Møtelederen: Da er vi klare til å starte møtet. Da skal næringsminister Cecilie Myrseth gi sin orientering, og jeg vil samtidig benytte anledningen til å ønske næringsministeren velkommen til Europautvalget for første gang – vær så god!

Statsråd Cecilie Myrseth:

Takk for det. Det er fint å få komme hit og ikke minst for første gang på denne siden av bordet.

Jeg skal orientere om det som skjer i EU på flere områder som jeg har ansvar for, og det som er hovedtemaet nå, er Kommisjonens plan for en konkurransedyktig og avkarbonisert europeisk industri – Clean Industrial Deal – som vi kaller Ren industriplan. Den ble lagt fram i februar, og den har som mål å styrke både sikkerheten og konkurransekraften samtidig med gjennomføringen av en viktig grønn omstilling. Det er krevende, og det er viktig fordi dette også er helt nødvendig.

Målet er å sikre en fortsatt industriproduksjon i Europa, særlig innenfor energiintensiv industri og såkalt rene teknologier. I en tid med geopolitiske spenninger og usikkerhet rundt global handelspolitikk er det enda viktigere at myndighetene bidrar med både gode og stabile rammebetingelser for næringslivet.

Som en liten, åpen økonomi er Norge særlig sårbar for den pågående handelskrigen. Over 70 pst. av norsk eksport leveres til det europeiske markedet, så EU er vår aller viktigste handelspartner og EØS vår viktigste handelsavtale. EU er nå i forhandlinger med USA om både handel og toll. Hvis disse forhandlingene munner ut i endringer som angår det indre markedet, påvirker også forhandlingene oss.

For Norge er det helt avgjørende å opptre både ryddig og klokt overfor EU og i tråd med våre WTO-forpliktelser. Regjeringen er også åpen for å forhandle med USA, men det er for tidlig å si noe om det blir formelle eller uformelle samtaler. Vi er nødt til å være forberedt på at de varslede tollsatsene mot Norge fra 9. juli kan bli gjeldende. Regjeringen vil også styrke det økonomiske samarbeidet med USA. Det var noe finansminister Stoltenberg var tydelig på da han møtte USAs handelsrepresentant Greer for få dager siden.

Så minner jeg om at regjeringen har lagt fram en industrimelding som vektlegger gode rammebetingelser. Vi vil også legge til rette for private investeringer og videre vekst i tråd med trepartssamarbeidet og den norske modellen. Det igjen handler om å sikre industriens konkurransekraft for en ny tid. Jeg tror det er veldig bra at man er såpass enig i Stortinget når man behandler den nye industripolitikken for Norge.

Så er det selvfølgelig bra at det går godt i norsk industri for tiden med både høy omsetning, gode resultater og rekordhøye anslag for industriinvesteringer i Norge de neste årene. Mye av aktiviteten i norsk industri kan knyttes til EU, som er vårt aller viktigste eksportmarked.

Norske verdikjeder er tett integrert med de europeiske. Når europeisk økonomi går godt, går det fort bedre også i Norge og omvendt. Vi har derfor all interesse av at Europa lykkes med sine målsettinger om økt konkurransekraft og grønn omstilling. EUs Ren industriplan er også ment for å bidra til det.

Denne industriplanen er bygd opp rundt seks hovedprioriteringer:

1. Redusere energikostnadene.

2. Skape etterspørsel og nye markeder for lavutslippsprodukter fra industrien, såkalt rene produkter.

3. Styrke finansieringen av grønn omstilling i industrien.

4. Sikre tilgang til råmaterialer, bl.a. gjennom en satsing på sirkularitet. Jeg vil minne om at mineraler også er viktige der.

5. Inngå internasjonale partnerskap.

6. Styrke kompetansebygging og tilbud av kvalitetsjobber i industrien.

Så er det bra å se at prioriteringene til EU er tett på dem som ble lagt fram i industrimeldingen – kraft, grønn omstilling, markedsadgang og kompetanse. Det er ganske likt, og det gir et ganske godt utgangspunkt for et videre samarbeid.

