1. Innledning

Meldinga omhandlar regulering av pensjonar i 2026 og inntektstilhøve for pensjonistar.

Den pårekna effekten av neste års regulering av pensjonar, basert på anslaget for lønnsvekst i statsbudsjettet, vert budsjettert på dei relevante postane på budsjettet til Arbeids- og inkluderingsdepartementet direkte og som ein del av den ordinære budsjettprosessen, jf. Prop. 1 S frå Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Viss det trengst, vil dei relevante budsjettpostane verte korrigerte i samband med handsaminga av revidert nasjonalbudsjett.

Det er gjennomført drøftingar med organisasjonane til pensjonistane, dei funksjonshemma og arbeidstakarane om talgrunnlaget for reguleringa.

I kapittel 2.1 i meldinga er det detaljert gjort greie for reglar for regulering.

2. Komiteens behandling

Sakens dokumenter er tilgjengelige på sakssiden på stortinget.no.

3. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Morten Sandanger, Berit Tønnesen, Agnes Nærland Viljugrein og fung. leder Elise Waagen, fra Fremskrittspartiet, Bjørnar Laabak, Julia Brännström Nordtug, Morten Wold og Sebastian Saltrø Ytrevik, fra Høyre, Amalie Gunnufsen og Yngve Sætre, fra Sosialistisk Venstreparti, Andreas Sjalg Unneland, og fra Rødt, Marie Sneve Martinussen, viser til at pensjoner under utbetaling skal reguleres i tråd med utviklingen i lønns- og prisvekst. Grunnbeløpet skal reguleres i samsvar med lønnsveksten. Komiteen viser videre til at tallgrunnlaget for reguleringen har vært drøftet med organisasjonene for pensjonistene, de funksjonshemmede og arbeidstakerne. Reguleringen for 2026 innebærer en vekst i grunnbeløpet fra 1. mai på 4,91 pst. Nytt grunnbeløp fra 1. mai 2026 er kroner 136 549. Alderspensjon under utbetaling og satsene for minste pensjonsnivå og garantipensjon vil øke med 4,69 pst. fra 1. mai 2026.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt mener at pensjonister gjennom sine organisasjoner bør ha reell forhandlingsrett i trygdeoppgjøret. Dette bør innebære at trygdeoppgjøret kan komme frem til andre tillegg enn det som ligger i pensjonssystemet i dag, for eksempel at det gis et kronetillegg til alle pensjonister eller at minstesatsene heves. For å oppnå reell forhandlingsrett må lov- og regelverk endres, og det må settes av tilstrekkelig midler i statsbudsjettet til at det er rom for endringer på bakgrunn av forhandlingene. Andre spørsmål med betydning for pensjonistene bør også kunne tas inn i trygdeoppgjøret.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om hvordan pensjonistenes organisasjoner kan få reell innflytelse i forhandlingene om trygdeoppgjøret.»

Disse medlemmer mener at det er uverdig at mange pensjonister lever i fattigdom, og at minstepensjonene bør heves. Forskere og eksperter henviser til at personer som har mindre enn 60 pst. av inntekten til medianhusholdningen, lever i fattigdom. Etter EUs definisjoner for sammenligninger av ulike husholdninger er fattigdomsgrensen (EU60) for en husholdning bestående av en enslig person anslått til være 339 550 kroner for enslige og 254 800 kroner for samboende. Selv etter årets regulering er minste pensjonsnivå for enslige bare 301 062 kroner. Garantipensjon er bare 253 787 kroner. Det er uholdbart at minstepensjonene er lavere enn fattigdomsgrensen, og det bør utarbeides en forpliktende opptrappingsplan for å sikre at ingen pensjonister lever i fattigdom.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en plan for årlig opptrapping av minste pensjonsnivå opp mot EUs fattigdomsgrense (EU60), hvor første steg i opptrappingsplanen gjennomføres i statsbudsjettet for 2027.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Rødt vil påpeke at pensjon kun er ett eksempel på eldre sin særstilling i samfunnet. Disse medlemmer viser videre til at mange eldre pensjonister eksempelvis opplever utfordringer knyttet til tilgang på tjenester, digitalisering og rettssikkerhet i møte med offentlig forvaltning. For mange eldre er det vanskelig å orientere seg i et stadig mer digitalisert samfunn, og det er behov for en tydeligere stemme som kan løfte frem eldre sine perspektiver i møte med endringer i velferdsordninger, herunder pensjonssystemet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Eldreombudet, som ble opprettet under Fremskrittspartiets tid i regjering, skulle yte rettshjelp og gi juridisk rådgivning for eldre innenfor flere områder. Dessverre ble ombudet lagt ned av regjeringen Støre. Disse medlemmer mener at nedleggelsen har svekket det systematiske arbeidet med å ivareta eldre sine interesser, og at det er behov for å reetablere Eldreombudet for å sikre en uavhengig stemme for eldre i samfunnet.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet har lagt inn penger til å etablere et nasjonalt Eldreombud i alternativt revidert nasjonalbudsjett.

