Europautvalget - Møte i Europautvalget mandag den 5. juni 2023 kl. 8:30

Dato: 05.06.2023
Møteleder: Ine Eriksen Søreide

Sak nr. 2

Utenriksminister Anniken Huitfeldt vil etter planen redegjøre for følgende: EØS-rådsmøtet 24. mai Utenriksministeren vil orientere fra EØS-rådsmøtet som fant sted 24. mai. Grønn omstilling og samarbeid med EU Utenriksministeren vil kort redegjøre om oppfølgingen av Grønn allianse og arbeidet med aktuelle rettsakter, herunder forslag til hhv. Forordning om netto-null industriene (Net Zero Industry Act) og forordning om kritiske råmaterialer (Critical Raw Materials Act). Østersjøsamarbeidet Utenriksministeren vil kort orientere fra ministermøtet i Østersjørådet som ble avholdt i Wismar, Tyskland 2. juni. Polen – EØS-midlene Under EU/EØS-redegjørelsen høsten 2021 varslet utenriksministeren en gjennomgang av programmene under EØS-midlene i Polen. Utenriksministeren vil kort orientere om gjennomgangen.

Talere

Møtelederen: Jeg gir ordet til utenriksministeren.

Utenriksminister Anniken Huitfeldt: For litt over en uke siden deltok jeg på det halvårlige møtet i EØS-rådet. Der deltar tre utenriksministre fra EØS/EFTA-sida, og fra EU-sida møtte Sveriges EU-formannskap med europaminister Jessika Roswall og kommisjonens visepresident Maros Sefcovic.

Med tre kvinnelige ministre på EØS/EFTA-sida og en kvinne på EU-sida ble det på denne måten en fin illustrasjon på at det er mange kvinner som har posisjon. Det er knapt noe annet ministermøte jeg har vært på hvor det er 80 pst. kvinneandel.

Jeg påpekte dette også i mitt innlegg på rådsmøtet. For oss er det helt normalt, men vi kan ikke ta dette for gitt. Likestilling og likeverd er store styrker i våre samfunn og noe vi må hegne om. Utviklingen i Polen er en god påminnelse i så måte – og det vil jeg komme tilbake til.

På EØS-rådssida gikk vi på vanlig måte igjennom vårt samarbeid. Både EU-sida og vi på EØS/EFTA-sida er enige om at samarbeidet fungerer godt og er nærere enn noe annet internasjonalt samarbeid mellom de to organisasjonene. Det vises ikke minst i samarbeidet om håndteringen av Russlands krig mot Ukraina.

Når det gjelder arbeidet med innlemmelse av EUs rettsakter i EØS-avtalen, jobber begge sider godt med å få inn både nye og gamle rettsakter. På det seneste møtet i EØS-komiteen i april ble 142 rettsakter tatt inn. Det er et veldig høyt tall. EU-sida er opptatt av at etterslepet av gamle rettsakter skal ned, noe de tok opp i rådsmøtet. Og det er et mål vi på EFTA-sida deler.

Når det er sagt, forutsetter innlemmelse at vi er enige. Fra EFTA-sida understreket vi dette. Noen saker må vi bruke tid på. Det gjelder under denne regjeringa, som under foregående regjeringer. Det er beklagelig at EU-sida internt ikke kunne bli enige om en EØS-rådsresolusjon på dette møtet heller – noe jeg også tok opp i møtet. Situasjonen skyldes at Ungarn blokkerer for enighet blant EUs 27 land, og det svenske EU-formannskapet erkjente at det var en uønsket situasjon for dem. Vi er enige om at vi uansett kunne slå fast at EØS-samarbeidet er solid og er en styrke for begge sider. Jeg inviterte også til å markere at det er nesten 30 år siden EØS-avtalen trådte i kraft.

La meg også nevne til slutt på dette punktet at jeg tok til orde for framgang i forhandlingene om nye EØS-midler og markedsadgang for sjømat. Våre forhandlingsledere har berammet neste møte den 13. juni.

Så et annet tema: Norge og EU undertegnet den 24. april den grønne allianse i Brussel. Alliansen gir oss en ramme for partnerskap om verdikjedene for den grønne omstillingen og for samarbeid på områder som klima og miljø, energi, transport, bærekraftig finansiering og forskning.