Målsettingen til EU skal konkretiseres gjennom rundt 40 tiltak. Det er knyttet til å forbedre de generelle rammevilkårene som tilgang på kraft, kapital og kompetanse. EU har allerede lagt fram en handlingsplan for rimeligere energi, et veikart for energiuavhengighet fra Russland, og et nytt midlertidig regelverk for statsstøtte som kommer om kort tid. Mot slutten av året ventes det også en rettsakt for raskere utslippskutt i industrien.

Den andre delen av innsatsen er de sektorvise bransjesatsingene som en handlingsplan for å styrke den europeiske stål- og metallindustrien, og handlingsplan for bilindustrien og ulike initiativ for både kjemisk industri, transportsektoren og bioøkonomien. De tiltakene som er presentert under Ren industriplan, har også ulike tidsplaner. Mye av det konkrete innholdet er ennå ikke kjent. Regjeringen følger både arbeidet og utviklingen tett for å kunne fremme norske posisjoner i rett tid.

Regjeringen er opptatt av å sikre gode rammevilkår for hele norsk næringsliv og industrien også i årene og tiårene framover. Derfor har vi tett og god dialog med de berørte samfunnsaktørene for å kartlegge norske interesser og spille det inn i politikkutviklingen i EU, altså i EØS og det indre marked. EU har de siste årene gått i retning av mer tverrsektoriell politikkutforming. Det krever selvfølgelig tilsvarende helhetlige, faglige og politiske analyser og vurderinger her hjemme. Departementene må jobbe tettere sammen og mer på tvers av silostrukturer samtidig som ansvarsdelingen står ved lag.

Regjeringen har derfor gitt Nærings- og fiskeridepartementet en pådriverrolle i saker om konkurranseevne og det indre markedet og et særlig ansvar for å lede og koordinere regjeringens arbeid med EUs Ren industriplan. Dette var også tema da jeg møtte flere av kommisærene for ikke lenge siden. Det arbeidet gjør departementet hovedsakelig gjennom to arbeidsgrupper, hvor relevante departementer selvfølgelig er representert. Overbyggingen er en bred arbeidsgruppe for konkurranseevne og det indre markedet med tilnærmet alle departementer. Målet er å få til bedre informasjonsdeling, samarbeid, analyser og vurderinger. Det gir oss også bedre oversikt og mer effektive prosesser for å kunne påvirke tidlig i EUs prosesser.

Vi har undergruppen for grønn omstilling i næringslivet som har koordinert innspill til EU og avholdt felles innspillsmøter om Ren industriplan. Innspillene fra industribedrifter, partene i arbeidslivet og ulike organisasjoner har også vært veldig nyttige for vår vurdering av bidrag til utforming av vårt budskap til EU. Vårt viktigste budskap til EU så langt er at Norge støtter opp om de overordnede målsettingene til Kommisjonen om å styrke europeisk konkurranseevne, samtidig som man holder fast ved et mål om å redusere utslipp og styrke vår felles sikkerhet.

Vi har også brukt anledningen til å framheve betydningen av norsk industri for europeiske verdikjeder, og så har vi selvfølgelig bedt om at Norge involveres i det videre arbeidet med denne industriplanen. Vi har samtidig pekt på noen områder av særlig betydning i fortsettelsen.

Som en åpen og mellomstor økonomi er vi i prinsippet tilhenger av en åpen og regelbasert handel. Det er positivt for økonomisk vekst og konkurranseevne, og handelshindringer og proteksjonisme bør i det lengste unngås. Det er også viktig når det gjelder andre kriterier enn pris i offentlige anbud. I den grad det stilles krav om å kjøpe europeisk, må hele det indre markedet regnes som europeisk, inkludert norsk næringsliv. Som den største leverandøren av naturgass til Europa er vi selvfølgelig særlig opptatt av å ha en tett dialog med Kommisjonen om politikk som angår det markedet. Vi mener også at prising av utslipp i form av klimakvoter er sentralt for å kutte utslipp, siden det lar markedsaktørene selv finne de mest kostnadseffektive grepene.