Disse medlemmer viser til at alderspensjon skal bidra til å gi alle eldre en verdig alderdom, basert på rettigheter man har opptjent seg gjennom et langt liv. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet gjennom en årrekke har prioritert pensjonistenes økonomi, og i særdeleshet pensjonistene med den dårligste pensjonen. I Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2026 ble det foreslått å øke minste pensjonsnivå med 10 000 kroner fra 1. mai 2026. Dette innebar en bevilgning på 900 mill. kroner. Disse medlemmer viser til revidert nasjonalbudsjett, hvor Fremskrittspartiet igjen foreslår å øke minstepensjon med 10 000 kroner.

Dette ville bidratt til å heve pensjonistenes økonomi og ville startet opptrappingen av minste pensjonsnivå mot fattigdomsgrensen (EU60).

Disse medlemmer viser til at det også i Fremskrittspartiets forslag til revidert nasjonalbudsjett legges inn penger for å sikre at mottakere av økt minstepensjon for enslige ikke får sin bostøtte avkortet.

Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslo i statsbudsjett for 2026 at alle gifte og samboende uførepensjonister skulle få samme minstesats, uavhengig av om vedtak om uføretrygd ble innvilget før eller etter uførereformen i 2015. For om lag 11 000 uførepensjonister ville dette innebære et kutt i uføretrygden på 6 500 kroner. Fremskrittspartiet er imot avkortning for gifte og samboende, og er også imot dette kuttet. Spesielt krevende er dette i en tid hvor levekostnadene har gått betydelig opp, med økte strømpriser, matpriser og høy rente. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet reverserer dette i sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet slutter seg til innholdet i Meld. St. 10 (2025–2026) Regulering av pensjonar i 2026 og inntektstilhøve for pensjonistar. Disse medlemmer viser til at trygdeoppgjøret gir økt kjøpekraft for pensjonister og trygdede. I en urolig tid er det viktig for regjeringen Støre å sikre økonomisk trygghet for pensjonister og trygdede.

Disse medlemmer viser videre til at Stortinget vedtok nye regler for regulering av alderspensjon under utbetaling i 2022, og trygdeoppgjøret er gjennomført i tråd med Stortingets vedtak. Alderspensjon under utbetaling og satsene for minste pensjonsnivå og garantipensjon reguleres med et gjennomsnitt av lønns- og prisveksten. Når prisveksten fastsettes, justeres det for forskjellen mellom forventet og faktisk prisvekst fra året før.

Disse medlemmer viser til at endringen av reguleringen av pensjon, slik at pensjonen reguleres nå med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten, i stedet for at det ble trukket et fast fradrag på (0,75) prosentpoeng fra lønnsveksten, har sikret pensjonistene økt kjøpekraft når lønnstakere får økt kjøpekraft. Fra 2022 til 2026 har pensjonistene hatt en realvekst i alderspensjon på +2,3 pst., dette står i kontrast til årene 2013–2021 hvor pensjonistene hadde en realnedgang på -2,5 pst.

Disse medlemmer viser til Arbeiderparti-Senterparti-regjeringens Meld. St. 6 (2023–2024) Et forbedret pensjonssystem med en styrket sosial profil, hvor det står under 1.3 Hovedpunkter i regjeringens forslag:

«Hovedformålet med forslagene som varsles i meldingen er å styrke den sosiale profilen i folketrygdens alderspensjon, som er kjernen i det samlede pensjonssystemet. Endringene vil øke de fremtidige utgiftene, men forslagene vil gi et forbedret pensjonssystem, med en bedre balanse mellom økonomiske og sosiale hensyn.»

