Møtelederen: Da gir jeg ordet til utenriksministeren, som befinner seg i New York.

Utenriksminister Anniken Huitfeldt: Takk for at vi kunne avholde møtet på denne måten. Da krigen startet, var utenriks- og forsvarskomiteen her i New York – nå er det omvendt og jeg er i New York. Det gjør at vi kan ha fortløpende informasjonsutveksling i en tid som krever raske avgjørelser.

Putins angrepskrig mot Ukraina er nå inne i sin sjuende måned. Den opprinnelige russiske planen for angrepet på Ukraina besto av fem hovedelementer.

Det ene var luftlandeoperasjon mot Kyiv med helikoptre. Det andre var å omringe Kyiv med bakkestyrker, bl.a. med angrep – som dere husker – fra belarusisk territorium. Det tredje var avskjæring og binding av Ukrainas militære styrker ved frontlinjen i Donbas, slik at de ikke hadde noe annet de kunne gjøre – de skulle binde Ukrainas militære styrker der. Det fjerde var et angrep fra Krym mot Odesa i vest og Mariupol i øst med bakkestyrker og støtte fra landgangsoperasjoner fra både Svartehavet og Azovhavet. Den landgangsoperasjonen ble det aldri noe av. Det femte var «den femte kolonne», som besto av spesialstyrker og sabotører inne i Kyiv, som skulle ta ut president Zelenskyj og hans regjering.

Vi kan konstatere at Russland mislykkes fullstendig med nærmest alle disse målsetningene – ikke minst på grunn av iherdig ukrainsk motstandskamp.

Det er stor usikkerhet knyttet til styrkeforholdene på bakken, men vi har sett at Ukraina har klart å frigjøre store deler av Kharkiv. Dette understreker hvor avgjørende vår støtte er. Likevel er det ingenting som tyder på at Russland vil gi seg eller endre kurs. Med gårsdagens kunngjøring eskalerer Russland krigen ytterligere. Vi må derfor ta høyde for at krigen blir langvarig.

Vi kan ikke endre geografien – Russland er og blir vår nabo. Vårt naboforhold var vanskelig etter Russlands invasjon i Krym, og etter angrepet 24. februar har det blitt radikalt forverret. Vårt bilaterale samarbeid er nå nedskalert til et minimum. Vi kan ikke samarbeide som før med det sittende regimet i Russland.

Som Russlands nabo må Norge bevare mekanismer for å unngå utilsiktet eskalering i våre nærområder. Putins regime vil kunne vare lenge. Men den politiske situasjonen i Russland vil også kunne endre seg som en følge av utviklingen til Putin. Uansett vil Russland være en krevende nabo vi må håndtere framover.

Norge har sluttet seg til EUs restriktive tiltak mot Russland, med enkelte nasjonale tilpasninger. Forbudet mot havneanløp fra russiske fartøy rammer fartøy på 500 bruttotonn eller mer som seiler kommersielt i internasjonal fart. Forbudet er begrenset til havner i Fastlands-Norge. Det er gjort unntak for russiske fiskefartøy. Det norske unntaket for fiskefartøy innebærer at slike fartøy kan anløpe norske havner uavhengig av størrelse. I EU er det bare fiskefartøy som ikke er sertifisert under relevante internasjonale konvensjoner, som går klar av forbudet. Unntaket er gitt fordi det vil hegne om en bærekraftig fiskeriforvaltning i Barentshavet. I europeisk sammenheng har Norge en helt unik geografi. Det forutsetter felles forvaltning sammen med Russland av den viktige torskebestanden i Barentshavet. Færøyene har innført tilsvarende unntak for fiskefartøy som det norske.

Vårt samarbeid med EU og andre europeiske land er helt avgjørende når det gjelder både responsen overfor Russland og vår støtte til Ukraina.

Sanksjonene er et av våre viktigste virkemidler. Den siste sanksjonspakken ble gjennomført i norsk rett 26. august 2022. Sanksjonene har bl.a. til hensikt å påføre Russland økonomiske kostnader for sine aggressive handlinger mot Ukraina. Sanksjonene blir stadig strengere og har kraftig innsnevret muligheten for å drive handel med Russland. Det er ingen tvil om at disse sanksjonene rammer Russland økonomisk, noe vi nok vil se enda tydeligere om en stund.