Vi støtter også målet om forenkling av regelverk, samtidig som vi ønsker at Europa holder fast på sine høye ambisjoner når det gjelder klima og miljø.

Når det gjelder statsstøtte, støtter vi målet om et enkelt og tydelig regelverk, men vi advarer mot å legge opp til et subsidiekappløp. Vi mener overordnet sett at vi ved å forbedre de grunnleggende generelle rammevilkårene for næringslivet bidrar best til europeisk konkurranseevne.

I vårt arbeid med denne planen de neste månedene vil vi også rette oppmerksomheten mot en forordning om raskere industriell avkarbonisering. Det er en av Ren industriplans flaggskipsinitiativ, og den er særlig rettet mot energiintensiv industri som stål, aluminium, gjødsel, sement og nye, rene teknologier. Forslaget til forordning legges fram til høsten, men Kommisjonen har bedt om overordnede innspill til innholdet før sommeren. Forordningen vil bli viktige regelverk å følge opp gjennom de neste årene og vil nok sikkert også bli et tema på disse møtene framover.

Det samme gjelder også for den nye pakken for energiinfrastruktur som legges fram mot slutten av året. Når det gjelder både forordningen om raskere avkarbonisering i industrien og nytt regelverk i kraftnettpakken, vil vi selvfølgelig følge med på det arbeidet tett. Vi vil også hente inn innspill fra berørte aktører, oversende norske posisjoner på ulike stadier av arbeidet og i tillegg ha uformell kontakt og dialog med Kommisjonen.

Så har jeg ikke muligheten til å nevne alle elementer i denne planen i dag, men jeg vil si at vi vil følge med på arbeidet med ny lov om sirkulærøkonomi, nytt statsstøtteregelverk og nye finansielle virkemidler.

Så til slutt om økonomisk sikkerhet, som jeg også er bedt om å si litt om. Det har fått økende oppmerksomhet internasjonalt den siste tiden. I en verden hvor sikkerhet, økonomi og teknologi veves tettere sammen, må også arbeidet med økonomisk sikkerhet prioriteres høyere. Regjeringen lanserte for ikke så lenge siden den første nasjonale sikkerhetsstrategien for Norge, hvor vårt arbeid for økonomisk sikkerhet oppsummeres langs tre hovedprioriteringer: styrke konkurranseevnen i norsk økonomi, redusere sårbarhet overfor andre land vi ikke har sikkerhetssamarbeid med og styrke det økonomiske samarbeidet med våre allierte og partnere.

En sterk økonomi og et omstillingsdyktig næringsliv er også avgjørende for norsk sikkerhet. Fortsatt vekst og velstand er selvfølgelig nødvendig for at vi skal kunne finansiere satsinger på sikkerhet, forsvar og beredskap, og vi skal også møte de endrede forutsetningene i den globale økonomien og styrke vår konkurransekraft bl.a. gjennom å videreutvikle vår evne til omstilling gjennom forskning og innovasjon.

Økonomisk sikkerhet innebærer også å føre en bredere og mer forutsigbar kontroll med utenlandske investeringer. Aktører innen kritiske tjenester og sårbare verdikjeder må være aktsomme overfor investeringer fra land vi ikke har sikkerhetssamarbeid med. Det gjelder også i leverandørkjeder. Et særlig ansvar hviler også på offentlige og private aktører i maritim næring, energisektoren, telekommunikasjon, forsvarsindustrien, helse, finans og virksomheter som leverer sentrale tjenester og varer til totalforsvaret.

