Europautvalget - Møte i Europautvalget onsdag den 21. april 2021 *

Dato: 21.04.2021
Møteleder: Anniken Huitfeldt

*) Referatet er foreløpig, ikke korrekturlest.

Møte i Europautvalget onsdag den 21. april 2021

Formalia

Møteleder: Anniken Huitfeldt (utenriks- og forsvarskomiteens leder)

(Deler av referatet er unntatt offentlighet fram til 26. april 2022)

Næringskomiteen var innkalt til å delta.

Helse- og omsorgskomiteen var invitert til å delta.

Til stede var: Anniken Huitfeldt, Trine Skei Grande, Petter Eide. Emilie Enger Mehl, Liv Signe Navarsete, Geir Toskedal, Svein Roald Hansen, Rigmor Aasrud, Ingunn Foss og Sigbjørn Gjelsvik.

Fra næringskomiteen: Geir Pollestad, Margunn Ebbesen, Guro Angell Gimse, Geir Adelsten Iversen, Åsunn Lyngedal, Steinar Reiten og André N. Skjelstad.

Fra helse- og omsorgskomiteen: Geir Bekkevold, Kjersti Toppe, Hege Haukeland Liadal, Morten Stordalen, Camilla Strandskog og Nicholas Wilkinson.

Fra regjeringen møtte utenriksminister Ine Eriksen Søreide og næringsminister Iselin Nybø.

Følgende embets- og tjenestemenn var til stede på møtet: Fra Utenriksdepartementet: ekspedisjonssjef Niels Engelschiøn, avdelingsdirektør Jørn Gloslie, seniorrådgiver Jorunn Taksdal Stubhaug, seniorrådgiver Grete Borge, seniorrådgiver Ane H. Lunde, seniorrådgiver Hanne Zachariassen og politisk rådgiver Marte Ziolkowski.

Fra Nærings- og fiskeridepartementet: avdelingsdirektør Sveinung Røren, forhandlingsleder Jan Farberg, forhandlingsleder Ann Kristin Westberg, seniorrådgiver Anneli Solberg og seniorrådgiver Even Skogen.

Videre var utenriks- og forsvarskomiteens sekretær, Eivind Homme, til stede.

Fra Stortingets administrasjon deltok komitésekretær Marit Halleraker, komitésekretær Kirsten Gjemdal, Margrethe Saxegaard, Per Nestande, Jeannette Berseth, Eric Christensen, Erik Eriksen, Janne Irene Einan, Lars Kvarsnes og Herborg Fiskaa Alvsåker.

Møtelederen: Da ønsker jeg alle velkommen til møtet i Europautvalget.

De fleste, inkludert regjeringsmedlemmene, er logget på digitalt. Jeg sitter her med veldig mange fra Stortingets administrasjon. Så i den grad Stortingets administrasjon er voksne i en barnehage eller skole, er det veldig høy voksentetthet her. Det er veldig mange som passer på at jeg ikke skal dumme meg ut i løpet av dette møtet. – Jeg håper det går bra.

Møtet er noe kortere enn vanlig, det er ferdig kl. 9.40. Og det blir opptak og referat fra møtet som vanlig.

Vi gjennomfører ikke opprop, for den som måtte savne det, for vi kan se digitalt hvem som er på.

Fra regjeringen stiller utenriksminister Ine Eriksen Søreide og næringsminister Iselin Nybø.

Nybø skal orientere om status i frihandelsavtaleforhandlingene med Kina og frihandelsavtaleforhandlingene med Storbritannia. Derfor er altså næringskomiteen innkalt til å delta.

Utenriksministeren skal orientere om de øvrige forhandlingene med Storbritannia og Norges samarbeid med EU og Norden under pandemien, om den norske deltakelsen i EUs programmer for perioden 2021–2027. På det siste punktet vil jeg gjøre oppmerksom på at flere samtykkeproposisjoner allerede er oversendt Stortinget og er til behandling nå i relevante komiteer, slik flere av dere er kjent med.