Alliansen er hva vi sammen med EU gjør den til.

Utenriksdepartementet har etablert en arbeidsgruppe med deltakere fra de mest berørte departementene. Arbeidsgruppa er allerede i gang med å følge opp avtalen.

La meg understreke at dette ikke er ment som en vag intensjonsavtale, men skal føre til konkret og relevant samarbeid. Det første arbeidsmøtet med EU er forventet å finne sted før sommeren.

Så til oppfølgingen av EUs grønne industriplan: Det er EUs tilsvar til USAs Inflation Reduction Act, som også omhandler grønn omstilling, konkurransekraft, økt selvforsyning og autonomi. EU behandler nå de to forslagene til rettsakter jeg omtalte i dette forum i april. Det er forordninger om kritiske råvarer, Critical Raw Materials Act, og nullutslippsindustri, Net-Zero Industry Act. Begge har betydning for Norge og norske aktører, enten de tas inn i EØS-avtalen eller ikke.

Forordningen om kritiske råvarer spenner over hele verdikjeden av kritiske råvarer for den grønne omstillingen, fra tilrettelegging for leting etter mineraler til mineralproduksjon, prosessering, fordeling og resirkulering.

Forordningen om nullutslippsindustrier er også ambisiøs og sammensatt. Målet er å bygge opp mer konkurransedyktig industri i Europa.

EU arbeider nå i et høyt tempo. Det gjør vi også med påvirkningsarbeid overfor EU og utforming av norske posisjoner, som vi spiller inn i regelverksprosessen.

Nærings- og fiskeridepartementet har holdt innspillsmøter med næringslivet og mottatt skriftlige innspill. Berørte departementer drøfter forslagene. EUs høringer pågår fortsatt, og høringsfristen har blitt noe forlenget. Vi vurderer også forordningens økonomiske konsekvenser for Norge og hvordan regelverket kan påvirke norske virksomheter, norsk forvaltning og norske lover.

Hensyn til urbefolkning må ivaretas i disse prosessene. Det er også viktig å få oversikt over hvordan lokalstyret, utdanningssektoren og norsk naturforvaltning kan bli påvirket.

Når det er sagt, vil jeg understreke at vi kjenner områdene og tiltaksforslagene godt fra før. Innholdet i regjeringas veikart for grønt industriløft som vi la fram i juni i fjor, har mange fellestrekk med innholdet i forordningen om nullutslippsindustri. Utvalgte næringsområder er i stor grad det samme, som batterier, hydrogen, karbonfangst og -lagring og vindkraft.

Det europeiske markedet for solenergi utgjør nå 20 pst. av et raskt voksende globalt marked. Solenergi er viktig for EUs plan om å avvikle avhengigheten av russisk gass og olje, og den planen er som kjent REPower EU.

Også her har vi et særlig fortrinn. Vi er Europas største produsent av silisium, og vi har flere aktører som bygger solkraftverk i Norge og internasjonalt. Så norsk kompetanse og den norske modellen utgjør fortrinn på dette området.

Mange av Europakommisjonens forslag til løsninger er de samme som vi fremmer. Det gjelder bl.a. kompetanseheving, økt innovasjon, raskere konsesjonsbehandling, med mer målrettet bruk av eksisterende næringsrettede virkemidler. Regelverkforslagene dekker områder der Norge og resten av Europa må lykkes, både for å få til det grønne skiftet, for å nå klimamålene og for å nå opp i den globale konkurransen.

Den 8. februar 2022 presenterte EU-kommisjonen et lovforslag om mikrobrikker, European Chips Act. Formålet er å styrke Europas konkurranseevne og sikre selvberging hva gjelder både teknologi og anvendelse av det som kalles halvledere. EU-institusjonene er nå blitt enige om finansieringen, og det er forventet at loven blir vedtatt i sommer. Vi vurderer nå forslaget.

Kostnadene ved deltakelse i Chips Act er for en stor del allerede dekket gjennom bidrag til EU-programmene Horizon Europe og Digital, hvor Norge allerede deltar. Eventuell innlemmelse av rettsakten i EØS-avtalen vil imidlertid kunne ha økonomiske og administrative konsekvenser.