I 2023 la EU fram en egen strategi for økonomisk sikkerhet. Vårt arbeid med økonomisk sikkerhet ligger tett opptil EUs arbeid. Det at vi søker å videreutvikle samarbeidet med EU på dette området, betyr ikke at Norge nødvendigvis vil gjøre det samme som EU i alle tilfeller. Vi må ta utgangspunkt i norske forhold og interesser, men vi skal ha en helhetlig og samordnet politikk, og vi skal stå nær EU i arbeidet med å ivareta våre sikkerhetsinteresser. Derfor har regjeringen et initiativ overfor EU om å etablere en strukturert dialog om nettopp økonomisk sikkerhet. Den dialogen vil reflektere at også deler av EUs arbeid som ligger utenfor EØS-avtalens virkeområde, påvirker det indre markedet og norske interesser.

Så skal jeg si litt om rom helt til slutt. Et godt eksempel på regjeringens innsats for å sikre kritisk infrastruktur for våre allierte er investeringen i romvirksomhet. Her er det brede enigheter og et stort tverrpolitisk engasjement på Stortinget. Det er veldig bra. Norge er en stor og viktig romnasjon i kraft av vår strategiske beliggenhet, kapasitet for nedlesing av satellittdata, oppskyting av raketter og en kompetent romindustri. Vi har en helhetlig romindustri i Norge.

Vi har et langvarig samarbeid med Europa på dette området. Secure Connectivity og GOVSATCOM vil bli en sentral del av EUs og Europas framtidige romarkitektur. Deltakelse er selvfølgelig viktig for at Norge skal videreutvikle sin posisjon som romnasjon. Norsk deltakelse vil også gi norsk industri større muligheter og legge et bredere grunnlag for full norsk deltakelse i EUs neste romprogram – som selvfølgelig er målet.

Videre er det vesentlig å ha et europeisk alternativ for å sikre kommunikasjon på myndighetsnivå nasjonalt og for å understøtte samhandling med europeiske allierte. Norsk deltakelse i Secure Connectivity vil bero på både en separat avtale og en EØS-komitébeslutning. Forhandlingene med Kommisjonen nærmer seg nå avslutning. Det innebærer at vi planlegger å legge fram en sak for Stortinget til høsten.

Vi må også legge EUs forordninger til grunn for samarbeidet. Det vil innebære enkelte restriksjoner for norsk romnæring, og at en avtale har varighet ut 2027. Finansiering vil baseres på EØS-avtalens regler, men det norske bidraget vil ta utgangspunkt i hele investeringskostnaden, ikke bare kostnader fra norsk deltakelse. For å oppnå bedre vilkår for norsk deltakelse i EUs kommende romaktiviteter jobbes det både politisk og på embetsnivå for å sikre forståelse for at Norge bør være fullt integrert i EUs nye romprogrammer som skal tre i kraft fra 2028. Måten vi gjør det på, er å vise fram nytten av norsk infrastruktur og teknologi for europeisk sikkerhet og konkurranseevne i rommet, særlig tilgang til rommet og nedlesingsmuligheter fra satellitter i polare baner.

Jeg har nylig hatt en samtale med EUs kommisær for forsvar og rom, og jeg besøkte Tromsø og Andøya sammen med Italias næringsminister og viseutenriksminister ganske nylig. I tillegg gjør vi også forberedelser til ny programperiode i ESA, European Space Agency, for perioden 2026–2028. Særlig de industrirettede frivillige programmene er avgjørende for utvikling av norsk romteknologi. Vårt forslag vil også være en del av statsbudsjettet for 2026.

Da tror jeg at jeg er ferdig.

Møtelederen: Da er det åpent for spørsmål, og først er det Sivert Bjørnstad

Sivert Bjørnstad (FrP): Takk for en god redegjørelse.

