningen som er foreslått til drift og vedlikehold av riksvei, for å legge til rette for bedre fylkesveier og at Stad skipstunnel kan startes opp. I vedtatt budsjett for 2026 ble det satt av midler for å starte bygging av Hamar stasjon. Regjeringen utsetter nå prosjektet, blant annet fordi utbyggingen over Åkersvika er forsinket. Det er ønskelig med rask fremdrift, og disse medlemmer forventer at regjeringen i statsbudsjettet for 2027 kommer tilbake til Stortinget om muligheten for å realisere Hamar stasjon.

Kap.	Post	Endring fra regjeringens forslag	Tusen kr
100	45	UD. Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold	-1 500
116	70	Internasjonale organisasjoner	-25 000
159	75	UD. Regionbevilgning bistand	-500 000
161	70	UD. Ikke redusere i bistand til utdanning	80 000
163	71	UD. Ikke redusere bistand til bærekraftige hav og bekjempelse av marin forsøpling	100 000
170	70	UD. Bistand til sivilt samfunn	-320 000
231	21	Rekruttering barnehage	-15 000
241	21	Tiltak for høyere yrkesfaglig utdanning. Forventet mindreforbruk	-4 000
258	21	Tiltak for livslang læring. Forventet mindreforbruk	-4 000
260	50	Ikke videreføre og trappe opp antall studieplasser i folkedans	-5 900
275	21	Tiltak for høyere utdanning og forskning. Forventet mindreforbruk	-15 000
315	86	Arctic race og Tour of Norway	10 000
400	1	JD. Driftsutgifter, overførte midler fra 2025	-20 000
	21	JD. Spesielle driftsutgifter, overførte midler fra 2025	-10 000
	23	JD. Spesielle driftsutgifter, overførte midler fra 2025	-10 000
451	1	DSB. Driftsutgifter, overførte midler fra 2025	-20 000
470	72	Tilskudd til spesielle rettshjelptiltak. Ubrukt avsetning	-1 000
572	60	Tilskudd til fylkesvei. Øker Høyres satsing til 1 mrd. kroner	500 000
701	21	Digital samhandling	-10 000
702	21	Lønnskostnader knyttet til korttidsoppdrag	-2 000
747	1	DSA. Engangstiltak	-2 900
770	70	Ubrukte midler på ferdigbehandlede tilskuddsordninger	-6 600
916	30	Kystverket. Nyanlegg og større vedlikehold (Stad skipstunnel)	100 000
917	1	Prisrådet for havbruk. Ikke utvide antall årsverk	-500
922	73	Forsinkelser i norsk deltakelse i Secure Connectivity	-160 900
1320	22	Statens vegvesen. Riksvei. Deler av økning omprioriteres	-350 000
1428	50	Enovas fond. Reduksjon i næringsstøtte	-1 500 000
1481	22	Kjøp av Artikkel 6-kvoter utenfor EU	-100 000
1515	22	Mindrebehov Prosjekt IKT i nytt regjeringskvartal	-20 000
1530	33	Statsbygg. Byggeprosjekter	-5 000
1543	71	Utsatt ordning for funksjonell internettilgang	-10 000
1600	21	FIN. Spesielle driftsutgifter, overførte midler fra 2025	-30 100
1720	1	Forsvaret. Forlik om LTP	150 000
1825	60	Tilskudd til energitiltak i kommunale bygg	-200 000
1850	70	Gassnova. Effektivisering	-10 000
2410	1	Manuell saksbehandling av ny ordning for avskriving av studiegjeld	-2 000
2412	90	Husbanken. Øke lånerammen med 2 mrd. kroner. Nye lån	141 000
3440	5	Utsette regjeringens foreslåtte nye gebyrer i våpenforvaltningen	91 000
5312	90	Husbanken. Øke lånerammen med 2 mrd. kroner. Avdrag	-1 000
5325	54	Ubenyttet tapsavsetning Grønn industrifinansiering	-622 500
5501	70	Formuesskatt. Vanlig verdsettelsesrabatt for boligverdi til 20 mill. kroner	285 000
	72	Inntektsskatt. Personfradraget økes med 3 181 kroner	680 000
5615	80	Husbanken. Øke lånerammen med 2 mrd. kroner. Renteinntekter	-3 000
5656	85	Økt utbytte Akastor	-36 500
5672	86	Bane NOR. Driftskreditt avvikles	-500 000
D.	D.	Teknisk. 90-poster trekkes ut i beregning av oljepengebruk	-140 000
		Sum	-2 527 400

Reduserte inntekter er ført som positive tall i tabellen for oversiktlighet.

3.2.4 Merknader fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at revidert nasjonalbudsjett er en revidering av budsjettet som ble vedtatt i høst, basert på ny informasjon, ikke en full ny budsjettrunde der forslag ifm. statsbudsjettet gjentas.

Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett for inneværende år. Her foreslås det å kutte i statlig byråkrati, næringsstøtte og klimatiltak med liten effekt, samtidig som familier, unge og bedrifter får mulighet til å skape mer ved å sitte igjen med mer gjennom lavere skatter.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett foreslo å styrke kommune- og sykehusøkonomien og øke pensjonen for enslige minstepensjonister. Samtidig ble det foreslått å bruke ressursene bedre i skolen, gjennom å gjøre skoledagen kortere og bruke ressursene som frigjøres til høyere lærerlønninger og mer tid for lærerne, til å følge opp elevene i tråd med OECDs anbefalinger. Det ble også foreslått en halv mrd. kroner ekstra til kjøp av trykte lærebøker i skolen, for å styrke lesing og leseglede og redusere digitale forstyrrelser.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjettet tok til orde for å reformere sykelønnsordningen uten å kutte i ytelsene, slik at arbeidsgivere får sterkere insentiver til å følge opp og legge til rette for at langtidssykemeldte kan komme tilbake i jobb. Budsjettforslaget prioriterte klimatiltak i fattige land der man får de største klimakuttene, samtidig som det styrket bistanden til helse og utdanning for verdens fattigste med om lag 3 mrd. kroner.

Med andre ord, Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjettet la opp til å oppnå mer ved å bruke ressursene bedre:

Økt valgfrihet for familiene til å velge når man vil få barn (studenter og andre unge foreldre som har vært lite i arbeid, får rett på foreldrepenger på minst 3 G), hvor mange barn man vil ha (skattelette per barn og økt barnetrygd), og når man vil sende barnet i barnehage (økt kontantstøtte). Økningen i barnetrygden alene gir 5 000 færre fattige barn.
Et kvalitetsløft i skolen gjennom kortere skoledager som muliggjør høyere lærerlønninger (med 50 000 kroner over to år), mer tid for lærerne til å følge opp elevene (to timer mer kontaktlærertid i uken) og flere trykte lærebøker (0,5 mrd. kroner).
Kutt i formuesskatten på arbeidende kapital, innføring av et skattefradrag for alle unge på 100 000 kroner og reform av sykelønnsordningen, for å stimulere til verdiskaping og arbeid.
Økt bevilgning til sykehus og sykehjemsplasser, høyere pensjon for enslige minstepensjonister og en styrking av kommuneøkonomien, slik at barnehage, skole og eldreomsorg får bedre vilkår.
Flere politifolk, økt inntak til Politihøgskolen og flere tollbåter og utstyr for å bekjempe narkotika- og gjengkriminalitet.

Dette medlem fremmer i denne innstillingen forslag om enkelte utgiftsøkninger og avgiftsreduksjoner samtidig med forslag om utgiftsreduksjoner, slik at oljepengebruken blir lavere enn regjeringens forslag.

Justissektoren

Dette medlem viser til at det er fremkommet svært alvorlig kritikk fra Riksrevisjonen av regjeringens styring av Politiets sikkerhetstjeneste. Dette medlem mener det er helt nødvendig å styrke tjenesten med økte bevilgninger. Det er etter dette medlems syn også behov for å styrke påtalejuristene i Politiet.

Bolig

Dette medlem viser til at hele 7 357 husstander var avhengig av midlertidig botilbud fra kommunen i 2025, ifølge SSB. Dette er det høyeste antallet bostedsløse som er blitt registrert i SSBs undersøkelser. Tallene viser en økning på 280 husstander sammenlignet med 2024, og så mange som 2 942 siden 2021. Dette medlem mener det er behov for å styrke bostøtten og boligsosiale tiltak, i lys av økte levekostnader og økningen i tallet på bostedsløse. Dette medlem viser også til at Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett styrket lånerammen i Husbanken med 5 mrd. kroner ut over regjeringens forslag til statsbudsjett, for å kunne gi lån til flere barnefamilier og vanskeligstilte og la eldre få søke om lån i Husbanken.

Helse

Dette medlem foreslår på helseområdet 150 mill. kroner til hormonbehandling på blå resept, slik at kvinner slipper å betale full pris for medisin som øker livskvaliteten til svært mange. Videre foreslår dette medlem midler til RS-vaksine for nyfødte, og støttet flertallet på Stortinget i vår som banet vei for tilgang på en vaksine som hindrer barn fra å bli alvorlig syke. Dette medlem foreslår også 35 mill. kroner til likepersonsordningen for foreldre som venter barn med funksjonsvariasjon, i tråd med enigheten mellom Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti i vår. Mange foreldre som venter barn med funksjonsvariasjoner, står ofte i en sårbar og krevende situasjon. Det har vært mange eksempler på foreldre som sier de får mangelfull eller ubalansert informasjon fra helsevesenet.

Dette medlem viser til at bevilgningene til sykehussektoren ikke holder tritt med den faktiske pris- og lønnsveksten. Regjeringens forslag i revidert nasjonalbudsjett dekker ikke engang forutsetningene regjeringen selv la til grunn i statsbudsjettet for 2026. Dette medlem viser til at Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett foreslo en økning på nær 1,5 mrd. kroner til sykehussektoren.