Ett av de fem sentrale forslagene i meldingen for å realisere dette var:

«Minsteytelsene i pensjonssystemet følger velstandsutviklingen ved at minstenivåene ved normert pensjoneringsalder reguleres i takt med grunnbeløpet.»

Disse medlemmer viser til omtale i meldingen av slik endret regulering av minsteytelsene med velstandsutviklingen:

«Etter pensjonsreformen har minsteytelsene i pensjonssystemet en rekke ganger blitt økt utover den ordinære reguleringen. Pensjonsutvalget ser dette som en indikasjon på at reglene som ble innført i 2011 ikke har hatt tilstrekkelig oppslutning.»

Disse medlemmer viser til at et bredt flertall i arbeids- og sosialkomiteen – medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti – sluttet seg til dette i Innst. 233 S (2023–2024), jf. Meld. St. 6 (2023–2024):

«Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Rødt, viser til at ny alderspensjon er utformet ulikt fra gammel ordning ved at man mottar en garantipensjon som avkortes 80 pst. mot inntektspensjon. Dette innebærer at også personer med lavere inntekter får uttelling ved arbeid. Nivået på den nye garantipensjonen kan derfor ikke sammenlignes én til én mot de gamle minsteytelsene. Mens minste pensjonsnivå for mange blir et tak fordi det gir full avkorting mot den tilleggspensjonen man har opptjent, er garantipensjonen et gulv som avkortes delvis mot opptjent inntektspensjon. I det nye systemet vil det alltid gi uttelling å jobbe.

Flertallet deler vurderingen fra både evalueringsutvalget for pensjonsreformen og regjeringen om at det er tungtveiende grunner for at minsteytelsene, ved den normerte pensjonsalderen, bør reguleres i takt etter den generelle velstandsutviklingen. Flertallet viser til at pensjonsutvalgets flertall foreslo at minstenivåene, ved normert pensjonsalder, fremover bør reguleres med lønnsvekst, mens all løpende alderspensjon reguleres etter gjennomsnitt av lønns- og prisvekst. Dette vil innebære at minstesatsene fremover vil differensieres etter årskull, slik at den minstesikringen alle i yrkesaktiv alder tjener opp rett til, vil holde følge med velstandsutviklingen i samfunnet, og at minstepensjonister, som andre pensjonister, årlig får økt kjøpekraft. I stortingsmeldingen gir regjeringen støtte til denne modellen. Flertallet viser til at alle hovedorganisasjonene, både på arbeidsgiver- og arbeidstakersiden, har støttet modellen med lønnsregulerte, årskullspesifikke minsteytelser.»

Disse medlemmer ser frem til den videre oppfølgingen av Innst. 233 S (2023–2024), jf. Meld. St. 6 (2023–2024).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til enighet mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne om revidert nasjonalbudsjett for 2026. Partiene er enige om å øke minste pensjonsnivå med 8 000 kroner per år. Videre er partiene enige om at etterbetaling som følge av økt sats for minste pensjonsnivå i alderspensjon i Folketrygden i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2026 ikke skal regnes med i grunnlaget for bostøtte for måneden etterbetalingen blir utbetalt.

Disse medlemmer videre til at det har blitt gjort flere endringer i minstepensjon de siste årene: Minstepensjon for enslige ble økt med 4 000 kroner i året i 2023 og med 6 000 kroner i året i 2025.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt mener det trengs en mer effektiv omfordelingspolitikk i en tid med sterk prisvekst, økende fattigdom og økende forskjeller i makt og rikdom. Disse medlemmer mener at lave ytelser er en sentral driver for videre fattigdom i Norge, og står i veien for et små forskjellen i samfunnet. Å havne utenfor arbeidslivet skal ikke være ensbetydende med fattigdom. Et trygt sikkerhetsnett som sikrer hverdagsøkonomien for folk, er en forutsetning for et godt samfunn, bidrar til å utjevne forskjeller og er avgjørende for en velfungerende velferdsstat. På denne bakgrunn mener disse medlemmer at arbeidsavklaringspenger, uføretrygd og minstepensjoner må ligge på et nivå over EUs fattigdomsgrense.

