Europautvalget - Møte i Europautvalget mandag den 31. januar 2022 *

Dato: 31.01.2022
Møteleder: Ine Eriksen Søreide

Innhold

*) Referatet er foreløpig, ikke korrekturlest.

Sak nr. 3

Utenriksminister Anniken Huitfeldt vil etter planen redegjøre for følgende: – Styrking og reform av Schengen – forslag til endring i grenseforordningen Frankrike, som innehar formannskapet i Rådet for Den europeiske union dette halvåret, har framhevet forslagene til styrking og reform av Schengen som prioritet for sitt formannskap. Europakommmisjonen la 14. desember fram forslag til endring i forordning (EU) 2016/399 (grenseforordningen). Forslaget forhandles nå i rådsarbeidsgruppen for grensespørsmål. – Norsk formannskap i N5 I 2022 har Norge formannskapet i det nordiske utenrikspolitiske samarbeidet (N5). Utenriksministeren vil gi en orientering om de norske prioriteringene multilateralisme, rettsstat og demokrati i Europa samt grønt diplomati. – WTO-ministermøte WTOs 12. ministermøte var planlagt å finne sted i månedsskiftet november/desember i fjor, men ble utsatt på grunn av omikron-varianten. Det var den andre utsettelsen på grunn av pandemien. Utenriksministeren vil gi en redegjørelse for de norske prioriteringene i arbeidet med WTO framover, inkludert arbeidet med WTOs respons på pandemien (innbefattet spørsmålet om «TRIPs-waiver»). – Polen og EØS-midlene Utenriksministeren varslet i sin redegjørelse om viktige EU- og EØS-spørsmål i Stortinget 23. november en full gjennomgang av programsamarbeidet med Polen. Utenriksministeren vil orientere om status i dette arbeidet.

Talere

Møtelederen: Da har jeg gleden av formelt å ønske utenriksminister Anniken Huitfeldt velkommen. Ikke minst er jeg glad for å se at det ser ut til at formen er bra. Det er vi glad for å se.

Det er redegjørelse om flere temaer i dag. Det er både styrking og reform av Schengen, det er norsk formannskap i N5, det er WTO-ministermøte, som jeg tror både utenriksministeren og jeg føler er en liten saga som ikke helt ender, ved at man aldri får avholdt disse ministermøtene, og så er det Polen og EØS-midlene. Da gir jeg ordet til utenriksministeren, vær så god.

Utenriksminister Anniken Huitfeldt: Jeg vil begynne med å snakke lite grann om krisen rundt Ukraina, fordi vi samarbeider med EU når det gjelder å håndtere denne krisen. Selv om den saken ikke står på dagsordenen, vil jeg bare si noe kort. Dialogen med allierte i NATO vil forbli viktigst for Norge, men vi koordinerer også veldig nært med EU og europeiske partnere. De fleste av dem er også NATO-medlemmer. Norge er i veldig tett dialog med EU og enkelte EU-land om utviklingen. Det internasjonale samfunn gjør en stor innsats nå for å hindre eskalering. Da spiller EU en viktig rolle. EU har også sendt et tydelig budskap til Moskva om at en militær invasjon i Ukraina vil få store politiske og økonomiske konsekvenser. Viktige allierte som USA og Storbritannia har formidlet akkurat det samme budskapet. Alliert og europeisk samhold er viktig for Norge i håndteringen av konflikten, og det har vært veldig tydelig siden 2014. Det innebærer rent konkret at vi ved hver anledning har sluttet oss til EUs restriktive tiltak. Vi har også sluttet oss til EUs uttalelse om Ukraina fra 14. januar, som fordømte cyberangrepet mot landet. Norge er tjent med å stå sammen med EU i vår respons på russiske handlinger som er i strid med folkeretten.

Så til de sakene som står på dagsordenen, og jeg skal begynne med Schengen-saken:

Europakommisjonen har foreslått endringer i Schengen-reglene om grenser, den såkalte grenseforordningen. Målet er å sikre en mer helhetlig innsats på ytre og indre grense i Schengen. Det er tre hovedelementer i forslaget.

For det første foreslår Kommisjonen at når folkehelse er truet, bør det være en felles prosedyre for å vedta innreiserestriksjoner over Schengens yttergrense. Det er basert på erfaringer fra pandemien. Jeg tror vi alle skjønner hva det handler om.