CO₂-avgift for fiskeriene og kjemisk industri

Dette medlem viser til at Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett foreslo å fjerne CO₂-avgiften for fiske i nære og fjerne farvann, fordi den fører til at mange fartøyer bunkrer i utlandet på en måte som verken tjener klimaet eller næringen. Dette medlem viser videre til at Kristelig Folkeparti støttet den midlertidige fjerningen av avgiften fra april til september, i lys av de kraftige prisøkningene i kjølvannet av krigen i Iran. Dette medlem foreslår at avgiftsfritaket forlenges til å gjelde ut året.

Dette medlem viser til at regjeringens forslag om en brå innføring av CO₂-avgift på naturgass og LPG for virksomheter med kjemiske og metallurgiske prosesser ble stanset i vinter. Dette medlem er bekymret for at mange av de bedriftene som ville blitt berørt av en slik avgift, vil få store økonomiske problemer og ha få muligheter til å implementere ny, utslippsreduserende teknologi på kort sikt.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om ikke å innføre CO₂-avgift på naturgass og LGP for virksomheter med kjemiske og metallurgiske prosesser i forslag til statsbudsjett for 2027.»

Private barnehager

Dette medlem reagerer på at regjeringen ikke har foreslått full dekning av private barnehagers pensjonsutgifter, i tråd med barnehageforliket. Dette medlem understreker at den økonomiske situasjonen for mange mindre, private og ideelle barnehager er svært anstrengt, og at regjeringens forslag til dekning av pensjonsutgifter langt fra gir en likebehandling med kommunale barnehager slik Stortingets intensjon var.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet for 2027 fremme forslag om full dekning av dokumenterte pensjonsutgifter for alle private barnehager.»

The Tropical Forest Forever Facility

Dette medlem viser til tilsagnsfullmakt XLIV der det foreslås å yte lån på inntil 30 mrd. kroner til the Tropical Forest Forever Facility. Dette medlem viser til at ordningen innebærer at pengene skal investeres i statsobligasjoner eller privat gjeld i fremvoksende økonomier. Tanken er at dette skal gi høy avkastning som kan bidra til å finansiere bevaring av regnskog, men risikoen er stor fordi mange av disse landene har ustabil økonomi og sårbare valutaer. Norge vil få betalt renter og noe av avkastningen hvis alt går bra, men dersom fondet taper på investeringene, skal Norge og de andre sponsorlandene ta de første tapene. Med et slikt opplegg risikerer Norge å tape hele eller store deler av kapitalen. Professor Arild Angelsen ved NMBU har brukt ord som «spekulasjon», «gambling», «magi» og «akrobatikk» for å beskrive fondets modell, ifølge Aftenposten 29. mai. Dette medlem mener denne ordningen er en uansvarlig måte å forvalte offentlige midler på og støtter ikke regjeringens forslag til fullmakt XLIV om å yte dette lånet.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen trekke Norge ut av the Tropical Forest Forever Facility.»

Sikkerhetstiltak ved Jødisk museum i Oslo

Dette medlem viser til at politiet bruker store ressurser på å beskytte sikkerheten til jødiske institusjoner, og at Politiets sikkerhetstjeneste advarer mot terroraksjoner mot jødiske mål i Norge. Likevel har ikke regjeringen imøtekommet søknaden fra Jødisk museum i Oslo om 4,5 mill. kroner til nødvendige sikkerhetstiltak ved museet.

Dette medlem reagerer på dette avslaget og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om å bevilge midler til sikkerhetstiltak ved Jødisk museum i Oslo i forslag til statsbudsjett for 2027.»

Postkodelotteriet

Dette medlem vil understreke betydningen av tydelige og rettferdige rammevilkår for pengespillpolitikken. Uklare regler om hva som utgjør «moderat markedsføring» skaper uforutsigbarhet og kan føre til ulik behandling av aktører. Dette medlem mener det er nødvending å tydeliggjøre forskriften, slik at regelverket praktiseres mer forutsigbart og forholdsmessig for sivilsamfunnet som mottar midlene. Dette vil bidra til bedre rammevilkår for ideelle lotterier og sikre viktige inntekter til sivilsamfunnet, samtidig som hensynet til å forebygge spilleavhengighet fortsatt ivaretas.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen tydeliggjøre pengespillforskriften når det gjelder kravet til moderat markedsføring, for å sikre større forutsigbarhet, forholdsmessighet og likebehandling av aktører som har tillatelse til å drive pengespill, samtidig som hensynet til å forebygge spilleavhengighet ivaretas.»

Forliket om revidert nasjonalbudsjett

Dette medlem viser til forliket om revidert nasjonalbudsjett som ble inngått av de rød-grønne partiene 7. juni 2026. Dette medlem viser til at barnefamilier med høy boliggjeld bærer den største byrden fra de høye rentene, og reagerer med skuffelse på at barnetrygden ikke økes, slik Kristelig Folkeparti foreslo i sitt alternative statsbudsjett for inneværende år.

Dette medlem understreker videre at forliket heller ikke kommer til å bedre rammevilkårene for næringslivet, eller til å bedre barnas lesing og læring når de rød-grønne nok en gang ikke prioriterer flere trykte lærebøker i skolen.