På punktet om håndtering av covid-19 har vi også invitert helse- og omsorgskomiteen, som også kan delta på ordinær måte.

Er det noen som har kommentarer til dagsordenen? – Det er det ikke.

Sak nr. 1

Næringsminister Iselin Nybø vil etter planen redegjøre for følgende:

Status i frihandelsavtaleforhandlingene med Kina Næringsminister Iselin Nybø vil orientere om status i de pågående forhandlingene med Kina om en frihandelsavtale. Næringsministeren orienterte om saken i Stortingets europautvalg 10. desember 2020 og vil redegjøre for utviklingen i forhandlingene siden den gang.

Status i frihandelsavtaleforhandlingene med Storbritannia Næringsministeren vil redegjøre for status i forhandlingene om en ny frihandelsavtale mellom Norge og Storbritannia

Møtelederen: Da gir jeg ordet til næringsministeren, vær så god.

Statsråd Iselin Nybø: Jeg må først få be om at denne delen unntas offentlighet på grunn av at jeg nå skal omtale det som er pågående forhandlinger.

(Unntatt offentlighet)

Da har jeg lyst til å gå over til å orientere litt om utviklingen i frihandelsavtaleforhandlingene med Kina. Vi nærmer oss en mulig avslutning av forhandlingene, og derfor synes jeg det er greit å gi en kort oppdatering. Også her ber jeg om at redegjørelsen unntas offentlighet av hensyn til at vi er i en forhandlingsprosess.

(Unntatt offentlighet)

Da avslutter jeg min innledning.

Møtelederen: Da har jeg en talerliste – Rigmor Aasrud først.

Rigmor Aasrud (A): Takk for innledningen.

(Unntatt offentlighet)

Trine Skei Grande (V): Jeg har sjølsagt et spørsmål om avtalen med Kina.

(Unntatt offentlighet)

Svein Roald Hansen (A): Takk for orienteringen.

(Unntatt offentlighet)

Petter Eide (SV): Takk for orienteringen. Jeg skal følge litt opp der Trine Skei Grande slapp angående Kina.

(Unntatt offentlighet)

Møtelederen: Da er det Gjelsvik til slutt.

Det er strek under Gjelsvik. Hvis noen ønsker å tegne seg, må de tegne seg under Gjelsvik.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp): Først til forhandlingene med Storbritannia.

(Unntatt offentlighet)

Så til forhandlingene med Kina.

(Unntatt offentlighet)

Møtelederen: Da gir jeg ordet til Pollestad, som er den siste på talerlista.

Geir Pollestad (Sp): Eg har to spørsmål til frihandelsforhandlingane med Storbritannia.

(Unntatt offentlighet)

Møtelederen: Da gir jeg ordet til Nybø, som kan svare, vær så god.

Statsråd Iselin Nybø:

(Unntatt offentlighet)

Møtelederen: Er det noen som ikke har fått svar på spørsmålene sine fra statsråden?

Svein Roald Hansen (A):

(Unntatt offentlighet)

Møtelederen: Hansen fikk ikke svar, Nybø.

Statsråd Iselin Nybø:

(Unntatt offentlighet)

Svein Roald Hansen (A):

(Unntatt offentlighet)

Statsråd Iselin Nybø:

(Unntatt offentlighet)

Møtelederen: Da tror jeg vi avslutter der og sier tusen takk til næringsministeren.

Sak nr. 2

Aktuelle rettsakter for møtet i EØS-komiteen 23 april 2021. Se vedlagte brev fra Utenriksdepartementet, datert 15. april d.å., med endelig liste med omtale av rettsakter som kan bli innlemmet på EØS-komiteens møte 23. april.

Møtelederen: Da går vi over på rettsaktene. Neste møte i EØS-komiteen finner sted 23. april, og en endelig liste over rettsaktene ble oversendt Europautvalget fra UD 15. april. Den inneholder 36 rettsakter, og ingen av rettsaktene på den endelige lista tar forbehold om Stortingets samtykke. Er det kommentarer til lista?