Vi har ikke opplysninger om en ny sanksjonspakke fra EU mot Russland nå. Det kan endre seg fort i lys av utviklingen i Ukraina. Det innebærer en stor økonomisk risiko for bedrifter som fortsetter å handle med russiske aktører.

Hva gjelder bistand til Ukraina har Norge bidratt med massiv støtte i form av våpen og militært utstyr, humanitær bistand og driftsstøtte. Vi vil nå trappe opp denne innsatsen. Ukraina ligger an til å bli vår største bistandsmottaker i overskuelig framtid.

Som statsministeren annonserte i juli, foreslår vi å støtte Ukraina med ytterligere 10 mrd. kr for 2022 og 2023. Foruten militært utstyr, driftsstøtte og humanitær bistand vil dette også innebære støtte til innkjøp av gass til vinterens fyringssesong. Vi vil også bidra til gjenoppbygging. Denne pakken blir lagt fram for Stortinget i høst. Implementeringen vil vi koordinere tett med ukrainske myndigheter og våre europeiske partnere.

Norge bidrar med bistand til Ukraina og nabolandene gjennom EUs ordning for sivil beredskap. De norske leveransene er legemidler og medisinsk utstyr.

Nesten 1 300 pasienter fra Ukraina er nå evakuert via naboland og til de landene som deltar i EUs ordning med å evakuere pasienter for behandling. Norge har i den sammenheng åpnet for å ta imot 550 pasienter fra Ukraina til Norge. Vi har gitt tilbud til 293. Med de tre som ankommer Norge i dag, er det kommet 84 pasienter til Norge for behandling.

Flere europeiske land kan ta imot pasienter fra Ukraina, men mangler transportkapasitet. Det er derfor et stort behov for å transportere pasienter med alvorlig sykdom og krigsskader fra Ukraina via naboland og øvrige europeiske land. Fra norsk side bidrar vi med to ulike flykapasiteter her.

Norge har så langt stått for flytransport av 284 pasienter til øvrige land som deltar i EUs medevac-operasjon. Dette utgjør om lag 20 pst. av alle de evakuerte pasientene i dette europeiske samarbeidet. Vi har også levert den første av fem spesialbygde ambulansebusser til bruk i pasienttransport i og fra Ukraina.

Det norske tilbudet, som altså inkludere behandling av pasienter i Norge, flyevakueringskapasiteter og ambulansebusser og norske eksperter som bistår EU i koordinering av den medisinske evakueringen, gjør Norge til en vesentlig bidragsyter i EUs arbeid med å evakuere og behandle pasienter fra Ukraina.

Energisikkerhet er en nøkkel for å begrense europeisk sårbarhet. Europa må bevege seg bort fra avhengighet av russisk energi. Samtidig sliter mange land med utilstrekkelig egen kraftproduksjon. Norges rolle som stabil og trygg energileverandør til Europa er viktigere enn noen gang.

Krigen, og særlig den drastiske reduksjonen i russiske gassleveranser, skaper på kort sikt en energikrise i Europa. Selv om økt pris betyr økte inntekter fra energieksport, har dette en stor kostnad også for Norge – i første omgang med økt strømpris som rammer norske forbrukere og bedrifter, men en resesjon i Europa vil på sikt kunne ramme norsk næringsliv hardt. Den høye prisen på gass fører til høyere strømpriser. EU har varslet en rekke tiltak for å få strømprisen ned. Det er helt nødvendig for å skjerme Europa fra brutale økonomiske tilbakeslag og sikre et bærekraftig prisnivå gjennom vinteren. Det er i norsk interesse at dette lykkes. Derfor har statsministeren og Europakommisjonens president blitt enige om å sette ned en arbeidsgruppe som skal vurdere muligheten for å stabilisere det europeiske energimarkedet.

Jeg vil foreslå at olje- og energiminister Terje Aasland deltar på et senere møte i Europautvalget, slik at vi kan diskutere energispørsmål mer i detalj.

Vi vet ikke når eller hvordan denne krigen vil ende. I Norge må vi ta inn over oss at Europa er i endring. For å ivareta egne interesser er det viktig å opprettholde tett samarbeid med våre europeiske samarbeidspartnere.