For det andre vil Kommisjonen tydeliggjøre de virkemidlene medlemslandene har i møte med statlig organisert migrasjonspress mot felles yttergrense. Det handler om virkemidler for grensekontroll og grenseovervåking.

For det tredje foreslår Kommisjonen å endre medlemsstatenes mulighet til å gjeninnføre og videreføre midlertidig personkontroll på indre grenser. Kommisjonen ønsker å nedfelle et prinsipp om at jo lenger indre grensekontroll varer, jo grundigere må begrunnelsen for tiltaket være. Økt bruk av alternative tiltak til indre grensekontroll vil bli drøftet. Alt dette har vært aktualisert under pandemien.

Pandemien, kombinert med vedvarende terrortrussel og også migrasjonsutfordringer, har vist at det er nødvendig med en større mulighet for å kontrollere personbevegelser innenfor Schengen-området, større enn grenseforordningen så langt har åpnet for. I dag har vi en ikke-bindende rådsanbefaling om innreiserestriksjoner over yttergrensen. Den er knyttet til pandemien. Forslaget om felles prosedyre for tiltak når folkehelse er truet, vil gi landene mer ensrettet praksis. Hver medlemsstat har ansvar for å ivareta folkehelsen på sitt territorium. Fellesreglene må derfor gi landene nødvendige verktøy og fleksibilitet til å ivareta det. I et folkehelseperspektiv kan forslaget føre til bedre kontroll over hvilke tredjelandsborgere som befinner seg innenfor området, og som dermed kan tenkes å reise inn til Norge.

Vi deltar fullt ut i forhandlingene om forslaget, og her hjemme ble forslaget sendt på alminnelig høring sist uke. En rekke medlemsland arbeider fortsatt med å gjennomgå forslaget, og det bærer forhandlingene også veldig preg av. Landenes posisjoner vil bli tydeligere etter hvert som forhandlingene skrider fram. Norge vil som vanlig søke samarbeid med Schengen-land som støtter vår endelige analyse av forslaget.

For indre grensekontroll vil grunnvilkårene være de samme som i dag, ifølge forslaget. Det som er nytt, er kravet om tydeligere begrunnelser når indre grensekontroll skal beholdes ut over seks måneder. Et slikt krav er i tråd med en uttalelse fra generaladvokaten i EU-domstolen. Den ble gitt i sakene om Østerrike, om betingelsen av vedvarende indre grensekontroll. De sakene verserer nå i EU-domstolen.

Kommisjonens forslag vil bli drøftet når EUs innenriksministre møtes i Lille i begynnelsen av februar. Norge vil da være til stede, og vi vil delta. Vi vil også delta i drøftelser i Brussel i begynnelsen av mars.

Norge støtter et Schengen-område uten hindringer for reise mellom landene. Samtidig har vi behov for nasjonalt handlingsrom når det er nødvendig for å ivareta samfunnssikkerhet og folkehelse. Men det må balanseres mot forpliktende felles tiltak i Schengen-området.

Det 12. ministermøtet i Verdens handelsorganisasjon, WTO, skulle, som lederen sier, funnet sted i månedsskiftet november/desember, men på grunn av omikron ble det utsatt i siste liten. Normalt møtes ministrene annethvert år, og det er nå mer enn fire år siden forrige ministermøte.

Det er fire saker som nå er viktig for oss i WTO.

Den ene, og den viktigste, er respons på pandemien. Pandemien har vist oss at en åpen og global handel basert på felles regelverk er avgjørende for å få til trygghet. Men det er også rom for læring og forbedringer. Hvordan har handelsregelverket fungert? Er det noe som kan og bør gjøres bedre og annerledes? Målet er å være forberedt på neste globale krise og utarbeide en tydelig erklæring for hvordan WTO skal håndtere handel og helse.

WTOs respons må også løse spørsmålet om den såkalte «TRIPS waiver»-en, altså det som har vært veldig mye oppe i diskusjonen. Da er det innenfor WTO sånn at det ikke er avstemning. Det har mange ganger blitt spurt om hva Norge skal stemme. Blir det ikke enighet, blir det ikke noen avtale. Derfor har vi vært opptatt av å få framdrift i arbeidet. Jo lenger uenigheten varer, jo lenger tar det før WTO kommer til en konklusjon. Vi har i arbeidet med å finne fram til en felles løsning signalisert at vi støtter et begrenset unntak fra TRIPS-avtalen for vaksiner. Spørsmålet diskuteres nå i en engere krets, av USA, EU, India og Sør-Afrika.