Dette medlem er glad for at forliket innebærer en økning til enslige minstepensjonister, noe Kristelig Folkeparti prioriterte i alternativt statsbudsjett med en økning på 6 000 kroner med virkning fra 1. januar. Samtidig reagerer dette medlem på at de rød-grønne partiene ikke klarer å prioritere noe ned når nye satsinger skal finansieres. I stedet øker bare pengebruken.

Dette medlem mener at landet trenger en ny kurs. En kurs der man investerer for fremtiden og lar folk og bedrifter sitte igjen med mer gjennom lavere skatter, samtidig som man klarer å kutte i statlig byråkrati, næringsstøtte og klimatiltak med liten effekt.

Dette medlem foreslår følgende endringer i forhold til regjeringens forslag (mill. kroner):

Kap.	Post	Beskrivelse	Beløp (mill. kr)
100	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold	-1,5
116	70	Internasjonale organisasjoner	-25,0
225	75	Rosa kompetanse skole og barnehage	-1,1
226	21	Nasjonale prøver, barne- og ungdomsskolen	-140,3
231	21	Rekruttering barnehage	-15,0
241	21	Tiltak for høyere yrkesfaglig utdanning. Forventet mindreforbruk	-4,0
258	21	Tiltak for livslang læring. Forventet mindreforbruk	-4,0
275	21	Tiltak for høyere utdanning og forskning. Forventet mindreforbruk	-15,0
322	70	Nasjonale kulturbygg. Moster Amfi	1,3
351	72	Kjønns- og seksualitetsmangfold. Tilskudd til Rosa kompetanse	-0,4
443	1	Påtalejuristene i politiet	50,0
444	1	PST	300,0
430	1	Kriminalomsorgen	-55,0
490	21	Stoppe overføringen av Trandum utlendingsinternat til kriminalomsorgen	-13,0
571	60	Øke søknadsgrensen for pensjon i private barnehager til 16 pst	96,0
572	60	Rammetilskudd fylkeskommuner. Notodden lufthavn	10,0
581	70	Bostøtte. 10 pst. økning	245,0
581	78	Boligsosiale tiltak	10,0
553	63	Regional- og distriktsutvikling Interreg og Arktis 2030	-27,2
701	21	Digital samhandling	-10,0
732	77	Laboratorie- og radiologiske undersøkelser. Reversere deler av ny bioteklov	-111,0
732	70	Avvikle heroinassistert behandling	-65,0
770	70	Ubrukte midler på ferdigbehandlede tilskuddsordninger	-6,6
781	79	Likepersonsordning for foreldre som venter barn med funksjonsvariasjon	35,0
2751	70	RS-vaksine for nyfødte	65,0
2751	70	Hormonbehandling på blå resept	150,0
909	73	Tiltak for sysselsetting av sjøfolk	-75,0
916	30	Stad skipstunnel, fremdrift i arbeidet	100,0
919	73	Kompensasjon for CO₂-avgift (CO₂-avgiften for fiskeriene foreslås fjernet)	-213,0
922	73	Forsinkelser i norsk deltakelse i Secure Connectivity	-160,9
1428	50	Klima- og energifondet: Reduksjon av rammen for mer effektiv bruk av midlene	-1000,0
1481	22	Kjøp av Artikkel 6-kvoter utenfor EU	-100,0
1515	22	Mindrebehov Prosjekt IKT i nytt regjeringskvartal	-20,0
1530	33	Statsbygg. Byggeprosjekter	-5,0
1543	71	Utsatt ordning for funksjonell internettilgang	-10,0
1720	1	Forsvaret. Forlik om LTP	150,0
1850	70	Gassnova. Effektivisering	-10,0
3440	5	Ingen økning i våpengebyrer	90,0
5325	54	Ingen flere subsidierte lån (Grønn industrifinansiering), tilbakeføring av tapsavsetning (inntekt)	-300,0
5656	85	Økt utbytte Akastor (inntekt)	-36,5
Sum endringer i utgifter og inntekter			-1 122,2
5543	70	CO₂-avgiften for fiskeriene fjernes	320,0
Sum (endring i oljepengebruk)			-802,2

3.2.5 Merknader fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett for 2026 med de forslag til et ansvarlig og helhetlig opplegg for både utgifter, inntekter og skatte- og avgiftsopplegg som er foreslått der. Dette medlem viderefører i store trekk prioriteringene fra Venstres alternative statsbudsjett for 2026, men foreslår også en styrking av akutte forhold som har oppstått gjennom året, slik revidert nasjonalbudsjett i utgangspunktet skal brukes. Dette medlem vil spesielt peke på økende arbeidsledighet blant unge og en passiv klima- og miljøpolitikk som slike eksempler.

Dette medlem viser til at regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett 2026 er et budsjett som ikke tar de nødvendige grepene for å ruste Norge for fremtiden. Regjeringens forslag mangler tilstrekkelig satsing på de områdene som avgjør om man lykkes som kunnskapssamfunn og skaper flere muligheter: Skolen, forskning og innovasjon, og en troverdig klimapolitikk som faktisk kutter utslipp.