– Det er det ikke. Dere vet også at det ble oversendt en foreløpig liste med mange flere, den 6. april, men en del av dem ble trukket. Dere trenger ikke se på lista fra 6. april. Det er den fra 15. april som dere skal se på. Den ble ikke trukket av UD, men den ble trukket fra EUs side.

Sak nr. 3

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide vil etter planen redegjøre for følgende:

Øvrige forhandlinger med Storbritannia om det framtidige forholdet Utenriksministeren vil orientere om status i forhandlingene med Storbritannia på de viktigste utestående forhandlingssporene utenom frihandelsavtalen.

Norges samarbeid med EU om håndtering av covid-19 og forsterket nordisk samarbeid Utenriksministeren vil orientere om Norges samarbeid med EU om styrket europeisk helseberedskap og norsk deltakelse når EU utvikler et felles, standardisert europeisk digitalt koronasertifikat.

Norsk deltakelse i EUs programmer 2021–2027 Regjeringen har besluttet hvilke EU-programmer den foreslår norsk deltakelse i, og de første samtykkeproposisjonene ble oversendt Stortinget 9. april. Alle proposisjonene vil være sendt Stortinget i løpet av april. Det er i alt 11 programmer som regjeringen vil be Stortinget om samtykke til at innlemmes i EØS-avtalen.

Møtelederen: Da gir jeg ordet til utenriksministeren.

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide: Jeg tenkte jeg skulle prøve å gjøre innledningen min relativt kort. Nå har jo næringsministeren snakket mye om avtaleforhandlingene om frihandel, men jeg vil bare si at vi nå samtaler på andre områder med Storbritannia enn akkurat frihandel, på en del områder som jeg tenker det er greit å være oppmerksom på.

Vi samtaler mellom Storbritannia og EØS-/EFTA-statene om en moderne og mer omfattende avtale om trygdekoordinering og helsetjenester. Utgangspunktet vårt er trygdekoordineringsprotokollen, som er en del av handels- og samarbeidsavtalen mellom EU og Storbritannia. Hvis vi kommer til enighet, vil en sånn avtale langt på vei erstatte dagens bilaterale trygdeavtale mellom Norge og Storbritannia, og regulere trygdekoordineringen for personer som beveger seg mellom landene nå – dvs. etter 31. desember. Vi har en midlertidig avtale nå, men da vil den erstatte den.

Så har utdanningssamarbeidet blitt påvirket, og kommer til å bli påvirket, av at Storbritannia har valgt ikke å delta videre i den nye programperioden for Erasmus+. Det er så vidt nevnt tidligere også, men vi ser nå at det britiske Turing-programmet ikke kommer til å erstatte bredden i Erasmus+-programmet og -samarbeidet fordi Turing-programmet bare er siktet inn mot å gi stipend til britiske studenter som har opphold i utlandet. Erasmus+-samarbeidet kommer til å kunne fortsette ut de ulike prosjektperiodene som er inngått, og det vil da si det kommende studieåret og i noen tilfeller også neste studieår. Kunnskapsdepartementet har møter med britiske myndigheter om muligheter og vilkår for å videreføre samarbeidet, og vi utforsker nå en bilateral samarbeidsavtale om utdanning.

På det sivilrettslige området husker dere at det i fjor høst ble undertegnet en avtale mellom Norge og Storbritannia om anerkjennelse og fullbyrdelse av dommer i sivile og kommersielle saker. Den er ment som en slags sikkerhetsventil inntil Storbritannia eventuelt tiltrer Luganokonvensjonen som selvstendig stat. Gjør de ikke det, har vi denne avtalen. Men det krever altså et samtykke fra EU for at de skal kunne tiltre Luganokonvensjonen.

Så har britene reist et spørsmål om vi kan være interessert i en avtale om Youth Mobility, mulighet for mennesker under 30 år for korttids- og sesongarbeid. Her avventer vi et eventuelt forslag fra britisk side, men vi har sagt at vi er interessert i å se på det.