Den andre saken er forhandlingene om fiskerisubsidier. En avtale i WTO om regulering av skadelige fiskerisubsidier vil være et positivt bidrag til det vi er opptatt av, som handler om bærekraftige fiskerier verden over. Det vil også være et stort gjennombrudd i WTO i arbeidet med miljøspørsmål.

Den tredje saken er forhandlingene om landbruk. Det inkluderer forhandlinger om landbruksstøtte. Her er forhandlingene krevende, og det er store forskjeller i ambisjonsnivået mellom landene. Flere land tar til orde for å redusere nasjonale støtteordninger til landbruket. Som følge av utsettelsen av ministerkonferansen er det usikkert hvordan den videre framdriften i forhandlingene vil bli. Det vil uansett kreve en betydelig innsats for å sikre at Norges særlige behov på området blir ivaretatt.

Den fjerde og siste saken jeg skal redegjøre for her, er arbeidet med reform av WTO. Hovedsaken er å gjenopprette det som heter et velfungerende tvisteløsningssystem. Utsettelsen av ministermøtet viser noe av den usikkerheten pandemien skaper for WTO. Det må vi ta høyde for også i fortsettelsen. Vi må finne fram til måter å gjøre framskritt på som ikke forutsetter fysiske møter, og det er noe av problemet. Når det ikke er fysiske møter, er det vanskelig å få til framgang. I mange av disse internasjonale forhandlingene er det veldig vanskelig å få gjennombrudd i vanskelige saker på elektroniske plattformer. Mange vanskelige saker løses i mer uformelle organer, som en del av et slikt møte, og når de ikke er til stede, er det vanskeligere å få til framgang. Det er beklagelig. For litt over en uke siden deltok jeg på et ministermøte med viktige WTO-medlemmer. Da ble vi enige om å se på kreative løsninger for å komme i mål på alle disse områdene.

I min EU- og EØS-redegjørelse i Stortinget i november varslet jeg en full gjennomgang av programsamarbeidet med Polen under EØS-midlene. Formålet med gjennomgangen er bl.a. å sikre økt overvåkning og kontroll av det som er norske bidrag. Det gjør vi for å forsikre oss om at norsk støtte ikke skal brukes til å undergrave de verdiene som avtalene om EØS-midlene bygger på. Når denne gjennomgangen er ferdig, vil vi sammen med Island og Liechtenstein vurdere om det er grunnlag for nye tiltak og reaksjoner overfor polske myndigheter. I dette arbeidet tar vi utgangspunkt i det avtaleverket som gjelder for EØS-midlene, og det er veldig viktig.

Dersom vi lander på å gjennomføre tiltak, må vi sørge for at vi har rettslig grunnlag for å kunne gjøre det. Det er veldig viktig at det er rettslig grunnlag for de tiltak vi treffer. Dersom vi ikke gjør det, kan vi bli kritisert for ikke å respektere rettsstatsprinsipper eller overholde mellomstatlige avtaler. Det vil ikke Norge være tjent med. Arbeidet med gjennomgang er igangsatt og vil ventelig være klart i løpet av februar. Jeg vil informere Stortinget på egnet vis om denne prosessen.

Vi er vitne til økt spenning og uro i Nordens nærområde. Det var jeg inne på innledningsvis. Det er viktig å understreke at dette påvirker hele Norden. Vi ser også at demokrati, menneskerettigheter og rettsstatsprinsipper generelt er under økende press, både i Europa og globalt. Derfor har betydningen av det nordiske utenrikspolitiske samarbeidet blitt enda viktigere den siste tida. Vi har i Norden felles grunnleggende verdier og interesser, og vi har et felles ønske om å bidra til en verden hvor rett går foran makt, hvor løsninger finnes gjennom samarbeid og diplomatiske kanaler, og hvor økonomisk og politisk makt blir likere fordelt.

Vi har ulik tilknytning til NATO og EU i Norden, men gjennom det nordiske samarbeidet informerer, supplerer og ikke minst støtter vi hverandre. Ikke minst i krevende sikkerhetspolitiske situasjoner, som vi opplever nå, er det viktig å ha et åpent og tillitsfullt forhold og snakke med hverandre på tvers av hvilket land og hvilket politisk parti vi tilhører. Jeg var senest i Helsingfors i forrige uke for å diskutere med min finske kollega og den finske presidenten.