Dette medlem viser i så måte til Venstres samlede alternativ til revidert nasjonalbudsjett, der Venstre omprioriterer om lag 14 mrd. kroner, med om lag 9 mrd. kroner på utgiftssiden og 5 mrd. kroner gjennom skatte- og avgiftssystemet, og bruker 1 mrd. kroner mindre i oljepenger enn regjeringens forslag, og 6 mrd. kroner mindre enn avtalen mellom Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne legger opp til. Det er mulig å prioritere det viktige uten å øke oljepengebruken. Dette medlem mener dette er den riktige retningen i en situasjon der presset i norsk økonomi fortsatt er høyt og handlingsregelen bør håndheves med disiplin.

Barn og unge

Dette medlem er urolig for den retningen norsk skole er på vei. Resultatene fra internasjonale studier viser at norske elever henger etter på grunnleggende ferdigheter, og bemanningsutfordringene i barnehagene er alvorlige. Regjeringen løser ingen av disse utfordringene i sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett.

Dette medlem vil styrke kontaktlærerordningen ved å gi alle kontaktlærere på 1.–10. trinn én ekstra skoletime til oppfølging av den enkelte elev. Det vil gi rom for den relasjonsbyggingen og tidlige innsatsen som forskningen peker på som avgjørende for læring. Dette medlem foreslår i tillegg videreutdanning for 1 000 flere lærere i emner som styrker grunnleggende ferdigheter, og styrker laget rundt eleven i levekårsutsatte skoler med en ekstra miljøarbeider, helsesykepleier og spesialpedagog på hver skole.

Dette medlem viser til at søkertallene til barnehagelærerutdanningen er urovekkende lave, og at dette på sikt vil forsterke bemanningskrisen i sektoren. Dette medlem vil derfor innføre en studielånsavskrivningsordning for barnehagelærere tilsvarende den som gjelder for lærere i skolen, og bevilge midler til 1 000 flere ansatte i barnehagene. Dette er ikke uttrykk for en «syk kultur», men en investering i barns tidlige utvikling. Dette medlem vil også gjeninnføre tilskuddet til svømmeopplæring i barnehager, som flertallet av uforståelige årsaker fjernet i budsjettavtalen for 2026. Anslagsvis 20 000 barnehagebarn kan få svømmeopplæring til høsten, dersom ordningen gjeninnføres.

Dette medlem foreslår videre å innføre en nasjonal boksjekk på 450 kroner til alle elever på 5. og 8. trinn, etter modell fra Tyskland og Frankrike, som et tiltak for å stimulere til leseglede og styrke barn og unges tilknytning til bøker og lesing. Dette medlem foreslår også å utvide tilskuddsordningen til innkjøp av fysiske bøker til videregående skole.

Dette medlem foreslår også flere andre tiltak som kan styrke læring i skolen: 50 mill. kroner til en nasjonal ordning med sommerskole, flere Newton-rom og å utvide ordningen med tilskudd til utstyrs- og læringsarenaer til videregående skole.

Dette medlem viser til at for mange barn vokser opp i familier som lever i vedvarende lavinntekt. Dette medlem foreslår derfor å heve inntektsgrensen for rett til gratis kjernetid i barnehage til 800 000 kroner, gi gratis sommeraktivitet for barn og unge til 25 000 barn, og 50 mill. kroner til en tiltakspakke for barn og unges deltakelse i idretts- og fritidsaktivitet.

Studenter

Dette medlem viser til at Stortinget så sent som 21. april 2026 vedtok (vedtak nr. 615):

«Stortinget ber regjeringen sikre at studentboliger med fellesmåling av strømforbruk omfattes av Norgespris som husholdningsforbruk per boenhet eller en tilsvarende fullgod ordning som kompenserer for økte strøm- og fjernvarmeutgifter, og komme tilbake til Stortinget senest innen revidert nasjonalbudsjett for 2026.»

Dette medlem konstaterer at regjeringen ikke har fulgt opp Stortingets vedtak. Dette medlem har forståelse for at det kan være statsstøtterettslige problemstillinger med en slik ordning, men finner det særdeles underlig at regjeringen ikke følger opp den midlertidige løsningen regjeringen selv skisserer som mulig. Dette medlem foreslår imidlertid å bevilge de 65 mill. kroner som regjeringen anslår at dette vil koste, og er tilfreds med at dette også er en del av den framforhandlede avtalen om revidert nasjonalbudsjett.

For å styrke studentenes økonomi ytterligere, og for at det i det hele tatt skal være mulig å være student på heltid, foreslår dette medlem å trappe opp studiestøtten til 1,4 G, eller tilsvarende 191 168 kroner. Det betyr en økt studiestøtte på om lag 1 900 kroner per måned. Dette medlems ambisjon er å øke studiestøtten til 1,5 G og at den deretter reguleres i tråd med grunnbeløpet.

Arbeids- og boligmarkedet for unge

Dette medlem er bekymret for situasjonen for unge i arbeidsmarkedet. Over 100 000 unge er utenfor arbeid og utdanning, og ledigheten blant unge under 24 år er over 15 pst. I tillegg ser man en faretruende trend der stadig flere unge som har fullført høyere utdanning på bachelor- eller masternivå, ikke har en relevant jobb å gå til. Tallene har doblet seg i perioden Jonas Gahr Støre har vært statsminister, uten at det synes å bekymre regjeringen nevneverdig. Dette er ikke et tegn på at unge mangler vilje eller evner, det er et tegn på at inngangsbillettene til arbeidslivet er færre enn på lenge.