Spørsmålet mitt handler om det næringsministeren var inne på først, med handel og økonomisk samarbeid med USA. Næringsministeren sier at det er for tidlig å si i hvilken form det blir, formelt eller uformelt. Situasjonen i USA er jo at det er kronisk uforutsigbart. Vinduene kan være ganske smale for eventuelt å oppnå noe på den fronten hvis man bestemmer seg for det. Det jeg lurer på er hvilke vurderinger regjeringen og departementet foretar når man skal avgjøre om man skal forsøke å begynne slike samtaler eller ikke? I forlengelsen av det oppfatter jeg vel at en frihandelsavtale med USA ikke ligger på EFTAs bord – så er det da snakk om bilaterale samtaler, eventuelle forhandlinger, mellom Norge og USA som gjelder?

Alfred Jens Bjørlo (V): Takk for utgreiinga.

Det var veldig mykje ein gjennomgang av ulike dialogar som er på gang, mykje om koordinering og arbeidsgrupper og kontakt på ulike måtar. Eg saknar litt meir informasjon om status på dei konkrete forordningane og rettsaktene. Det er jo eigentleg det som er det springande punktet på mange av desse områda, kva som er status på kva vi greier å implementere i Noreg, og kva regjeringa har bestemt seg for at vi skal implementere i Noreg av rettsakter på ulike område.

Når det gjeld Rein industriplan gjeld jo Net-Zero Industry Act og CRMA, Critical Raw Materials Act. Status på desse områda og tilsvarande når det gjeld denne sikkerheitspakka og arbeidet med økonomisk sikkerheit, er det også, så vidt eg kjenner til, ei rad med konkrete rettsakter som vi må ta stilling til om vi skal implementere i Noreg eller ikkje – beskyttelse mot økonomisk tvang frå tredjeland, om eigarskapskontroll og om gjensidigheit knytt til offentlege anskaffingar, ikkje minst til CBAM. Kan næringsministeren seie noko om statusen for implementering av rettsakter og forordningar innanfor Rein industriplan og på sikkerheitsområdet, og kva som er nytt der sidan det førre møtet i Stortingets europautval?

Christian Tybring-Gjedde (uavh.): Jeg har to spørsmål.

Det første gjelder avkarbonisering. Jeg ser vi legger oss på EUs linje, og man prøver å finne konkurransekraft ut fra det. Åpenbart har det en kostnad. Det er mulig det ikke har en kostnad 10–15 år inn i fremtiden, men det har en kostnad i dag. Gjøres det sammenligninger med land som egentlig ikke har noe særlig forhold til avkarbonisering, men som produserer for å ha lavest mulig pris, eller er det noe man har lagt i en skuff og prøver å konkurrere ut fra avkarbonisering opp mot andre land som ikke har det? Det var det første spørsmålet.

Det andre gjelder romvirksomhet. Det har jeg spurt utenriksministeren om tidligere. Vi har et ris bak spesielt, vi kan sette inn en del betingelser for å bli med i GOVSATCOM, Governmental Satellite Communications, og også Galileo-programmet gjennom de leveransene av hva vi kan tilby på bl.a. på Andøya og andre steder, som gjør at vi er helt unike. Settes dette frem som en betingelse for at vi skal være med i disse ulike organisasjonene, som vi da ikke er med i i dag? Jeg føler det er veldig mye dialog, men veldig lite tøffe utgangspunkt fra Norge, for å få det vi egentlig ønsker i stedet for å be om det vi ønsker og si at det har noen konsekvenser for også andre leveranser til Europa, som gass, f.eks. Vi kan bruke det som et argument for at vi skal inn i ulike programmer på rom-siden. Gjøres det, eller er det bare dialog og så håper man at det går bra?