I år har Norge formannskapet i Nordisk utenrikspolitisk samarbeid, N5, og vi har tre hovedprioriteringer i vårt formannskap. Det er multilateralisme, det er rettsstat og demokrati i Europa, og det er grønt diplomati. Det første møtet skulle egentlig vært i morgen, men det har blitt utsatt på grunn av pandemi. Vi vil ta opp bl.a. europeisk sikkerhet, transatlantiske forbindelser, rettsstat og demokrati når vi møtes neste gang.

Hver for seg er de nordiske landene relativt små, men sammen har vi en stadig sterkere og viktigere stemme i verden, og den stemmen skal vi bruke. Tusen takk.

Møtelederen: Da er det åpent for spørsmål og kommentarer. Både justiskomiteen og næringskomiteen er også her, med tanke på det utenriksministeren har redegjort for, så det er selvfølgelig fritt fram for alle til å kaste seg på.

Mens vi venter på at noen skal tegne seg, har jeg et lite spørsmål. Det er knyttet til WTOs ministermøte – eller mangel på WTOs ministermøte. Det er helt riktig, som utenriksministeren sier, at spørsmålet om f.eks. «TRIPS waiver» er helt avhengig av å få konsensus, og der har også regjeringa videreført det arbeidet vi gjorde for å få til en konsensus. Det har vist seg vanskelig, bl.a. fordi de forslagene som ligger på bordet, er for vidtgående til at det kan skape enighet. Det gjelder langt mer enn vaksiner, og det har ikke tidsbegrensning, som har vært to veldig vesentlige temaer i det vi har forsøkt å finne konsensus om.

Utenriksministeren sa at det nå foregår samtaler mellom USA, EU, India og Sør-Afrika. Jeg spurte så vidt litt på forrige europautvalgsmøte om det var noen nye signaler, kanskje særlig fra India og Sør-Afrika, knyttet til hvor et mulig kompromiss kan ligge. Det ville vært veldig interessant å høre om utenriksministeren kan si noe mer om de samtalene som nå foregår mellom de fire. Gir de grunnlag for optimisme? Er det tema der Norge på ulike måter kan bidra til å skape den konsensusen som vil være nødvendig, eller er posisjonene fortsatt så langt fra hverandre at det ikke er trolig eller sannsynlig at det vil komme en konsensus i nær framtid, for å si det sånn?

Jeg ser ikke at noen har tegnet seg nå, så da kan utenriksministeren begynne med å svare på det, og så er det fritt fram for å tegne seg mens hun svarer.

Utenriksminister Anniken Huitfeldt: Ja, det var jo et ministermøte med en del ministre for nærmest å bidra til større trykk på aktørene for å få til en løsning i dette spørsmålet. Jeg har ikke innsikt i hva som sies fra de landene hvor uenigheten har vært størst. Det har vært størst uenighet mellom EU på den ene siden og India og Sør-Afrika på den andre siden, og så har vel USA vært mer på den norske linja, om å gi et begrenset unntak for å få framgang i forhandlingene.

Vi har ønsket å skyve uenigheten til dem det handler om, for at de skal få til enighet. Jeg er sikker på at resten av landene i WTO vil kunne være enig i et begrenset unntak dersom disse fire landene blir enige – nå er ikke EU et land, men dersom EU blir enig med de andre. Hvor diskusjonen ligger akkurat nå, har jeg ikke helt oversikt over, men vi gjør vårt for å presse på utenfra. Det var også det som var tema i mitt innlegg til kretsen av flere WTO-ministre da vi møttes sist; hvor viktig det er å få fram enighet.

Møtelederen: Da har jeg ikke registrert flere spørsmål, men jeg har fått en liten beskjed om at helseministeren er tilbake for å svare på spørsmålet til Ingrid Fiskaa om e-sigaretter, så da foreslår jeg at helseministeren kan gjøre det nå.

Statsråd Ingvild Kjerkol: Nå hørte ikke jeg spørsmålet til Ingrid Fiskaa, men jeg har fått det gjengitt som at det var et spørsmål om det forbudet vi har i dag mot å selge e-sigaretter med nikotininnhold, vil oppheves med tobakksdirektivet. Var det riktig spørsmål? I så fall er svaret at ja, det vil oppheves med direktivet, men det blir rammet inn med grenser, aldersgrenser. Det er jo rammet inn, men et forbud mot nikotininnhold i e-sigaretter, akkurat sånn det er i dag, vil det ikke være med direktivet.

Møtelederen: Var det svar på spørsmålet til Fiskaa?