Dette medlem mener derfor det er behov for et krafttak for å skape flere muligheter for unge, og gi unge relevant og nødvendig arbeidserfaring. Dette medlem foreslår derfor å kutte arbeidsgiveravgiften med en tredjedel for unge under 23 år, etter svensk modell, og fjerne arbeidsgiveravgiften helt for ansatte under 16 år. Dette medlem foreslår i tillegg å opprette 1 000 nye traineestillinger i statsforvaltningen og styrke tilskuddsordningen for sommerjobber for 15–18-åringer med 50 mill. kroner, eller tilsvarende 2 000 sommerjobber. Dette medlem foreslår også å øke lærlingetilskuddet.

Disse tiltakene gir unge konkret arbeidserfaring og lavere terskler inn i arbeidslivet.

Dette medlem viser videre til at boligmarkedet, spesielt i de største byene, er svært krevende og at det er vanskelig for unge å få kjøpt sin første bolig. Dette medlem foreslår derfor å fjerne dokumentavgiften for førstegangsetablerere. For en bolig med en kjøpesum på 3 mill. kroner medfører det en besparelse på 75 000 kroner. Dette medlem foreslår også å øke Husbankens låneramme med 5 mrd. kroner, hvorav 2,5 mrd. kroner øremerkes startlån-ordningen.

Forskning og innovasjon

Dette medlem understreker at forskning og innovasjon er Norges viktigste langsiktige investering. Dessverre er dette områder som ikke er prioritert av regjeringen eller flertallet. Snarere er dette områder som til stadighet opplever kutt og uforutsigbarhet.

Dette medlem foreslår å styrke grunnleggende forskning og strategiske forskningsprogram via Norges forskningsråd med til sammen 200 mill. kroner, og øke bevilgningene til næringsrettet forskning og industrielle partnerskap med 200 mill. kroner. Dette er satsinger som bygger det kunnskapsbaserte næringslivet som skal bære velferdsstaten videre. Dette medlem vil i tillegg tilføre 877 mill. kroner til presåkornfond og fond-i-fond-ordninger gjennom Investinor, for å styrke kapitaltilgangen i tidligfase og ventureøkosystemet. Man vet at behovet er der, og man vet at Investinor sterkt ønsker å sette fart på venturemarkedet. Likevel er beskjeden det samme år etter år fra regjeringen og flertallet: null kroner.

Dette medlem foreslår også å styrke helseteknologiordningen, øke grunnbevilgningene til både samfunnsvitenskapelige og teknisk-industrielle forskningsinstitutt, tilskudds- og låneordninger for nyetablerere og gründere, inkubasjonsprogrammet, klyngeprogrammet, miljøteknologiordningen og katapult- og testfasiliteter. I sum er dette den kraftfulle innsatsen for å øke forskning og innovasjon Norge trenger, men som regjeringen og flertallet glemmer.

Klima og natur

Dette medlem viser til regjeringens såkalte plan for Norge der det framgår at regjeringen vil kutte utslipp og skape jobber på en forutsigbar og rettferdig måte. Videre skal regjeringen ifølge seg selv ivareta natur, redusere norske klimagassutslipp, nå Norges klimaforpliktelser i nært samarbeid med EU og bidra til utslippsreduksjoner i andre land gjennom kjøp av klimakvoter og regnskogsatsingen.

Det eneste sporet av noe av dette i regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett er ytterligere midler til kjøp av klimakvoter. Ingen nye tiltak for reduserte klimagassutslipp her hjemme. Ingen nye tiltak for å ivareta natur. I stedet er det bl.a. foreslått kutt i regnskogsatsingen, kutt i bevilgningen til tiltak mot marin forsøpling og kutt i klimasatsordningen, som reduserer klimagassutslipp i kommunene.

I tillegg kommer politikken regjeringen fører og får flertall for i Stortinget, som medfører tap av natur, som ny motorferdsellov og nye letelisenser etter olje og gass i sårbare områder nær eller i iskanten.

Dette medlem mener det er behov for en helt annen offensiv i miljø- og klimapolitikken enn det dagens regjering og flertall fører. Dette medlem viser i så måte til Venstres forslag til omprioriteringer der Venstre foreslår å øke bevilgningen til kollektivtransport og grønn omstilling med om lag 2,5 mrd. kroner. I tillegg kommer en rekke forslag til endringer i skatte- og avgiftssystemet som både gjør det mer lønnsomt å ta grønne valg og mindre lønnsomt å forurense.