Per Ivar Lied (Sp): Næringsministeren informerte litt om arbeidet med økonomisk sikkerheit, ikkje minst det maritime og det som gjeld energi. Stortinget behandla dronemeldinga onsdag kveld. Eit av diskusjonstemaa der var koplinga mellom fysiske dronar og software. Vi veit at både politiet og vi såg no at Aker også har mange dronar som har operativsystem som er kopla til Kina. Spørsmålet er om det er konkrete grep eller initiativ i EU for tiltak rundt sikkerheita, avgrensingar, reguleringar av det med operativsystem kopla til det teknologiske, f.eks. dronar?

Møtelederen: Jeg har tegnet meg selv til spørsmål.

Det gjelder romprogrammet. Statsråden sier at det nå nærmer seg slutten på forhandlingene, og at det kommer en sak til Stortinget til høsten.

Kan du si noe mer om hvordan disse forhandlingene går, eventuelt unnta det offentlighet hvis det er nødvendig, for det er klart at vi har et ønske om å være fullt integrert, men basert på det som skjedde med helseberedskapssamarbeidet vet man at det kan se annerledes ut fra EUs side, altså hvilket mandat og hvilke muligheter vi faktisk har. Det ville vært veldig interessant å få en nærmere vurdering av hva regjeringa tror det er mulig å oppnå? Hvor tett integrert kommer Norge til å bli?

Det andre spørsmålet er knyttet til om EU nå kobler forhandlinger i denne saken med andre saker, som vi har sett at de gjør på en del områder nå, og som ikke alltid er til gunst for Norge. Jeg vil bare vite om det er konkrete koblinger.

Hårek Elvenes (H): Du nevnte at målet var å bli medlem av EUs romprogram, og det er ikke vanskelig å være enig i det.

Er det mulig å si hvor den prosessen står? Og er det noe hjelp å få fra Sverige i denne saken? (Munterhet i rommet)

Møtelederen: Da skal statsråden få svare.

Statsråd Cecilie Myrseth: Det siste er jeg usikker på om jeg skal svare på, det med Sverige.

Jeg begynner med Elvenes. Når det kommer til romprogrammene, er det noe vi tar opp i alle relevante fora og møter vi har. Dialog er veldig viktig for å få til enigheter og komme videre. Dialog er ikke noe som vi bare gjør fordi vi har lyst av og til, det er noe vi gjør for å få gjennomslag.

EUs romprogram er ikke det som skal avsluttes til høsten. Det er Secure Connectivity-arbeidet som skal komme til Stortinget til høsten. Romprogrammene er noe vi har med oss i alle møtene vi har. Nå skal ikke de trå i kraft ennå – det jobbes jo med dem det neste året også. Så det har vi ikke noe mer svar på, om vi blir fullt integrert eller ikke. Jeg tenker at med alle de kapasitetene, den strategiske posisjonen som vi har, særlig nå, er et veldig viktig fortrinn for oss. Norsk romindustri og våre kapasiteter er helt avgjørende for resten av Europa også i det samarbeidet som er. Dette arbeidet har uansett fullt trøkk fra regjeringen. Det står også hele Stortinget veldig samlet bak om at vi er nødt til å få til, som selvfølgelig er en styrke inn i dette arbeidet.

Til komitélederen, det er altså ikke romprogrammene som skal avgjøres nå, det er Secure Connectivity. Der kan jeg bare si at det har vært gode samtaler og forhandlinger mellom partene til nå. Jeg kan derfor også si at vi har som mål å avslutte dette og legge fram sak til høsten.

Når det kommer til spørsmålet om droner og software, er jeg litt usikker på spørsmålet og om jeg helt kan svare på det. Det må jeg eventuelt sende over til deg i etterkant. Det kan hende at utenriksministeren kan svare mer på det. Det gjelder også spørsmål om ulike saker som settes opp mot hverandre. Det vet vi er veldig vanlig. Det kjente jeg veldig på da jeg var i min forrige statsrådsrolle og jobbet med ikke bare enkle spørsmål med Kommisjonen. Men det tror jeg utenriksministeren er bedre i stand til å svare på, hva som settes opp mot hva.