Ingrid Fiskaa (SV): Ja, eg trur me forstår kvarandre. Det er vel sånn at det er forbode i Noreg i dag, så då endrast det som følgje av EØS.

Møtelederen: Da ser jeg at Alfred Bjørlo har tegnet seg. Det var kanskje et spørsmål til utenriksministeren? Det var det – da får du stille det.

Alfred Jens Bjørlo (V): Då hiv eg meg på, sidan ingen andre tek ordet og nyttar høvet. Eg har eit par spørsmål knytt til WTO, som utanriksministeren var inne på som tema. Det er jo uendelege mengder ting ein kan gå inn på og spørje om, men eg har to konkrete ting. Det eine er eit aktuelt tema, nemleg den WTO-reforma som ministeren var inne på, som har rulla og gått, og ein har prøvd å kome vidare i lang tid. Eg forstår det sånn at USA der har kome med eit rimeleg ferskt initiativ for å kome vidare knytt til tvisteløysingssystemet. Er det noko det er dialog mellom USA og Noreg om? Har USA vore i kontakt med norske myndigheiter om tvisteløysingssystemet? Kva syn har den norske regjeringa på det initiativet?

Det andre spørsmålet knytt til WTO gjeld status på TISA-forhandlingane om ein ny tenestehandelsavtale. Det er jo prosessar som har vart svært lenge, men er det noko nytt som kan seiast knytt til det?

Møtelederen: Da gir jeg ordet til Ingrid Fiskaa, vær så god.

Ingrid Fiskaa (SV): Eg vil tilbake til denne «TRIPS waiver»-en, som det heiter på fint, eit unntak for patentar og andre immaterielle rettar for då i utgangspunktet ikkje berre vaksiner, men anna medisinsk utstyr, medisinar osv. Eg forstår at Noreg er oppteken av å få framdrift i forhandlingane, og at ein er oppteken av at det må bli konsensus. Det eg lurar på, er kva Noreg gjer for å gjera den norske posisjonen kjend i WTO. Eg høyrer at det blir etterlyst eit tydeleg standpunkt, og utanriksministeren seier jo her tydeleg at ein har eit ønske om å få eit unntak for patentar på vaksinar. Me skulle ønskje ein gjekk breiare enn det, men eg lurar på kva ein gjer for å gjera det standpunktet betre kjend i WTO.

Møtelederen: Da har jeg ikke registrert flere, så da kan utenriksministeren få svare på det – vær så god.

Utenriksminister Anniken Huitfeldt: Når det gjelder TISA, har det ligget helt stille siden Trump, så der er det dessverre intet nytt å melde.

Når det gjelder tvisteløsningsorgan, har USA fått en meget kompetent ny handelsminister. Dette var noe av det vi snakket om da jeg møtte henne før jul, så vi har jo dialog med USA. Det er ikke sikkert at vi kommer til å bli enige, men jeg opplever at de har et ønske om å få til forandringer som også ivaretar de amerikanske bekymringene.

Når det gjelder «TRIPS waiver»-en, snakket jeg om det på ministermøtet jeg deltok på. Selv om det ikke var et formelt ministermøte, så redegjorde jeg for det. Jeg tror ikke det viktige nå er at Norge er for et kompromiss i motsetning til å stå på sitt. Vi står på vårt, men dessverre kommer vi ikke videre uten at det blir et kompromiss. Det er fordi det er den eneste måten vi får fattet beslutninger på.

Jeg tror det skal være kjent at Norge har tatt et annet standpunkt i EU, men vi har jo ledet det utvalget hvor forhandlingene har vært til nå, og da har vi vært opptatt av å opptre ganske samlende i den prosessen. Jeg har i hvert fall appellert til å finne fram til et unntak fordi det handler om pandemihåndtering, og fordi det ikke bare handler om framtidig pandemihåndtering, men om hvordan vi håndterer denne vi står midt i. Det var i hvert fall det som var mitt utgangspunkt og det mitt innlegg i det uformelle ministermøtet i WTO handlet om da jeg hadde ordet der for et par uker siden.

Møtelederen: Da har jeg ikke registrert flere som har bedt om ordet, så da foreslår jeg at vi går formelt tilbake til sak nr. 2 og tar rettsaktene. Jeg regner med at Ingrid Fiskaa nå har fått svar på sitt spørsmål, så da spør jeg bare igjen om det er andre spørsmål eller innsigelser til rettsaktene. Det er det ikke. Da er de også behandlet.