WTOs ministerkonferanse ble et gledelig lyspunkt for multilateralt samarbeid. I juni oppnådde vi enighet mellom 164 medlemmer om flere viktige temaer. Dette hadde de færreste forventet gitt den geopolitiske situasjonen.

Pakken det ble enighet om, inkluderer flere områder som er viktige for Norge. Særlig avtalen om fiskerisubsidier har lenge vært høyt prioritert. Avtalen forbyr noen grunnleggende former for skadelige fiskerisubsidier.

Andre viktige leveranser innebærer:

• midlertidig unntak – «waiver» – for patenter på covid-19-vaksiner fra TRIPS-avtalen

• beslutning om å unnta Verdens matvareprogram fra eventuelle eksportrestriksjoner

• erklæring om viktigheten av et velfungerende handelssystem for global matvaresikkerhet

• slutterklæring som bl.a. igangsetter en reformprosess av WTO. Dette innebærer reetablering av en fungerende tvisteløsningsmekanisme innen 2024. Den omtaler også kvinners økonomiske stilling og miljø.

For å komme i mål måtte mange kompromisser inngås. Derfor er noen viktige spørsmål skjøvet på til senere. Dette reflekteres bl.a. i fiskerisubsidieavtalen og TRIPS-«waiver», så det er en del uklarheter også nå.

Fiskerisubsidieavtalen vil i utgangspunktet automatisk utløpe etter fire år dersom man ikke har oppnådd enighet om gjenstående forhandlingsområder. Innen seks måneder skal det forhandles om utvidelse av TRIPS-«waiver». Spørsmålet som gjenstår, er om legemidler og diagnostikk skal omfattes.

Andre områder oppnådde ikke enighet i det hele tatt: Det ble ingen enighet om et nytt arbeidsprogram for landbruksforhandlingene, heller ikke i spørsmålet om handelsvridende støtte til offentlige matvarelagre.

Samlet sett har likevel den enigheten som ble oppnådd i WTO, utvilsomt hatt stor betydning. Multilateralt samarbeid og det regelbaserte handelssystemet er under voldsomt press. Mange mener at WTO som forhandlingsarena nå ble reddet. Vi må bruke denne muligheten godt. Vi skal gjøre vårt for å ferdigstille de utestående forhandlingene.

Forhandlingene med EU om en ny periode med EØS-midler og markedsadgang for sjømat startet opp 16. juni. Kommisjonen redegjorde for sitt utgangspunkt for forhandlingene, men framla ikke noe konkret pengekrav.

Fra norsk side ble det framhevet at EØS-midlene har hatt positiv effekt. Det har skjedd en utjevning av sosiale og økonomiske forskjeller. Videre ble det understreket at nye bidrag må gå til å fremme og beskytte verdier som rettsstat, demokrati og sivilsamfunnet. Når det gjelder sjømat, ble det fra norsk side pekt på at EUs tollregime er komplekst og byråkratisk, og at vi forventer en betydelig forbedring i markedsadgangen.

Vi hadde opprettet to arbeidsgrupper, én for EØS-midlene og én for markedsadgang for sjømat. De to arbeidsgruppene har nå startet det tekniske arbeidet. Det legges opp til at neste møte på forhandlingsledernivå blir senere i høst. Når det gjelder detaljene framover knyttet til forhandlingene, tar jeg sikte på å orientere Stortinget gjennom den utvidete utenriks- og forsvarskomiteen etter hvert som forhandlingene blir mer konkrete.

Regjeringas arbeidsprogram for EU- og EØS-saker for perioden 2022–2023 ble lagt fram 11. juli. Arbeidsprogrammet konkretiserer hvordan regjeringa vil fremme norske interesser i samarbeid med EU i tida som kommer. Vi slår fast at vi vil videreføre det nære samarbeidet med EU om sikkerhet og forsvar, og vi vil stå opp for demokratiske verdier og et åpent samarbeid i Europa.