Til Tybring-Gjedde om avkarbonisering, konkurransekraft. Det som er sikkert, er at dersom vi ikke får opp farten i dette arbeidet i Europa med vår felles industri og verdikjeder, kommer vi til å miste konkurransekraft. Det er egentlig det som er hele utfordringen framover. Det er norsk industri veldig opptatt av selv. Derfor skjer det også mye arbeid på det området i norsk industri, men i samarbeid med europeisk industri – det å få på plass ny teknologi, nye løsninger, for det er jo avgjørende.

Så er det helt riktig at det har vært noen utfordringer på noen områder, med dumping av ulike varer inn i Europa, som også har hatt betydning for utviklingen av deler av den europeiske industrien. Det er litt av utfordringen som også EU nå ser – en endring av handelsstrømmene, en handelskrig, hvordan kommer varestrømmene til å gå, hva vil eventuelt da treffe Europa? Det er derfor beskyttelsestiltak er et tiltak som en vurderer i Europa, som det er viktig for oss å komme på innsiden av.

Så om romkapasiteter, samarbeid med andre. Jeg tror at å vise fram det vi har, være attraktive og sikre gode avtaler for Norge er den viktigste og beste måten å drive denne industrien framover på. Vi fikk nettopp på plass et viktig samarbeid på romområdet med USA, som ble vedtatt i Stortinget i forrige uke, eller uka før – nå går disse ukene litt fort også for meg, sikkert like mye som for dere – og det er viktig å få på plass denne typen avtaler om hvordan vi også skal bruke de kapasitetene vi har i Norge.

Så til Bjørlo om statusen på disse rettsaktene. Altså CBAM og CRMA har vi vært veldig tydelige på. NZIA, Net-Zero Industrial Act, er noe som vi mest sannsynlig kommer til å se på som EØS-relevant. Vi er ikke 100 pst. ferdig med det nå. Men vi mener også at det haster.

Når det gjelder denne EUs bazooka, som du henviser til, er det ikke alt som er helt klart ennå, så vi foretar vurderinger av den saken nå. Og som jeg nevnte i stad, er det noen rettsakter, noe som ligger i Ren industriplan, som ennå ikke er helt klart, heller ikke fra Kommisjonens side, så det vil vi også komme tilbake til.

Helt til slutt om det som går på samarbeid med USA. Vi tar initiativ til å få på plass det samarbeidet, de samtalene. Hvordan de blir, hva de blir, er ikke bare opp til oss, men vi har en framoverlent holdning til det nå. Det er særlig viktig å gjøre det nå. Nå har vi sett over tid hvordan de nye tollsatsene har fungert for andre land, større økonomier enn Norge, som vi har tett dialog med. Vi har allerede hatt to viktige møter med dem. Vi hadde et i Det hvite hus med statsministeren og finansministeren. Og finansministeren møtte jo denne handelsrepresentanten fra USTR, United States Trade Representative, forrige uke. Vi har allerede denne dialogen. Spørsmålet er bare hvilken type spor vi skal gjennom nå, særlig fram mot 9. juli. Men det er det opp til begge partene å beslutte, så det er litt for tidlig å si akkurat hvordan de kommer til å se ut.

– Da tror jeg jeg har svart på det som var av spørsmål. Om ikke, får dere sende det over til meg i etterkant så skal vi svare det ut da.

Møtelederen: Det blir to korte oppfølgingsspørsmål. Bjørlo får ordet først.

Alfred Jens Bjørlo (V): Det er litt prosessuelle svar om at ein arbeider og er nesten i mål, men ikkje 100 pst. – kanskje er det på 90 pst. eller 92 pst. – eg veit ikkje.

Berre for understreke frå vår side at det hastar – ikkje på vegner av Stortinget, men på vegner av norsk næringsliv og også på vegner av norsk samfunnssikkerheit at vi får på plass og er innafor mest mogleg av dei viktige samarbeida som no går.

