Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

1. Innledning

1.1 Godtgjøringsutvalgets mandat og sammensetning

Stortinget fastsetter den årlige godtgjøringen for stortingsrepresentanter, statsministeren og regjeringens medlemmer, etter innstilling fra Stortingets godgjøringsutvalg, jf. representantytelsesloven §§ 5 og 6. Utvalget består av leder og to medlemmer, som oppnevnes av Stortingets presidentskap for fire år om gangen.

Stortingets presidentskap oppnevnte 14. januar 2026 følgende medlemmer til Stortingets godtgjøringsutvalg:

  • Bente A. Landsnes, leder

  • Eivind Furuseth, medlem

  • Fredrik Haugen, medlem

Utvalget er sammensatt av medlemmer med bakgrunn fra næringslivet, partene i arbeidslivet, økonom og jurist. Utvalget skal vurdere nivået for godtgjøringene for årene 2026 til og med 2029.

1.2 Utvikling av godtgjøringen

Tabellen under viser nivået på godtgjøringen per 1. mai fra 2020 til 2025.

2020

2021

2022

2023

2024

2025

Stortings-representanter

987 997

987 997

1 064 318

1 107 190

1 171 000

1 214 977

Regjerings-medlemmer

1 410 073

1 410 073

1 518 999

1 580 186

1 671 256

1 734 020

Statsminister

1 735 682

1 735 682

1 869 761

1 945 077

2 057 177

2 134 434

Ved Stortingets behandling av godtgjøringsutvalgets innstilling i 2021 ble det vedtatt at regulering av godtgjøringen først skulle skje etter lønnsoppgjøret i 2022, og at godtgjøringsutvalget skulle avgi ny innstilling på grunnlag av dette, der utvalget også skulle se bort fra lønnsutviklingen i 2020, jf. Innst. 123 S (2021–2022). Fra 2023 er godtgjøringen regulert i tråd med frontfagsrammen.

1.3 Godtgjøringsutvalgets forslag til regulering av godtgjøringene

Godtgjøringsutvalget avga 29. mai 2026 sin innstilling med vurdering av regulering av godtgjøring for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer.

I retningslinjer for Stortingets godtgjøringsutvalg, vedtatt av Stortingets presidentskap 3. juni 2021, fremgår det blant annet at utvalget skal begrunne sine beslutninger og rapportere om utviklingen i godtgjøringene i forhold til det generelle lønnsnivået i Norge. Den generelle lønnsutviklingen er den mest relevante indikatoren for regulering av godtgjøringene. Samtidig bør utvalget ta hensyn til særlige samfunnsmessige utfordringer når det er påkrevd.

I sin innstilling gir godtgjøringsutvalget en redegjørelse for den generelle lønnsutviklingen i samfunnet og en vurdering av om det foreligger særskilte samfunnsmessige forhold:

«[…] Retningslinjer for Stortingets godtgjøringsutvalg slår fast at den generelle lønnsutviklingen er den mest relevante indikatoren for vurdering av endring i godtgjøringen. Stortingets godtgjøringsutvalg har over lang tid lagt til grunn den økonomiske rammen for frontfaget ved regulering av godtgjøringen for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer.

[…] Resultatet av forhandlingene i frontfaget 2026 er en ramme på 4,4 prosent. Partene i stat og kommune er kommet til enighet om en økonomisk ramme på 4,4 prosent.

Erfaringsmessig er frontfagsrammen et godt anslag for utviklingen i det generelle lønnsnivået. Godtgjøringsutvalget anbefaler fortsatt at man som hovedregel legger rammen for frontfagsoppgjøret til grunn som utgangspunkt for de årlige justeringene av godtgjøringen for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer. Dette vil over tid gi en utvikling av godtgjøringene som samsvarer med den generelle lønnsutviklingen, i tråd med mandatet og retningslinjene som er gitt for godtgjøringsutvalgets arbeid.

[…] Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) har i mars 2026 anslått konsumprisveksten for 2026 til 3,2 prosent. Dette er en oppjustering med 0,2 prosentpoeng fra anslaget i den foreløpige rapporten, publisert i februar 2026. I pressemeldingen skriver TBU at oppjusteringen skyldes økte energipriser og forventninger om høyere prisvekst utenlands som følge av krigsutbruddet i Midtøsten. En sterkere krone virker isolert sett i motsatt retning. Krigen i Midtøsten bidrar til økt usikkerhet. Norges Bank oppjusterte prognosen for styringsrenten i mars, og indikerte at renten kan øke med inntil 0,5 prosentpoeng i løpet av året. Både TBUs prisanslag og Norges Banks oppjustering av rentebanen var kjent i forkant av frontfagsoppgjøret.

Godtgjøringsutvalget vurderer at det ikke er særskilte samfunnsmessige forhold som tilsier at profil eller ramme for anbefalt regulering av godtgjøringene bør fravikes i 2026. Godtgjøringsutvalgets forslag er derfor basert på de økonomiske rammene for frontfagsoppgjøret i år.»

Godtgjøringsutvalget gir følgende konkrete begrunnelse og innstilling om regulering av godtgjøringen for stortingsrepresentanter, statsministeren og regjeringens medlemmer i 2026:

«Ifølge prinsippene for fastsetting av godtgjøringen, er den generelle lønnsutviklingen indikatoren for endring i godtgjøringene. Resultatet for frontfagsoppgjøret i 2026 legges følgelig til grunn for regulering av godtgjøringen for 2026, altså 4,4 prosent.

En godtgjøringsvekst på 4,4 prosent gir et datotillegg på 4,7 prosent ved regulering av godtgjøringen per 1. mai 2026. […]

Stortingets godtgjøringsutvalg legger med dette frem sin anbefaling om endring i godtgjøringene til stortingsrepresentantene, statsministeren og regjeringens medlemmer:

Det innstilles på at godtgjøringene fastsettes som følger med virkning fra 1. mai 2026:

Stortingsrepresentanter 1 272 209 kr per år

Statsminister 2 234 978 kr per år

Regjeringsmedlemmer 1 815 703 kr per år

Innstillingen er enstemmig.»