Så er energisamarbeidet veldig viktig for våre relasjoner med Storbritannia. I høst skal den første strømkabelen mellom Norge og Storbritannia settes i drift. Det prosjektet ble utviklet og det fikk konsesjon før det ble kjent at Storbritannia ville tre ut av EU, og det er da basert på EU-regelverket. For å sikre mest mulig forutsigbare rammevilkår for krafthandel mellom oss jobber vi nå for å få på plass en juridisk bindende avtale som slår fast viktige prinsipper for sånn krafthandel.

Så bare noen få ord for å fylle ut redegjørelsen litt når det gjelder samarbeid om pandemien med EU og forsterket nordisk samarbeid. Vi deltar, som jeg nevnte i redegjørelsen, med full tyngde i en lang rekke organer der pandemiresponsen utvikles på europeisk nivå. Det er kanskje et poeng her å understreke nettopp begrepet «utvikles», fordi selv om det europeiske samarbeidet er både dypt og bredt, er det dypere på noen områder enn andre, og en del av utfordringene både i og etter pandemien er at konsekvensene er såpass brede at de utfordrer det vanlige skillet som er. Helsepolitikken er jo et nasjonalt ansvar, mens mange av tiltakene som pandemiresponsen nødvendiggjør, har veldig stor innvirkning på andre områder der integrasjonen er stor.

Samtidig har vi fra norsk side bidratt til å utvikle fellesløsninger på viktige enkeltspørsmål. Her vil jeg kanskje særlig trekke fram det arbeidet som nå pågår med å etablere felles juridisk og teknisk ramme for et såkalt koronasertifikat. Som jeg var litt inne på i redegjørelsen, skal man da kunne dokumentere at en person enten er vaksinert mot covid-19, har testet negativt for covid-19, eller har hatt covid-19. EU har lagt til rette for at vi deltar fullt ut i forhandlingene om lovforslaget. Så har regjeringa vært klar på at vi mener det er verdifullt at vi har en felles europeisk og koordinert tilnærming til utformingen av denne typen sertifikater, som kan gjøre gjenåpningen tryggere.

Vi prioriterer dette arbeidet veldig høyt, men lovforslaget tar sikte på å legge til rette for at de nasjonale restriksjonene som fins i dag, på mange måter kan løftes på grunnlag av et felles kvalitetssikret sertifikat. Men det er ett viktig premiss: Det er at det fortsatt er opp til de nasjonale myndigheter å avgjøre om og i så fall hvilke restriksjoner som skal gjelde ved innreise. Det er viktig for alle land, og her har Norge tradisjonelt i den diskusjonen vi har hatt i løpet av det siste året, ligget på den mer restriktive siden i Europa. Vi har også vært veldig opptatt av å ha veldig lave smittetall, sånn at vi har vært strengere enn mange europeiske land med tanke på grensepasseringer. Utgangspunktet vårt er fortsatt det, og det gjelder både smittesituasjonen og graden av vaksinering for hvilke lettelser som kan gjennomføres.

Så ble det 14. april oppnådd enighet om dette i EU – dagen etter at vi hadde debatten om redegjørelsen. Lovforslaget skal nå behandles i Europaparlamentet, og planen er vedtak og ikrafttredelse i løpet av juni. Og så er en norsk løsning for sertifikat under utarbeidelse.

Når det gjelder det nordiske samarbeidet, tror jeg bare jeg vil understreke at selv om man av og til kan få inntrykk av noe annet i mediebildet, vil jeg si at det har vært og er et utrolig tett samarbeid, særlig på utenriks- og helseområdet, mellom de nordiske landene. Vi ser det også i det praktiske arbeidet. På samme måte som vi har vaksiner som vi kjøper fra EU via Sverige, har vi også bistått Sverige med smittevernutstyr og også avløst Sverige i europeisk brannskadeberedskap, fordi den svenske helsetjenesten har hatt veldig stor pågang av koronapasienter. Vi har samarbeidet veldig god med det, i tillegg til å få nordiske borgere hjem osv.