Dette medlem foreslår bl.a. å redusere prisen på månedskort i kollektivtransport og tog med 100 kroner per måned og i tillegg redusere prisene på enkeltbilletter på tog med 20 pst. I tillegg foreslår dette medlem å øke bevilgningene til fornying av jernbane, med særlig prioritet for Sørlandsbanen, Jærbanen og Ofotbanen. Dette medlem foreslår videre å støtte omlegging til nullutslipp på ferger og hurtigbåt, innføre støtte til pilotprosjekter for å stimulere mer samkjøring, øke vrakpanten på gamle fossilbiler og øke bevilgningene til Enova med 700 mill. kroner øremerket tiltak for utslippsreduksjoner i industri og avfall, og utrulling av infrastruktur for hydrogen og biogass til tungtransporten. Dette medlem foreslår også å bevilge mer penger til tiltak for å redde Oslofjorden og øke bevilgningene til både klimasats og natursatsordningene.

I sum er det en kraftfull politikk der klima og natur faktisk blir rammene for all politikk.

Dette medlem viser til at det i regjeringens grønne bok for 2026 framkommer at Norge ligger langt bak sine egne klimamål og -forpliktelser. I forhold til den såkalte innsatsfordelingsforordningen (klimaavtalen med EU) er utslippsgapet mellom tiltak og forpliktelser på 13,4 millioner tonn CO₂-ekvivalenter. I tillegg klarte «tidenes grønneste flertall» det kunststykket å bli enige om et statsbudsjett for 2026 som øker utslippene med ytterligere 700 000 tonn. Det er riktignok sendt på høring et forlag om krav til nullutslippsløsninger ved offentlige anskaffelser av bygge- og anleggsarbeid, som kanskje, kanskje ikke, gir utslippsreduksjoner på 400 000 tonn gitt innføring fra 1. januar 2027.

Dette medlem viser også til foreløpige utslippstall fra SSB som viser at Norges samlede klimagassutslipp gikk ned med 1,2 pst., eller tilsvarende 500 000 tonn. Med det tempoet vil man nå Norges klimaforpliktelser for 2030 først om 26 år, i 2052.

Dette medlem anerkjenner at det er en god del viktige tiltak som er en del av avtalen om revidert nasjonalbudsjett, og som også inngår i tabellen under over tiltak Venstre foreslår, og som vil ha effekt på norske klimagassutslipp på sikt, men som ikke kan måles direkte. Dette medlem vil imidlertid påpeke at avtalen om revidert nasjonalbudsjett, i likhet med avtalen om statsbudsjettet for 2026, medfører økte klimagassutslipp i 2026 i forhold til regjeringens opprinnelige forslag, bl.a. fordi at flertallet nå er enig om å videreføre de midlertidige avgiftskuttene på fossilt drivstoff til minst september.

Dette medlem mener at man trenger en helt annen og mer offensiv klima- og miljøpolitikk enn det dagens regjering fører. Dette medlem viser til at Venstre i sitt forslag til omprioriteringer i revidert nasjonalbudsjett foreslår tiltak som minst kutter utslipp med 2,5 millioner tonn CO₂-ekvivalenter.

Venstres tiltak	Anslått utslippseffekt
Avvikle midlertidig fritak for CO₂-avg. og heve til 1 850 kr/tonn fra 1. juli 2026	Ca. −200 000 tonn/år eller 1 mill. tonn i perioden.
Oppheve Stortingets vedtak om fritak for veibruksavgift + innføre regjeringens satser	Ca. −150 000 tonn/år eller 750 000 tonn i perioden
Gjeninnføre grunnavgift på mineralolje	Usikker, men reduserer utslipp
Trappe opp HFK/PFK-avgift tilsvarende CO₂-avgiften	Begrenset, anslagsvis −5 000 tonn/år eller 25 000 tonn i perioden
Avgift på mineralgjødsel (ny)	Ca. 0,7 mill. tonn over 2026–2030 ved full innfasing

I tillegg foreslår Venstre en rekke tiltak som vil ha effekt, men som ikke kan måles direkte.

Venstres tiltak	Beløp (mill. kr.)	Klimaeffekt	Grønn bok-vurdering
Reduserte jernbanepriser, 20 pst. + utbedringstiltak	568,0	Reduserte utslipp	Jernbanens største bidrag til å nå klimamålene kommer fra utslippsreduksjoner ved overføring av transport til jernbane.
Reduserte priser månedskort kollektiv og jernbane, 100 kr	442,0	Reduserte utslipp	Positiv, ikke kvantifisert
Nullutslippsferger (kompensasjonsordning)	100,0	Reduserte utslipp	Bevilgningen til Hurtigbåtprogrammet anslås en effekt av den foreslåtte tilskuddsrammen for 2026 på 246,7 mill. kroner – bevilgningene kunne bidra til å redusere utslippene med om lag 11 000 tonn CO₂-ekvivalenter fram mot 2030. Tilsvarende logikk for ferger
Enova: Tiltak industri/avfall (hydrogen, CCS)	500,0	Reduserte utslipp langsikt	Positiv, ikke kvantifisert for 2026
Hydrogen og biogass (Enova)	200,0	Reduserte utslipp	Positiv, ikke kvantifisert
Klimasats – reversere kutt	123,7	Reduserte utslipp (kommunale klimatiltak)	Positiv
ENØK-skattefradrag	200,0	Reduserte utslipp (energieffektivi-sering)	Positiv, langsiktig
Økt vrakpant (3 000–5 000 kr)	79,0	Raskere bilparkfornyelse → reduserte utslipp	Usikker – avhengig av hva som kjøpes
Elbilsubsidier (mva.-fritak til 400 000 kroner, omregistreringsavgift)	1 200,0	Stimulerer elbil-kjøp → reduserte utslipp	Positiv
Momsfritak på frukt og grønt	2 050,0	Omlegging av kosthold	Positiv
Momsfritak på omsetning og reparasjon av brukte klær, sko mv.	350,0	Mer ombruk, mindre produksjon	Positiv