Kommisjonen vedtok tidligere i vår et forslag om revisjon av selskapsretten. Formålet er å øke tilgjengeligheten av oppdatert offentlig informasjon om selskaper samt redusere byråkrati gjennom økt digitalisering. Flere av initiativene EU ser på, finnes allerede her i Norge.

Digital dialog mellom næringsliv og offentlig sektor er i Norge basert på fellesløsninger som gjør at befolkningen får mer enhetlige tjenester på tvers av forvaltningen. To slike norske fellesløsninger er Enhetsregisteret og Altinn.

Når andre EØS-stater nå arbeider for å få på plass liknende løsninger, vil norske aktører i større grad kunne samhandle med andre aktører i EØS, og det vil lette den digitale dialogen og kan bidra til at norske aktører får tilgang til mer oppdatert selskapsinformasjon i andre EØS-land.

Da Russland invaderte Ukraina i fjor, ble det raskt besluttet å suspendere Russland fra Østersjørådet. Det var på samme måte som Barentsrådet, noe som grodde fram etter 1990 for å inkludere landene i Østersjø-regionen, også Russland, både økonomisk, politisk og på andre områder.

Sist sommer satte det tyske formannskapet i gang en refleksjonsprosess om Østersjørådets videre arbeid uten Russland. Konklusjonen på dette arbeidet fikk vi sist uke da vi møttes på ministermøtet i Wismar i Tyskland.

Felleserklæringen fra møtet er tydelig på at vi i Østersjørådet skal fortsette vår støtte til Ukraina og deres kamp for frihet. Samtidig må vi samarbeide for at Russland gjennom internasjonale mekanismer stilles til ansvar for sine handlinger. Russlands krig har konsekvenser for sikkerheten i hele Østersjø-regionen. Dette betyr at vi sammen må ha veldig god sivil beredskap, og vi må beskytte vår felles infrastruktur og sikre energisikkerhet og forsyningssikkerhet i regionen.

Som observatørland til Østersjørådet har også Ukraina mye å lære oss når det gjelder motstandskraft og besluttsomhet. Den geopolitiske situasjonen har styrket betydningen av regionalt samarbeid og samhold i hele Østersjø-regionen. Det omfatter bl.a. felles mål om klimanøytralitet, der Østersjø-regionen kan bidra med utbygging av fornybar energi.

Vi samarbeider også når det gjelder Ukraina og i saker vi ble enige om i Wismar. Det betyr at vi fortsetter arbeidet, og at det i Østersjørådet er viktig arbeid som står foran oss.

Som vi har diskutert tidligere her i utvalget, er utviklingen i Polen bekymringsfull. Vi ser et Polen som utvikler seg i stadig mer illiberal retning, og den sittende regjeringa utfordrer helt grunnleggende elementer i det europeiske samarbeidet. De utfordrer særlig en felles europeisk rettsorden, presset øker mot frie medier, ytringsfrihet, sivilsamfunn og LHBTI-personer. Den allerede snevre adgangen til abort er nå ytterligere strammet inn. Samtidig er Polen den klart største mottakeren av EØS-midler. Programsamarbeidet favner bredt, og utviklingen i Polen øker risikoen for de ulike programmene. Det har derfor vært nødvendig å se nærmere på samarbeidet med Polen under EØS-midlene. Dette varslet jeg i min redegjørelse om EU/EØS-spørsmål til Stortinget i november 2021.

I 2022 ble alle programmer under EØS-midlene i Polen gjennomgått. Gjennomgangen viste at det er grunn til å følge enkelte sektorer særlig nøye. På bakgrunn av dette ble det foretatt ytterligere eksterne gjennomganger av kulturprogrammet og innenriksprogrammet. Disse gjennomgangene er nå fullført, og de har positive resultater. De konkluderer med at programmene ivaretas i tråd med gjeldende avtaler og regelverk, og at risikoen håndteres tilfredsstillende. Programmene følges fremdeles tett, og nødvendige tiltak iverksettes ved behov.