Eg vil gjerne utfordre næringsministeren: Om vi ser på heile denne pakka om arbeid med økonomisk sikkerheit. Det er jo ein god del rettsakter som ikkje er merkte som EØS-relevante, men kan statsråden bekrefte at ein også vurderer implementering i Noreg av ein del av dei rettsaktene som ikkje er direkte EØS-relevante?

Eit kjapt oppfølgingsspørsmål til: Eg meiner at statsråden sa i stad om norsk deltaking i romprorammet, at der går forhandlingane framover, men ein kan allereie no slå fast at det kjem til å bli nokre restriksjonar for norsk romnæring. Går det an å vere litt meir konkret på kva det går ut på, og kan ein avgrense dei restriksjonane mest mogleg?

Christian Tybring-Gjedde (uavh.): Takk for svarene.

Bakgrunnen for mitt spørsmål om avkarbonisering er særlig forholdet til Temu, som nå tar over stadig mer av markedet i hele Europa og også USA. I USA har det blitt diskutert også med sikkerhetspolitisk bakgrunn. Skjer disse diskusjonene også i EU? Det gjelder vel ikke bare avkarbonisering, det gjelder vel arbeidsbetingelser generelt sett. Jeg tror ikke det det går en dag uten at det leveres ut 10–15 pakker fra Narvesen, der jeg går inn og kjøper avisen. Dette tar markedet åpenbart fra andre europeiske produsenter, sikkert andre produsenter også og norske produsenter. Er det en diskusjon rundt det, og vil man i EU skape noen begrensinger på Temu og deres salg til Europa?

Møtelederen: Da er det ikke flere spørsmål, så da får næringsministeren svare.

Statsråd Cecilie Myrseth: Til Bjørlo: Dette er jo et veldig formelt møte, så før man har et endelig svar, så gir man som regel litt prosessuelle svar fram til man har tatt en beslutning. Det er litt politikkens vesen.

Vi er helt enig om at det haster både å få ned etterslepet og få implementert det som er EØS-relevant. Det er samtidig viktig at man foretar selvstendige vurderinger av det som kommer. Det er også en del av vår rolle og plikt – om det skal innlemmes eller ikke og hvordan det kommer til å påvirke Norge. Men det er fullt fokus på å få ned etterslepet. En del av de rettsaktene vi snakker om nå, noen av dem har vi ikke fullstendig oversikt over fordi de ikke er lagt fram. Da er det litt vanskelig å gi noe annet enn prosessuelle svar. Det andre er at mange av dem er ganske nye. Det er ikke noe som har ligget lenge. Dette er vi nødt til å gjøre ordentlige vurderinger av før de eventuelt implementeres. Men vi har fullt trøkk på det, og utenriksministeren har ansvaret for det. Og jeg kan i hvert fall bekrefte at den jobben gjør også utenriksministeren, med å være veldig tydelig overfor alle fagstatsrådene om at vi nå skal få ned dette etterslepet. Det er også jeg som næringsminister veldig opptatt av, særlig de rettsaktene som har stor betydning for norsk næringsliv og industri.

Så til romprogrammene. Utfordringen er at de ikke er helt klare ennå, så å gi detaljer rundt det blir veldig upresist om man skulle gjøre det nå. Men vi vil selvfølgelig orientere komiteen så raskt det er noe å orientere om i de møteplanene som er satt opp.

Til Tybring-Gjedde om Temu: Jeg tror vi alle sammen ser på det med bekymring. Vi har vært veldig opptatt av fra regjeringens side at her er vi nødt til å jobbe i fellesskap i Europa. Det nytter ikke å gjøre noen endringer bare for Norge, dersom det ikke gjelder for resten av Europa, som er det felles markedet vi er en del av. Det følger også klima- og miljøministeren nå veldig tett opp med sine kollegaer i Brussel.

Møtelederen: Takk for det. Da er vi ferdig med sak nr. 1.