Dette medlem viser videre til at det er behov for å styrke virkemiddelbruken for å nå målet om at alle nye lastebiler skal være nullutslipps- eller biogasskjøretøy, og for kraftfulle tiltak for å stimulere til energieffektivisering, særlig når ordningen med Norgespris i realiteten har fjernet de fleste incitamenter. Dette medlem viser til forslag om å øke avskrivningssatsene for elektriske vare- og lastebiler og forslag om å innføre en prøveordning med skattefradrag for ENØK-investeringer, nærmere gjengitt i kapittel 4.3.2 i denne innstilling.

I tillegg fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen styrke virkemiddelbruken for å nå målet om at alle nye lastebiler skal være nullutslipp eller gå på biogass gjennom å utvide det nasjonale bompengefritaket for nullutslippslastebiler fra 2030 til 2035.»

«Stortinget ber regjeringen utrede en alternativ modell for beregning av nettleie til lading av tunge kjøretøy.»

«Stortinget ber regjeringen om å utarbeide en handlingsplan for 10 TWh redusert strømforbruk i bygg innen 2030 med konkrete virkemidler og tiltak for å nå fastsatte mål. Denne planen skal presenteres i forbindelse med statsbudsjettet for 2027.»

«Stortinget ber regjeringen om å utarbeide en handlingsplan for 8 TWh solkraft innen 2030 med konkrete virkemidler og tiltak for å nå fastsatte mål. Denne planen skal presenteres i forbindelse med statsbudsjettet for 2027.»

«Stortinget ber regjeringen på egnet måte legge til rette for solkraft på grå areal, og komme tilbake til Stortinget med konkrete forslag.»

«Stortinget ber regjeringen utrede en alternativ innretning på strømstøtten (Norgespris) som ivaretar insentivene for energieffektivisering, lokal energiproduksjon og smart strømstyring. Utredningen skal presenteres i forbindelse med statsbudsjettet for 2027, med sikte på innføring fra 1. januar 2027.»

Dette medlem viser videre til at det prisverdig ble bevilget mer penger til kollektivtransport i regi av fylkeskommunene i budsjettavtalen for 2026, men det vil være store økonomiske utfordringer når en rekke anbud skal fornyes i 2027. Dette medlem viser videre til at regjeringen 5. mai 2026 lyste ut 70 nye leteblokker for olje og gass i Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet gjennom TFO-ordningen (tildeling i forhåndsdefinerte områder). Av disse blokkene ligger 38 i Barentshavet, hvor enkelte områder er i nærheten av iskanten. Dette medlem mener at det ikke bør deles ut nye utvinningstillatelser i disse områdene.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til en langsiktig plan for økt finansiering av fylkeskommunal kollektivtransport, basert på prognoser for kostnadsutviklingen, og et styrket tilbud i tråd med faglige anbefaleringer for å oppfylle nullvekstmålet og målene i klimaloven.»

«Stortinget ber regjeringen ikke dele ut nye utvinningstillatelser nord for iskantsonens sørlige grense, definert ved et gjennomsnitt på 0,5 pst. isfrekvens i april måned i tidsperioden 1995 til 2024.»

Andre tiltak

I tillegg til hovedprioriteringene som er gjengitt over, foreslår Venstre også en rekke andre omprioriteringer i revidert nasjonalbudsjett for 2026.

Dette medlem viser bl.a. til at regjeringen har valgt å redusere bevilgningene på en rekke bistandsposter som både rammer klima, natur og regnskog, og viktig bistand til land og områder med store utfordringer. Dette medlem foreslår å reversere samtlige av kuttene som ikke er begrunnet med nye anslag eller endringer som følge av inngåtte avtaler.

Dette medlem viser videre til at Norge aldri har tatt imot færre kvoteflyktninger enn hva Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne har blitt enige om for 2026. Dette medlem mener det er direkte pinlig, og foreslår å øke antallet med 1 000 kvoteflyktninger. Dette medlem legger til grunn at om lag halvparten vil ankomme Norge i løpet av 2026, og den resterende del i 2027.

Dette medlem viser videre til at det er flere flyktninger og asylsøkere som i utgangspunktet har fått avslag på sine søknader om oppholdstillatelse, men som likevel har vært i Norge i svært mange år, bl.a. fordi det ikke er mulig å returnere dem til opprinnelsesland. Dette medlem viser til at det med jevne mellomrom har blitt gjennomført engangsløsninger for denne gruppen, slik at de likevel har fått oppholdstillatelse. Dette dreier seg om et fåtall personer, og dette medlem mener at det bør finnes en løsning slik at disse kan få oppholdstillatelse i Norge.