Disse medlemmer mener videre at trygdeoppgjøret mangler en tydelig sosial profil, og viser til at pensjonister og trygdede med lav inntekt får en svakere inntektsutvikling i kroner og øre enn mottakere med høyere inntekt under dagens reguleringsregime. Disse medlemmer viser til at det i lønnsoppgjør er vanlig med lavtlønnstillegg og kronetillegg for å sikre en mer rettferdig inntektsutvikling, og mener at tilsvarende prinsipper bør vurderes for regulering av trygder og pensjoner.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede en ordning der det bevilges et kronetillegg til pensjonister og uføre med lav inntekt for å jevne ut økte inntektsforskjeller.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at partiet gjennom flere år i budsjettforhandlinger med regjeringen Støre har prioritert målrettede kronetillegg og økte minstesatser for personer med de laveste pensjonene og trygdeytelsene. Dette medlem mener slike tiltak er avgjørende for å redusere forskjeller, motvirke fattigdom og sikre at alle har en inntekt å leve av.

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti de siste årene har fått gjennomslag for en rekke tiltak som har styrket økonomien til personer med lav inntekt. I statsbudsjettet for 2023 ble det blant annet budsjettenighet om å øke minste pensjonsnivå for enslige med 4 000 kroner samt gi en engangsutbetaling på 3 000 kroner til uføre på minstesats. Videre ble det i revidert nasjonalbudsjett for 2024 gjennomført ytterligere målrettede løft for de laveste ytelsene, med økninger i minstesatsene for arbeidsavklaringspenger og kvalifiseringsprogrammet på om lag 5 000 kroner, og om lag 6 000 kroner for uføretrygd. I budsjettforliket for 2025 fikk Sosialistisk Venstreparti gjennomslag for å øke minstepensjonen for enslige med 6 000 kroner fra 1. mai 2025.

Dette medlem viser videre til at Sosialistisk Venstreparti blant annet har gjeninnført barnetillegget for uføre, hevet fribeløpet for uføre, fjernet karensåret i AAP-ordningen (arbeidsavklarings-ordningen), økt barnetillegg for uføre og AAP-mottakere samt økt minstesatsene for uføretrygd og arbeidsavklaringspenger. Videre er det gjort endringer som sikrer at trygdemottakere ikke mister eller får redusert bostøtte ved etterbetaling fra trygdeoppgjøret. Dette medlem mener disse grepene har vært viktige for å trygge økonomien for personer som er avhengige av trygdeytelser.

Dette medlem understreker at målrettede kronetillegg og økte minstesatser er avgjørende virkemidler for å løfte dem med lavest inntekt, og viser til behovet for å videreføre en politikk som prioriterer slike tiltak fremfor prosentvise tillegg som forsterker forskjeller. Dette medlem vil på denne bakgrunn fortsette å arbeide for en mer omfordelende politikk som sikrer økonomisk trygghet.

Komiteens medlem fra Rødt vil minne om at partiet ikke har tilsluttet seg pensjonsforliket og mener at minstenivåene må økes med særlige kronetillegg i tillegg til lønnsveksten, med et mål om at ingen av velferdsstatens ytelser skal være under EUs fattigdomsgrense.

Dette medlem viser til at en rettferdig og verdig minstepensjon lenge har vært en viktig kampsak for venstresiden og fagbevegelsen. Dette medlem viser til at Rødt i forkant av forhandlingene om revidert nasjonalbudsjett stilte krav om et reelt løft for minstepensjonistene, der det var viktig at løftet ikke bare skulle gjelde enslige minstepensjonister, slik det tidligere har vært, men også til gifte og samboende. Etter flere år med ekstraordinært høy prisvekst på nødvendige varer som mat, bolig, strøm og drivstoff har den reelle kjøpekrafta til minstepensjonistene ikke holdt tritt. I lønnsoppgjørene løses denne urettferdigheten med kronetillegg til de laveste lønningene, et kronetillegg i minstepensjonen fyller samme funksjon. Dette medlem er glad for at Rødt fikk gjennomslag for å øke minstepensjonene i forliket om revidert nasjonalbudsjett som et første skritt på veien for en rettferdig minstepensjon.