EFTA-domstolen avga 1. juni 2022 en rådgivende uttalelse i en skattesak for Oslo tingrett. Uttalelsen konkluderer med at en norsk skatteregel som har som formål å motvirke overskuddsflytting i flernasjonale konsern, er i strid med EØS-avtalen. Staten mener at den norske skatteregelen er i tråd med EØS-avtalen, og at det er gode og tungtveiende grunner for at uttalelsen ikke skal legges til grunn. Utvalget orienteres om saken fordi det er sjelden staten anfører at rådgivende uttalelser fra EFTA-domstolen ikke skal legges til grunn. Dersom resultatet for norske domstoler i siste instans blir at uttalelsen fra EFTA-domstolen ikke skal legges til grunn, er det høy risiko for at ESA kan gå til traktatbruddsøksmål mot staten.

Saken for tingretten gjelder et søksmål fra et selskap i et flernasjonalt konsern mot staten representert ved skatteetaten. Dersom EFTA-domstolens uttalelse blir stående, vil Norges mulighet til å bekjempe aggressiv skatteplanlegging svekkes. Hovedforhandling i Oslo tingrett er berammet 29. til 30. november.

Til slutt vil jeg orientere om en sak når det gjelder likestilling. Europaparlamentet og Rådet ble i sommer, etter ti år, enige om regler for jevnere kjønnsfordeling i bedriftsstyrer. Det er ventet at reglene vil bli formelt vedtatt nå i høst. Ifølge reglene skal begge kjønn være representert med minst 40 pst. i styrer i børsnoterte selskaper innen 2026. Det er en positiv og viktig utvikling. Her har Norge ligget i front. Jeg tror vi er mange som vil mene at EU har sett til Norge for inspirasjon.

Forslagets EØS-relevans og behovet for eventuelle justeringer i det norske regelverket vil foretas når forslaget blir endelig vedtatt. En foreløpig vurdering fra norsk side er at norsk rett allerede oppfyller direktivets krav om kjønnsbalanse.

Møtelederen: Takk til utenriksministeren. Da er det mulig å tegne seg til spørsmål og kommentar ved å rekke opp hånden på vanlig måte, slik vi er blitt godt kjent med gjennom Teams-tiden.

Ellers høres det ut som en god idé at regjeringen på egnet tidspunkt møter med olje- og energiministeren også i Europautvalget, når vi har mer å melde fra det europeiske perspektivet.

Da er første innlegg fra Ingjerd Schou.

Ingjerd Schou (H): Takk til utenriksministeren for redegjørelsen. Det er mulig det falt ut og at jeg ikke fikk det med, men jeg har et spørsmål om kapasitet med hensyn til å ta imot pasienter, skadde og sårede fra Ukraina. Sa utenriksministeren noe om antallet, om det var gjort avtaler, også om uttransportering?

Det andre spørsmålet er: Har vi tatt imot noen så langt, og i så fall hvor mange?

Møtelederen: Da er det ikke flere som har tegnet seg, men utenriksministeren kan svare på spørsmålet fra Ingjerd Schou.

Hvis det er flere som ønsker ordet, får man tegne seg mens utenriksministeren svarer.

Utenriksminister Anniken Huitfeldt: Per i dag har vi mottatt 84 pasienter. Vi har åpnet for å ta imot 550. Vi har gitt tilbud til 293, men i og med at vi har bidratt vesentlig med evakuering, har vi også bidratt med å evakuere til andre land. Vi kan ta imot flere.

Møtelederen: Da gir jeg ordet til Erna Solberg.

Erna Solberg (H): Det kom en melding i forrige uke om at det visstnok er fattet en avgjørelse i EU-domstolen om at grensekontrollen vår er ulovlig, at grensekontrollene som er i Europa, ikke er lovlige. Er det gjort noe? Jeg lurer på om utenriksministeren har noen vurderinger av dette, og på hvilket nivå det var.

Christian Tybring-Gjedde (FrP): Jeg lurer på om utenriksministeren kunne si noe om ukrainske flyktningers ønske om å reise tilbake, som man stadig leser om, hvor de eventuelt reiser, og hvordan Norge bidrar til det, om vi transporterer dem ut hvis de vil hjem – generelt sett ting rundt det.

Heidi Nordby Lunde (H): Takk for informasjonen.