Norge skal til enhver tid sikre at EØS-midlene forvaltes i tråd med regelverket og også de verdiene som midlene bygger på. EØS-midlene vil forbli et viktig verktøy for vårt bilaterale forhold til Polen.

Møtelederen: Takk for det. Da er det åpent for spørsmål eller kommentarer til utenriksministerens innledning. Jeg gir ordet til Bjørlo.

Alfred Jens Bjørlo (V): Takk for ei god orientering. Eg har to spørsmål. Det eine er om eg oppfattar utanriksministeren rett i det ho seier om at ein ikkje har kome til ei semje om ein felles protokoll frå samarbeidsmøta mellom EU og EFTA, dvs. møta om EØS-samarbeidet. Skuldast det at Ungarn blokkerer på EU-sida? Er det det som gjer at ein ikkje kjem fram til felles protokollar, eller er det andre, større usemjer som gjer at ein ikkje greier å bli einige om felles sluttprotokollar? Det var det eine spørsmålet.

Det andre går litt meir på det overordna. Det er no veldig mange prosessar som svirrar i lufta. Det er grøn allianse, det er grønt industripartnerskap, og det kjem rullande nye rettsreglar på klimaområdet med Net-Zero Industry Act og Critical Raw Materials Act, som regjeringa vurderer om er EØS-relevante, og om ein vil ta opp i EØS-avtala. Samtidig ligg vi etter på ein del anna klima- og miljøregelverk som vi heller ikkje har avgjort om vi tek inn i norsk lov. Er rekkjefølga tilfeldig, eller er det sånn at det no må sorterast – at vi må ha ei meir heilskapleg tilnærming til kor store delar av den samla EU-pakka om miljø og grøn omstilling vi tek inn? Kan vi f.eks. hoppe rett inn i Net-Zero Industry Act og seie at vi tek han inn, utan at vi har teke inn forutgåande regelverk på området? Det er kanskje eit litt vagt spørsmål, men det er noko med å få tak på samanhengen i alt som skjer no, og korleis vi handterer det i EØS – at ein ikkje berre sit og vurderer eitt og eitt nytt initiativ frå EU.

Møtelederen: Da har jeg tegnet meg selv til et par spørsmål.

Det ene dreier seg om IRA, Inflation Reduction Act. Det hadde vært veldig fint hvis utenriksministeren kan si noe om hvordan framdriften i diskusjonene mellom EU og USA nå går, og hva som oppleves å være mulighetsrommet for at også tredjeland tas inn.

Det andre knytter seg til gjennomgangen av EØS-midlene og Polen. Det er bra at gjennomgangen viser positive resultater på de områdene man har sett ekstra på, men jeg skulle gjerne likt å høre utenriksministeren si noe mer om hvordan oppfølgingen har vært av de kommunene og regionene som erklærte seg såkalt LHBTI-frie. Flere av disse kommunene og regionene endret tilsynelatende politikk i den forstand at de trakk tilbake erklæringene, men vi var jo rimelig skeptiske til om det innebar en politikkendring, eller om det bare var en kosmetisk endring. Hvis utenriksministeren kan si noe om det, ville det vært veldig nyttig.

Da er det Une Bastholm.

Une Bastholm (MDG): Takk for orientering om litt ulike tema. Når det gjelder grønn omstilling og samarbeidet der, er det spesielt spennende hvordan Norge lander på CBAM, som er en veldig viktig mekanisme for å få til mye av den andre klimapolitikken i EU som Norge skal være en del av. Jeg lurte på om utenriksministeren kunne si litt mer om status på det arbeidet – om Norge har avklart om vi mener den er EØS-relevant, og om det er noe dialog med EU når det kommer til denne mekanismen for karbongrensejustering?

Per Olaf Lundteigen (Sp): Takk for orientering. Det gjelder de to forordningene, om netto null-industrier og om kritiske råmaterialer, om utenriksministeren kunne utdype nærmere om det skal vurderes til å være innenfor eller utenfor EØS-avtalen. Kunne utenriksministeren utdype nærmere hva som er regjeringas vurderinger i dag, om det er innenfor eller utenfor, hva som eventuelt er tidsplanen for å innlemme det, og hvordan dere ser på det med tanke på avgivelse av suverenitet?