Så ser vi at den ulike smittesituasjonen også har gjort det tidvis utfordrende med grensepasseringer. Dette har vi diskutert mange ganger, og det har også vært veldig nære diskusjoner mellom de nordiske statsministrene om disse problemstillingene. Fra norsk side har vårt fokus vært at smittesituasjonen har gjort det nødvendig å begrense trafikken over grensen og understreket betydningen av at vi på begge sider av grensen må har forståelse for hverandres smitteverntiltak, fordi vi har hatt ulike situasjoner. Jeg vil si at vi er veldig glad for at vi har fått på plass en ordning som gjør at dagpendlere som bor i grenseområdene i Sverige og Finland, nå har fått muligheten til å komme tilbake på jobb i Norge under et veldig strengt test- og kontrollregime. I tillegg har vi – som dere vet – foreslått en økonomisk kompensasjonsordning for utenlandske arbeidstakere som ikke kommer seg på jobb i Norge på grunn av innreiserestriksjoner.

Så vil jeg bare avslutningsvis si litt om deltakelse i EUs programmer. Du var inne på det selv, leder, at det ligger nå proposisjoner til behandling i Stortinget. Det foreslås at vi skal delta i elleve programmer. Det er Horisont Europa, Erasmus+, EUs romprogram, EUs helseprogram EU4Health, EUs ordning for sivil beredskap, delen om sysselsetting og sosial innovasjon i Det europeiske sosialfondet, Digitalt Europa, deler av programmet for det indre marked, Det europeiske forsvarsfondet, Kreativt Europa og finansieringsprogrammet InvestEU.

Det er altså i alt elleve proposisjoner som er oversendt, der det bes om forhåndssamtykke. De siste tre vil bli oversendt i morgen. Vi håper Stortinget rekker å behandle disse i vårsesjonen, sånn at vi kan delta i programmene uten forsinkelser.

Jeg må bare legge til helt til slutt at grunnen til at arbeidet med å beslutte hvilke programmer vi ønsker norsk deltakelse i har tatt tid, er at EU-siden har vært veldig forsinket i sitt arbeid, og det har å gjøre både med at det tok lang tid å få fastsatt langtidsbudsjettet og med rettsaktene som oppretter programmene.

Jeg stopper der.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp): Takk for orienteringen. Jeg har spørsmål om energisamarbeidet med Storbritannia, som utenriksministeren nevnte. Norge er jo en del av EUs energisamarbeid og medlem av ACER, og britene er ikke det nå. Hvordan vil samarbeidet mellom Norge og Storbritannia bli regulert framover på de områdene der ACER hadde en rolle i samarbeidet mellom Norge og Storbritannia, eksempelvis for å avklare i konfliktsituasjoner tidligere? Hvordan vil det nå bli håndtert? Vil EU eller ACER ha noen rolle lenger knyttet til de utenlandsforbindelsene som er på gang, eller som kan komme i framtiden mellom Norge og Storbritannia?

Møtelederen: Det er ikke flere som har tegnet seg, noe som kan tyde på at utenriksministeren var klokkeklar. Da gir jeg ordet til utenriksministeren.

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide: Det tar jeg som et godt tegn, men jeg tar det også som et tegn på at vi nettopp har hatt Europa-redegjørelse og -debatt, sånn at det nok er mange diskusjonstemaer der.

Sånn som vi vurderer det – og her må vi gå inn i detaljene etter hvert, for dette er en begynnende diskusjon vi har med britene knyttet til at vi har et veldig utstrakt energisamarbeid, og det er en veldig viktig del av samkvemmet vårt – kommer ikke ACER til å ha noe å si for dette samarbeidet. Men her kommer jeg gjerne tilbake til utvalget enten skriftlig eller på neste utvalgsmøte med mer utfyllende informasjon, når vi har kommet litt lenger i diskusjonene.

Møtelederen: Da er det ikke flere som ønsker ordet.

Sak nr. 4

Eventuelt

Møtelederen: Det er ikke meldt inn noen saker under Eventuelt, og da kan vi heve møtet.

Møtet hevet kl. 9.13.