Vi hører nå fra våre kolleger i Europa reaksjoner på debatten her hjemme i Norge – på den ene siden hvor mye vi tjener på eksport av gass til Europa, og på den andre siden vår egen interne debatt om å skru igjen kranene for kraftoverføring til Europa. Siden du nevnte EØS-midlene – og det er ikke gitt at det er en sammenheng mellom det – lurte jeg på om det kommer økte krav fra EU i forhandlingssituasjonen denne gang, om det kommer til å ha noe med den debatten å gjøre, eller om det er uavhengig av hverandre. Hva er status? Hva er kravene fra EU i denne omgang?

Møtelederen: Da er det ikke flere som har tegnet seg, så vi setter over til New York igjen.

Hvis det er flere som ønsker å kommentere eller stille spørsmål, tegner man seg til en siste runde mens utenriksministeren svarer på disse tre spørsmålene.

Utenriksminister Anniken Huitfeldt: Når det gjelder spørsmålet fra Erna Solberg, må justisministeren svare på det. Jeg har ikke ytterligere informasjon om det. Det får vi komme tilbake til senere.

Når det gjelder flyktninger som vil tilbake, som Tybring-Gjedde spurte om, er det mange som nå drar tilbake fordi de kanskje har sønnen sin, faren sin eller bestefaren sin igjen i Ukraina. De har ikke anledning til å reise ut. De drar for å se dem, og vi vet ikke om de vil bli boende i Ukraina eller ikke, men en del som bodde i øst tidligere, har nå bosatt seg i vest. En del bedrifter har også flyttet til de vestlige områdene. Hvorvidt de ønsker å bosette seg i Europa eller i Norge, eller om de ønsker å vende tilbake, er for tidlig å si. Vi har erfaring med det fra krigen i Bosnia, at veldig mange i utgangspunktet ønsket å reise hjem, men jo lenger man var i det landet man oppholdt seg i, og når ungene fikk venner på skolen, ønsket man å etablere seg i det landet. Men vi må komme tilbake til hvordan utviklingen blir på det området.

Når det gjelder Nordby Lundes spørsmål, er ikke det å kompensere for kraftmangel en del av forhandlingene om EØS-midlene akkurat nå. Det er klart, som hun også sier, at det er mye dekning av dette i media, om det Norge tjener på at energiprisene går så opp. Det er nettopp derfor vi har satt ned denne arbeidsgruppa sammen med EU. Det er veldig mange spørsmål som har vært oppe. Et av de spørsmålene som har vært oppe, er makspris. Det kan man jo forstå, men samtidig vil det også innebære at en del av LNG-gassen fra markedet lettere går til Storbritannia som er utenfor EU, eller den går til markeder i Asia. Et pristak på energi vil ikke føre til at det blir mer energi produsert, så derfor er vi skeptisk til det. Men det er forventninger om at Norge bidrar på ulike måter, og vi har interesse av et mer stabilt energimarked. Tidligere var det de europeiske landene som ønsket at det skulle være spotpris og ikke langsiktige avtaler som lå til grunn, mens vi tradisjonelt sett har ønsket mer langsiktige avtaler for energien.

Møtelederen: Takk så langt.

Da åpner vi for en siste runde – Tybring-Gjedde, vær så god.

Christian Tybring-Gjedde (FrP): Jeg hører utenriksministeren si at vi vet ikke hvem som blir, og hvor mange som blir. Jeg synes det er kjempefint at ukrainere blir igjen her, men jeg tenker på om vi hjelper dem, eller må de reise på egen hånd for å komme tilbake igjen til Ukraina? Er det noen assistanse fra norsk side dersom de ønsker å gjøre det? Det var egentlig hovedspørsmålet mitt.

Utenriksminister Anniken Huitfeldt: Det er for tidlig nå. Nå pågår jo krigen, men det kan hende vi kommer tilbake til en sånn situasjon. De har midlertidig kollektiv beskyttelse, så det er avhengig av hvilke områder som de eventuelt skal tilbake til. Hvis noen skal tilbake til f.eks. områder som er totalt bombet ned, kan det bli aktuelt å se på det, men det er for tidlig å si noe om nå i og med at krigen pågår på den måten den gjør fortsatt. Nå hjelper vi dem ikke, men det er veldig mange som drar fram og tilbake.

Møtelederen: Takk til utenriksministeren for redegjørelsen.