Ola Elvestuen (V): Mitt spørsmål er litt i forlengelsen av de andres, også det fra Bjørlo. Det er én stor sak som ligger i regjeringen, og det er den fjerde energimarkedspakken. Vi venter på REPowerEU. Der er det en voldsom regelverksutvikling som vi trenger å implementere. Mitt spørsmål er: Er det noen avklaring i regjering om den fjerde energimarkedspakken, og vil den ligge i veien for at vi kan ta inn de andre direktivene, beslutningene og regelverkene som kommer med REPowerEU?

Møtelederen: Jeg har ikke tegnet flere, så da skal utenriksministeren få svare.

Utenriksminister Anniken Huitfeldt: Når det gjelder protokollene, skyldes det ene og alene at Ungarn blokkerer, men det hindrer for så vidt ikke samarbeidet rent konkret, for alle de andre EU-landene er enige om å fortsette dette og om at samarbeidet fungerer veldig bra som det gjør.

Når det gjelder grønn allianse, er det mer på et overordnet plan. Vi må gå konkret til verks og se hvordan vi på de ulike områdene bidrar til at det får konkret gjennomslag. Det er ikke sånn at alt henger sammen. Det var flere spørsmål om det – om vi måtte gjøre det ene først, og så skjer det andre etterpå. Det er ikke sånn. Grønn allianse handler både om at vi kan levere energivennlige løsninger, og om det spørsmålet som Lundteigen er inne på, når det gjelder å få adgang og hva vi kan bidra med av sjeldne mineraler og ulike mineraltyper.

På mineralområdet er problemet først og fremst at vi er engstelige for å bli stående utenfor, bl.a. når det gjelder USA og adgangen til det amerikanske markedet, for de er jo opptatt av å være selvforsynt på en del kritiske mineraler. Vi mener at vi har veldig mye å bidra med. Jeg tror rett og slett at jeg skal gjøre det jeg kan overfor EU-sida, for å bli en del av deres avtale. Det er ikke sikkert vi får det til, men jeg skal gjøre det jeg kan for å få det til. Det handler også om hva man gjør på amerikansk side. Der tror jeg regjeringa og Stortinget må jobbe sammen, også mot den amerikanske kongressen – for det er ikke bare den amerikanske regjeringa som bestemmer det – for så langt det er mulig å få besøkt amerikanske folkevalgte, legge fram det som er Norges sak, og hva vi egentlig kan bidra med. Vi har veldig mange mineraler som er viktige for USA, og det er ingen grunn til at vi ikke skal ha adgang til det amerikanske markedet på samme vilkår som EU når det gjelder aluminium, at vi skal påføres en ekstra toll. Min frykt er at det kan gjelde på flere områder, og det er her vi må jobbe sammen, både når det gjelder EU, for å forsøke å bli en del av deres avtale – det er ikke sikkert vi får det til – og når det gjelder USA.

Når det gjelder EØS-midlene og LHBTI, dreide det seg ikke først og fremst om konkret diskriminering i disse kommunene, men at de hadde erklært seg som såkalt homofrie soner. Bare det i seg selv, den politiske erklæringen, sier veldig mye om de holdningene som er til stede i de enkelte kommunene. Det vi gjør, er å jobbe med sivilsamfunn og å styrke det og deres rolle. Det er den måten vi kan jobbe på. Veldig mye av EØS-midlene går nettopp til dette.

Når det gjelder CBAM, som det var et konkret spørsmål om, er det ikke noe nytt å melde om det annet enn det jeg hadde på forrige møte. Vi må ta stilling til flere sider av denne fra regjeringas side, og EØS-relevansen er et av de spørsmålene. Dette var noe finansministeren snakket om forrige gang. Jeg har ikke noe nytt å melde på det området, heller ikke når det gjelder EUs fjerde energimarkedspakke.

Da tror jeg at jeg har svart på alt.

Møtelederen: Da er det åpning for flere spørsmål hvis det skulle være det. Jeg gir ordet til Bastholm.

Une Bastholm (MDG): Det var litt interessant med de spørsmålene om rekkefølgen som kom fra den andre siden av bordet her – om arbeidet med fjerde energimarkedspakke hindrer eller forsinker annet arbeid, eller om dette er noe som kan skje litt mer organisk. Kunne utenriksministeren svart litt mer på det, som jeg opplevde også var en del av spørsmålet?

Per Olaf Lundteigen (Sp): Jeg følte også at jeg fikk et ganske beskjedent svar på mine tre spørsmål, så om utenriksministeren kunne utdype det, hadde det vært fint.

Hårek Elvenes (H): Island er medlem av østersjøsamarbeidet. Kan det være aktuelt å knytte til seg nye land med mer perifer tilknytning til Østersjøen enn i dag, i lys av hvordan situasjonen har utviklet seg både i det området og i Europa for øvrig?

Møtelederen: Jeg slenger på et lite oppfølgingsspørsmål til det med polske kommuner og regioner. Spørsmålet dreide seg ikke om samarbeidet vi har med sivilt samfunn, men mest om norske myndigheter nå er trygge på om man kan fortsette støtten til disse regionene og kommunene, som ble stoppet, på grunn av at disse erklæringene er trukket tilbake. Gir det nok trygghet for at man kan fortsette samarbeidet, eller ikke?

Jeg har ikke registrert flere, så da setter vi strek. Utenriksministeren kan da få svare.

Utenriksminister Anniken Huitfeldt: Kunne du gjentatt spørsmålet om Polen?

Møtelederen: Nå som en del regioner og kommuner har trukket tilbake de erklæringene de har utstedt, gir det norske myndigheter nok trygghet for å kunne fortsette samarbeidet om støtte med disse kommunene, eller vurderer man fortsatt situasjonen som så alvorlig med tanke på LHBTI-personers rettigheter og levekår at man ikke gjør det?

Utenriksminister Anniken Huitfeldt: Når det gjelder Østersjørådet, har vi ikke vurdert nye land inn i dette. Østersjø-regionen er geografisk en ganske avgrenset del av Europa, men det er spørsmål om observatørstatus som da vil være avgjørende. Det er Polen og Tyskland i tillegg til Baltikum og Norden som er med, men vi har alltid inkludert Island som en del av Norden, og derfor har det også vært naturlig å ta med Island i dette samarbeidet. Det har ikke vært aktuelt å ta med andre typer land i dette arbeidet.

Når det gjelder Polen, er det ikke slik at vi har trygghet for at det går bra når det gjelder LHBTI-personer i Polen generelt, heller ikke i de kommunene hvor vi gir støtte, for dette er diskriminering på ulike måter, men vi har en kritisk gjennomgang av hvordan midlene forvaltes. Vi tenker at den beste måten å gjøre noe for disse personene og deres rettigheter på er å gi støtte til sivilsamfunn i de landene. Vi har ikke trygghet for at de behandles bra i de kommunene vi gir ulik form for økonomisk støtte til, det har vi ikke, men vi kan ikke gi noen type støtte til dem som erklærer seg som homofrie kommuner. Vi mener at den måten vi bidrar på gjennom å gi støtte til sivilsamfunn, er til det positive.

Når det gjelder mineraler, er Critical Raw Materials Act merket som EØS-relevant, så det er noe vi må vurdere. Det er for tidlig å si noe om utfallet også på dette området, men en del handler om hva man gjør for å ta vare på selvforsyningen internt i EU. Det er en del av det. Det andre handler om markedsadgangen for kritiske råmaterialer til denne regionen.

Når det gjelder grønn omstilling, fikk jeg en del spørsmål om det henger sammen. Ja, vi er jo linket sammen på en eller annen måte, men vi tar stilling til hvert enkelt direktiv ett og ett allikevel, så det er egentlig vanskelig å gi et klart svar på det spørsmålet. Det er ikke sånn at grønn omstilling henger på at vi nå ikke gjennomfører ett spesielt direktiv. Vi jobber direktiv for direktiv. Grønn allianse er en slags overordnet avtale hvor EU ser at de har felles interesser med oss i å gjennomføre det grønne skiftet. Det er imidlertid enkelte direktiver som kan være krevende faglig sett, men også tidkrevende å implementere, så vi tar det direktiv for direktiv.

Møtelederen: Da var utenriksministeren gjennom spørsmålene.